Forskrift om tiltaks- og grenseverdier

1. Kapittel 1. Innledende bestemmelser

   § 1-1. Formål

   Formålet med forskriften er å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.

   § 1-2. Virkeområde

   Forskriften gjelder for virksomheter hvor arbeidstakere kan utsettes for fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer.

   Forskriftens kapittel 2 om støy gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013).

   § 1-3. Hvem forskriften retter seg mot

   Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.

   Forskriftens kapitler 1, 4, 5 og 6 gjøres gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

   Forskriftens kapitler 2 og 3 skal også gjennomføres av virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere når det gjelder virksomhet

   • -

     i bygge- og anleggsvirksomhet
   • -

     i landbruket.

   Forskriften gjelder også leverandør av pusteluft.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013).

   § 1-4. Definisjoner – støy

   I denne forskriften menes med:

   1. a.

      Daglig støyeksponeringsnivå, L_EX,8h : ekvivalentnivå (L_pAeq,T ) for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.5 og 3.6. Dette omfatter all støy på arbeidsplassen,
   2. b.

      Grenseverdier: verdier for støyeksponering som ikke skal overskrides,
   3. c.

      Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,
   4. d.

      Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,
   5. e.

      Gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II,
   6. f.

      Toppverdi av lydtrykknivå, L_pC,peak : høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak»,
   7. g.

      Tiltaksverdier: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.

   § 1-5. Definisjoner – vibrasjoner

   I denne forskriften menes med:

   1. a.

      Daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer (A(8)). A(8) = A(T)√T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd- og armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN-ISO-5349-1, kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO-2631-1, kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende eller stående person benyttes,
   2. b.

      Grenseverdi for daglig eksponering (A((8)): daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides,
   3. c.

      Helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres til hele kroppen og medfører risiko for helseskade, særlig i ryggraden, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
   4. d.

      Hånd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overføres fra arbeidsutstyr til hånd eller arm og medfører risiko for skade på blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som også kan innebære en sikkerhetsrisiko,
   5. e.

      Tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for å redusere risikoen til et minimum.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

   § 1-6. Definisjoner – kjemikalier

   I denne forskriften menes med:

   1. a.

      Fibre: Partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1.
   2. b.

      Grenseverdi: Maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer.
   3. c.

      Kjemikalie: Grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015).

   § 1-7. Definisjoner – biologiske faktorer

   I denne forskriften menes med:

   1. a.

      Biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator.
   2. b.

      Biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.

      Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.

      Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
   3. c.

      Levende biologiske faktorer: en cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale.

   Endret ved forskrifter 2 juli 2020 nr. 1479, 5 april 2024 nr. 581.

   § 1-8. Definisjoner – stråling

   I denne forskrift menes med:

   1. a.

      Elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
   2. b.

      Grenseverdi: verdier fastsatt ut fra biofysiske og biologiske hensyn, spesielt på bakgrunn av de vitenskapelig veletablerte korttids- og akutte direkte effekter som termiske effekter og elektrisk stimulering av vev, som ikke skal overskrides,
   3. c.

      Grenseverdi for helsemessige virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere helseskadelige virkninger som oppvarming og stimulering av nerve- og muskelvev, som ikke skal overskrides,
   4. d.

      Grenseverdi for sensoriske virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere forbigående sanseforstyrrelser og mindre endringer i hjernefunksjonene, som ikke skal overskrides,
   5. e.

      Ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
   6. f.

      Ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
   7. g.

      Kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
      Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
      Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
      Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområdet 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm),
   8. h.

      Tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum.

   Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til bokstav a) elektromagnetiske felt

   Elektromagnetiske felt kan forårsake både direkte biofysiske effekter og indirekte effekter.

   Med direkte biofysiske effekter menes effekter på kroppen som direkte forårsakes av tilstedeværelse i et elektromagnetisk felt. Dette kan være:

   • termiske effekter, f.eks. oppvarming av vev gjennom energiabsorpsjon i vevet
   • ikke-termiske effekter, f.eks. stimulering av muskler, nerver eller sanseorganer. Disse effektene kan ha negativ innvirkning på arbeidstakeres psykiske eller fysiske helse. Stimulering av sanseorganer kan dessuten føre til forbigående symptomer som svimmelhet eller fosfener. Disse effektene kan skape midlertidig irritasjon, påvirke kognisjon eller andre hjerne- eller muskelfunksjoner og kan dermed påvirke arbeidstakeres evne til å jobbe sikkert
   • induserte strømmer i lemmer

   Ikke-termiske effekter kan oppstå ved frekvenser under 10 MHz. Termiske effekter kan oppstå ved frekvenser over 100 kHz. I frekvensområdet 100 kHz til 10 MHz kan altså både termiske og ikke-termiske effekter oppstå.

   Med indirekte effekter menes effekter som forårsakes av at en gjenstand befinner seg i et elektromagnetisk felt, som kan føre til en sikkerhetsrisiko eller helserisiko. Dette kan være:

   • interferens med elektromedisinsk utstyr og apparater, herunder pacemakere, andre implantater eller medisinsk utstyr som bæres på kroppen
   • prosjektilrisiko ved ferromagnetiske gjenstander i statiske magnetfelt •initiering av elektroeksplosive anordninger (detonatorer)
   • brann og eksplosjoner som følge av antenning av brennbare materialer ved gnister forårsaket av induserte felter, kontaktstrømmer eller gnistutladninger
   • kontaktstrømmer.

   § 1-9. Dispensasjon

   Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig og det ikke strider mot EØS-avtalen.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2018 nr. 2186 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Dispensasjon innebærer at det gis unntak fra forskriftens krav i enkelttilfeller hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende.

   Enkelte direktiver inneholder minstekrav til vern av arbeidstakerne. Det kan ikke gis dispensasjon fra disse minstekravene. I slike tilfeller kan det bare gis dispensasjon for den delen av forskriften som stiller strengere krav enn direktivet. Når det er forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens helse og sikkerhet kan det gis dispensasjon fra bestemmelsene om inneslutningstiltak for biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 3, og som normalt ikke smitter gjennom luft.

   Søknad om dispensasjon sendes til Arbeidstilsynets regionkontor der virksomheten er lokalisert. Søknaden må inneholde opplysninger som gjør det mulig å ta standpunkt til om virksomhetens arbeidsmiljø er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig. For at Arbeidstilsynet kan behandle søknaden, kreves det at uttalelse fra arbeidsmiljøutvalget eller verneombudet følger søknaden.

   Arbeidstilsynet kan fastsette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjoner vil bare bli gitt for begrensede tidsrom.

2. Kapittel 2. Støy

   § 2-1. Tiltaksverdier

   Tiltaksverdiene for støyeksponering er:

   	a)	nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:	LEX,1h = 55 dB
   	b)	nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:	LEX,1h = 70 dB
   	c)	nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:	LEX,8h = 80 dB
   	d)	øvre tiltaksverdier:	LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB

   For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Tiltaksverdiene er satt ut fra en vurdering av ulempene ved støy. Det er ønskelig å redusere støy så mye som mulig, også under tiltaksverdiene. Forskrift om utførelse av arbeid § 14-6 «Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene», krever at støybelastningen søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdi. Begrepet LEX,1h for gruppe I og II betyr ekvivalentnivå for den mest støybelastede timen i løpet av en arbeidsdag.

   Det tas ikke hensyn til dempingsvirkningen av personlig hørselvern ved anvendelse av tiltaksverdiene.

   Gruppe I

   Grunnlaget for plasseringen i gruppe I er arbeidsforhold, oppgaver og aktiviteter som krever høy konsentrasjon og/eller mulighet til å føre uanstrengt samtale for å kunne utføre arbeidet på en tilfredsstillende og sikker måte. Gruppe I omfatter også spise- og hvilerom for å redusere arbeidstakeres støypåvirkning til et minimum. Eksempler på aktiviteter i gruppe I er kontorarbeid, saksbehandling, klientsamtaler, resepsjon og sentralbordarbeid, møtevirksomhet, undervisning (der maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen) og arbeid i operasjonssaler i sykehus.

   Gruppe II

   Grunnlaget for plasseringen i gruppe II er arbeidsforhold som krever mulighet for samtale og konsentrasjon, og hvor presisjon, reaksjon og/eller oppmerksomhet er viktig i utførelsen av arbeidet. Eksempler på aktiviteter i gruppe II kan være driftskontroll og sikkerhetsovervåkning, ekspedisjon i forretninger og varehus, betjening i tog, trikk, buss, manuell montering, kontroll, sortering, pakking, lagerarbeid, servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestauranter og diskotek). Barnehager er også et eksempel på en slik arbeidsplass.

   Gruppe III

   Grunnlaget for plasseringen i gruppe III er at arbeid må utføres i nær tilknytning til støyende maskiner og utstyr. Tiltaks- og grenseverdier er satt for å redusere risiko for hørselsskade. Eksempler på aktiviteter som må vurderes i gruppe III, er betjening av støyende utstyr og prosesser i verksted og industri, bergverk, jord- og skogbruk, bygg og anlegg, betjening av tungt laste- og transportutstyr og arbeid i danserestauranter og diskotek.

   § 2-2. Grenseverdier for støy

   Grenseverdier for støyeksponering er:

   1. a.

      daglig støyeksponeringsnivå, L_EX,8h : 85 dB
   2. b.

      toppverdi av lydtrykknivå, L_pC,peak : 130 dB

   Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Den effektive dempningsvirkningen av et hørselvern beskriver hvor mye støyen reduseres ved bruk av hørselvernet. Sikkerhet mot hørselskader ved bruk av hørselvern forutsetter riktig vern med blant annet nødvendig tilpasning til person og dempingsevnen til hørselvernet. Det må også sikres at hørselvernet brukes riktig for å gi tilstrekkelig vern. Ved høye støynivå og impulslyd som slaglyd, skudd og smell, kan det å ta av hørselvernet selv etter kort tid gi hørselskader. Også andre faktorer kan redusere effekten av hørselvern. Et bredt utvalg av hørselvern bør gjøres tilgjengelig for arbeidstaker der hørselvern er påkrevd.

3. Kapittel 3. Vibrasjoner

   § 3-1. Tiltaksverdier

   Tiltaksverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)):

   1. a.

      for hånd- og armvibrasjoner: 2,5 m/s²,
   2. b.

      for helkroppsvibrasjoner: 0,5 m/s².

   Arbeidstilsynets kommentar

   At tiltaksverdiene overholdes, er ingen absolutt garanti for at skade ikke kan oppstå hos enkeltpersoner. Det er derfor viktig å redusere vibrasjonsbelastningen så mye som mulig også under tiltaksverdiene.

   § 3-2. Grenseverdier

   Grenseverdiene for den daglige eksponeringen (A(8)):

   1. a.

      for hånd- og armvibrasjoner: 5,0 m/s²,
   2. b.

      for helkroppsvibrasjoner: 1,1 m/s².

4. Kapittel 4. Stråling

   § 4-1. Grenseverdier for ioniserende stråling

   Følgende grenseverdier skal ikke overskrides:

   1. a.

      Grenseverdien for arbeidstakere over 18 år er 20 mSv per kalenderår.
   2. b.

      Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 20 mSv per kalenderår.
   3. c.

      Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overstige 500 mSv per kalenderår.
   4. d.

      For lærlinger mellom 16 og 18 år som bruker strålekilder som ledd i sin utdannelse, gjelder i stedet for dosene angitt under a–c dosegrenser på henholdsvis 5, 15 og 150 mSv per kalenderår.
   5. e.

      For gravide kvinner skal dosen til fosteret ikke overstige 1 mSv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent.

   Endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1860 (i kraft 1 jan 2017).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Grenseverdiene for ioniserende stråling kan ikke uten videre benyttes for radon og radondøtre da 20 mSv pr. år er grensen for helkroppsdose. Om dosen er nådd er avhengig av en rekke faktorer, bl.a. tid, kroppsvev og strålingstype. Radon og radondøtre, og den alfa-stråling de sender ut, vil derimot ikke få relevans før de pustes inn og eventuelt avsettes i luftveiene, og det vil da være en luftveis- og lungedose som det ikke gjelder en grenseverdi for. 

   Dersom grenseverdien på 20 mSv per kalenderår er i ferd med å nås for helkroppsdose for all ioniserende stråling kan den ansatte tas ut av arbeidet.

   Se også strålevernforskriften §§ 5 og 40 om optimalisering.

   § 4-2. Grenseverdier for kunstig optisk stråling

   Grenseverdier for eksponering for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling, er fastsatt i vedlegg 3. Grenseverdier for eksponering for laserstråling er fastsatt i vedlegg 4.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Grenseverdiene i vedlegg 3 og vedlegg 4 bygger på grenseverdiene som er angitt av ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection). Verdiene bygger på best tilgjengelig informasjon fra studier og er satt slik at de ligger under kjente nivåer for risiko.

   Det er nødvendig å kjenne bølgelengdeområdet til den kunstig optiske strålingen og eksponeringsforholdene for å finne riktig grenseverdi. Flere grenseverdier kan komme til anvendelse ved risikovurdering av en eksponeringssituasjon.

