Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Du som arbeidsgiver skal utarbeide og iverksette tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø blir ivaretatt.
Alenearbeid
Hva er alenearbeid?
Alenearbeid handler om at arbeidstaker er alene på jobb eller alene i en arbeidssituasjon uten at leder eller kolleger er til stede eller i nærheten. Selv om det er andre i nærheten, som for eksempel pasienter, kunder eller publikum, kan arbeidet regnes som alenearbeid. Kravet i arbeidsmiljøloven gjelder både for det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet.
- Situasjoner der du som arbeidstaker befinner deg blant andre mennesker, men ikke kan regne med å få hjelp fra disse i en kritisk situasjon, som for eksempel buss- og taxisjåfør, lærer, konduktør, butikkansatt, politi eller vekter.
- Situasjoner der du er alene ute på arbeidsoppdrag utenfor eget arbeidssted eller base, som for eksempel selger, konsulent, ansatt i hjemmetjenesten, yrkessjåfør, lokfører eller håndverker som arbeider i private hjem.
- Situasjoner der du er alene i en bygning eller et arbeidslokale, for eksempel som arbeidstaker i butikk, kiosk, bensinstasjon eller renholder.
- Situasjoner der du er alene på vakt, som for eksempel nattevakt på sykehjem, i institusjoner eller lignende.
- Situasjoner er du ikke har mulighet til å få kontakt med andre mennesker på arbeidsplassen uten å bruke radio eller telefon, som for eksempel industriarbeidere som jobber ved samlebånd eller om du jobber i havbruksnæringen.
Alenearbeid er i utgangspunktet ikke forbudt. Likevel kan kravet om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig i noen tilfeller føre til at alenearbeid er forbudt. Et eksempel på dette er dersom dere har arbeidssituasjoner i virksomheten der arbeidsbelastningen ved alenearbeid er uakseptabel, og der kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan ivaretas med andre tiltak enn økt bemanning.
Hvordan kan dere forebygge negative konsekvenser av alenearbeid?
Arbeidsmiljøloven stiller særlig krav til risikovurdering ved alenearbeid. En risikovurdering om alenearbeid skal avdekke hvilke farer og problemer alenearbeid i virksomheten kan medføre og hvor stor denne risikoen er. Din virksomhet må derfor kartlegge og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser og konsekvensene av slike hendelser.
Når dere vurderer dette må dere se på ulike sider ved arbeidsmiljøet i virksomheten, som for eksempel psykososiale og fysiske forhold.Risikovurderingen bør også omfatte andre relevante forhold i arbeidsmiljøet.
Arbeidsmiljømodellen er et verktøy som kan gi dere god hjelp til dette. En godkjent bedriftshelsetjeneste kan også hjelpe dere med å kartlegge og risikovurdere alenearbeid.
Når dere har kartlagt og risikovurdert alenearbeid i virksomheten må du som arbeidsgiver sørge for å iverksette de tiltakene som er nødvendige for både å redusere sannsynligheten for å bli utsatt for risiko og for å redusere konsekvensene dersom noe skjer. Aktuelle tiltak kan for eksempel være opplæring, organisering av arbeidet og bruk av sikkerhetsutstyr, alt etter hva som er risikoen hos dere.
Kartlegging og risikovurdering steg for steg
- Få oversikt over hvilke situasjoner dine ansatte jobber alene. Inkluder de ansatte i dette arbeidet, de som er tettest på selve arbeidet kjenner det best.
- Vurder hvor sannsynlig det er at arbeidstakernes sikkerhet kan være i fare, om de kan bli utsatt for vold og trusler og om de har mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre. Vurder hvor alvorlig konsekvensene av dette kan være.
- Utarbeid planer, rutiner og tiltak med bakgrunn i kartleggingen og risikovurderingen dere har gjort.
- Iverksett tiltakene.
- Følg opp og evaluer tiltakene.
Hvorfor er det viktig å forebygge?
Vi vet at alenearbeid kan gi særlige arbeidsmiljømessige utfordringer. Alenearbeid forekommer i mange ulike bransjer, og også innenfor hver bransje er det flere ansatte som jobber alene enn tidligere. Det er flere årsaker til dette, for eksempel innføring av ny teknologi, økt konkurranse, stadige rasjonaliseringer og økt spesialisering innenfor enkelte yrker.
Hvordan dere organiserer arbeidet har betydning for hvilken risiko arbeidstakerne kan bli utsatt for i arbeidet. Alenearbeid er en konsekvens av hvordan dere har organisert og tilrettelagt arbeidet. Risiko som gjelder sikkerhet, vold og trusler er særlig viktig å forebygge. Andre risikofaktorer er blant annet den ansattes mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre og risiko for helseskadelig stress.
Alenearbeid kan innebære en sikkerhetsrisiko. Alenearbeid kan både øke sannsynligheten for at en ulykke inntreffer, og alenearbeid kan forverre konsekvensene dersom en ulykke skjer ved at umiddelbar hjelp ikke er til stede. Arbeidstakere som arbeider alene kan også få problemer med å tilkalle hjelp i kritiske situasjoner.
Innenfor enkelte bransjer er omfanget av alenearbeid stort. Det gjelder blant annet i bransjene jordbruk, skogbruk, havbruk, transport, bygg og anlegg. I disse bransjene er det særlig viktig å ha gode forebyggende tiltak.
Alenearbeid kan i enkelte kontekster gi høyere risiko for å bli utsatt for vold og trusler. Arbeidstakere som jobber alene, er mer sårbare og det kan være vanskelig å tilkalle hjelp fra andre og få støtte i kritiske situasjoner.
Vold og trusler er en kjent arbeidsmiljøutfordring i bransjer der arbeidstakeren ofte er alene med en tredjeperson. Eksempler på slike bransjer er sykehus, psykiatrien, sykehjem, sosiale tjenester, hjemmetjeneste, varehandel, politi, kriminalomsorg, velferdstjenester og undervisning.
Kvinner er mer utsatt for vold og trusler enn menn, og en forklaring på dette kan være at det er flere kvinner enn menn som arbeider i utsatte bransjer. Utsatte bransjer kan være sosiale tjenester, hjemmetjenesten, hotell- og restaurant og utelivsbransjen.
En konsekvens av alenearbeid kan være uheldige belastninger som følge av manglende kontakt og kommunikasjon med andre. Derfor må arbeidsgiver organisere arbeidet slik at arbeidstakerne kan ha kontakt med hverandre og kan få sosial støtte når de har behov. Sosial isolasjon kan gi arbeidsmiljøproblemer og risiko for helseskade. Sosial isolasjon kan også føre til at arbeidstakere velger å slutte. Slike arbeidsmiljøproblemer kan blant annet henge sammen med mangel på sosial støtte fra leder eller kollegaer. Særlig utsatt er arbeidstakere som har ansvar for menneskers liv og helse. I slike situasjoner kan også den eller de som arbeidstakeren har ansvar for settes i fare, fordi de ikke får den hjelpen de trenger.
Sosial støtte fra leder og/eller kolleger er også sentralt i forebygging av helseskade på grunn av stress.
Arbeidsgiver må tilrettelegge for kommunikasjon og kontakt, men det er likevel slik at arbeidsgiver ikke har plikt til å ha flere arbeidstakere på jobb enn det saklig sett er behov for.
Mer informasjon om kartlegging og risikovurdering:
Les mer om kartlegging og risikovurdering