Asbest

Asbestmaterialer ble tidligere brukt i bygninger og installasjoner, og finnes fortsatt i en rekke bygg. Asbest kan lede til flere alvorlige sykdommer, for eksempel kreft. Risikoen for å bli eksponert for asbest er størst i forbindelse med rivning, rehabilitering og vedlikehold av eldre bygg. 

Hva er asbest?

Asbest er krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som blant annet kan være kreftfremkallende. Asbeststøvet er helseskadelig når det pustes inn.

Mange kjenner ikke til farene knyttet til asbesteksponering, og særlig unge arbeidstakere i risikoyrker er lite bevisst farene ved asbest.

Asbestmaterialer ble tidligere brukt i bygninger og installasjoner, og finnes fortsatt i en rekke bygg. Asbest kan lede til flere alvorlige sykdommer, for eksempel kreft. Risikoen for å bli eksponert for asbest er størst i forbindelse med rivning, rehabilitering og vedlikehold av eldre bygg. 

Asbest kan forårsake flere alvorlige sykdommer. Lungekreft, lungehinnekreft (mesoteliom) og asbestose er sykdommer som er forbundet med asbest. Risikoen for helseskade oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Asbest innebærer ingen risiko med mindre asbestfibre frigjøres fra asbestmaterialet. Dette kan skje ved at asbesten skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger.

Krav til helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere

Arbeidstakere som sanerer asbest, eller som over tid har blitt eksponert for høye konsentrasjoner av støv med asbestfibre, skal gjennomgå en helseundersøkelse av lunger og luftveier. Arbeidsgiver skal føre register over de arbeidstakerne som skal gjennomføre helseundersøkelse.

Les mer om helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere.

Hvor kan det finnes asbest?

Asbest er blitt brukt i bygninger og installasjoner fra rundt 1920 til 1985 da totalforbudet av asbest kom. Størst bruk var det i perioden etter andre verdenskrig og fram til 1980. 1985 er ikke en absolutt grense, siden lagret asbestmateriell, på tross av forbudet, kan ha blitt brukt ved oppføring av bygg også senere. Det har også vært tilfeller med importerte asbestholdige produkter i nyere tid fra land som ikke selv har forbud mot asbest.

Les mer om hvor det kan finnes asbest

Asbest og helserisiko

Hvor ofte og hvor lenge noen er eksponert for asbest sier noe om risikoen for å utvikle asbestrelatert sykdom. Personer som også røyker, har betydelig større risiko for å få asbestrelatert lungekreft. Hvis asbesteksponeringen er lavgradig og sporadisk, er det ikke sikkert at det gir en selvstendig tilleggsrisiko for sykdom. Det er kompetent lege, ofte tilknyttet bedriftshelsetjenesten, som vurderer omfanget av asbesteksponeringen og behov for helseoppfølging.

Utvikling av asbestrelatert kreftsykdom skjer sakte. Det går vanligvis lang tid fra den første eksponeringen til sykdommen bryter ut. Sykdommer som er forbundet med eksponering av asbest er forkalkninger i lungehinnen (pleuraplakk), lungekreft, kreft i lungehinnen (mesoteliom) og asbestose. Funn av forkalkninger i lungehinnen (pleuraplakk) hos en arbeidstaker som har vært eksponert for asbest, indikerer høy eksponering og et klart behov for oppfølging. Kreft i strupehodet og i eggstokkene er også blitt anerkjent som yrkessykdommer som kan skyldes eksponering for asbeststøv. 

Lungekreft

Alle typer lungekreft kan i utgangspunktet være relatert til asbesteksponering.

Risiko for lungekreft er knyttet til samlet eksponeringsdose. Det betyr at ett år med svært høy eksponering kan gi tilsvarende risiko som 10 år med lavere eksponering.

Veldig kortvarige og lave eksponeringsdoser for asbest ser ikke ut til å gi økt risiko for lungekreft. Det finnes ikke et sikkert nedre eksponeringsnivå, men reduksjon av eksponering vil gi lavere risiko for utvikling av sykdom.

Røyking øker risikoen for lungekreft ved asbesteksponering.

Lungekreft blir diagnostisert mer enn 10 år etter eksponeringen, men ofte går det betydelig lengre tid før sykdommen oppstår.