   Grenseverdiene er satt for å forebygge akutte og kroniske skader. Verken øyne eller hud skal kunne påføres akutte skader når grenseverdiene holdes.

   § 4-3. Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetisk felt

   Tiltaks- og grenseverdier ved eksponering for elektromagnetisk felt er fastsatt i vedlegg 5, 6 og 7.

   Eksponering kan overskride grenseverdiene dersom eksponeringen skjer i forbindelse med installering, utprøving, bruk, utvikling, vedlikehold eller forskning i tilknytning til magnetisk resonansbildedannelse (MRI)-utstyr til pasienter i helsesektoren, dersom følgende er oppfylt:

   1. a.

      risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
   2. b.

      samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
   3. c.

      omstendighetene begrunner overskridelsen av grenseverdiene,
   4. d.

      arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
   5. e.

      arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko, herunder sikrer at de instrukser for sikker bruk som produsenten av utstyret har gitt har blitt fulgt.

   Eksponering kan overskride grenseverdiene midlertidig i bestemte sektorer eller i forbindelse med bestemte aktiviteter som ikke er omfattet av andre ledd, dersom følgende er oppfylt:

   1. a.

      risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
   2. b.

      samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
   3. c.

      arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
   4. d.

      arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko, herunder ved å benytte sammenlignbare, mer spesifikke og internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

5. Kapittel 5. Kjemikalier

   § 5-1. Grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

   Grenseverdier ved forurensning i arbeidsatmosfæren er gitt i vedlegg 1 til forskriften.

   Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Vedlegg 1 inneholder grenseverdier, herunder takverdier og korttidsverdier, for forurensninger i arbeidsatmosfæren.

   Grenseverdier er noe av grunnlaget for risikovurdering og vurdering av nødvendige tiltak for å redusere risiko, se forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3. Grenseverdiene er enten fastsatt som gjennomsnittlig konsentrasjon over en periode på åtte timer, eller 15 minutter for korttidsverdier, og/eller fastsatt som en takverdi som ikke på noe tidspunkt må overskrides. Grenseverdien angir høyeste tillatte gjennomsnittskonsentrasjon over en periode på åtte timer og er satt ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også være tatt med. Selv om grenseverdiene overholdes, er man derfor ikke sikret at helsemessige skader og ubehag ikke kan oppstå. Se definisjon av grenseverdi i § 1-6 bokstav b.

   Grenseverdiene må ikke oppfattes som skarpe grenser mellom ufarlige og farlige konsentrasjoner. Slike skarpe grenser finnes ikke. Det skyldes blant annet de biologiske forskjellene mellom mennesker. To personer kan reagere forskjellig selv om de blir utsatt for den samme påvirkningen av et kjemikalie. Man må derfor tilstrebe lavest mulig forurensning i arbeidsatmosfæren, selv om konsentrasjon av en bestemt forurensning tilsvarende grenseverdien normalt ikke innebærer helserisiko, se forskrift om utførelse av arbeid § 3-8 første ledd bokstav d. Dette gjelder særlig i de tilfellene der det er påvirkning av flere forskjellige forurensninger samtidig, eller der det forekommer hardt fysisk arbeid samtidig med påvirkningen. Opptak av kjemikalier i kroppen kan øke betydelig når arbeidsbelastningen øker.

   Giftigheten til to kjemikalier kan ikke sammenliknes ved å sammenlikne tallverdiene av de verdiene som er satt for hvert av kjemikaliene. Dette henger sammen med at det ofte kan være helt forskjellige egenskaper ved kjemikaliene som ligger til grunn for fastsettelse av verdiene. Noen er for eksempel satt for å hindre skader på grunn av langtidsvirkning, andre for å hindre akutte skadevirkninger, osv.

   CAS-nummer

   I vedlegg 1 er CAS-nummer oppført til hjelp for brukere, for eksempel ved sammenlikning med utenlandske navn. CAS-nummer er kjemikaliets identifikasjonsnummer i Chemical Abstract Service.

   Gjennomsnittsverdier

   Vanligvis angir verdiene i vedlegg 1 høyest akseptable gjennomsnittskonsentrasjoner over et åttetimersskift. Det betyr at kortvarige overskridelser kan forekomme hvis konsentrasjonen for øvrig holdes så lav at gjennomsnittskonsentrasjonen for hele åttetimersperioden ligger under verdien.

   Hvor store og hvor langvarige overskridelser som kan aksepteres, må vurderes opp mot de andre arbeidsmiljøfaktorene på arbeidsplassen (støy, varme osv.).

   Som en tommelfingerregel for hvor store overskridelser som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter, legger Arbeidstilsynet følgende overskridelsesfaktorer til grunn (det forutsettes at gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer holdes under grenseverdien):

   Område	Kan overskrides med
   For verdier mindre eller lik 1	200 % av verdien
   For verdier over 1 til og med 10	100 % av verdien
   For verdier over 10 til og med 100	50 % av verdien
   For verdier over 100 til og med 1000	25 % av verdien

   Ved beregning av den akseptable overskridelsen etter tabellen over brukes enheten ppm for gasser og damper og enheten mg/m³ for partikulære forurensninger og aerosoler.

   Korttidsverdier

   Korttidsverdier er satt for kjemikalier der helseeffekter fra eksponering kan oppstå i løpet av kort tid. Korttidsverdiene blir benyttet for akutte effekter som ubehag, irritasjon, påvirkning av sentralnervesystemet og hjerte.

   Tommelfingerregelen beskrevet under gjennomsnittsverdier kan ikke benyttes for kjemikalier hvor grenseverdien er angitt som korttidsverdi.

   Takverdier

   For en del kjemikalier med fare for akutt forgiftning eller med irriterende ubehagelig virkning, er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides. For disse kjemikaliene kan man derfor ikke bruke overskridelsesfaktorene. Verdien for kjemikalier av denne kategorien er merket med T (takverdi). Av måletekniske grunner kan det være nødvendig å måle over en viss periode.

   Kombinasjonspåvirkning

   Når flere forskjellige kjemikalier forekommer i blanding, må man være oppmerksom på at de kan ha en større virkning sammen enn «summen» av virkningene de har hver for seg (synergistisk effekt). De kan også i enkelte tilfeller gi en tilsvarende mindre virkning (antagonistisk effekt). Slike vurderinger er vanskelige og bør skje i samråd med fagfolk på området.

   Anmerkninger (anm)

   I tillegg til en tallverdi har enkelte kjemikalier fått en anmerkning. Anmerkningene er ikke basert på kjemikaliets klassifisering gitt etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), men fordi det foreligger vitenskapelige data som gir holdepunkter for en slik egenskap.

   § 5-2. Biologiske grenseverdier

   1. a.

      Grenseverdi for bly er 0,5 μmol/l per liter blod for kvinner i fertil alder og 1,5 μmol/l per liter blod for øvrige arbeidstakere
   2. b.

      Grenseverdi for kvikksølv i urin er 30 μg Hg/g kreatinin.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013).

   § 5-3. Krav til sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing

   Sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing skal ikke være kreftfremkallende.

   Blåsemidler skal ikke inneholde bly eller blyforbindelser, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn 1 vektprosent kvarts eller andre krystallinske silika.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Blåsemidlet må ikke inneholde så store mengder kreftfremkallende kjemikalier at selve blåsemidlet blir å anse som et kreftfremkallende kjemikalie.

   Blåsemiddel med tilstrekkelig lavt innhold av kvarts eller andre krystallinske silika er stålsand, olivinsand, aluminiumsoksid, glass og metallurgisk slagg. I noen slagg kan det være nødvendig å kontrollere metallinnholdet. Blåsemiddel som blir brukt om igjen, må renses når det har vært brukt til blåsing av støpegods med overflate som inneholder kvarts eller andre krystallinske silika, slik at innholdet av dette ikke overstiger 1 vektprosent.

   § 5-4. Krav til sement og sementholdige stoffblandinger

   Det skal ikke brukes sement og sementholdige stoffblandinger som i hydrert form inneholder mer enn 2 mg løselig seksverdig krom pr. kg. tørr sement.

   Kravet i første ledd gjelder ikke for bruk i forbindelse med kontrollerte, lukkede og helautomatiserte prosesser, hvor sement og sementholdige stoffblandinger utelukkende behandles maskinelt, og det ikke er mulighet for kontakt med huden.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Sement og sementholdige stoffblandinger som inneholder løselig seksverdig krom, kan fremkalle kromallergisk eksem ved direkte kontakt med huden over lengre tid. Det er derfor viktig å stille krav til lavt innhold av løselig seksverdig krom og begrense muligheten for direkte hudkontakt. Arbeidstakere som håndterer uherdet betong og mørtel, er særlig utsatte.

   § 5-5. Krav til pusteluft fra fyllingsanlegg

   Trykkluft fra fyllingsanlegget skal være mest mulig fri for forurensninger og fri for lukt og smak.

   Følgende verdier skal ikke overskrides:

   1. a.

      10 ppm (11 mg/m³) karbonmonoksid (CO)
   2. b.

      500 ppm (900 mg/m³) karbondioksid (CO₂ )
   3. c.

      1 mg/m³ olje
   4. d.

      50 mg/m³ vann for flasker med fyllingstrykk 200 bar og 30 mg/m³ vann for flasker med fyllingstrykk 300 bar

   O₂ -innholdet skal være 21,0 % +/– 0,5 %.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Trykkluft er komprimert omgivelsesluft som kan inneholde alle forurensninger som kommer via luftinntaket, samt forurensninger som kan dannes i trykkluftanlegget. Når trykkluft benyttes som pusteluft, er det viktig at den er av en slik kvalitet at brukeren ikke utsettes for ubehagelig lukt, smak eller helseskadelige påvirkninger.

   Karbonmonoksid og karbondioksid kan dannes ved overoppheting av kompressorolje.

   Smøremidler i kompressoren kan avgi oljetåke eller -damp til trykklufta. Luktegrensen for olje er rundt 0,3 mg/m³, og innholdet i trykklufta anbefales å ligge under denne verdien.

   Komprimert luft inneholder vanndamp, og når lufta avkjøles, vil vanndampen kondensere.Vann kan være bæreren av urenheter i et trykkluftanlegg.Vann i trykklufta kan resultere i korrosjon, frysing og oppvekst av mikroorganismer og kan derfor i denne sammenhengen betraktes som forurensning.

   Komprimert pusteluft må ha et tilstrekkelig lavt duggpunkt for å forhindre kondensering og frysing. Når anlegg er brukt og oppbevart ved kjent temperatur, må trykkduggpunktet være minimum 5 grader lavere enn den laveste antatte temperatur. Der temperaturforholdene for bruk og oppbevaring av komprimert lufttilførsel er ukjent må trykkduggpunktet ikke på noe tidspunkt være overstige - 11 grader.

   Måling og vurdering av pusteluftkvalitet krever kjennskap til trykkluftsystemet og at drifts- og vedlikeholdsrutiner er i samsvar med produsentens anvisninger. Målinger forutsettes utført av en kompetent person.

   Det vises til Norsk Standard NS-EN 12021 tabell 3 når det gjelder vanninnhold for fyllingstrykk.

   Vanninnholdet i luft fra kompressor ved fylling av 200 eller 300 bar sylindre bør ikke overstige 25 mg/m³.

   § 5-6. Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier

   Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier fremgår av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 12 og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 og 4.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Personer under 18 år foretar oftere enn eldre arbeidstakere uoverveide handlinger som kan føre til fare for egen eller andres sikkerhet. Et viktig aspekt er at de ikke er ferdig utviklet fysisk, og at de dessuten ofte mangler arbeidserfaring og den modenheten som er nødvendig for å handle riktig i vanskelige situasjoner. I forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-6 «Forbud mot arbeid som kan medføre særlig fare for helseskade», er det blant annet listet opp enkeltkjemikalier og fareklasser for kjemikalier som personer under 18 år ikke skal utsettes for under arbeid.

   I forskrift om utførelse av arbeid § 3-19 «Forbud mor arbeid med spesielle kjemikalier», er det listet opp kreftfremkallende kjemikalier det er forbudt å produsere, fremstille eller bruke i Norge.

   Bruk og håndtering av asbest er forbudt om ikke annet følger av forskrift om utførelse av arbeid § 4-1 «Forbud mot asbest og asbestholdig materiale».

6. Kapittel 6. Klassifisering av biologiske faktorer

   § 6-1. Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)

   Som grunnlag for beskyttelsestiltak mot biologiske farekilder skal arbeidsgiveren anvende listen i vedlegg 2 ved vurderingen av den risiko som biologiske faktorer utgjør.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016).

7. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

   § 7-1. Straff

   Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

   § 7-2. Overtredelsesgebyr

   Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.

   Tilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1718 (i kraft 1 jan 2014).

   § 7-3. Ikrafttredelse

   Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 7-3), 30 des 2013 nr. 1718 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 7-2).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 16-3 «Ikrafttredelse» gir en oversikt over hvilke arbeidsmiljøforskrifter som er opphevet.

