Krav til heis og handicaptoalett

Hovedregelen er at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne skal kunne arbeide på lik linje med andre. Tilrettelagt atkomst og handicap-toaletter er viktige tiltak for å oppnå dette.

I søknad om Arbeidstilsynets samtykke må tiltakshaver dokumentere at kravene til heis og handicaptoaletter er oppfylt.

Spørsmål kan oppstå omkring selve plikten til å tilrettelegge og hvilken løsning som må til for at vi skal vurdere kravet som oppfylt.

Regelverket stiller krav om å tilrettelegge

Arbeidstilsynet har lang og tydelig forvaltningspraksis når det gjelder å ivareta kravet om tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

Tilrettelegg for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsmiljøloven fastslår at arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens helse, miljø, sikkerhet og velferd. Det følger videre at atkomstveier o.l. "så langt det er mulig og rimelig" skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten.

Arbeidsplassforskriften uttaler at faste arbeidsplasser skal være utformet, dimensjonert og innredet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne skal kunne arbeide i virksomheten. Det skal tas spesielt hensyn til atkomstveier, mekanisk personbefordring, dører, dusjer, håndvasker og toaletter.

Tilrettelegg arbeidsplassen for framtidige behov

Arbeidsmiljøloven gir et generelt pålegg om at arbeidsplassen skal innrettes for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Kravet gjelder uavhengig av om virksomheten allerede har arbeidstakere med slike behov. Arbeidsgiveren er uansett forpliktet til å legge forholdene til rette for å kunne sysselsette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i fremtiden.

Ifølge loven skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, tilrettelegge arbeidsplassen når arbeidstaker får midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Dette kravet er enklest å oppfylle hvis bygget allerede ved bygging eller ombygging er tilrettelagt med heisløsning og HC-toalett.

Det finnes noen unntak fra kravene

Det følger av ordlyden "så langt det er mulig og rimelig" i arbeidsmiljøloven § 4-1 femte ledd at det ikke stilles et absolutt krav om at bygget skal ha heisløsning. Hvor langt kravet strekker seg, avhenger av en konkret rimelighets- og mulighetsvurdering i hver enkelt sak. Søkeren må veie fordelene ved å oppfylle kravet, opp mot de kostnadene, ulempene osv. en slik etablering medfører.

I Ot.prp. nr. 49 2004-2005 side 103 fremgår det at unntak fra kravet i første rekke gjelder etablerte arbeidsplasser i eldre bygninger hvor de nødvendige tilretteleggingstiltakene vil bli uforholdsmessig dyre. Det fremgår likevel av Ot.prp. nr. 3 1975-76 side 68 at det må kunne påberopes ”helt spesielle grunner” for å fravike tilretteleggingskravet.

Overfor nyetableringer skal bestemmelsen tolkes strengt. Departementet uttaler på side 103 i Ot.prp. nr. 49 2004-2005 at Arbeidstilsynet skal føre en streng tilsynspraksis.

Heis kan redusere risiko for uheldige belastninger

Behovet for å bruke heis mellom etasjene begrenser seg ikke til arbeidstakere med rullestol e.l. Det kan også omfatte gravide og arbeidstakere med helseplager som reduserer bevegelsesevnen varig eller midlertidig.

I tillegg er det behov for å flytte utstyr, redskap, møbler, kontorrekvisita o.l. mellom etasjene. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsplassen skal utformes slik at arbeidstakerne unngår uheldige fysiske belastninger. Det betyr at arbeidsplassen må stille nødvendige hjelpemidler til disposisjon. Dette kravet kan vanskelig oppfylles uten heisløsning eller ved bruk av trappeheis.

Arbeidsmiljøloven og arbeidsplassforskriften stiller også krav til en tilfredsstillende velferdsmessig standard. Arbeidslokaler tilrettelagt med heis vil bidra til at kravet blir ivaretatt.

Spørsmål og svar om heis

Spørsmål og svar om handicaptoalett