Kreft i lungehinnen (mesoteliom)

Mesoteliom i lungehinnen skyldes i nesten alle tilfeller eksponering for asbeststøv. Dette er en uvanlig sykdom i forhold til lungekreft. Det kan oppstå tilfeller av mesoteliom ved relativt lav eksponering, selv om lav eksponering i utgangspunktet gir svært lav risiko hos den enkelte.

Mer enn 80 prosent av pasienter med mesoteliom har vært eksponert for asbest i arbeid. Utviklingstid mellom eksponering for asbest og utvikling av sykdom er over 10 år – ofte vil den være så lang som 30 til 40 år, men kan også oppstå etter enda lenger tid.

Tykktarmkreft

Asbestfibre kan vandre fra lunge til magen eller svelges sammen med slim fra luftveiene. Fibre kan også avsettes i svelget.

Tykktarmskreft er sannsynligvis vanligere blant asbesteksponerte enn andre, men sammenhengen er ikke like godt etablert som for noen av de øvrige asbestrelaterte sykdommene. Det samme gjelder kreft i svelg og nyrer.

Pleuraplakk

Pleuraplakk er fortykninger av lungesekken (pleura) på innsiden av brystkassen eller over mellomgulvet. De kan ofte være forkalket i tillegg og kan gi forstyrrelse av lungefunksjon.

I de fleste tilfeller er pleuraplakk en klar indikasjon på en betydelig asbesteksponering hos arbeidstaker. Opptil 80–90 prosent av pleuraplakk som påvises på røntgen skyldes arbeidsrelatert asbesteksponering.

Relativ lav eksponering for asbesteksponering kan føre til pleuraplakk.

Asbestose

Asbestose er en betennelsestilstand i lungevevet som er forårsaket av en betydelig asbesteksponering. Tilstanden likner på andre støvlungesykdommer, såkalte pneumokonioser. Kliniske tegn på sykdommen er åndenød og hoste.

Sykdommen har et kombinert restriktivt (redusert lungekapasitet) og obstruktivt (redusert pustekapasitet) preg.

Asbestpleuritt

Asbestpleuritt, som kjennetegnes av væske i lungesekken, er en uvanlig sykdom. Sykdommen skyldes pågående og betydelig asbesteksponering. Sykdommen er i utgangspunktet godartet, men gir økt risiko for utvikling av asbestrelatert sykdom senere.

Perikarditt

Det er beskrevet enkelttilfeller av betennelse i hjerteposen (perikard) etter asbesteksponering, såkalt perikarditt.

Tilstanden kan skyldes asbestfibre som vandrer fra lungene til hjerteposen. Tilstanden er sjelden og kan oppstå både etter kort og lang latenstid.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Alle typer støv, inkludert asbest, kan gi en økt risiko for utvikling av KOLS. Dette gjelder spesielt blant røykere. Risikoen for KOLS øker med økt eksponering, og sykdommen utvikler seg gradvis over tid.

KOLS kan avdekkes ved hjelp av lungefunksjonsundersøkelser (spirometri).

Etter asbestforbudet fra 1985 skal ikke arbeidstakere i Norge utsettes for eksponeringsdoser som gir risiko for asbestose. Derfor er det asbestrelatert lungekreft, inkludert lungehinnekreft, som med størst sannsynlighet kan forekomme med den eksponeringen man kan utsettes for i Norge i dag.

Flere av tilfellene vi ser i dag er fortsatt forårsaket av eksponering som skjedde før forbudet. Det er viktig å være klar over den svært lange utviklingstiden for slik kreftsykdom.

Det er viktig å presisere at asbestarbeid som utføres med riktig verneutstyr og i tråd med forskriftsbestemmelsene ikke medfører økt helserisiko.

Krav om kartlegging og risikovurdering

Arbeidsgiver eller byggherre som setter i gang vedlikeholds- eller bygningsarbeid, skal kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne kan bli eksponert for asbeststøv. 

Ingen kan uten en analyse si med sikkerhet om et bygg inneholder asbest, men det fins laboratorier som har kompetanse og utstyr til å gjennomføre nødvendige analyser.

På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Hvis vurderingen viser at arbeidet gir risiko for asbeststøv, skal arbeidsgiver benytte en virksomhet som har tillatelse til å arbeide med asbest.

Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.

Grenseverdi og norm for asbesteksponering

Generelt gjelder prinsippet om lavest mulig eksponering av asbestfiber, men det finnes både en grenseverdi og en norm for slik eksponering. Grenseverdien gjelder ved asbestsanering og normen gjelder ved alle andre tilfeller. I tillegg er det satt en maksimalt tillatt konsentrasjon (måleverdi) etter innvendig sanering.  