8. Vedlegg

   Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren

   For petroleumsvirksomhet til havs gjelder grenseverdiene med sikkerhetsfaktorer som angitt i aktivitetsforskriften § 36. For virksomheten på landanlegg, jf. rammeforskriften § 6 e, skal det prosjekteres med en sikkerhetsfaktor i forhold til grenseverdi.

   Listen inneholder følgende anmerkninger (anm):

   1. A:

      Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt.
   5. E:

      EU har en veiledende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
   7. G:

      EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet.
   8. H:

      Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden.
   11. K:

       Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende.
   13. M:

       Kjemikalier som skal betraktes som mutagene.
   18. R:

       Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske.
   19. S:

       Korttidsverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt.
   20. T:

       Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal overskrides.

   CAS-nr.	Navn	ppm	mg/m3	anm.	Sist endret
   75-07-0	Acetaldehyd	25	45	K
   60-35-5	Acetamid	10	25	K
   67-64-1	Aceton	125	295	E
   75-05-8	Acetonitril	30	50	HE	2007
   	Acetylentetrabromid se 1,1,2,2-tetrabrometan
   	Acetylentetraklorid se 1,1,2,2-tetrakloretan
   50-78-2	Acetylsalisylsyre		5
   	AES-ull	0,5 fiber/cm3		2007
   	Akrolein se akrylaldehyd
   107-02-8	Akrylaldehyd	0,02	0,05	HE	2018
   		0,05	0,12	S
   79-06-1	Akrylamid		0,03	HKMG	2020
   107-13-1	Akrylnitril	0,45	1	HKAG	2024
   		1,8	4	S	2024
   79-10-7	Akrylsyre	10	29	AE	2018
   		20	59	S
   309-00-2	Aldrin		0,05	HK	2024
   	Allylalkohol se 2-propen-1-ol
   107-11-9	Allylamin	2	5
   	Allyl (2,3-epoksipropyl) eter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
   	Allylglycidyleter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
   	Allylklorid se 3-klorpropen
   106-92-3	1-allyloksy-2,3-epoksypropan	5	22	TA
   2179-59-1	Allylpropyldisulfid	2	12
   7429-90-5	Aluminiumpulver (pyroteknikk)		5
   	Aluminiumløselige salter (beregnet som Al)		2
   	Aluminiumalkyler		2
   1344-28-1	Aluminiumoksid		10	1
   	Aluminium sveiserøyk		5
   141-43-5	2-aminoetanol	1	2,5	HE	2007
   	2-aminopropan se 2-propylamin
   504-29-0	2-aminopyridin	0,5	2
   106-49-0	4-aminotoluen	1	4,5	HKE	2021
   		2	8,9	S
   61-82-5	Amitrol		0,2	E	2018
   	Ammat se ammoniumsulfamat
   7664-41-7	Ammoniakk	15	11	E2	2012
   		50	36	S
   12125-02-9	Ammoniumklorid		10	1	2024
   			20	S	2024
   7773-06-0	Ammoniumsulfamat		10	1
   	Amorf silisiumdioksid
   	Respirabelt støv		1,5
   625-16-1	tert-amylacetat	50	260	E
   	iso-amylalkohol se 3-metyl-1-butanol
   62-53-3	Anilin	1	4	HKAE	2021
   		2	8	S
   	o- og p-Anisidin se 2- og 4-metoksyanilin
   	Anon se sykloheksanon
   	Antimon og antimonforb. (beregnet som Sb)		0,5	K
   7803-52-3	Antimonhydrid	0,005		K	2024
   	Antu se 1-naftyltiourea
   	Arsen, arsensyre og dets salter, og uorganiske arsenforbindelser (unntatt arsenhydrid) (beregnet som As), inhalerbar		0,005	KHG	2021
   7784-42-1	Arsenhydrid	0,003	0,01	K
   	Arsin se arsenhydrid
   	Asbest, alle former	0,1 fiber/cm3	GK
   8052-42-4	Asfalt (røyk)		5
   1912-24-9	Atrazin, inhalerbar		2	KA	2024
   111-40-0	3-azapentan-1,5-diamin	1	4	HA
   	3-azapentan-1,5-diol se 2,2'-iminodietanol
   86-50-0	Azinfosmetyl		0,2	H
   	Aziridin se Etylenimin
   	Barium og bariumforb. (unntatt bariumsulfat) (beregnet som Ba)		0,5	E
   17804-35-2	Benomyl	0,8	10	1
   71-43-2	Benzen	0,1	0,33	HKMG26	2024
   	1,2-benzendiamin se o-fenylendiamin
   108-46-3	1,3-benzendiol	10	45	E	2007
   108-98-5	Benzentiol	0,5	2
   	1,2,4-benzentrikarboksylsyre-1,2-anhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
   552-30-7	Benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid	0,005	0,04	A
   106-51-4	1,4-benzokinon	0,1	0,4
   94-36-0	Benzoylperoksid		5	A
   85-68-7	Benzylbutylftalat (BBP)		1	RE	2007
   	Benzylklorid se α-klortoluen
   	Beryllium og uorganiske berylliumforbindelser (beregnet som Be), inhalerbar		0,00002	KAG24	2021
   			0,0002	S
   92-52-4	Bifenyl	0,2	1
   	Bis (2,3-epoksypropyl) eter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
   80-05-7	Bisfenol A, inhalerbar		2 inhalerbar	ARG	2024
   	Bis (2-kloretyl) se 2,2'-diklordietyleter
   	Bis-klormetyleter se 1,1'-diklormetyleter
   	Bly og uorganiske blyforb. (beregnet som Pb) (støv og røyk)		0,05	RG	2024
   301-04-2	Blyacetat (beregnet som Pb)		0,05	KR
   7446-27-7	Blyfosfat (beregnet som Pb)		0,05	KR
   7758-97-6	Blykromat (beregnet som Cr(VI))		0,001	KRG	2021
   1335-32-6	Blysubacetat (beregnet som Pb)		0,05	KR
   	Blytetraetyl se tetraetylbly
   	Blytetrametyl se tetrametylbly
   	Blåsyre se hydrogencyanid
   	Bomullstøv, totalstøv		0,2	3
   	Boraks se natriumtetraborat dekahydrat
   1303-86-2	Boroksid		10	1
   10294-33-4	Bortribromid	0,7		T	2024
   7637-07-2	Bortrifluorid	0,1
   		0,7		T	2024
   7726-95-6	Brom	0,1	0,7	E	2024
   		0,2		S	2024
   74-96-4	Brometan	5	22	H
   	Bromoform se tribrommetan
   	Brometylen se vinylbromid
   74-97-5	Bromklormetan	100	525
   	2-brom-2-klor-1,1,1-trifluoretan se halotan
   74-83-9	Brommetan	5	20	HK
   7789-30-2	Brompentafluorid	0,1	0,7
   75-63-8	Bromtrifluormetan	500	3050
   106-99-0	1,3-butadien	1	2,2	KG	2020
   110-65-6	but-2-yn-1,4-diol		0,5	AE	2018
   106-97-8	Butan	250	600
   71-36-3	Butan-1-ol	25	75	HT	2007
   78-92-2	Butan-2-ol	25	75	HT	2007
   431-03-8	2, 3-butandion	0,02	0,07	AE	2018
   		0,1	0,36	S
   	Butanol (alle isomere)	25	75	HT	2007
   78-93-3	Butanon	75	220	E
   1338-23-4	2-butanonperoksid		1	T
   109-79-5	Butantiol	0,5	1,5
   	2-butenal se (E)-2-butenal
   123-73-9	(E)-2-butenal	2	6	H
   111-76-2	2-butoksyetanol	10	50	HE
   2426-08-6	1-butoksy-2,3-epoksypropan	5	27	A
   112-34-5	2-2(butoksyetoksy)etanol	10	68	E	2007
   112-07-2	2-butoksyetylacetat	10	65	HE
   	Butylacetat (alle isomere)	50	241		2021
   		150	723	S
   	n-butylacetat	50	241	E	2021
   		150	723	S
   	iso-butylacetat	50	241	E	2021
   		150	723	S
   	sec-butylacetat	50	241	E	2021
   		150	723	S
   141-32-2	Butylakrylat	2	11	AE	2007
   	Butylamin (alle isomere)	5	15	HT
   	Butyletylketon se 3-heptanon
   	Butyl (2,3-epoksypropyl) eter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
   	Butylglycidyleter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
   	Butylglykol se 2-butoksyetanol
   1189-85-1	tert-butylkromat (beregnet som CrO3)		0,1	HT
   138-22-7	Butyllaktat	5	25
   	Butylmerkaptan se butantiol
   97-88-1	Butylmetakrylat	10	59	A	2007
   1634-04-4	tert-butylmetyleter (MTBE)	50	183,5	E	2011
   		100	367	S
   	p-tert-butyltoluen se 1-metyl-4-tert-butylbenzen
   2425-06-1	Captafol		0,1
   133-06-2	Captan		5	K
   1333-86-4	Carbon Black (lampesot)		3,5
   	Cellosolve se 2-etoksyetanol
   	Cellosolveacetat se 2-etoksyetylacetat
   21351-79-1	Cesiumhydroksid		2
   420-04-2	Cyanamid	0,6	1	HE	2007
   	Cyanider (beregnet som CN)		5	H
   506-77-4	Cyanogenklorid	0,25	0,6	T
   13121-70-5	Cyheksatin		5
   	Cyklo- se syklo
   50-29-3	DDT		1	K
   17702-41-9	Dekaboran	0,05	0,3	H	2024
   		0,15		S	2024
   	Dekaner og andre høyere alifatiske hydrokarboner	40	275
   8065-48-3	Demeton		0,05	H	2024
   867-27-6	Demeton-O-metyl	0,05	0,5	H
   57041-67-5	Desfluran	5	35		2010
   	Diacetonalkohol se 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon
   	1,2-diaminobenzen se o-fenylendiamin
   	1,3-diaminobenzen se m-fenylendiamin
   	1,4-diaminobenzen se p-fenylendiamin
   	Diatoméjord (naturlig kieselguhr)
   	Respirabelt støv		1,5
   333-41-5	Diazinon		0,01	HK	2024
   334-88-3	Diazometan	0,2	0,4	K
   	Dibenzoylperoksid se benzoylperoksid
   19287-45-7	Diboran	0,1	0,1
   	Dibrom se dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretylfosfat
   75-61-6	Dibromdifluormetan	50	430
   106-93-4	1,2-dibrometan	0,01	0,1	HKG	2021
   102-81-8	2-(dibutylamino)etanol	0,5		H	2024
   	Dibutylfosfat (alle isomere)	1	5
   84-74-2	Dibutylftalat		3
   460-19-5	Dicyan	5		T	2024
   60-57-1	Dieldrin		0,1	HK	2024
   	Dieseleksos (målt som elementært karbon)		0,05	KG21,22	2021
   	Dietanolamin se 2,2'-iminodietanol	3	15
   109-89-7	Dietylamin	5	15	E	2007
   100-37-8	2-(dietylamino)etanol	10	50	H
   111-96-6	Dietylenglykoldimetyleter			HR
   	Dietylentriamin se 3-zapentan-1,5-diamin				2000
   60-29-7	Dietyleter	100	300	E	2007
   84-66-2	Dietylftalat		3
   117-81-7	Di-2-etylheksylftalat (DEHP)		1	R	2007
   	Dietylketon se pentan-3-on
   	Difenyl se bifenyl
   122-39-4	Difenylamin		5
   101-84-8	Difenyleter	1	7	E	2018
   		2	14	S
   101-68-8	Difenylmetan-4,4-diisocyanat (MDI)	0,005	0,05	A4
   	Difluordibrommetan se dibromdifluormetan
   75-71-8	Difluordiklormetan	500	2475
   75-45-6	Difluorklormetan	500	1750	E
   76-12-0	1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan	250	2085
   1314-56-3	Difosfor(V)oksid		1	E
   	Diglycidyleter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
   120-80-9	1,2-dihydroksybenzen	5	20
   	1,3-dihydrokybenzen se 1,3-benzendiol
   	Diisobutylketon se 2,6-dimetyl-4-heptanon
   	Diisocyanater	0,005		A4
   108-18-9	Diisopropylamin	5	20	H
   108-20-3	Diisopropyleter	125	525
   7572-29-4	Dikloracetylen	0,1	0,4	T
   95-50-1	1,2-diklorbenzen	20	122	HE	2012
   		50	306	S
   106-46-7	1,4-diklorbenzen	2	12	HKE	2018
   		10	60	S
   111-44-4	2,2'-diklordietyleter	5		HK	2024
   		10		S	2024
   542-88-1	1,1'-diklordimetyleter	0,001	0,005	K
   118-52-5	1,3-diklor-5,5-dimetylhydantoin		0,2		2024
   			0,4	S	2024
   75-34-3	1,1-dikloretan	50	200	HE
   107-06-2	1,2-dikloretan	0,25	1	HKG	2021
