Tilsyn

Tilsyn er Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel for å kontrollere at landets virksomheter oppfyller kravene i arbeidsmiljøregelverket.

Noen ganger gjennomfører vi tilsyn for å sikre at en arbeidsplass ikke er farlig for arbeidstakerne, for eksempel når vi kontrollerer stillas og arbeid i høyden. Andre ganger kontrollerer vi om arbeidsgiver, i samarbeid med de ansatte, gjør nok for å forebygge at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben.

Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn i næringer, og med tema og målgrupper, vi vet har høy risiko for skader og sykdom. Men vi gjør også tilsyn med bakgrunn i tips og meldinger om arbeidsulykker, meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom og på bakgrunn av henvendelser om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Se hvilke reaksjoner vi kan gi hvis tilsynet avdekker brudd på regelverket

Markedskontroll: Arbeidstilsynet fører også tilsyn med produkter og kjemikalier

Ulike former for tilsyn

Med bakgrunn i risiko, tema og hensikt med tilsynet kan Arbeidstilsynet kontakte virksomheten på tre ulike måter:

Ved meldte tilsyn sender vi virksomheten en «melding om tilsyn» i et brev. Brevet gir informasjon om hva som er hensikten med tilsynet og hva tilsynet vil ha fokus på. Brevet forteller også hvilken dokumentasjon virksomheten skal sende oss på forhånd eller legge frem i tilsynet.

I brevet sier vi hvem som skal delta i tilsynet. Som et minimum vil Arbeidstilsynet møte arbeidsgiver og verneombud, men tilsynet kan også involvere arbeidstakere enkeltvis eller i gruppe.

Tilsynet vil dreie seg om de temaene vi varsler i meldingen, eventuelle tema som virksomheten selv tar opp, og dokumentasjon som viser virksomhetens forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Vi avslutter tilsynet med å oppsummere hvilke tema som er gjennomgått, hva virksomheten har presentert i tilsynet og hvilken oppfølging virksomheten kan vente seg videre.

Arbeidstilsynet melder ikke alltid sin ankomst i forkant. Uanmeldte tilsyn benyttes i situasjoner der det er viktig å avdekke arbeidsforholdene der og da, for eksempel når det er mistanke om mangelfull sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsmiljøkriminalitet eller mangelfulle lønns- og arbeidsvilkår.

Ved uanmeldte tilsyn gjennomfører vi tilsynet i samtale med dem som Arbeidstilsynet møter på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet etterspør relevant dokumentasjon. Sammen med opplysningene vi får under tilsynet, danner dokumentasjonen og Arbeidstilsynets egne observasjoner grunnlag for Arbeidstilsynets vurderinger.

En del tema som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, er konkrete og kan enkelt dokumenteres av virksomheten. Da kan Arbeidstilsynet henvende seg til virksomheten skriftlig. Brevet inneholder informasjon om

  • hvilke tema vi vil kontrollere
  • hvilke krav som stilles i regelverket
  • hvilken dokumentasjon virksomheten skal sende til Arbeidstilsynet

Vi gir en frist for å sende oss dokumentasjonen vi spør etter.

Hva er en tilsynsrapport?

Etter tilsynet gjør Arbeidstilsynet en vurdering av om saken er godt nok opplyst, og om virksomheten oppfyller regelverkets krav. Denne vurderingen, og eventuelle reaksjoner på forhold som er avdekket i tilsynet, oppsummerer vi i en skriftlig tilsynsrapport som vi sender til virksomheten.

Tilsynsrapporten er todelt. Første del er en oppsummering av tema for tilsynet, mens den andre delen beskriver eventuelle brudd på regelverket. Hvis vi finner brudd, har Arbeidstilsynet ulike måter å reagere på overfor virksomheten, avhengig av hva slags brudd og hvor alvorlig bruddet er.

Hva skjer når virksomheten har mottatt tilsynsrapporten?

Hvis virksomheten mener at tilsynsrapporten inneholder faktiske feil, har andre kommentarer eller ønsker å sende inn mer dokumentasjon, kan de gi en skriftlig tilbakemelding til Arbeidstilsynet om dette. Fristen for å komme med en slik tilbakemelding setter vi vanligvis til tre uker etter at virksomheten har mottatt rapporten. All skriftlig tilbakemelding til Arbeidstilsynet skal foregå via eDialog.

