OPPLÆRING: Gjennom veiledning hjelper Arbeidstilsynet skolene med å få på plass systemer for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler mot ansatte. FOTO: Arbeidstilsynet.
– Dere er vant til å sette barnas ve og vel først, men husker dere på dere selv?
Spørsmålet stilles av seniorrådgiver Øyfrid Geiring til en fullsatt konferansesal i Tunet kyrkje- og kultursenter.
18 skoler samlet i Os
Arbeidstilsynet er i dag i Os i Bjørnafjorden kommune, like sør for Bergen. Bjørnafjorden er én av rundt 30 kommuner hvor Arbeidstilsynet har holdt veiledningsseminar om vold og trusler siden høsten 2023.
I konferansesalen er 80 deltakere fra 18 skoler samlet for å snakke om vold og trusler. Et problem som preger både arbeidshverdagen deres og mediebildet hyppigere enn vi skulle ønsket.
Ulike roller samlet
Skoleansatte er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler.
For å hjelpe skolene med å gjøre klasserommet og skolegården tryggere for skoleansatte, har Arbeidstilsynet reist rundt med et veiledningsopplegg om forebygging av vold og trusler siden oktober i fjor. Vel 1000 personer har deltatt på veiledning hittil.
Deltakerne på veiledningsseminarene har viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet på skolene. I konferansesalen i Os, er rektorer, verneombud, hovedtillitsvalgte og skoleeiere samlet for å lære og dele erfaringer.
– Ved å besøke kommunene framfor å veilede digitalt, legger vi til rette for god erfaringsutveksling og praktisk jobbing. Vi kan dessuten justere veiledningen etter hva det er mest behov for i den aktuelle kommunen og ved den enkelte skole, sier Ingri Litleskare i Arbeidstilsynet.
VEILEDER: Arbeidstilsynet opplever at mange skoleansatte setter elevenes ve og vel først. – Å ha et forsvarlig arbeidsmiljø, ligger ofte litt lenger bak i bevisstheten. Det er arbeidsgivers ansvar å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og arbeidstakers ansvar å melde ifra når noe er galt, sier Ingri Litleskare (til venstre) og Øyfrid Geiring i Arbeidstilsynet. FOTO: Arbeidstilsynet.
– Problemene er mer komplekse enn før
– Lærere og fagarbeidere må stå i mye. Omgivelsene har endret seg, foreldregruppene har endret seg og utfordringene er blitt mer komplekse, sier Line Marie Aarbakke som er rektor ved Søfteland barneskule.
Gjennom 11 år som rektor, mener Aarbakke å se noen klare tendenser når det kommer til voldsbruk i skolen.
– Første-, andre-, tredjeklassinger kan spytte, slå og sparke. Før var voldshendelser noe vi så blant de eldste elevene, men nå har vi mer av det også på småtrinnet. Dette betyr at vi som arbeider i skolen må jobbe bedre med problemet. Vi må møte omgivelsene og samarbeide på tvers i større grad enn tidligere.
VIL LÆRE AV ANDRE: Rektor Line Marie Aarbakke ved Søfteland barneskule mener kompetansedeling er viktig i arbeidet med vold og trusler. – I tillegg til å snakke med andre skoler, kan det være nyttig å trekke inn andre yrkesgrupper. Miljøarbeidere og psykologer kan for eksempel bidra til ny innsikt, mener Aarbakke. FOTO: Arbeidstilsynet.
Kjærkommen erfaringsdeling
Arbeidstilsynet arrangerer veiledningsseminarer frem til våren 2025. I seminarene gir vi gode råd om forebygging, tiltak og rutiner. Og gjennom gruppeoppgaver og plenumsdiskusjoner deler skoleansatte erfaringer og tips fra egen hverdag.
– Mange deltakere setter pris på å dele på tvers. Her får skolene ideer til løsninger de kanskje ikke hadde kommet på alene, sier Ingri Litleskare i Arbeidstilsynet.
At skoleledelsen i de forskjellige kommunene ber ansatte sette av tid til en veiledningsdag om vold og trusler, sender også et viktig signal, mener kollega Øyfrid Geiring.
– Da er ledelsen tydelige på at «dette prioriterer vi, dette er viktig for oss». Vi ser at seminarene ofte får ringvirkninger, ved at det settes ned arbeidsgrupper for å jobbe med temaet, at rutiner for avviksmeldinger strammes inn eller at forebygging og håndtering blir faste punkter på agendaen i personalmøter. I noen kommuner løftes også temaet politisk.