   75-35-4	1,1-dikloreten	1	4	HKE	2018
   		3	12	S
   540-59-0	1,2-dikloreten	100	395
   	1,2-dikloretylen se 1,2-dikloreten
   94-75-7	2,4-diklorfenoksyeddiksyre		5
   136-78-7	2(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat		5
   75-09-2	Diklormetan	15	50	HKE	2018
   		45	150	S
   	Diklormonofluormetan se fluordiklormetan
   594-72-9	1,1-diklor-1-nitroetan	2	12	HT
   78-87-5	1,2-diklorpropan	40	185
   75-99-0	2,2-diklorpropansyre	1	6
   542-75-6	1,3-diklorpropen	1	5	H
   	2,2-diklorpropionsyre se 2,2-diklorpropansyre
   	1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
   62-73-7	Diklorvos		0,1	HKA	2024
   85-00-7	Diquatdibromid		0,5
   109-87-5	Dimetoksymetan	500	1550
   127-19-5	N,N-dimetylacetamid (DMAC)	10	36	HRG	2024
   		20	72	S	2024
   124-40-3	Dimetylamin	2	4	E	2000
   121-69-7	N,N-Dimetylanilin	5	25	H	2024
   		10		S	2024
   108-84-9	1,3-dimetylbutyl acetat	25	150
   300-76-5	Dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretyl fosfat		3
   115-10-6	Dimetyleter	200	384	E	2007
   598-56-1	Dimetyletylamin	2	6
   68-12-2	N,N-dimetylformamid (DMF)		6	HRG25	2024
   		10	30	S	2024
   131-11-3	Dimetylftalat		3
   108-83-8	2,6-dimetyl-4-heptanon	20	120
   57-14-7	1,1-dimetylhydrazin	0,01	0,02	HAK
   	1,2-dimetylhydrazin	0,01	0,02	HK
   77-78-1	Dimetylsulfat	0,01	0,05	HK
   	Dinitrobenzen (alle isomere)	0,15	1	H
   10024-97-2	Dinitrogenoksid	50	90	R	2000
   534-52-1	4,6-dinitro-o-kresol		0,2	H
   	Dinitrotoluen (alle isomere)		0,15	HK
   123-91-1	1,4-dioksan	5	18	HKE	2011
   		10	36	S
   117-84-0	Dioktylftalat		3
   138-86-3	Dipenten	25	140	A
   	Dipropylenglykolmetyleter se (2-metoksymetyletoksy)-propanol
   	Dipropylketon se heptan-4-on
   	Disul se 2-(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat
   97-77-8	Disulfiram		2
   10025-67-9	Disvoveldiklorid	1	6
   5124-30-1	Disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat	0,005	0,05	A4
   77-73-6	Disyklopentadien	5	30
   298-04-4	Disyston		0,05	H	2024
   330-54-1	Diuron		5	K
   	Divinylbenzen (alle isomere)	10	53
   	Dursban se klorpyrifos
   64-19-7	Eddiksyre	10	25	AE	2018
   		20	50	S
   108-24-7	Eddiksyreanhydrid	5	20	T
   	Ekstraksjonsbensin (vesentlig n-heksan)	50	175
   	Ekstraksjonsbensin (uspesifisert)	100	500
   115-29-7	Endosulfan		0,1	H
   72-20-8	Endrin		0,1	H
   13838-16-9	Enfluran	0,3	2,3	R	2000
   	Epiklorhydrin se 1-klor-2,3-epoksypropan
   	EPN se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
   	1,2-epoksy-3-fenoksypropan se fenylglycidyleter
   	1,2-epoksypropan se 1,2-propylenoksid
   556-52-5	2,3-epoksy-1-propanol	25	75	A
   	2,3-epoksypropyl fenyleter se fenylglycidyleter
   4016-14-2	2,3-epoksypropyl isopropyleter	25	120
   64-17-5	Etanol	500	950
   	Etanolamin se 2-aminoetanol
   107-21-1	1,2-etandiol	20	52	HE5	2012
   		40	104	S
   628-96-6	1,2-etandioldinitrat	0,03	0,18	H
   75-08-1	Etantiol	0,5	1
   	Eter se dietyleter
   110-80-5	2-etoksyetanol	2	8	HRG	2024
   111-15-9	2-etoksyetylacetat	2	11	HRG	2024
   141-78-6	Etylacetat	200	734	E	2018
   		400	1468	S
   140-88-5	Etylakrylat	5	21	HAKE	2011
   		10	42	S
   75-04-7	Etylamin	2	4	E	2000
   	Etyl-sek-amylketon se 5-metyl-3-heptanon
   100-41-4	Etylbenzen	5	20	HKE	2000
   	Etylbromid se brometan
   107-15-3	Etylendiamin	10	25	A
   	Etylendibromid se 1,2-dibrometan
   	Etylendiklorid se 1,2-dikloretan
   	Etylenglykol se 1,2-etandiol
   	Etylenglykoldinitrat se 1,2-etandioldinitrat
   	Etylenglykolmonobutyleter se 2-butoksyetanol
   	Etylenglykolmonoetyleter se 2-etoksyetanol
   	Etylenglykolmonoetyleteracetat se 2-etoksyetylacetat
   	Etylenglykolmonometyleter se 2-metoksyetanol
   	Etylenglykolmonometyleteracetat se 2-metoksyetylacetat
   151-56-4	Etylenimin	0,5	1	HK
   	Etylenklorhydrin se 2-kloretanol
   75-21-8	Etylenoksid	1	1,8	HKG	2020
   109-94-4	Etylformiat	50	150
   	Etylglykol se 2-etoksyetanol
   	Etylglykolacetat se 2-etoksyetylacetat
   104-76-7	2-ethylhexanol	1	5,4	E	2018
   		10	54	S
   	Etylidenklorid se 1,1-dikloretan
   16219-75-3	5-etyliden-2-norbornen	5	25	T
   	Etylklorid se kloretan
   97-63-2	Etylmetakrylat	50	250	A
   	Etylmerkaptan se etantiol
   	Etylmetanoat se etylformiat
   100-74-3	N-etylmorfolin	5	23	H
   	O-etyl-O-(4-nitrofenyl) fenylmonotiofosfonat se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
   2104-64-5	O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat		0,5	H
   78-10-4	Etylsilikat	5	44	E	2018
   108-95-2	Fenol	1	4	HE	2011
   		3	12	S
   92-84-2	Fenotiazin		5	H
   	1,2-fenylendiamin se o-fenylendiamin
   	1,3-fenylendiamin se m-fenylendiamin
   	1,4-fenylendiamin se p-fenylendiamin
   	Fenyleter se difenyleter
   108-45-2	m-fenylendiamin		0,1	HA
   95-54-5	o-fenylendiamin		0,1	HAK
   	p-fenylendiamin		0,1	HA
   638-21-1	Fenylfosfin	0,05	0,25	T
   122-60-1	Fenylglycidyleter	1	5	A
   100-63-0	Fenylhydrazin		0,6	A
   	Fenylmerkaptan se benzentiol
   98-82-8	2-fenylpropan se kumen
   98-83-9	2-fenylpropen	50	240	E
   14484-64-1	Ferbam		5
   12604-58-9	Ferrovanadium		1		2024
   			3	S	2024
   7782-41-4	Fluor	0,1	0,2	E	2024
   		0,5		T
   	Fluorider (beregnet som F) se uorganiske fluorider
   	Fluormonoksid se oksygendifluorid
   75-43-4	Fluordiklormetan	10	42
   75-69-4	Fluortriklormetan	500	2800
   	Fluss-syre se hydrogenfluorid
   298-02-2	Forat		0,05	H
   50-00-0	Formaldehyd	0,3	0,37	AKG	2021
   		0,6	0,74	S
   		1	1,2	T
   75-12-7	Formamid	10	18	H
   	Fosdrin se mevinfos
   7803-51-2	Fosfin	0,05		E	2024
   		0,15		S	2024
   7723-14-0	Fosfor (gult)		0,1
   	Forforoksyklorid se fosforylklorid
   10026-13-8	Fosforpentaklorid		1	E
   	Forforpentaoksid se difosfor(V)oksid
   1314-80-3	Fosforpentasulfid		1	E
   7664-38-2	Fosforsyre		1	E
   	Fosforsyreanhydrid se difosfor(V)oksid
   7719-12-2	Fosfortriklorid	0,2	1,5
   10025-87-3	Fosforylklorid	0,01	0,064	E	2021
   		0,02	0,13	S
   75-44-5	Fosgen	0,05	0,2	TE	2012
   	Freon 11 se fluortriklormetan
   	Freon 12 se difluordiklormetan
   	Freon 21 se fluordiklormetan
   	Freon 22 se difluorklormetan
   	Freon 112 se
   	1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan
   	Freon 113 se 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan
   	Freon 114 se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
   626-17-5	m-ftalodinitril		5
   85-44-9	Ftalsyreanhydrid		2	A
   98-01-1	2-furaldehyd	2	8	H
   	Furfural se 2-furaldehyd
   98-00-0	Furfurylalkohol	5	20	H
   7782-65-2	Germaniumtetrahydrid	0,2	0,6
   	Glassfiber/polyester, totalstøv		5
   	Glimmer
   	Totalstøv		6
   	Respirabelt støv		3
   111-30-8	Glutaraldehyd	0,2	0,8	AT
   	Glutaraldehyd (alkalisk aktivert)		0,25	T
   55-63-0	Glyceroltrinitrat	0,01	0,09	HE	2018
   		0,02	0,19	S
   	Glycidol se 2,3-epoksy-1-propanol
   	Grafitt, naturlig
   	Totalstøv		5
   	Respirabelt støv		2
   	Grafitt, syntetisk
   	Totalstøv		10
   	Respirabelt støv		4
   7440-58-6	Hafnium		0,5
   151-67-7	Halotan	0,02	0,2	R	2000
   	HDI se heksan-1,6-diisocyanat
   684-16-2	Heksafluoraceton	0,1	0,7	H
   	Heksahydro-1,3,5-trinitro-1,s-triazin
   	se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
   87-68-3	Heksaklorbutadien	0,02	0,24	H
   67-72-1	Heksakloretan	1	10	H
   1335-87-1	Heksaklornaftalen		0,2	H
   77-47-4	Heksaklorsyklopentadien	0,01	0,1
   	Heksametylendiisocyanat se heksan-1,6-diisocyanat
   100-97-0	Heksametylentetramin		3
   110-54-3	n-heksan	20	72	RE	2007
   	Heksan (unntatt n-heksan)	250	1050
   124-09-4	Heksandiamin	0,5	1	HT	2007
   822-06-0	Heksan-1,6-diisocyanat	0,005	0,035	A4
   	2-heksanon se heksan-2-on
   591-78-6	Heksan-2-on	1	4	H
   	sek-heksylacetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
   	4Heksylenglykol se 2-metyl-2,4-pentandiol
   76-44-8	Heptaklor		0,05	H	2024
   142-82-5	Heptan	200	800	E
   123-19-3	Heptan-4-on	25	115
   110-43-0	2-heptanon	25	115	HE
   106-35-4	3-heptanon	20	95	E	2014
   		50	250	S
   	4-heptanon se heptan-4-on
   302-01-2	Hydrazin	0,01	0,01	AHKG	2020
   10035-10-6	Hydrogenbromid	2	7	STE	2014
   74-90-8	Hydrogencyanid	0,9	1	HE	2018
   		4	5	S
   61788-32-7	Hydrogenert terfenyl	2	19	E	2018
   		5	48	S
   7664-39-3	Hydrogenfluorid	0,6	0,5	HE	2010
   		1,8	1,5	S
   	Hydrogenfosfid se fosfin
   7647-01-0	Hydrogenklorid	5	7	TE
   7722-84-1	Hydrogenperoksid	1	1,4
   7783-07-5	Hydrogenselenid	0,01	0,05	E
   7783-06-4	Hydrogensulfid	5	7	E	2011
   		10	14	T
   123-31-9	Hydrokinon		0,5	AK
   868-77-9	2-hydroksyetylmetakrylat	2	11	A	2007
   123-42-2	4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon	25	120
   999-61-1	2-hydroksypropylakrylat	0,5	2,9	HA
   	Ildfaste keramiske fibrer	0,1 fiber/cm3	KG		2020
   111-42-2	2,2'-iminodietanol	3	15
   	2,2'-iminodi(etylamin) se 3-azapentan-1,5-diamin
   95-13-6	Inden	5			2024
   	Indium og indiumforb. (beregnet som In)		0,1
   	Isoamylacetat se (3-metylbutyl)acetat
   	Isoamylalkohol se 3-metyl-1-butanol
   	Isobutylacetat se butylacetat (alle isomere)
   97-86-9	Isobutylmetakrylat	50	300	A
   	Isocyanater se diisocyanater
   26675-46-7	Isofluran	2	15	R	2010
   78-59-1	Isoforon	5	25	T
   4098-71-9	Isoforondiisocyanat	0,005	0,045	A4
   26952-21-6	Isooktan-1-ol	25	135
   	Isooktylalkohol se isooktan-1-ol
   78-78-4	Isopentan	250	750	E	2007
   123-92-2	Isopentylacetat	50	260	E
   	Isopropanol se 2-propanol
   109-59-1	2-isopropoksyetanol	20	80
   	2-isopropoksypropan se diisopropyleter
   108-21-4	Isopropylacetat	100	420
   	Isopropylamin se 2-propylamin
   768-52-5	Isopropylanilin	2	11	H
   	Isopropylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
   1309-37-1	Jern(III)oksid (beregnet som Fe)		3
