§ 1. Virkeområde

Til nr. 1

Virkeområdet angir hvilke produkter maskinforskriften gjelder for. De kategoriene som er nevnt er uttømmende. Bestemmelsen må leses i sammenheng med § 2, hvor de ulike kategoriene av produkter er nærmere definert.

Til nr. 2

Her er det angitt hvilke produkter som forskriften ikke gjelder for, til tross for at disse kan defineres som maskiner, jf. § 2.

Til nr. 2 bokstav b)

Fra 1. januar 2012 har Statens jernbanetilsyn hatt ansvaret for Taubanetilsynet og Park- og tivolitilsynet. Innretninger som er spesielt beregnet til bruk for leke- og fornøyelsesformål i tivolier og fornøyelsesparker er blant annet underlagt lov av 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker med tilhørende forskrifter.

Til nr. 2 bokstav c)

Maskiner som har radioaktive kilder, men som ikke er konstruert til kjernefysiske formål, omfattes av forskriften. For eksempel vil en maskin for målinger og forebygging av akkumulering av statisk opplading være omfattet av forskriften.

Til nr. 2 bokstav d)

Maskiner som er laget for industrielle eller tekniske formål og som kun skal brukes til dette, omfattes av maskinforskriften. Eksempler på slike maskiner er patrondrevne spikerpistoler/boltepistoler.

Til nr. 2 bokstav e) første strekpunkt

Jord- og skogbrukstraktorer omfattes av forskrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften). Kjøretøyforskriften omfatter imidlertid ikke alle risikoforhold ved bruk av traktor. Maskinforskriften gjelder derfor for de risikoforhold som ikke er dekt av kjøretøyforskriften. Maskiner montert på jord- og skogbrukstraktorer omfattes i sin helhet av maskinforskriften.

Til nr. 2 bokstav e) andre strekpunkt

Motorkjøretøy eller tilhengere som er omfattet av kjøretøyforskriften er i utgangspunktet ikke omfattet av maskinforskriften. Det kan imidlertid være tilfeller hvor kjøretøyet eller tilhengeren likevel faller inn under maskinforskriften. Dette må bero på en konkret vurdering hvor momenter som kjøretøyets maksimale konstruksjonshastighet og tiltenkt bruksområde vil kunne være avgjørende for hvilken forskrift som gjelder for motorkjøretøyet eller tilhengeren.

Elektriske rullestoler og kjøretøy for forflytningshemmede er ikke definert som kjøretøy, men som et elektromedisinsk utstyr. Disse dekkes av forskrift 20. august 1999 nr. 955 om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr.

Kjøretøy som ikke er beregnet til bruk på vei, som for eksempel offroadquads, ATVer, gokarts, minimotorsykler, golfvogner og snøscootere, omfattes av maskinforskriften med mindre de utelukkende er beregnet for konkurranseformål.

Maskiner som er montert på kjøretøy som er nevnt i denne bestemmelsen omfattes av maskinforskriften. Eksempler på slike maskiner er påmonterte lastekraner, kompressorer, betongblandere og mobile personløftere med arbeidsplattform.

Til nr. 2 bokstav e) fjerde strekpunkt

Hovedkriteriet for om et kjøretøy er bygd for konkurranseformål eller ikke, er om kjøretøyet er konstruert etter de tekniske spesifikasjoner som er fastsatt av et offisielt anerkjent konkurranseforbund.

Til nr. 2 bokstav e) femte strekpunkt

Alle transportmidler som er konstruert for transport i luft, på jernbanenett og på vann er unntatt fra maskinforskriften.

Derimot gjelder maskinforskriften for maskiner som er montert på slike transportmidler, eksempelvis maskiner på jernbanevogn for inspeksjon av toglinje, påhengsmotor til fritidsbåt, kraner, sandpumper og andre maskiner som er montert på arbeidsflåter.

Til nr. 2 bokstav f )

Alle sjøgående fartøy og flyttbare offshoreinnretninger, som for eksempel flyttbare boreinnretninger og maskiner som er montert på disse, er omfattet av konvensjonene til den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (Internasjonal Maritime Organisation – IMO) og er derfor unntatt fra maskinforskriften. Deler av utstyret som omfattes av unntaket kan også komme inn under direktiv 96/98/ EC (Det marine utstyrsdirektivet) med endringer gitt i direktiv 2002/75/EC.