Når tilbakemeldingsfristen er passert, sender Arbeidstilsynet et brev med vedtak om pålegg.

Illustrasjon som viser gangen i hva som skjer når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn. Illustrasjon.

Hvilke reaksjoner kan Arbeidstilsynet gi?

Hvis tilsynet viser at virksomheten bryter regelverket på ett eller flere områder vi kontrollerer, kan vi gi ulike reaksjoner. Reaksjonen avhenger av hvor alvorlig bruddet er, og om bruddet fører til akutt fare for arbeidstakerne.

Den vanligste reaksjonen etter at Arbeidstilsynet har funnet brudd på regelverket, er å gi virksomheten et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist. Som hovedregel forhåndsvarsler vi vedtak om pålegg, slik at virksomheten får anledning til å gi Arbeidstilsynet tilbakemelding hvis de

  • mener vedtaket er basert på faktiske feil
  • mener at fristen for å rette opp forholdet er for kort
  • ønsker å sende oss mer dokumentasjon før vi fatter vedtaket

Fristene virksomhetene får for å rette opp regelverksbrudd, vil variere. Fristen avhenger blant annet av hvilken risiko regelverksbruddet medfører for arbeidstakerne og hvor lang tid det normalt vil ta å rette opp forholdet.

Virksomheten kan, hvis det er gode grunner for det, søke om å få utsatt fristen for pålegget. Denne søknaden må være skriftlig og sendes til Arbeidstilsynet via eDialog.

I noen tilfeller kan Arbeidstilsynet også gi et overtredelsesgebyr for de samme forholdene som vi har gitt pålegg for. Vi kan ilegge et overtredelsesgebyr selv om virksomheten har oppfylt pålegget. Overtredelsesgebyr bruker vi først og fremst ved alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket. Vi kan ilegge dette gebyret inntil to år etter at bruddet på regelverket er rettet opp. Les mer nedenfor.

Arbeidstilsynet kan vedta å stanse arbeidet i en virksomhet helt eller delvis hvis

  • virksomheten ikke følger opp et pålegg innen fristen som er gitt, som et pressmiddel for å få pålegget gjennomført
  • hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse

Stans på grunn av umiddelbar fare for arbeidstakerne liv og helse kan for eksempel skje hvis vi ser at virksomheten ikke har sikret arbeidstakerne godt nok ved arbeid i høyden eller ved bruk av maskiner. Virksomheten må dokumentere at faren ikke lenger er til stede før vi opphever stansen og de kan ta opp igjen arbeidet.

Hvis en virksomhet ikke følger opp et pålegg innen fristen vi har satt, kan Arbeidstilsynet vedta tvangsmulkt. Formålet med tvangsmulkt er å få virksomheten til å gjennomføre det Arbeidstilsynet har pålagt dem.

Innkrevingsmyndigheten krever inn tvangsmulkten, mens Arbeidstilsynet følger opp om selve pålegget bilr gjennomført.

Som hovedregel skal vedtak om tvangsmulkt forhåndsvarsles slik at virksomheten får mulighet til å uttale seg.

Søknad om ettergivelse av tvangsmulkt

Virksomheten kan søke Arbeidstilsynet om å få ettergitt hele eller deler av tvangsmulkten, jf. forvaltningsloven § 51 tredje ledd (lovdata.no). 

Arbeidstilsynet kan kun ettergi eller redusere tvangsmulkt i særlige tilfeller. Det forutsetter at det foreligger «særlige grunner knyttet til ileggelsen» av tvangsmulkten. Eksempler på slike tilfeller kan være

  • feil eller mangler ved saksbehandlingen
  • forhold knyttet til manglende oppfyllelse av pålegget på tidspunktet for ileggelse av tvangsmulkten            
  • vurdering av om den samlede påløpte tvangsmulkten er forholdsmessig sett opp mot pålegget

Arbeidstilsynet kan bare redusere eller frafalle tvangsmulkten ut fra forhold knyttet til ileggelsen. Den økonomiske situasjonen hos virksomheten regnes ikke som et slikt forhold (se nedenfor). 