   13463-40-6	Jernpentakarbonyl	0,01	0,08
   	Jernsalter (beregnet som Fe)		1
   7553-56-2	Jod	0,1	1	T
   74-88-4	Jodmetan	1	5	H
   	Jodoform se trijodmetan
   	Kadmium og uorganiske kadmiumforbindelser (unntatt kadmiumoksid) (beregnet som Cd), inhalerbar		0,001	KG	2021
   1306-19-0	Kadmiumoksid (beregnet som Cd), inhalerbar		0,001	KG	2021
   			0,02	T
   151-50-8	Kaliumcyanid	0,9	1	HE	2018
   		4	5	S
   1310-58-3	Kaliumhydroksid		2	T
   156-62-7	Kalsiumcyanamid		0,5
   1305-62-0	Kalsiumhydroksid		1	E	2018
   	Respirabelt støv		4	S
   1305-78-8	Kalsiumoksid		1	E	2018
   	Respirabelt støv		4	S
   8001-35-2	Kamfeklor		0,5	H	2024
   			1	S	2024
   76-22-2	Kamfer (syntetisk)	2	12		2024
   		3		S	2024
   105-60-2	ε-kaprolaktam	10	40	E5	2012
   63-25-2	Karbaryl		5	H
   1563-66-2	Karbofuran		0,1	H
   124-38-9	Karbondioksid	5000	9000	E
   75-15-0	Karbondisulfid	5	15	HRE	2011
   630-08-0	Karbonmonoksid	20	23	RG6	2024
   		100	117	S	2024
   558-13-4	Karbontetrabromid	0,1	1,4		2024
   		0,3		S	2024
   	Karbontetraklorid se tetraklormetan
   353-50-4	Karbonylfluorid	2	5
   	Karbonylklorid se fosgen
   13466-78-9	δ-karen	25	140	A
   	Katekol se 1,2-dihydroksybenzen
   463-51-4	Keten	0,05		T	2024
   	Kinon se 1,4-benzokinon
   	Kleberstein
   	Totalstøv		6
   	Respirabelt støv		3
   7782-50-5	Klor	0,5	1,5	E	2007
   		1	3	T
   107-20-0	Kloracetaldehyd	1	3	T
   532-27-4	α-kloracetofenon	0,05	0,3
   79-04-9	Kloracetylklorid	0,05	0,2	H
   108-90-7	Klorbenzen	5	23	E	2007
   2698-41-1	o-klorbenzylidenmalononitril	0,05	0,4	HT	2024
   	Klorbrommetan se bromklormetan
   57-74-9	Klordan		0,5	H
   	Klordifluormetan se difluorklormetan
   10049-04-4	Klordioksid	0,1	0,3	T	2024
   106-89-8	1-klor-2,3-epoksypropan	0,5	1,9	HAKG	2021
   55720-99-5	Klorert difenyloksid		0,5	H
   	Klorert kamfen se toksafen
   75-00-3	Kloretan	100	270	KE	2007
   107-07-3	2-kloretanol	1	3	HT
   	Kloreten se vinylklorid
   74-87-3	Klormetan	20	40	KE	2021
   		40	80	S
   	Klormetylbenzen se α-klortoluen
   100-00-5	1-klor-4-nitrobenzen		1	H
   600-25-9	1-klor-1-nitropropan	2	10
   	Kloroform se triklormetan
   	Klorpikrin se triklornitrometan
   126-99-8	2-kloropren	1	3,6	H
   107-05-1	3-klorpropen	1	3	H
   2921-88-2	Klorpyrifos		0,1	H	2024
   2039-87-4	o-klorstyren	25	140
   100-44-7	α-klortoluen	1	5	KT
   95-49-8	o-klortoluen	25	125	H
   7790-91-2	Klortrifluorid	0,1	0,4	T	2024
   7440-50-8	Kobber
   	Røyk		0,1
   	Støv		1
   	Kobolt (røyk) og uorg. koboltforb. (beregnet som Co, unntatt Co(II)		0,02	AR	2000
   	Kobolt, Co(II)-forb. (røyk) og uorg. (beregnet som Co)		0,02	AKR	2000
   	Kobolthydrokarbonyl (beregnet som Co)		0,1
   	Koboltkabonyl (beregnet som Co)		0,1
   1319-77-3	Kresoler (alle isomere)		20	HE	2024
   14464-46-1	Kristobalitt
   	Totalstøv		0,15	K7
   	Respirabelt støv		0,05	KG7	2021
   	Krom og Cr2+ og Cr 3+– forb. (beregnet som Cr) inhalerbar		0,5		2024
   	Kromsyre og Kromater (beregnet som Cr(VI)), se seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI))
   	Krotonaldehyd se (E)-2-butenal
   	(E)-krotonaldehyd se (E)-2-butenal
   	Kullstøv
   	Totalstøv		4
   	Respirabelt støv		1,5
   	Kumen se 1-metyletylbenzen
   14808-60-7	Krystallinsk silika (SiO2), α-kvarts
   	Totalstøv		0,3	K7
   	Respirabelt støv		0,05	KG7	2021
   	Kvikksølv og kvikksølvforb. (unntatt alkylforbindelser) (beregnet som Hg)		0,02	ARG	2024
   	Kvikksølv, alkylforb. (beregnet som Hg)		0,01	AH	2024
   			0,03	S
   	Limonen se d-limonen, i-limonen og dipenten
   5989-27-5	d-limonen	25	140	A
   5989-54-8	i-limonen	25	140
   58-89-9	Lindan		0,5	H
   7580-67-8	Litiumhydrid Inhalerbar		0,02	SE	2018
   	Loddetråd med harpiksholdig kjerne (beregnet som formaldehyd)		0,1
   	Lystgass se dinitrogenoksid
   1309-48-4	Magnesiumoksid		10	1
   121-75-5	Malation		1	HKA	2024
   108-31-6	Maleinsyreanhydrid	0,2	0,8	A
   7439-96-5	Mangan og uorganiske manganforb. (beregnet som Mn)				2018
   	Inhalerbar fraksjon		0,2	E8
   	Respirabel fraksjon		0,05	E8
   12079-65-1	Mangansyklopentadienyltrikarbonyl (beregnet som Mn)		0,1	H
   64-18-6	Maursyre	5	9	E	2024
   		10		S	2024
   	MDI se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
   	Melstøv, inhalerbar		3	A9	2000
   	Merkaptoeddiksyre se tioglykolsyre
   108-67-8	Mesitylen (trimetylbenzener)	20	100	E
   	Mesityloksid se 4-metyl-3-penten-2-on
   79-41-4	Metakrylsyre	20	70
   	Metakrylsyremetylester se metylmetakrylat
   67-56-1	Metanol	100	130	HE
   74-93-1	Metantiol	0,5	1
   90-04-0	2-metoksyanilin	0,1	0,5	HK
   104-94-9	4-metoksyanilin	0,1	0,5	H
   109-86-4	2-metoksyetanol	1	3,1	HRG	2024
   111-77-3	2-(2-metoksyetoksy) etanol	10	50	HRE	2007
   110-49-6	2-metoksyetylacetat	1	4,9	HRG	2024
   150-76-5	4-metoksyfenol		5
   72-43-5	Metosyklor		5
   34590-94-8	(2-metoksymetyletoksy)-propanol	50	300	HE
   107-98-2	1-metoksy-2-propanol	50	180	HE
   108-65-6	1-metoksy-2-propylacetat	50	270	HE
   1589-47-5	2-metyloksy-1-propanol	20	75	HR
   70657-70-4	2-metoksy-1-propylacetat	20	110	HR
   16752-77-5	Metomyl		2,5	H
   79-20-9	Metylacetat	100	305
   	Metylacetylen se propyn
   	Metylacetylen-propadien-blanding	500	900
   96-33-3	Metylakrylat	5	18	HAE	2011
   		10	36	S
   126-98-7	Metylakrylnitril	1	3	HA
   74-89-5	Metylamin	10	12
   	Metylamylalkohol se 4-metyl-2-pentanol
   	Metylamylketon se 2-heptanon
   100-61-8	N-metylanilin	0,5	2	H
   75-55-8	2-metylaziridin	2	5	HK
   	Metylbromid se brommetan
   	3-metylbutanon se 3-metyl-2-butanon
   563-80-4	3-metyl-2-butanon	100	350	H
   123-51-3	3-metyl-1-butanol	5	18	HE	2021
   		10	37	S
   626-38-0	1-metylbutylacetat	50	260	E
   	3-metylbutylacetat se isopentylacetat
   98-51-1	1-metyl-4-tert-butylbenzen	10	60
   	Metylbutylketon se Heksan-2-on
   137-05-3	Metyl-2-cyanoakrylat	0,2		A	2024
   		1		S	2024
   101-14-4	4,4'-metylenbis(2-kloranilin) (MOCA)		0,01	KHG	2021
   	Metylen-bis-(4-syklo heksylisocyanat) se disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat
   	Metylen-bis-fenyldiisocyanat se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
   101-77-9	4,4'-metylendianilin	0,01	0,08	HAKG	2021
   	Metylenklorid se diklormetan
   98-82-8	1-metyletylbenzen	10	50	HKE	2021
   		50	250	S
   	Metyletylketon se butanon
   	Metyletylketonperoksid se 2-butanonperoksid
   	Metylfenol se kresoler
   	Metylformat se metylmetanat
   	Metylglykol se 2-metaoksyetanol
   	Metylglykolacetat se 2-metoksyetylacetat
   110-12-3	5-metyl-2-heksanon	20	95	E	2014
   		50	250	S
   541-85-5	5-metyl-3-heptanon	10	53	E	2014
   		20	107	S
   60-34-4	Metylhydrazin	0,01	0,02	HK
   	Metylisobutylkarbinol se 4-metyl-2-pentanol
   	Metylisobutylketon se 4-metylpentan-2-on
   624-83-9	Metylisocyanat	0,02	0,05	S (5 min.) AE10	2011
   	Metylisopropylketon se 3-metyl-2-butanon
   	Metyljodid se jodmetan
   	Metylklorid se klormetan
   	Metylkloroform se 1,1,1-trikloretan
   	Metylmerkaptan se metantiol
   80-62-6	Metylmetakrylat	25	100	AE	2011
   		100	400	S
   107-31-3	Metylmetanat	50	125	HE	2018
   		100	250	S
   107-41-5	2-metyl-2,4-pentandiol	20	100	T
   872-50-4	1-metyl-2-pyrrolidon (NMP)		14,4	HRG20	2024
   		20	80	S	2024
   108-11-2	4-metyl-2-pentanol	20	80	H
   108-10-1	4-metylpentan-2-on	20	83	HE	2012
   		50	208	S
   141-79-7	4-metyl-3-penten-2-on	10	40
   	4-metylpentyl-2-acetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
   78-83-1	2-metylpropan-1-ol	25	75	HT	2007
   75-65-0	2-metyl-2-propanol	25	75	HT	2007
   	Metylpropylketon se 2-pentanon
   681-84-5	Metylsilikat	1	6
   	α-metylstyren se 2-fenylpropen
   108-87-2	Metylsykloheksan	200	800
   	Metylsykloheksanol (alle isomere)	25	120
   583-60-8	2-metylsykloheksanon	25	115	H
   12108-13-3	Metylsyklopentadienylmangantrikarbonyl (beregnet som Mn)	0,1	0,2	H
   479-45-8	N-Metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin		1,5	HA
   7786-34-7	Mevinfos		0,01	H	2024
   	MMMF (Man Made Mineral Fibers) se ildfaste keramiske fibrer, tynne glassfibrer til spesialformål, mineralull og AES-ull
   	Mineraloljer brukt som motorolje			HKG23	2021
   	Mineralull	1 fiber/cm3		11	2007
   	Molybdenforbindelser, løselige (beregnet som Mo)		5
   	Molybdenforbindelser, uløselige (beregnet som Mo)		10
   	Monofluordiklormetan se fluordiklormetan
   110-91-8	Morfolin	10	36	HE	2007
   91-20-3	Naftalen	10	50	E
   3173-72-6	Naftalen-1,5-diisocyanat	0,005	0,04	A4
   86-88-4	1-naftyltiourea		0,3
   26628-22-8	Natriumazid		0,1	E	2014
   			0,3	S
   	Natriumbisulfitt se natriumhydrogensulfitt
   143-33-9	Natriumcyanid	0,9	1	HE	2018
   		4	5	S
   62-74-8	Natriumfluoracetat		0,05	H
   7631-90-5	Natriumhydrogensulfitt		5
   1310-73-2	Natriumhydroksid		2	T
   7681-57-4	Natriummetabisulfitt (natriumpyrosulfitt)		5
   	Natriumtetraborater:
   1330-43-4	Vannfritt		1
   1303-96-4	Dekahydrater		5
   12447-40-4	Pentahydrater		1
   463-82-1	Neopentan	250	750	E	2007
   	Nikkel og nikkelforbindelser (beregnet som Ni)		0,05 Inhalerbar 0,01 Respirabel	AKRG27	2024
   	Nikkelkarbonyl se nikkeltetrakarbonyl
   13463-39-3	Nikkeltetrakarbonyl	0,001	0,007	HKR
   54-11-5	Nikotin		0,5	HE
   100-01-6	p-nitroanilin		3	H
   98-95-3	Nitrobenzen	0,2	1	HKRG	2024
   79-24-3	Nitroetan	20	62	HE	2018
   		100	312	S
   10102-44-0	Nitrogendioksid	0,5	0,96	E12	2018
   		1	1,91	S
   10102-43-9	Nitrogenmonoksid	2	2,5	E13	2018
   	Nitrogenoksid se nitrogenmonoksid
   7783-54-2	Nitrogentrifluorid	10	29
   	Nitroglycerol se glyceroltrinitrat
   	Nitroglykol se 1,2-etandioldinitrat
   	p-nitroklorbenzen se 1-klor-4-nitrobenzen
   75-52-5	Nitrometan	50	125
   108-03-2	1-nitropropan	20	70
   79-46-9	2-nitropropan	5	18	KG	2020
   	Nitrotoluen (alle isomere)	1	5,5	H