En flyttbar offshoreinnretning er en offshoreinnretning som ikke er ment å bli plassert permanent eller i et langt tidsrom på oljefeltet, men som er utformet for å bli flyttet fra sted til sted, enten den har utstyr for fremdrift eller ikke, eller ved senkning av beina til havbunnen.

Imidlertid er flytende innretninger ment for produksjon, for eksempel FPSO- er (innretninger av typen flytende produksjon, lagring og lossing, vanligvis med form som et tankskip) og FPP-er (Floating Production Platforms, flytende produksjonsinnretninger, med form som halvt nedsenkbare fartøy), ikke unntatt fra maskinforskriftens virkeområde. Maskiner som er ment å installeres på faste offshoreinnretninger, som for eksempel oljeproduksjonsinnretninger, og maskiner som kan bli brukt på både faste og flyttbare offshoreinnretninger, omfattes av maskinforskriften.

Med sjøgående fartøy menes alle skip i næring som utfører transport av personer og/eller gods uavhengig av størrelse. Maskiner som er montert på lektere som har som formål å transportere personer og/eller gods, omfattes også av unntaksbestemmelsen fordi slike lektere anses som skip.

Til nr. 2 bokstav g)

Maskiner som er spesielt konstruert og fremstilt til forsvarsformål eller for opprettholdelse av ro og orden, er unntatt fra maskinforskriften. Alminnelige maskiner som brukes av militæret eller politiet, men som ikke er spesielt konstruert for dem, omfattes av maskinforskriften.

Til nr. 2 bokstav h)

Maskiner som er spesielt konstruert og fremstilt til særlige forskningsformål omfattes ikke av maskinforskriften. Imidlertid vil vanlige maskiner som er permanent stilt opp i et laboratorium, og som kan brukes til generelle forskningsformål, omfattes av maskinforskriften. Det samme gjelder for maskiner som er installert i et laboratorium til andre formål enn forskning, eksempelvis for testing.

Til nr. 2 bokstav i)

Heiser som er tilknyttet faste anlegg i gruver omfattes ikke av forskriften. Heiser som er montert i andre deler av en gruve omfattes imidlertid av forskriften.

Til nr. 2 bokstav j)

Maskiner som er konstruert og bygd spesielt for forflytting av de opptredende under kunstnerisk framføring er unntatt fra maskinforskriften. En anvendelse av forskriftens krav vil kunne være uforenelig med den kunstneriske funksjonen som maskinen har.

Unntaket gjelder ikke for maskiner som kun brukes til å flytte gjenstander (kulisser og belysning) eller maskiner som er beregnet til å forflytte andre personer enn de opptreende, eksempelvis teknikere.

Til nr. 2 bokstav k)

Elektriske produkter som er listet opp her, og som tilkobles en spenning innenfor spenningsgrensene i lavspenningsdirektivet (50–100 VAC og 75–1500VDC) er ikke dekket av maskinforskriften, men faller inn under forskrift av 14. januar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr. Forskriften forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB).

Elektriske produkter som er listet opp her, men som faller utenfor spenningsgrensene i lavspenningsdirektivet vil være definert som maskin.

Maskiner for privat bruk ligger under DSBs forvaltningsområde, mens maskiner for profesjonelt bruk ligger under Arbeidstilsynets forvaltningsområde.

Til nr. 2 bokstav k) første strekpunkt

Unntaket for husholdningsapparater som er beregnet til privat bruk gjelder typisk vaskemaskiner, støvsugere og maskiner for tilberedning av mat. Elektriske hageredskaper eller elektrisk verktøy beregnet til bygge- og reparasjonsarbeid i hjemmet omfattes ikke av dette unntaket.

Unntaket gjelder kun maskiner til privat bruk. Maskiner som er beregnet til husholdningsfunksjoner og som samtidig er beregnet for kommersiell eller ervervsmessig bruk omfattes imidlertid av maskinforskriften. Det er den bruken produsenten av maskinen har påtenkt og som er angitt i produktbeskrivelsen og i samsvarserklæringen som avgjør hvilken bruk maskinen er beregnet for.

Til nr. 2 bokstav k) tredje strekpunkt

Maskinforskriften gjelder ikke for utstyr som benyttes for prosessering, konvertering, overføring, lagring, beskyttelse og innhenting av data og informasjon. Eksempler på slikt utstyr er datamaskinutstyr, utstyr for kommunikasjonsnettverk samt telefoniutstyr.

