§ 3A-1. Generelle krav til innkvarteringen

Opplistingen i § 3A-1 første ledd a–i er ikke ment å være uttømmende, men fremhever de viktigste generelle kravene arbeidsgiver må oppfylle for at innkvarteringen samlet sett skal anses forsvarlig.

Til § 3A-1 første ledd bokstav a

Dagslys og utsyn legger til rette for god hvile og restitusjon.

Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel. Dagslys er den belysningsform som vanligvis oppleves å være den beste og mest riktige allmennbelysningen. Dagslys øker årvåkenhet og konsentrasjonsevne i våken tilstand. Dagslys har også en biologisk innvirkning på søvnmønster, kvalitet og lengde.

Soverom og oppholdsrom skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. Utsyn er av stor betydning for hvordan innemiljøet oppleves.

Til § 3A-1 første ledd bokstav b og c

Bygningsmassen skal være tilstrekkelig ivaretatt når det gjelder vedlikehold og mulighet for tilstrekkelig renhold og hygienisk standard. Innkvartering skal ikke inneholde fukt, råte eller sopp. Bokstav b må ses i sammenheng med bokstav c, som stiller krav til forsvarlig temperatur, fuktighet, avtrekk og luftkvalitet. Bygningsmassen må blant annet bestå av materialer som gjør det mulig å rengjøre disse og opprettholde en forsvarlig hygienisk standard. Materialer kan blant annet bli vanskelig å rengjøre som følge av slitasje og alder.

Til § 3A-1 første ledd bokstav d

Innkvarteringen skal være forsvarlig med hensyn til giftige og helsefarlige stoffer.

Ikke alle arbeidstakere arbeider med giftige og helsefarlige stoffer, og kravet vil derfor ikke være relevant for alle arbeidsgivere som stiller innkvartering til rådighet.

Bestemmelsen er særlig aktuell i tilfeller der arbeidstakerne arbeider i arbeidsmiljø som innebærer eksponering for giftige og helsefarlige stoffer som del av arbeidsutførelsen. Arbeidsgiver forutsettes, som del av ivaretakelse av arbeidsmiljøet, å ha gjennomført tiltak for å minimere eksponeringen for slike stoffer under arbeidsutførelsen, herunder ved å bruke av personlig verneutstyr hvis eksponeringen ikke kan unngås helt. Bestemmelsen må forstås som at arbeidsgiver som stiller innkvartering til rådighet, må legge til rette for at slike stoffer ikke blir med inn og forurenser innkvarteringsforholdene.

Eksempel er arbeidstakere som er utsatt for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Disse skal ha eget arbeidstøy i tillegg til personlig verneutstyr. Kravet kan omfatte arbeidstakere som arbeider med asbest, røyk eller som kjemikaliedykkere, laboratorieansatte, sveisere og lignende. Arbeidsklær som kan være forurenset av giftige eller helsefarlige stoffer, skal ikke vaskes i innkvarteringen og heller ikke sammen med andre arbeidsklær. For mer informasjon om arbeidsklær og vask av arbeidsklær ved risikoutsatt arbeid, se Arbeidstilsynets veiledning om arbeidsklær.

Bokstav d må også ses i sammenheng med krav om forsvarlig oppbevaring og vask og tørk av klær etter bokstav g og h i samme bestemmelse. Klær som er forurenset av helsefarlige stoffer er det verken forsvarlig å oppbevare, vaske eller tørke i innkvarteringen.

Til § 3A-1 første ledd bokstav e

Innkvarteringen skal være forsvarlig med hensyn til smittsomme biologiske faktorer.

Biologiske faktorer er for eksempel virus og bakterier som kan være sykdomsfremkallende hos mennesker og dyr. Det er en rekke smittsomme biologiske faktorer som kan forekomme i innkvarteringen. Et eksempel er multiresistente bakterier, dvs. bakterier vi ikke har noen god behandling mot. En av disse, MRSA, kan smitte mellom mennesker og mellom mennesker og enkelte dyr. Bakterien kan av og til føre til infeksjoner, som i sjeldne tilfeller er alvorlige og vanskelig å behandle.

MRSA utgjør en spesiell risiko for arbeidstakere som arbeider med svin, da bakterien (LA-MRSA) smitter lett mellom mennesker og svin og mellom svinene.