   111-84-2	Nonan	100	525
   144-62-7	Oksalsyre		1	E	2024
   			2	S	2024
   	2-okso-heksametylenimin se kaprolaktam
   2238-07-5	2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran	0,1	0,5	AT
   7783-41-7	Oksygendifluorid	0,05	0,1
   2234-13-1	Oktaklornaftalen		0,1	H	2024
   			0,3	S	2024
   111-65-9	Oktan	150	725
   	2-oktanol se isooktan-1-ol
   	Oljedamp		50
   	Oljetåke (mineraloljepartikler)		1
   	Organisk støv, totalstøv		5
   20816-12-0	Osmiumtetraoksid	0,0002	0,002		2024
   		0,0006		S	2024
   10028-15-6	Ozon	0,1	0,2
   	PAH (polyaromatiske hydrokarboner)		0,04	HKG14,15	2021
   8002-74-2	Parafin (røyk)		2
   4685-14-7	Parakvat		0,05	H	2024
   56-38-2	Paration		0,05	H
   298-00-0	Paration-metyl		0,02	H	2024
   1336-36-3	PCB (polyklorerte bifenyler)		0,01	HK
   19624-22-7	Pentaboran	0,005	0,01		2024
   		0,015		S	2024
   76-01-7	Pentakloretan	5	40	H
   87-86-5	Pentaklorfenol	0,05	0,5	HK	2024
   			1	S	2024
   1321-64-8	Pentaklornaftalen		0,5	H
   109-66-0	Pentan	250	750	E
   96-22-0	pentan-3-on	100	350
   	Pentanol (alle isomere)	50	180
   107-87-9	2-pentanon	75	260
   	3-pentanon se pentan-3-on
   620-11-1	3-pentylacetat	50	260	E
   628-63-7	Pentylacetat	50	260	E
   	Pentylacetat (alle isomere)	50	260
   121-82-4	Perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin		1,5	H
   	Perkloretylen se tetreakloreten
   	Perklormetylenmerkaptan se triklormetansulfenylklorid
   7616-94-6	Perklorylfluorid	3	14
   	Perlitt
   	Totalstøv		10
   	Respirabelt støv		4
   	Persulfater		2	A
   88-89-1	Pikrinsyre		0,1	HE
   83-26-1	Pindon		0,1
   80-56-8	α-pinen	25	140	H
   127-91-3	β-pinen	25	140
   110-85-0	Piperazin		0,1	AE	2014
   			0,3	S
   	Pival se pindon
   	2-pivalyl-1,3-indandion se pindon
   	Platinaforbindelser, løselige (beregnet som Pt)		0,002
   7440-06-4	Platina, metallisk	Ingen verdi vedtatt	E	2012
   	Plictran se cyheksatin
   	Polyester/glassfiber, totalstøv		5
   74-98-6	Propan	500	900
   57-55-6	Propan-1,2-diol	25	79		2007
   6423-43-4	Propan-1,2-diyl dinitrat	0,05	0,3	H
   	1,2-propandioldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
   71-23-8	1-propanol	100	245	H
   67-63-0	2-propanol	100	245
   	Propargylalkohol se 2-propyn-1-ol
   	Propenal se akrylaldehyd
   107-18-6	2-propen-1-ol	2	5	HE
   79-09-4	Propionsyre	10	30	E
   57-57-8	β-propiolakton	0,5	1,5	K
   114-26-1	Propoxur		0,5
   	2-propylacetat se isopropylacetat
   109-60-4	n-propylacetat	100	420
   75-31-0	2-propylamin	2		H	2024
   		5		S	2024
   	1,2-propylenglykoldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
   	Propylenglykolmonometyleter se 1-metoksy-2-propanol
   	2-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
   	Propylenimin se 2-metylaziridin
   75-56-9	1,2-propylenoksid	1	2	AHKG	2020
   	iso-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
   627-13-4	Propylnitrat	20	90
   74-99-7	Propyn	500	825
   107-19-7	2-propyn-1-ol	1	2,5	H
   8003-34-7	Pyretrin		1	E	2007
   110-86-1	Pyridin	1		E	2024
   	Pyrokatekol se 1,2-dihydroksybenzen
   	Resorcinol se 1,3-benzendiol
   	Respirabelt støv i silisiumkarbidindustri, i ovnshus og ovnshusrelaterte avdelinger i silisiumkarbidindustri		0,5
   7440-16-6	Rhodium		0,1
   	Rhodiumforb., løselige (beregnet som Rh)		0,001
   299-84-3	Ronnel		5
   83-79-4	Rotenon		5
   7697-37-2	Salpetersyre	2	5	E	2007
   	Saltsyre se hydrogenklorid
   	Seksverdige kromforbindelser (beregnet som Cr(VI)) For blykromat, se egen oppføring.		0,001	AKG	2021
   	Selen og uorganiske selenforbindelser (unntatt selensulfid, hydrogenselenid og selenheksafluorid) (beregnet som Se)		0,05	A	2000
   7783-79-1	Selenheksafluorid	0,05	0,4
   7446-34-6	Selensulfid		0,05	AK	2000
   28523-86-6	Sevofluran	5	35		2010
   7803-62-5	Silan	0,5	0,7
   7440-21-3	Silisium		10	1
   	Silisiumkarbid fiber	0,1 fiber/cm3	K
   	Silisiumkarbid se respirabelt støv i silisium karbidindustri
   	Silisiumtetrahydrid se silan
   7646-85-7	Sinkklorid		1
   1314-13-2	Sinkoksid		5
   	Sjenerende støv
   	Totalstøv		10
   	Respirabelt støv		5
   	Stibin se antimonhydrid
   57-24-9	Stryknin		0,15	T
   100-42-5	Styren	25	105	M
   1395-21-7	Subtilisiner (vaskemiddelenzymer)		0,00006	T
   3689-24-5	Sulfotep		0,1	HE	2014
   2699-79-8	Sulfurylfluorid	5	20		2024
   		10		S	2024
   	Sveiserøyk (uspesifisert)		5	16
   7446-09-5	Svoveldioksid	0,5	1,3	E17	2018
   		1,0	2,7	S
   2551-62-4	Svovelheksafluorid	1000	6000
   	Svovelmonoklorid se disvoveldiklorid
   5714-22-7	Svovelpentafluorid	0,01	0,1	T
   7664-93-9	Svovelsyreaerosol, torakal fraksjon		0,1	KE	2011
   7783-60-0	Svoveltetrafluorid	0,1	0,4
   110-82-7	Sykloheksan	150	525	E
   108-93-0	Sykloheksanol	25	100
   108-94-1	Sykloheksanon	10	40	HE	2014
   		20	80	S
   110-83-8	Sykloheksen	150	510
   108-91-8	Sykloheksylamin	10	40	H
   	Syklonitt se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
   542-92-7	1,3-syklopentadien	40	110
   	Syntetiske mineralfibre se MMMF
   7440-22-4	Sølv, metallstøv og røyk		0,1	E
   	Sølv, løselige forb. (beregnet som Ag)		0,01	E
   	2,4,5-T se 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre
   	Talkum uten fiber
   	Totalstøv		6
   	Respirabelt støv		2
   	TDI se 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat
   13494-80-9	Tellur		0,1
   7783-80-4	Tellurheksafluorid	0,02	0,2
   	TEPP se tetraetylpyrofosfat
   	Terfenyler	0,5	4,5	T
   8006-64-2	Terpentin (vegetabilsk)	25	140	HA
   79-27-6	1,1,2,2-tetrabrometan	0,1			2024
   	Tetrabrommetan se karbontetrabromid
   78-00-2	Tetraetylbly	0,01	0,075	HR
   107-49-3	Tetraetylpyrofosfat		0,01	H	2024
   76-14-2	1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan	500	3500
   109-99-9	Tetrahydrofuran	50	150	HE
   79-34-5	1,1,2,2-tetrakloretan	1	7	H
   127-18-4	Tetrakloreten	6	40	HKRE	2018
   		18	120	S
   	Tetrakloretylen se tetrakloreten
   56-23-5	Tetraklormetan	1	6,3	HKE	2018
   		3	19	S
   1335-88-2	Tetraklornaftalen		2	H
   75-74-1	Tetrametylbly	0,01	0,075	HR
   3333-52-6	Tetrametylsuccinonitril		0,5	H	2024
   7722-88-5	Tetranatriumpyrofosfat		5
   509-14-8	Tetranitrometan	0,005	0,04	K
   	Tetryl se N-metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin
   	Thallium og løselige thalliumforb. (beregnet som Tl)		0,02	H	2024
   7719-09-7	Thionylklorid	1	5	T	2024
   	Tinnforbindelser, organiske (beregnet som Sn)		0,1	H	2024
   			0,2	S
   	Tinnforbindelser, uorganiske (beregnet som Sn) (unntatt Tinnhydrid og Indiumtinnoksid), inhalerbar		2	E	2024
   68-11-1	Tioglykolsyre	1	5
   137-26-8	Tiram		5	AM
   13463-67-7	Titandioksid		5
   	TNT se 2,4,6-trinitrotoluen
   	Toksafen se kamfeklor
   108-88-3	Toluen	25	94	HE
   584-84-9	2,4-toluendiisocyanat	0,005	0,035	AK4
   91-08-7	2,6-toluendiisocyanat	0,005	0,035	AK4
   95-53-4	o-toluidin	0,1	0,5	HKG	2020
   	Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøk		1	KG18	2020
   	Trestøv fra nordiske tresorter unntatt eik og bøk, totalstøv		2	K
   75-25-2	Tribrommetan	0,5	5	HK
   126-73-8	Tributylfosfat	0,2	2,5
   	Tri(cykloheksyl)tinnhydroksid se cyheksatin
   15468-32-3	Tridymitt
   	Totalstøv		0,15	K7
   	Respirabelt støv		0,05	KG7	2021
   102-71-6	Trietanolamin		5
   121-44-8	Trietylamin	2	8	HE
   112-24-3	Trietylentetramin	1	6	A	2007
   603-34-9	Trifenylamin		5
   115-86-6	Trifenylfosfat		3
   	Trifluormonobrommetan se bromtrifluormetan
   76-13-1	1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan	500	3800
   75-47-8	Trijodmetan	0,2	3
   120-82-1	1,2,4-triklorbenzen	2	15	HE	2014
   76-03-9	Trikloreddiksyre	0,75	5
   71-55-6	1,1,1-trikloretan	50	270	E
   79-00-5	1,1,2-trikloretan	10	54	H
   79-01-6	Trikloreten	6	33	HKG	2021
   		30	164	S
   	Trikloretylen se trikloreten
   	Triklorfluormetan se fluortriklormetan
   93-76-5	2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre		5	H
   67-66-3	Triklormetan	2	10	HKRE
   594-42-3	Triklormetansulfenylklorid	0,1	0,8
   1321-65-9	Triklornaftalen		5	H
   76-06-2	Triklornitrometan	0,1	0,7
   96-18-4	1,2,3-triklorpropan	10	60	H
   	Trimellitsyreanhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
   75-50-3	Trimetylamin	2	4,9	E	2021
   		5	12	S
   526-73-8	1,2,3-trimetylbenzen	20	100	E
   95-63-6	1,2,4-trimetylbenzen	20	100	E
   	Trimetylbenzen (alle isomere) se mesitylen
   121-45-9	Trimetylfosfitt	0,5	2,6
   118-96-7	2,4,6-trinitrotoluen		0,1	H
   78-30-8	Triortokresylfosfat		0,02	H	2024
   	Trisykloheksylhydroksytinn se cyheksatin
   	Tynne glassfibrer til spesialformål	0,1 fiber/cm3	K	19	2007
   	Uorganiske fluorider (beregnet som F)		0,5	E	2010
   	Uran og uranforb. (beregnet som U)		0,2		2024
   			0,6	S	2024
   110-62-3	Valeraldehyd	25	90
   7440-62-2	Vanadium
   	Røyk (beregnet som V)		0,05	T
   	Støv (beregnet som V)		0,2
   108-05-4	Vinylacetat	5	17,6	KE	2011
   		10	35,2	S
   	Vinylbenzen se styren
   593-60-2	Vinylbromid	1	4	KG	2020
   	Vinylidenklorid se 1,1-dikloreten
   75-01-4	Vinylklorid, monomer	1	2,6	KG	2020
   106-87-6	Vinylsykloheksendioksid	0,1		H	2024
   	Vinyltoluen (alle isomere)	50	240
   1304-82-1	Vismuttellurid		10	1
   	Vismuttellurid (tilsatt selen)		5
   81-81-2	Warfarin, inhalerbar		0,01	HR	2024
   	White Spirit (aromatinnhold ≤ 22 %)	50	275
   	White Spirit (aromatinnhold > 22 %)	25	120
   	Wolfram og uløselige wolframforb. (beregnet som W)		5
   	Wolframforb. løselige (beregnet som W)		1
   1330-20-7	Xylen (alle isomere)	25	108	HE
   108-38-3	m-xylen	25	108	HE
   106-42-3	p-xylen	25	108	HE
   95-47-6	o-xylen	25	108	HE
   1477-55-0	m-xylen-α-,α-diamin)		0,1	T
   	Xylidin (alle isomere)	1	5	H
   7440-65-5	Yttrium		1
   	Zirkoniumforb. (beregnet som Zr)		5