Til nr. 2 bokstav k) fjerde strekpunkt

Vanlige kontormaskiner vil typisk være elektrisk utstyr som printere, kopimaskiner, faksmaskiner, sorteringsmaskiner m.m.

Unntaket gjelder ikke maskiner med lignende funksjon som er beregnet til industriell bruk for eksempel i trykkeribransjen eller papirindustrien. Unntaket omfatter heller ikke el-drevne kontormøbler.

Til nr. 2 bokstav l)

Unntaket omfatter høyspenningsmateriell, som for eksempel koblings- og styringsutstyr og transformatorer, som utgjør en del av, eller som er forbundet med, en høyspent strømforsyning på over 1000 VAC for vekselstrøm og over 1500 VDC for jevnstrøm.

Når slikt utstyr blir bygd inn i en maskin som omfattes av maskinforskriften, skal den sammenbygde maskinen være i samsvar med de relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i vedlegg I.

Til nr. 3

Krav til utslipp fra forbrenningsmotorer er miljøbestemmelser som er tatt inn i forskriften fordi kravene utelukkende retter seg mot produksjon av motorer i ikke-vei gående mobile maskiner, som for eksempel bygg- og anleggsmaskiner.

Kravene vedrørende støy fra utendørs maskiner er nærmere regulert i direktiv 2001/14/EF og senere endringer som følger av direktiv 2005/88/EF. Henvisningen til kravene er tatt inn i maskinforskriften fordi støykravene er rettet mot produsenter av utendørs maskiner og fordi slike maskiner går inn under definisjonen av maskin i § 2. En kan merke seg at det for disse kravene gjelder spesielle prosedyrer for samsvarsvurdering.

Til nr. 4

Bestemmelsen må leses i sammenheng med virkeområdet i § 1 andre ledd bokstav f.

Til nr. 5

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre en del EU-direktiver. EU-direktiv 2006/42/EF om maskiner er et slikt direktiv, og direktivet er gjennomført i maskinforskriften.

Gjennom svalbardloven § 3 får arbeidsmiljøloven anvendelse for virksomheter på Svalbard. Forskrifter i medhold av arbeidsmiljøloven gjelder også for Svalbard med mindre det motsatte uttrykkelig fremgår av forskriften selv.

Maskinforskriften er i sin helhet gjort gjeldende for norske virksomheter på Svalbard. Derimot er forskriften gjort begrenset gjeldende for utenlandske virksomheter. For slike virksomheter er forskriftens kapittel II ikke gjort gjeldende, med unntak av § 5. Det betyr at maskiner som utenlandske virksomheter konstruerer og bygger for å sette i omsetning og/eller ta i bruk på Svalbard, skal være i samsvar med de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i vedlegg I. Utstyret skal imidlertid ikke samsvarserklæres og CE-merkes.

Til nr. 6

Maskiner som omfattes av maskinforskriften kan i tillegg også være underlagt andre norske forskrifter som mer spesielt omfatter alle eller noen spesielle relevante farer. Slike spesialbestemmelser vil da kunne erstatte maskinforskriftens bestemmelser helt eller delvis.

Slike spesialforskrifter kan være altomfattende med hensyn til helse og sikkerhet, og omfatter dermed alle farene i maskinforskriftens vedlegg I for de kategoriene av maskiner som disse forskriftene omfatter. I andre tilfeller vil overlappingen mellom maskinforskriften og slike spesialforskrifter være begrenset til noen få bestemmelser. Da vil disse bestemmelsene gjelde for de spesielle farene de dekker, mens maskinforskriftens bestemmelser vil gjelde for alle andre farer som ikke er regulert av disse spesialbestemmelsene.

Når mer enn én forskrift gjelder for en maskin kan prosedyren for samsvarsvurdering være ulik i de ulike forskriftene. I slike tilfeller skal samsvarsvurderingen i den enkelte forskrift utføres kun for de forholdene som vedkommende forskrift omfatter. Det kan dermed bli behov for å gjennomgå flere ulike prosedyrer for samsvarsvurdering for en og samme maskin. Det skal imidlertid kun skrives en felles samsvarsvurdering, som viser hvilke prosedyrer for samsvarsvurdering som er valgt og hvilke regelverk disse er gjort etter.