I forskrift om tiltaks- og grenseverdier er grenseverdien satt til 0,01 fiber/cm3 (tilsvarer 10 000 fibre/m3). Det vil si at gjennomsnittskonsentrasjonen av asbestfiber i pustesonen ikke skal overstige 0,01 fibre/ cm3 i løpet av åtte timer. Denne grenseverdien gjelder i arbeidsmiljø som er forurenset av asbestfiber. I praksis vil det si at grenseverdien kun gjelder for de som må arbeide med asbest (asbestsanerere) da det ikke skal befinne seg andre arbeidstakere innenfor saneringsområdet. Asbestsanerere skal bruke åndedrettsvern for å sikre at grenseverdien i pustesonen (innsiden av åndedrettsvernet) ikke overskrides.

Fibertelling skal gjøres ved elektronmikroskopi. I motsetning til lysmikroskopi (PCM) kan elektronmikroskopi skille mellom asbestfibre og andre fibre som kan være tilstede i arbeidsatmosfæren (for eksempel glassull, gips med mer). 

Siden håndtering av asbest er forbudt, skal asbestfibre i luft normalt ikke forekomme i andre situasjoner enn ved sanering. Derfor bør konsentrasjonen av asbestfiber ligge under Folkehelseinstituttets norm på 0,001 fibre/cm3 (tilsvarer 1000 fibre/m3) alle andre situasjoner enn ved asbestsanering. Om denne normen skulle overskrides kan det indikere aktiv spredning fra asbestholdig materiale i bygningen. Undersøkelser må da gjennomføres for å finne fram til årsaken og det må følges opp med egnede tiltak.

Etter at saneringsarbeid er utført, bør konsentrasjonen av asbestfibre ikke overstige Folkehelseinstituttets norm på 0,001 fibre/cm3. Konsentrasjonen i sanert område skal ikke overstige 0,002 fibre per cm3, jf. § 4-26 i forskrift om utførelse av arbeid. Det antas at konsentrasjonen vil synke til under Folkhelseinstituttets norm i løpet av kort tid forutsatt at det ikke er kilder til fortsatt frigjøring av asbestfibre.

Dere må søke om tillatelse til å arbeide med asbest

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt. Alle virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale på en slik måte at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal derfor ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Unntak er arbeid med bergarter som inneholder maksimalt 1 vektprosent av asbest og arbeid med prøvetaking og analyser for å bestemme om et materiale inneholder asbest.

Søk om tillatelse til å arbeide med asbest og se hva søknaden må inneholde

Virksomheter som har tillatelse, skal også sende melding til Arbeidstilsynet før hvert oppdrag.

Send melding til Arbeidstilsynet om asbestarbeid

Register over virksomheter med tillatelse for asbestarbeid

Arbeidstilsynet har et eget register over virksomheter som har tillatelse til å gjøre asbestarbeid.

 

Finn virksomheter som har tillatelse til asbestarbeid

Ansvar når det gjelder asbest

Arbeid med asbest er forbudt for andre virksomheter enn de som har tillatelse til dette fra Arbeidstilsynet. Det er likevel flere aktører som har plikter når det gjelder asbest. 

Virksomheter som skal arbeide med asbestholdige produkter, må søke tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dette gjelder rivning, reparasjon, vedlikehold og annen håndtering av asbestholdige produkter og materialer som kan innebære risiko for eksponering for asbeststøv.

Søk om tillatelse til å arbeide med asbest og se hva søknaden må inneholde

Virksomheter med tillatelse skal også sende melding til Arbeidstilsynet i god tid før hvert oppdrag. Send melding til Arbeidstilsynet om asbestarbeid

Se også: Sanering av asbest

Alle arbeidsgivere har plikt til å kartlegge og risikovurdere om det forekommer asbestmateriale i egne bygg og i bygg der de er leietakere. Hensikten er å ta rede på om asbest kan utgjøre en helserisiko for arbeidstakerne.

Hvis virksomheten leier et bygg oppført før 1985, og det er mistanke om at bygget inneholder asbestmaterialer, bør arbeidsgiver kontakte utleier for å sjekke dette.

Arbeidsgiver må skaffe seg en oversikt over grupper av arbeidstakere som kan tenkes å bli eksponert, og sette i verk tiltak som sørger for at asbest håndteres på en trygg måte.