For helsepersonell kan smitte med MRSA medføre arbeidsrestriksjoner inntil man har fått bort (sanert) bakterien.

Bestemmelsen er særlig aktuell

• smitte av biologiske faktorer som del av arbeidsutførelsen
• smitte av biologiske faktorer som følge av tett kontakt mellom mennesker

Smitte av biologiske faktorer som del av arbeidsutførelsen

Bestemmelsen er aktuell i tilfeller der arbeidstakerne arbeider i arbeidsmiljø som innebærer eksponering for smittsomme biologiske faktorer som del av arbeidsutførelsen. Bransjer der det er fare for eksponering for smittefarlig biologisk materiale er for eksempel jordbruk, helse- og omsorg og avløps- og renovasjonsvirksomhet. Arbeidsoppgaver der det er fare for eksponering for smittefarlig biologisk materiale er for eksempel stell av dyr eller mennesker, avfallshåndtering og arbeid med avløp.

Arbeidsgiver forutsettes, som del av ivaretakelse av arbeidsmiljøet, å ha gjennomført tiltak for å minimere eksponeringen for slike faktorer under arbeidsutførelsen, herunder ved bruk av personlig verneutstyr hvis eksponeringen ikke kan unngås helt. Bestemmelsen må forstås som at arbeidsgiver som stiller innkvartering til rådighet, må legge til rette for at smittsomme biologiske faktorer ikke blir med inn og fører til smittespredning i innkvarteringen. Arbeidstakere som under arbeidsutførelsen kan være utsatt for bakterier og virus skal få utdelt egnede arbeidsklær. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne bruker arbeidsklærne. Dette kommer i tillegg til personlig verneutstyr. Arbeidsklær som kan være forurenset av smittsomme biologiske faktorer skal ikke vaskes i innkvarteringen og heller ikke sammen med andre arbeidsklær. For mer informasjon om arbeidsklær og vask av arbeidsklær ved risikoutsatt arbeid, se Arbeidstilsynets veiledning om arbeidsklær.

Bokstav e må også ses i sammenheng med forsvarlig oppbevaring og vask og tørk av klær etter bokstav g og h. Klær som er forurenset av smittsomme biologiske faktorer er det verken forsvarlig å oppbevare, vaske eller tørke i innkvarteringen.

I et arbeidsmiljø der det er fare for eksponering for smittefarlige biologiske faktorer som en del av arbeidsutførelsen, må arbeidsgivers risikovurdering etter arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c omfatte muligheten for å bringe smittefarlige biologiske faktorer inn i innkvarteringen og tiltak for å hindre slik spredning. Arbeidstilsynet mener det ikke vil være noe skarpt skille mellom smitterisiko i arbeidsmiljøet under arbeidsutførelse og smitterisiko i innkvarteringen.

Smitte av biologiske faktorer som følge av tett kontakt mellom mennesker

Bestemmelsen er også aktuell i tilfeller hvor det er fare for spredning av smittsomme biologiske faktorer, uten at smitten har sin bakgrunn i eksponering under arbeidsutførelsen. Bestemmelsen må forstås som at arbeidsgiver ikke kan forholde seg passiv ved fare for spredning av smittsom sykdom i innkvarteringen. Arbeidsgiver må iverksette tiltak. Hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette, må vurderes konkret.

Smitte kan oppstå over alt hvor mennesker har nær kontakt og smittekilden kan være uviss. Smitte av biologiske faktorer som kan føre til infeksjonssykdom hos mennesker kan spres som følge av tett kontakt. Enkelte biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg 2, kan lett spre seg mellom mennesker og i innkvartering der arbeidstakere bor tett. Slike biologiske faktorer kan også spres gjennom ordinære kontakt- eller berøringsflater, som dørhåndtak og lignende, eller gjennom luft- eller aerosoler.

Eksempel på sykdommer det er sannsynlig kan spre seg i innkvarteringer, er

• såkalt «omgangssyke», forårsaket av norovirus og lignende virus
• luftveissykdom, forårsaket av luftveisvirus, eksempelvis typisk influensa A og B
• MRSA-infeksjoner, forårsaket av MRSA
• Covid-19 forårsaket av SARS-CoV-2

Dette er svært smittsomme sykdommer som også kan føre til stort sykefravær i arbeidsstokken. Sykdommene kan være farlige for enkelte.

