INVESTERING : – Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke en kostnad, men en investering. Det handler om å ta vare på mennesker og legge grunnlaget for gode resultater, sier Arbeidstilsynets direktør Ingvill Kvernmo. FOTO: Arbeidstilsynet.
Tidligere denne måneden vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Nå er det bestemt at lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.
– Dette er et viktig og positivt vedtak for arbeidstakere i alle bransjer. Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både helse, trivsel og tilhørighet i arbeidslivet, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
– Blir enklere å forstå hva som kreves
Endringene innebærer en presisering av at kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder for det psykososiale arbeidsmiljøet og det blir tydeligere hva det kan handle om.
Slik endres loven
Arbeidsmiljølovens §4-3 vil presisere at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder på det psykososiale området:
«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»
Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav til at arbeidstakernes integritet og verdighet skal ivaretas og at arbeidet skal gi mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre. I tillegg omtaler loven trakassering, seksuell trakassering, vold og trusler som eksempler på faktorer arbeidstakere skal beskyttes mot.
Arbeidsmiljølovens §4-3 vil gi flere eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må ta hensyn til:
«Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
- a. uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- b. emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- c. arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
- d. støtte og hjelp i arbeidet.»
I forbindelse med høringen av forslaget høsten 2024 pekte Arbeidstilsynet på at mange virksomheter opplever dagens regelverk som vanskelig å forstå og bruke.
For flere har det vært en utfordring å identifisere hvilke psykososiale faktorer som utgjør en helserisiko, og hvordan disse skal håndteres.
– Lovverket er tydelig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, men har vært mindre konkret på det psykososiale området. Nå blir det enklere å forstå hva som kreves for å sikre også et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, mener Ingvill Kvernmo.
Viktig for arbeidsmiljø, helse og resultater
Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer motivasjon, jobbengasjement og bedre helse hos arbeidstakerne. For virksomheten kan det bety lavere sykefravær, høyere produktivitet og økt lønnsomhet.
– Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, derimot, kan føre til alvorlige helseplager, økt sykefravær og kan påvirke både arbeidstakerens privatliv og det generelle arbeidsmiljøet negativt, sier Kvernmo.
Psykososialt arbeidsmiljø
Med psykososialt arbeidsmiljø menes samspillet mellom psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som følger av organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, eller av mellommenneskelig kontakt og samhandling i arbeidet.
Det er arbeidsgiver som har ansvar for å sikre at det er et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Ingen nye plikter for arbeidsgiverne
Selv om den nye lovteksten er mer konkret enn tidligere, understreker direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet at arbeidsgivernes ansvar ikke utvides.
– Dette er en presisering av et regelverk som allerede har eksistert i mange år. Vi håper likevel at arbeidsgivere bruker anledningen til å sette seg godt inn i kravene, gjennomgå egne rutiner og sikre at både ledelse og ansatte har felles forståelse av kravene. Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke en kostnad, det er en investering. Det handler om å ta vare på mennesker og legge grunnlaget for gode resultater.
Tema for veiledning
Arbeidstilsynet skal sammen med partene i arbeidslivet få på plass utfyllende forskrifter som vil gjøre det enda tydeligere hva som er arbeidsgivers ansvar. Tilsynet vil også veilede om temaet i forskjellige kanaler.