   Fotnoter

   Vedlegg 1 endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1376 (i kraft 1 jan 2013), 7 jan 2013 nr. 12, 22 des 2014 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2015), 26 juni 2015 nr. 799, 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016), 21 aug 2018 nr. 1255, 23 mars 2020 nr. 402 (i kraft 1 april 2020), 28 juni 2021 nr. 2248 (i kraft 1 juli 2021), 19 des 2022 nr. 2350, 5 april 2024 nr. 581.

   Vedlegg 2: Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper)

   Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer:

   1. a.

      smitterisikogruppe 1: en biologisk faktor som vanligvis ikke forårsaker infeksjonssykdom hos mennesker
   2. b.

      smitterisikogruppe 2: en biologisk faktor som kan forårsake infeksjonssykdom hos mennesker og være til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling
   3. c.

      smitterisikogruppe 3: en biologisk faktor som kan forårsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling
   4. d.

      smitterisikogruppe 4: en biologisk faktor som forårsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgjør en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan være stor risiko for spredning til samfunnet og det finnes vanligvis ingen effektive forebyggende tiltak eller behandling.

   Listen inneholder kun biologiske faktorer som forårsaker infeksjonssykdommer hos mennesker. I tillegg gir listen en oversikt over følgende merknader:

   • -

     A: kan forårsake allergiske reaksjoner
   • -

     D: Registre over arbeidstakere som utsettes for denne biologiske faktoren skal oppbevares i minst 10 år etter siste kjente eksponering
   • -

     T: Toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner
   • -

     V: Effektiv vaksine finnes

   Bakterier og lignende	Smitterisikogruppe	Merknad
   Aggregatibacter actinomycetemcomitans (Actinobacillus actinomycetemcomitans)	2
   Actinomadura madurae	2
   Actinomadura pelletieri	2
   Actinomyces gerencseriae	2
   Actinomyces israelii	2
   Actinomyces pyogenes	2
   Actinomyces spp.1	2
   Anaplasma spp.1	2
   Arcanobacterium haemolyticum (Corynebacterium haemolyticum)	2
   Arcobacter butzleri	2
   Bacillus anthracis	3	T
   Bacteroides fragilis	2
   Bacteroides spp.1	2
   Bartonella bacilliformis	2
   Bartonella quintana (Rochalimaea quintana)	2
   Bartonella (Rochalimea) spp.1	2
   Bordetella bronchiseptica	2
   Bordetella parapertussis	2
   Bordetella pertussis	2	T, V
   Bordetella spp.1	2
   Borrelia burgdorferi	2
   Borrelia duttonii	2
   Borrelia recurrentis	2
   Borrelia spp.1	2
   Brachyspira spp.1	2
   Brucella abortus	3
   Brucella canis	3
   Brucella inopinata	3
   Brucella melitensis	3
   Brucella suis	3
   Burkholderia cepacia	2
   Burkholderia mallei (Pseudomonas mallei)	3
   Burkholderia pseudomallei (Pseudomonas pseudomallei)	3	D
   Campylobacter fetus subsp. fetus	2
   Campylobacter fetus subsp. venerealis	2
   Campylobacter jejuni subsp. doylei	2
   Campylobacter jejuni subsp. jejuni	2
   Campylobacter spp.1	2
   Cardiobacterium hominis	2
   Cardiobacterium valvarum	2
   Chlamydia abortus (Chlamydophila abortus)	2
   Chlamydia caviae (Chlamydophila caviae)	2
   Chlamydia felis (Chlamydophila felis)	2
   Chlamydia pneumoniae (Chlamydophila pneumoniae)	2
   Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (aviære stammer)	3
   Chlamydia psittaci (Chlamydophila psittaci) (andre stammer)	2
   Chlamydia trachomatis (Chlamydophila trachomatis)	2
   Clostridium botulinum	2	T
   Clostridium difficile	2	T
   Clostridium perfringens	2	T
   Clostridium tetani	2	T, V
   Clostridium spp.1	2
   Corynebacterium diphtheriae	2	T, V
   Corynebacterium minutissimum	2
   Corynebacterium pseudotuberculosis	2	T
   Corynebacterium ulcerans	2	T
   Corynebacterium spp.1	2
   Coxiella burnetii	3
   Edwardsiella tarda	2
   Ehrlichia sennetsu (Rickettsia sennetsu)	2
   Ehrlichia spp.1	2
   Eikenella corrodens	2
   Elizabethkingia meningoseptica (Flavobacterium meningosepticum)	2
   Enterobacter aerogenes (Klebsiella mobilis)	2
   Enterobacter cloacae subsp. cloacae (Enterobacter cloacae)	2
   Enterobacter spp.1	2
   Enterococcus spp.1	2
   Erysipelothrix rhusiopathiae	2
   Escherichia coli2	2
   Escherichia coli, verocytotoksiske stammer f.eks. O157:H7 eller O103	33	T
   Flavobacterium meningosepticum	2
   Fluoribacter bozemanae (Legionella)	2
   Francisella hispaniensis	2
   Francisella tularensis subsp. holarctica	2
   Francisella tularensis subsp. mediasiatica	2
   Francisella tularensis subsp. novicida	2
   Francisella tularensis subsp. tularensis	3
   Fusobacterium necrophorum subsp. funduliforme	2
   Fusobacterium necrophorum subsp. necrophorum	2
   Gardnerella vaginalis	2
   Haemophilus ducreyi	2
   Haemophilus influenzae	2	V
   Haemophilus spp.1	2
   Helicobacter pylori	2
   Helicobacter spp.1	2
   Klebsiella oxytoca	2
   Klebsiella pneumoniae subsp. ozaenae	2
   Klebsiella pneumoniae subsp. pneumoniae	2
   Klebsiella pneumoniae subsp. rhinoscleromatis	2
   Klebsiella spp.1	2
   Legionella pneumophila subsp. fraseri	2
   Legionella pneumophila subsp. pascullei	2
   Legionella pneumophila subsp. pneumophila	2
   Legionella spp.1	2
   Leptospira interrogans (alle serotyper)	2
   Leptospira interrogans spp.1	2
   Listeria monocytogenes	2
   Listeria ivanovii subsp. ivanovii	2
   Listeria invanovii subsp. londoniensis	2
   Morganella morganii subsp. morganii (Proteus morganii)	2
   Morganella morganii subsp. sibonii	2
   Mycobacterium abscessus subsp. abscessus	2
   Mycobacterium africanum	3	V
   Mycobacterium avium subsp. avium (Mycobacterium avium)	2
   Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis (Mycobacterium paratuberculosis)	2
   Mycobacterium avium subsp. silvaticum	2
   Mycobacterium bovis	3	V
   Mycobacterium caprae (Mycobacterium tuberculosis subsp. caprae)	3
   Mycobacterium chelonae	2
   Mycobacterium chimaera	2
   Mycobacterium fortuitum	2
   Mycobacterium intracellulare	2
   Mycobacterium kansasii	2
   Mycobacterium leprae	3
   Mycobacterium malmoense	2
   Mycobacterium marinum	2
   Mycobacterium microti	33
   Mycobacterium pinnipedii	3
   Mycobacterium scrofulaceum	2
   Mycobacterium simiae	2
   Mycobacterium szulgai	2
   Mycobacterium tuberculosis	3	V
   Mycobacterium ulcerans	33
   Mycobacterium xenopi	2
   Mycoplasma hominis	2
   Mycoplasma pneumoniae	2
   Mycoplasma spp.1	2
   Neisseria gonorrhoeae	2
   Neisseria meningitidis	2	V
   Neorickettsia sennetsu (Rickettsia sennetsu, Ehrlichia sennetsu)	2
   Nocardia asteroides	2
   Nocardia brasiliensis	2
   Nocardia farcinica	2
   Nocardia nova	2
   Nocardia otitidiscaviarum	2
   Nocardia spp.1	2
   Orientia tsutsugamushi (Rickettsia tsutsugamushi)	3
   Pasteurella multocida subsp. gallicida (Pasteurella gallicida)	2
   Pasteurella multocida subsp. multocida	2
   Pasteurella multocida subsp. septica	2
   Pasteurella multocida	2
   Pasteurella spp.1	2
   Peptostreptococcus anaerobius	2
   Plesiomonas shigelloides	2
   Porphyromonas spp.1	2
   Prevotella spp.1	2
   Proteus mirabilis	2
   Proteus penneri	2
   Proteus vulgaris	2
   Providencia alcalifaciens (Proteus inconstans)	2
   Providencia rettgeri (Proteus rettgeri)	2
   Providencia spp.1	2
   Pseudomonas aeruginosa	2	T
   Rhodococcus hoagii (Corynebacterium equii)	2
   Rickettsia africae	3
   Rickettsia akari	33
   Rickettsia australis	3
   Rickettsia canadensis	2
   Rickettsia conorii	3
   Rickettsia heilongjiangensis	33
   Rickettsia japonica	3
   Rickettsia montanensis	2
   Rickettsia typhi	3
   Rickettsia prowazekii	3
   Rickettsia rickettsii	3
   Rickettsia sibirica	3
   Rickettsia spp.1	2
   Salmonella enterica (choleraesuis) subsp. arizonae	2
   Salmonella enteritidis	2
   Salmonella typhimurium	2
   Salmonella paratyphi A, B, C	2	V
   Salmonella typhi	33	V
   Salmonella (andre serotyper)	2
   Shigella boydii	2
   Shigella dysenteriae (Type 1)	33	T
   Shigella dysenteriae (bortsett fra type 1)	2
   Shigella flexneri	2
   Shigella sonnei	2
   Staphylococcus aureus	2	T
   Streptobacillus moniliformis	2
   Streptococcus agalactiae	2
   Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis	2
   Streptococcus pneumoniae	2	T, V
   Streptococcus pyogenes	2	T
   Streptococcus suis	2
   Streptococcus spp.1	2
   Treponema carateum	2
   Treponema pallidum	2
   Treponema pertenue	2
   Treponema spp.1	2
   Trueperella pyogenes	2
   Ureaplasma parvum	2
   Ureaplasma urealyticum	2
   Vibrio cholerae (herunder El Tor)	2	T, V
   Vibrio parahaemoloyticus (Benecka parahaemolytica)	2
   Vibrio spp.1	2
   Yersinia enterocolitica subsp. enterolitica	2
   Yersinia enterocolitica subsp. palearctica	2
   Yersinia pestis	3
   Yersinia pseudotuberculosis	2
   Yersinia spp.1	2