Eksempler på yrkesgrupper som kan bli eksponert for asbest:

  • Vaktmestere kan utsettes for asbeststøv i fyrrom og kulverter som fører asbestisolerte varmt- og kaldtvannsrør.
  • Feierne eksponeres også i fyrrom, men i tillegg utsettes de for betydelig fare for asbesteksponering når de børster ulike typer asbestpakninger rundt fyrkjeledører og lignende.
  • Arbeidstakere på avfallsmottak og deponi
  • Brannfolk
  • Arbeidstakere i ulike yrker i bygge- og anleggsbransjen

Bedriftshelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner for mange virksomheter og kan bistå ved kartlegging og prøvetaking, informasjon om helserisiko, helseundersøkelser med mer. 

Dersom du som arbeidstaker kommer over noe du tror kan være asbest og det er fare for frigjøring av asbeststøv, så må du stanse arbeidet. Du må deretter varsle arbeidsgiver og gjerne verneombud.

Les mer: Hva gjør du hvis du støter på asbest?

Byggherreforskriften beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- og anleggsprosessen for å påse at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. 

Byggherre har ansvar for å planlegge arbeidet slik at ingen blir eksponert for asbest. 

Les mer her: Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest

Alle eiere av bygg oppført før 1985, bør få kartlagt forekomst av asbest selv om de ikke har konkrete planer for rivning, rehabilitering eller vedlikeholdsarbeid.

Les mer her: Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest

Arbeidsplassforskriften retter seg mot hovedsakelig mot arbeidsgivere, men deler av forskriften retter seg også mot utleiere av arbeidslokaler.

Arbeidsplassforskriften fastslår at arbeidslokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser er beskyttet mot blant annet helseskadelige stoffer som for eksempel asbestfiber.

Utleier bør informere leietakere om eventuell forekomst av asbestholdige materialer i bygg og installasjoner. Dersom det forekommer skader på asbestholdige materialer som kan frigjøre asbestfibre til arbeidsatmosfæren, plikter både utleier og arbeidsgiver å sette i verk forebyggende tiltak.

Arbeidstilsynet kan rette krav om utbedringer av lokalene både til arbeidsgiver og utleier.

Kravene til håndtering av asbest gjelder alle virksomheter, også de som ikke sysselsetter arbeidstakere.

En gårdbruker, som driver alene uten arbeidstakere, kan for eksempel ikke fjerne asbestholdige tak fra noen av sine driftsbygninger uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Et annet eksempel er en tømrerbedrift uten arbeidstakere (enmannsbedrift). Begge må følge regelverket for asbesthåndtering.

Kravene om asbestarbeid gjelder ikke for privatpersoner som i egen regi fjerner asbest fra egen eiendom, som for eksempel egen bolig. Eiendommen må da være registrert på privatperson, og ikke på en virksomhet. Eiendommen kan ikke være et yrkesbygg.

På grunn av farene ved å utsette seg for asbeststøv, bør privatpersoner likevel bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som regelverket krever.

Les om anbefalinger ved fjerning av asbestholdige materialer på egen bolig her:

Privatpersoner og arbeid med asbest

Asbestfare i bygge- og anleggsnæringen

Bygge- og anleggsnæringen er den bransjen som oftest kan komme i kontakt med asbestmaterialer. Her er det flere ulike yrker som må være bevisst faren asbest kan utgjøre.

 

Les mer om asbestfare for yrker i bygge- og anleggsnæringen

Forurensing av ytre miljø med asbest

Har du spørsmål knyttet til asbest som forurensning av ytre miljø, kan du ta kontakt med statsforvalterens miljøvernavdeling.

Gjelder det barn i skole eller barnehage som kan være utsatt for asbest, kan du ta kontakt med kommunen ved kommuneoverlege eller miljørettet helsevern. 

Regelverk

Risikovurdering ved forekomst av asbest, forskrift om utførelse av arbeid § 3-1

Asbestarbeid, forskrift om utførelse av arbeid kapittel 4

Grenseverdier for asbest, forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg 1

Les mer om asbest:

Asbestfare for yrker i bygge- og anleggsnæringen

Bygningseiere og byggherrers ansvar for kartlegging av asbest

Helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere

Hva gjør du hvis du støter på asbest?

Hvor kan det finnes asbest?

Privatpersoner og arbeid med asbest

Sanering av asbest

Send melding om arbeid med asbest

Søk om tillatelse til å arbeide med asbest