Det er typisk fare for smitte hvor arbeidsgiver blir kjent med at minst en arbeidstaker i innkvartering er syk med en antatt smittsom sykdom. Arbeidstaker har ikke plikt til å opplyse om diagnose, og det er heller ikke nødvendig. Dersom flere ansatte blir syke med de samme symptomene, foreligger det med stor sannsynlighet et utbrudd av smittsom sykdom. Typiske eksempler på symptomer er feber, hoste, nedsatt allmenntilstand, diare og oppkast.

Arbeidsgiver må i tilfeller hvor det er fare for smittespredning i innkvarteringen, iverksette tiltak. Tiltakene bør tilpasses virksomhetens og innkvarteringens art, størrelse og risikoforhold. Tiltak for å hindre smittespredning er særlig aktuell der arbeidstakerne bor flere i samme soverom, eller deler bad og kjøkken.

Hensiktsmessige tiltak kan være

• gode rutiner for renhold og gode rutiner for personlig hygiene. Disse tiltakene bør arbeidsgiver forsterke ved utbrudd av smittsom sykdom. For eksempel kan arbeidsgiver leie inn profesjonelle renholdstjenester ved sykdomsutbrudd og de ansatte kan få oppdatert informasjon om personlig hygiene, samt for eksempel få utdelt håndsprit og munnbind (ved luftveisinfeksjon). Når det gjelder råd om håndhygiene og hostvaner for å forebygge smitte, kan arbeidsgiver se hen til Folkehelseinstituttets (FHIs) veiledninger
• å kontakte bedriftshelsetjenesten, dersom virksomheten er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste, for å få konkrete råd
• å kontakte helsetjenesten for konkrete råd dersom virksomhetet ikke er tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste
• at arbeidstakerne får informasjon om smittevernstiltakene som iverksettes. Informasjonen må gis på et språk arbeidstakerne forstår
• egne soverom i tilfeller hvor flere arbeidstakere sover på samme soverom

Andre aktuelle eksempler på tiltak kan være

• kontaktinformasjon til helsetjeneste som arbeidstaker kan kontakte (aktuelt for arbeidstakere som ikke har fast bosted i Norge)
• at det tilrettelegges for at arbeidstaker kan oppsøke helsetjenesten. Dette er særlig aktuelt for importert utenlandsk arbeidskraft som arbeider på avsidesliggende steder

Behov for tiltak i tilfeller hvor arbeidstakere bor tett, har særlig blitt aktualisert i etterkant av koronapandemien. Det har også vært tilfeller av utbrudd av pneumokokksykdom på verft. Ifølge Folkehelseinstituttets publikasjon om «framtidens utfordringer for folkehelsen», kan risikoen for alvorlige epidemier og pandemier være økende. Det kan komme pandemier som er vanskeligere å håndtere enn koronapandemien. Blant annet øker forekomsten av antibiotikaresistens.

Ved smittsomme pandemier eller epidemier er det stor sannsynlighet for at helsemyndighetene utarbeider regelverk for å begrense smittespredning. Forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven § 4-4, jf. § 4-1 og arbeidsplassforskriften § 3A-1 bokstav e, må tolkes i lys av samfunnsutviklingen og helsemyndighetenes vurdering av hva som er forsvarlig innkvartering.

Til § 3A-1 første ledd bokstav f

Innkvarteringen skal være forsvarlig når det gjelder oppbevaring, tilberedelse og inntak av mat.

Arbeidstilsynet legger til grunn at det er flere måter å ivareta disse kravene på. Arbeidsgiver kan eksempelvis velge

• felles kjøkken (og spiserom) i innkvarteringen med mulighet for oppbevaring, tilberedelse og inntak av mat
• å tilrettelegge for oppbevaring, tilberedelse og inntak av mat i den enkelte arbeidstakers boenhet
• å få levert mat til innkvarteringen, slik at det ikke er behov for steder for oppbevaring og tilberedelse av mat

Dersom mat skal oppbevares og tilberedes i innkvarteringen, må det være tilgang til kjøleskap, kokeplater, varmeovn (komfyr) og oppvaskkum. Det bør være tilgang til kaffetrakter, fryser, oppvaskmaskin og eventuelt mikrobølgeovn.