En søknad om ettergivelse av tvangsmulkt må være

  • skriftlig 
  • begrunnet med opplysninger om de forholdene som tilsier at tvangsmulkten bør reduseres eller frafalles
  • sendt via eDialog med saksnummeret fra vedtakte om tvangsmulkt 

Ettergivelse på grunn av den økonomiske situasjonen hos virksomheten

En ettergivelse av tvangsmulkt på grunn av den økonomiske situasjonen (betalingsevnen) eller andre forhold hos virksomheten, er ikke noe Arbeidstilsynet kan ta stilling til. Det er Innkrevingsmyndigheten som må ta stilling til dette etter reglene i innkrevingsloven (lovdata.no).

Les mer om Innkrevingsmyndigheten (skatteetaten.no)

En rekke tjenester som virksomheter tilbyr, krever godkjenning fra Arbeidstilsynet. Hvis vilkårene for å beholde godkjenningen ikke er oppfylt kan Arbeidstilsynet trekke godkjenningen tilbake.

Følgende tjenester krever godkjenning fra Arbeidstilsynet:

Arbeid med asbest

Bedriftshelsetjenester

Bemanningsforetak

Bilpleie, hjulskift og hjullagring

Renholdsvirksomheter

Hva er et overtredelsesgebyr?

Et overtredelsesgebyr er en reaksjon som vi kan gi en virksomhet ved alvorlige eller gjentatte brudd på arbeidsmiljøregelverket. Et endelig vedtak om overtredelsesgebyr er et tvangsgrunnlag for utlegg. Det vil si at staten kan kreve inn den summen som ble gitt som overtredelsesgebyr.

Hvorfor gir Arbeidstilsynet overtredelsesgebyr?

Overtredelsesgebyr skal få virksomheten til å forebygge lovbrudd i fremtiden, og gir samtidig et signal til andre virksomheter om at det får konsekvenser å ikke følge regelverket.

I hvilke tilfeller gir Arbeidstilsynet overtredelsesgebyr?

Vi kan gi overtredelsesgebyr hvis

  • vi avdekker alvorlige lovbrudd
  • vi avdekker et lovbrudd som utgjør en åpenbar risiko – for eksempel ved farlig arbeid i høyden (vi kan da gi overtredelsesgebyr uten først å ha gitt et pålegg)
  • vi avdekker at virksomheten gjentatte ganger bryter loven
  • politiet henlegger en sak vi har anmeldt og sender saken tilbake slik at vi kan vurdere et overtredelsesgebyr

Når vi avgjør om vi skal gi overtredelsesgebyr, og når vi bestemmer størrelsen på gebyret, må vi foreta en konkret vurdering av vilkårene for å gi overtredelsesgebyr og vurderingsmomentene i arbeidsmiljøloven § 18-10.

Når kan Arbeidstilsynet gi overtredelsesgebyr?

Vi kan velge å gi overtredelsesgebyr både umiddelbart etter et tilsyn eller etter først å ha gitt virksomheten et pålegg.

Arbeidstilsynet kan gi overtredelsesgebyr etter et tilsyn selv om virksomheten har oppfylt de påleggene vi ga etter tilsynet.

Vi har mulighet til å gi overtredelsesgebyr i opptil fem år etter at regelbruddet er rettet opp.

Hvordan informerer Arbeidstilsynet virksomheten om overtredelsesgebyr?

Vanligvis informerer vi ikke virksomheten om at vi vurderer å ilegge et overtredelsesgebyr. Virksomheten vil få kjennskap til gebyret først når vi har tatt en avgjørelse og sender den et varsel om overtredelsesgebyr. Virksomheten får da mulighet til å svare på innholdet i varselet innen tre uker.

Hvis tilbakemeldingen fra virksomheten ikke endrer vår vurdering av forholdene i saken, sender vi virksomheten et vedtak om overtredelsesgebyr.

Virksomheten kan klage på dette vedtaket på lik linje med andre vedtak fra Arbeidstilsynet.