Hørt under veiledningsseminaret i Bjørnafjorden kommune
«Risikoen for utagering øker der det er fare for nederlag. Ved endring av planer, i overganger eller der det stilles krav til elevene.»
«Mange voldsepisoder oppstår når man må gå mellom i en konflikt.»
«Ansatte som mangler kunnskap om enkeltelever eller grupper er mer utsatt. Vikarer, for eksempel»
«Vi vet hva vold er, og da kan vi melde avvik. Men når melder vi avvik for trusler? Det er så vanlig, at vi ikke vet hvor grensen går.»
«Vi har sett oss nødt til å øke tettheten av voksne i friminuttene for å forhindre og kunne stanse voldsepisoder»
«Drømmescenarioet er at alle ansatte skal ha i blodet hva de skal gjøre ved voldshendelser. Slik som brannvesenet og politiet har. Når det koker, må vi vite hva vi skal gjøre.»
– Vil ha flere avviksmeldinger
Bjørnafjorden kommune har 3355 skoleelever. Hittil i år har skoleansatte rapportert 318 avvik på voldshendelser. Her er slag og spark mest utbredt. Det er så langt registrert 64 avvik på trusler og trakassering.
– Vi har et sterkt ønske om at skoleansatte skal registrere alle avvik så vi får et reelt bilde av situasjonen i kommunen. I dag har vi minnet de ansatte om å melde fra, for vi tror dessverre det er flere volds- og trusselepisoder enn tallene tilsier, sier Line Rye som er kommunalsjef for oppvekst i Bjørnafjorden kommune.
Inviterte Arbeidstilsynet
Det var kommuneledelsen selv som inviterte Arbeidstilsynet til Bjørnafjorden. Rye forteller om en økning i vold- og trusselepisoder i skolesektoren, og at forebygging og håndtering derfor er høyaktuelle tema i kommunen akkurat nå.
– Uansett stillingstype, skal alle skoleansatte kjenne på en trygghet i å håndtere hendelser i hverdagen. Vi som ledere må sikre rutiner som er kjent for alle ansatte, læringssløyfer som sikrer forebygging og at ansatte har kompetanse til å håndtere konkrete situasjoner, sier Rye.
Kommunen skal ha egen veiledning
Det siste året har ei arbeidsgruppe med rektorer, verneombud, hovedverneombud og skoleeiere i Bjørnafjorden kommune jobbet med å kartlegge situasjonen og finne ut hva skolene kan gjøre annerledes for at ansatte skal føle seg trygge på jobb.
– Som resultat av dette, skal vi blant annet utdanne lokale instruktører innen både oppvekst og helse og velferd. Instruktørene skal få opplæring og reise ut i enhetene for å veilede om forebygging og håndtering av vold og trusler.
LEDELSEN PÅ PLASS: – Når vi får tilbakemelding om at ansatte ikke føler seg trygge på jobb, er det vårt ansvar å følge opp. Satsningen til Arbeidstilsynet hjelper oss i dette arbeidet, og hjelper skolene med å bygge felles forståelse og felles praksis, sier Janne Martha Efteland Eik som er fagsjef for skole (til venstre) og Line Rye som er kommunalsjef for oppvekst i Bjørnafjorden kommune. FOTO: Arbeidstilsynet.
– Kan ikke snakke oss ferdige om temaet
Øystein Holmaas, som er rektor Nore Neset ungdomsskule, sitter igjen med nyttig lærdom etter veiledningsseminaret i kommunen.
– Et viktig poeng jeg tar med meg tilbake til skolen, er at vi ikke kan snakke oss ferdige om volds og trussel-utfordringer. Vi må gang på gang løfte frem rutinene våre for forebygging og håndtering, i fora der både faste ansatte og vikarer er til stede, sier Holmaas.
– Det er viktig at vi på hver enkelt skole tenker over hvordan vi har det hos oss, og at vi lager prosedyrer som passer for vårt eget utfordringsbilde.
KAN GLIPPE: – Du kan ha gode rutiner, men oppleve at rutinene glipper dersom det er nye lærer eller vikarer i en klasse. I dag har jeg blitt påmint at både faste og vikarer må vite hvilke prosedyrer vi har for å forebygge og håndtere vold og trusler, sier rektor Øystein Holmaas ved Nore Neset ungdomsskule. FOTO: Arbeidstilsynet.
Tar opp tråden etter et halvår
Et halvt års tid etter veiledningsseminarene, får kommunene tilbud om en oppfølgingssamtale med Arbeidstilsynet.
– Da snakker vi om hvordan teori er omsatt til praksis. Om hvilke grep kommunene har tatt for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de skoleansatte, avslutter Ingri Litleskare i Arbeidstilsynet.