Arbeidsgiver må sørge for at spiserom er dimensjonert og tilpasset de arbeidstakerne som er forventet å oppholde seg der samtidig. Når det gjelder spiserommets størrelse, bør det ses hen til arbeidsplassforskriften § 3-5. Det bør være et gulvareal på minst 1,2 m2 per spiseplass og en minste romstørrelse på 6 m2.

Arbeidstilsynet mener spiserommets areal normalt bør komme i tillegg til krav til oppholdsrom, se § 3A-3. I oppholdsrommet skal avslapning og rekreasjon skje.

Arbeidsgiver kan velge å tilrettelegge for oppbevaring, tilbedelse og inntak av mat i arbeidstakers «boenhet» i innkvarteringen. Det forutsetter tilsvarende fasiliteter som der det er felles spiserom med kjøkken, og at rommets størrelse og innretning er slik at det kan ivareta funksjon som både soverom, oppholdsrom og kjøkken.

Til § 3A-1 første ledd bokstav g

Innkvarteringen skal være forsvarlig når det gjelder oppbevaring av klær. Det skal det være eget skap/garderobe der arbeidstaker kan oppbevare private klær og andre eiendeler. Skapet/garderoben skal gi tilstrekkelig plass til klærne sett hen til hvor lenge arbeidstakerne skal bo i innkvarteringen. Dersom skapet/garderoben ikke er i arbeidstakers soverom, eller dersom det er flere som deler soverom, skal arbeidstakeren ha mulighet til å låse inn sine eiendeler.

Til § 3A-1 første ledd bokstav h

Innkvarteringen skal være forsvarlig med hensyn til vask og tørk av klær (private klær, håndklær, sengetøy og liknende). Bestemmelsen må ses i sammenheng med bokstav d og e. Klær som er forurenset av giftige eller helsefarlige stoffer, eller smittsomme biologiske faktorer, er det verken forsvarlig å oppbevare, vaske eller tørke i innkvarteringen.

Arbeidstilsynet legger til grunn at det er flere måter å ivareta kravet om vask og tørk av klær på. Arbeidsgiver vil kunne velge å

• legge til rette for vask og tørk av klær i innkvarteringen
• hente, vaske og tørke klær o.l.

I tilfelle der arbeidsgiver ikke henter, vasker og tørker klær, må arbeidsgiver sørge for at vaskerom er dimensjonert og utstyrt tilpasset antall arbeidstakere mv. Vaskerommet må være utstyrt med vaskemaskin, tørketrommel eller gode tørkemuligheter.

Til § 3A-1 første ledd bokstav i

Innkvarteringen skal være forsvarlig med hensyn til brann- og elsikkerhet.

Annet regelverk enn arbeidsmiljøregelverket vil kunne være en tolkningsfaktor i forsvarlighetsvurderingen når annet regelverket er egnet til å beskytte arbeidstakerne i innkvarteringen, herunder bestemmelser om brann- og elsikkerhet.

Regler om brann- og elsikkerhet er særlig egnet til å beskytte arbeidstakerne i innkvarteringen. For eksempel skal

• det elektriske anlegget være forsvarlig utført og vedlikeholdt
• det ikke være flere arbeidstakere i innkvarteringen enn det elektriske anlegget er dimensjonert for
• det være brannvarslingsutstyr - minimum en røykvarsler per etasje, men likevel minst en røykvarsler per 40 m²
• det være brannslukningsutstyr lett tilgjengelig

Til § 3A-1 andre ledd

Arbeidstakerne i innkvarteringen skal ved fare på en rask og sikker måte kunne evakueres fra alle rom. Det er en henvisning til § 2-21 om krav til rømningsveier i arbeidsplassforskriften. Hensikten med reguleringen er å spesifisere at krav til rømningsveier og nødutganger gjelder tilsvarende for innkvarteringsforhold.

Til § 3A-1 tredje ledd

Rom og steder som nevnt i §§ 3A-2 til 3A-4 skal ikke installeres eller utstyres på en måte som gjør at disse ikke kan ivareta sin naturlige funksjon. Eksempler er blant annet at det ikke kan plasseres toaletter i soverom, spiserom eller lignende.

Til § 3A-1 fjerde ledd

Bestemmelsen innebærer en anbefaling om at førstehjelpsutstyr bør være tilgjengelig i umiddelbar nærhet av innkvarteringen.