Hvem krever inn overtredelsesgebyr?

Vedtaket om overtredelsesgebyr har en betalingsfrist for innbetaling. Vanligvis er fristen på fire uker fra den datoen vedtaket ble fattet. Fristen gjelder selv om virksomheten klager på vedtaket.

Pengene fra et overtredelsesgebyr tilfaller statskassen. Fra 1. juli 2024 er størrelsen på gebyret maksimalt 50 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven eller 4 prosent av virksomhetens årsomsetning (det høyeste beløpet er den øvre rammen for gebyret).

Det er Innkrevingsmyndigheten som krever inn overtredelsesgebyret på vegne av staten.

Arbeidstilsynet kan anmelde alvorlige lovbrudd. I vår vurdering av hva som er alvorlig, legger vi vekt på lovbruddets art, omfang og virkning, og på sannsynligheten for at bruddet kunne ha ført til fare for arbeidstakeres liv og helse.

I noen tilfeller har politiet på eget initiativ etterforsket eller startet etterforskningen av et mulig brudd arbeidsmiljøregelverket. Politiet har da opprettet en sak. Arbeidstilsynet kan likevel sende en anmeldelse til politiet dersom vi vurderer at et lovbrudd i det samme tilfellet er svært alvorlig.

Dersom et lovbrudd både kan føre til straff og administrativ sanksjon (for eksempel overtredelsesgebyr), må Arbeidstilsynet i samråd med påtalemyndigheten avklare om bruddet skal forfølges strafferettslig eller administrativt, se forvaltningsloven § 47 (lovdata.no). Politiet har en tilsvarende bestemmelse i straffeprosessloven § 229 (lovdata.no).

Klage

Dersom virksomheten mener at vedtak fra Arbeidstilsynet ikke er riktige, kan den sende en klage. Klagefristen er tre uker fra virksomheten har mottatt vedtaket.

Les mer om retten til å klage

Vi kontrollerer og veileder – arbeidsgiver skal kartlegge, vurdere risiko og gjøre tiltak

I forbindelse med tilsynet skal Arbeidstilsynet veilede om regelverkets krav og hva kravene betyr for virksomheten. Regelverket er utformet slik at det sjelden stiller absolutte og detaljerte krav til hvordan det skal overholdes.

I enkelte tilfeller stiller regelverket konkrete krav, som at det skal være verneombud i virksomheten. Da sier regelverket hvem som kan velges og hvem som kan velge, men gir ikke en konkret framgangsmåte for å gjennomføre valget.

Arbeidsmiljøregelverket stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og angir på hvilke områder i arbeidsmiljøet arbeidsgiver må vurdere risikoen for sykdom og skader. Det innebærer at arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge forhold i arbeidsmiljøet som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. Videre må arbeidsgiver vurdere hva risikoen innebærer. og virksomheten må prioritere forebyggende tiltak i samsvar med dette.

Regelverket angir ikke én enkelt metode for dette arbeidet, fordi metoden må tilpasses virksomheten, risikoforholdene og størrelsen på virksomheten. Videre stiller regelverket krav om at risikovurderinger og prioritering av tiltak skal dokumenteres skriftlig.

Med andre ord: Arbeidstilsynet kan veilede om kravene som stilles til innhold og dokumentasjon av det forebyggende arbeidet, men vi kan ikke anbefale én metode framfor en annen. Arbeidstilsynet kan gi veiledning om hvilke metoder som egner seg, eller som ikke egner seg, sett opp mot ulike risikoforhold. Men det er arbeidsgiver selv, sett opp mot virksomheten som helhet, som må velge metode. Her kan det være nyttig å samarbeide med bedriftshelsetjenesten.

Les mer om kartlegging og risikovurdering

Vi gjennomfører brukerundersøkelser

Etter tilsyn gjennomfører Arbeidstilsynet ofte brukerundersøkelser. Brukerundersøkelsen sendes på e-post til de e-postadressene vi fikk oppgitt under tilsynet.

Tilbakemeldinger fra virksomhetene blir brukt til å forbedre Arbeidstilsynets arbeid.