   Virus	Smitterisikogruppe	Merknad
   Adenoviridae (F)	2
   Arenaviridae (F)
   Brazilian mammarenavirus	4
   Chapare mammarenavirus	4
   Flexal mammarenavirus	3
   Guanarito mammarenavirus	4
   Junín mammarenavirus	4
   Lassavirus (Lassa mammarenavirus)	4
   Lujo mammarenavirus	4
   Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (neurotrope stammer)	2
   Lymfocyttisk choriomeningitt-virus (andre stammer)	2
   Mobala mammarenavirus	2
   Mopeia virus (Mopeia mammarenavirus)	2
   Tacaribe mammarenavirus
   Machupo virus (Machupo mammarenavirus)	4
   Whitewater Arroyo mammarenavirus	3
   Astroviridae (F)	2
   Caliciviridae (F)
   Norwalkvirus (Norovirus)	2
   Andre calicivirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Coronaviridae (F)
   Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-virus)	3
   Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus (SARS-virus)	3
   Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus-2 (SARS-CoV-2)	312
   Andre coronavirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Filoviridae (F)
   Ebolavirus	4
   Marburgvirus	4
   Flaviviridae (F)
   Australsk encerfalittvirus (Murrey VaIley-encefalitt)	3
   Sentraleuropeisk flåttspredd encefalitt-virus	33	V
   Fjerne Østen flåttspredd encefalitt-virus	3
   Sibirsk flåttspredd encefalitt-virus	3	V
   Absettarovvirus	3
   Hanzalovavirus	3
   Hyprvirus	3
   Kumlingevirus	3
   Denguevirus	3
   Hepatitt C-virus (Hepacivirus C)	33	D
   Japansk encefalitt-virus	3	V
   Kyasanur Forest-virus	3	V
   Louping ill-virus	33
   Negishi virus	3
   Omskvirus (flåttspredd encefalitt)	3
   Powassanvirus	3
   Rociovirus	3
   Russisk vår-/sommerencefalitt-virus (RSSE) (Flåttspredd encefalitt)	3	V
   St. Louis encefalitt-virus	3
   Wesselsbronvirus	33
   Vest-Nilen-feber-virus	3
   Gulfebervirus	3	V
   Zika virus	2
   Andre flavivirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Hantavirus (F)
   Andes ortohantavirus (virus som forårsaker pulmonar syndrom [HPS])	3
   Bayou ortohantavirus	3
   Black Creek Canal ortohantavirus	3
   Cano Delgadito ortohantavirus	3
   Choclo ortohantavirus	3
   Dobrava-Belgrade ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS])	3
   El Moro Canyon orthohantavirus	3
   Hantaan ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS], Koreansk hemoragisk feber)	3
   Laguna Negra orthohantavirus	3
   Seoul ortohantavirus (virus som forårsaker hemorragisk feber med renalt syndrom [HFRS])	3
   Puumala ortohantavirus (virus som forårsaker nephropathia epidemica (NE))	2
   Prospect Hill ortohantavirus	2
   Sin Nombre ortohantavirus (virus som forårsaker hantavirus pulmonar syndrome [HPS])	3
   Andre hantavirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Hepadnaviridae (F)
   Hepatitt B-virus	33	V, D
   Hepeviridae (F)
   Hepatitt E-virus (Orthohepevirus A)	2
   Herpesviridae (F)
   Human betaherpesvirus 5 (Cytomegalovirus)	2
   Human gammaherpesvirus 4 (Epstein-Barr-virus)	2
   Herpesvirus simiae (Herpes B virus, Macacine alphaherpesvirus 1)	3
   Herpes simplex-virus, type 1 og 2 (Human alfaherpesvirus 1 og 2, Human herpesvirus 1 og 2)	2
   Herpesvirus varicella-zoster (human alfaherpesvirus 3)	2	V
   Humant B-lymphotrophic virus (Humant betaherpesvirus 6A)	2
   Humant betaherpesvirus 6B	2
   Humant betaherpesvirus 7	2
   Humant gammaherpesvirus 8	2	D
   Nairovirus (F)
   Kongo-krimfeber ortonairovirus	4
   Dugbe orthonairovirus	2
   Hazara ortonairovirus	2
   Nairobi sheep disease orthonairovirus	2
   Andre nairoviruses som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Orthomyxoviridae (F)
   Influensa A virus fra 1918 H1N1 pandemien (e.g A/New York/1/18 (H1N1)	3
   Influensa A virus fra 1957 H2N2 pandemien (e.g. A/Singapore/1/57)	3
   Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H5), e.g. H5N1	3
   Highly Pathogenic Avian Influensa Virus HPAIV (H7), e.g. H7N7, H7N9	3
   Low Pathogenic Avian Influensa Virus (LPAI) H7N9	3
   Influensa A virus – ikke nevnt over	2	V5
   Influensa B virus	2	V5
   Influensa C virus	2	V5
   Flåttspredde orthomyxoviridae: Dhori- og Thogotovirus	2
   Papillomaviridae (F)	2	D6
   Paramyxoviridae (F)
   Hendra henipavirus	4
   Nipah henipavirus	4
   Meslingvirus	2	V
   Kusmavirus (Mumps rubulavirus)	2	V
   Newcastle disease-virus	2
   Para influensavirus type 1 til 4 (humant respirovirus 1 og 3 og B114humant rubulavirus 2 og 4)	2
   Parvoviridae (F)
   Humant parvovirus (B 19)	2
   Peribunyaviridae (F)
   Bunyamwera ortobunyavirus (Germiston virus)	2
   Californiaencephalitt ortobunyavirus	2
   Germiston virus (se Bunyamwera ortobunyavirus)
   Oropouche ortobunyavirus	3
   Andre ortobunyavirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Phenuiviridae (F):
   Bhanja phlebovirus	2
   Punta Toro phlebovirus	2
   Rift Valley-feber phlebovirus	3
   Sandfluefeber Naples phlebovirus (Toscana virus)	2
   Toscanavirus (se Sandfluefeber Naples phlebovirus)	2
   SFTS phlebovirus (Alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom-virus)	3
   Andre phlebovirus som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Picornaviridae (F)
   Saffold virus	2
   Cosavirus A	2
   Enterovirus A	2
   Enterovirus B	2
   Enterovirus C	2
   Enterovirus D, Human Enterovirus type 70 (akutt hemorragisk konjunktivitt virus)	2
   Hepatitt A-virus (humant enterovirus, type 72, hepatovirus A)	2	V
   Poliovirus, type 1 og 3	2	V
   Poliovirus, type 211	3	V
   Rhinovirus	2
   Aichivirus A (Aichi virus 1)	2
   Parechoviruses A	2
   Parechoviruses B (Ljungan virus)	2
   Andre picornaviridae som man vet er sykdomsfremkallende	2
   Pneumoviridae (F)
   Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus, humant orthopneumovirus)	2
   Polyomaviridae (F)
   BK and JC virus (Humant polymavirus 1 og 2)	2	D6
   Poxviridae (F)
   Bøffelkoppevirus7	2
   Kukoppevirus	2
   Elefantkoppevirus8	2
   Melkeknutevirus	2
   Molluscum contagiosum-virus	2
   Apekoppevirus	3	V
   Orfvirus	2
   Kaninkoppevirus9	2
   Vacciniavirus	2
   Variola (major og minor)-virus	4	V
   Yatapox-virus (Tana og Yaba)	2
   Reoviridae (F)
   Banna virus	2
   Coltivirus	2
   Rotavirus	2
   Orbivirus	2
   Retroviridae (F)
   Humane immunsviktvirus (HIV), type 1 og 2	33	D
   Humane T-cellelymfotropevirus (HTLV), type 1 og 2	33	D
   SIV (Simianape-immunsviktvirus)10	2
   Rhabdoviridae (F)
   Australian bat lyssavirus	33	V
   Duvenhage lyssavirus	33	V
   European bat lyssavirus 1	33	V
   European bat lyssavirus 2	33	V
   Lagos bat lyssavirus	33
   Mokola lyssavirus	3
   Rabiesvirus (Rabies lyssavirus)	33	V
   Vesikulær stomatitt-virus (Alagoas vesiculovirus, Indiana vesiculovirus, New Jersey vesiculovirus)	2
   Piry vesiculovirus (Piry virus)	2
   Togaviridae (F)
   Alfavirus:
   Cabassouvirus	3
   Østamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus	3	V
   Bebaruvirus	2
   Chikungunyavirus	33
   Evergladesvirus	33
   Mayarovirus	3
   Mucambovirus	33
   Ndumuvirus	33
   O'nyong-nyongvirus	2
   Ross River-virus	2
   Semliki Forest-virus	2
   Sindbisvirus	2
   Tonatevirus	33
   Venezuelansk heste-encefalomeyelitt-virus	3	V
   Vestamerikansk heste-encefalomeyelitt-virus	3	V
   Andre kjente alfavirus man vet kan være sykdomsfremkallende	2
   Rubellavirus (røde hunder)	2	V
   Uklassifiserte virus
   Hepatitt delta virus4	2	V, D

   Parasitter	Smitterisikogruppe	Merknad
   Acanthamoeba castellani	2
   Ancylostoma duodenale	2
   Angiostrongylus cantonensis	2
   Angiostrongylus costaricensis	2
   Anisakis simplex	2	A
   Ascaris lumbricoides	2	A
   Ascaris suum	2	A
   Babesia divergens	2
   Babesia microti	2
   Balamuthia mandrillaris	3
   Balantidium coli	2
   Brugia malayi	2
   Brugia pahangi	2
   Brugia timori	2
   Capillaria philippinensis	2
   Capillaria spp.1	2
   Clonorchis sinensis (Opisthorchis sinensis)	2
   Clonorchis viverrini (Opisthirchis viverrini)	2
   Cryptosporidium hominis	2
   Cryptosporidium parvum	2
   Cyclospora cayetanensis	2
   Dicrocoelium dentriticum	2
   Dipetalonema streptocerca	2
   Diphyllobothrium latum	2
   Dracunculus medinensis	2
   Echinococcus granulosus	33
   Echinococcus multilocularis	33
   Echinococcus oligarthrus	33
   Echinococcus vogeli	33
   Entamoeba histolytica	2
   Enterobius vermicularis	2
   Enterocytozoon bieneusi	2
   Fasciola gigantica	2
   Faciola hepatica	2
   Fasciolopsis buski	2
   Giardia lamblia (Giardia duodenalis, Giardia intestinalis)	2
   Heterophyes spp.	2
   Hymenolepis diminuta	2
   Hymenolepis nana	2
   Leishmania aethiopica	2
   Leishmania braziliensis	33
   Leishmania donovani	33
   Leishmania guyanensis (Viannia guyanensis)	33
   Leishmania infantum (Leishmania chagasi)	33
   Leishmania major	2
   Leishmania mexicana	2
   Leishmania panamensis (Viannia panamensis)	33
   Leishmania peruviana	2
   Leishmania tropica	2
   Leishmania spp.1	2
   Loa loa	2
   Mansonella ozzardi	2
   Mansonella perstans	2
   Mansonella streptocerca	2
   Metagonimus spp.	2
   Naegleria fowleri	3
   Necator americanus	2
   Onchocerca volvulus	2
   Opisthorchis felineus	2
   Opisthorchis spp.1	2
   Paragonimus westermani	2
   Paragonimus spp.	2
   Plasmodium falciparum	33
   Plasmodium knowlesi	33
   Plasmodium spp.1 (hos mennesker og hos aper)	2
   Sarcocystis suihominis	2
   Schistosoma haematobioum	2
   Schistosoma intercalatum	2
   Schistosoma japonicum	2
   Schistosoma mansoni	2
   Schistosoma mekongi	2
   Strongyloides stercoralis	2
   Strongyloides spp.1	2
   Taenia saginata	2
   Taenia solium	33
   Toxocara canis	2
   Toxocara cati	2
   Toxoplasma gondii	2
   Trichinella nativa	2
   Trichinella nelsoni	2
   Trichinella pseudospiralis	2
   Trichinella spiralis	2
   Trichomonas vaginalis	2
   Trichostrongylus orientalis	2
   Trichostrongylus spp.	2
   Tricuris trichiura	2
   Trypanosoma brucei brucei	2
   Trypanosoma brucei gambiense	2
   Trypanosoma brucei rhodesiense	33
   Trypanosoma cruzi	33
   Wuchereria bancrofti	2

   Sopp	Smitterisikogruppe	Merknad
   Aspergillus flavus	2	A
   Aspergillus fumigatus	2	A
   Aspergillus spp.1	2
   Blastomyces dermatitidis (Ajellomyces dermatitidis)	3
   Blastomyces gilchristii	3
   Candida albicans	2	A
   Candida dubliniensis	2
   Candida glabrata	2
   Candida parapsilosis	2
   Candida tropicalis	2
   Cladophialophora bantiana (Xylohypha bantiana, Cladosporium bantianum eller tridhoides)	3
   Cladophialophora modesta	3
   Cladophialophora spp.1	2
   Coccidioides immitis	3	A
   Coccidioides posadasii	3	A
   Cryptococcus gattii (Filobasidiella neoformans var. bacillispora)	2	A
   Cryptococcus neoformans (Filobasidiella neoformans var. Neoformans)	2	A
   Emmonsia parvavum var. parva	2
   Emmonsia parvavum var. crescens	2
   Epidermophyton floccosum	2	A
   Epidermophyton spp.1	2
   Fonsecaea pedrosoi	2
   Histoplasma capsulatum	3
   Histoplasma capsulatum var. farciminosum	3
   Histoplasma duboisii	3
   Madurella grisea	2
   Madurella mycetomatis	2
   Microsporum spp.1	2	A
   Nannizzia spp.1	2
   Neotestudina rosatii	2
   Paracoccidioides brasiliensis	3	A
   Paracoccidioides lutzii	3
   Paraphyton spp.	2
   Rhinocladiella mackenziei	3
   Scedosporium apiospermum	2
   Scedosporium prolificans (inflatum)	2
   Sporothrix schenckii	2
   Talaromyces marneffei (Penicillium marneffei)	2	A
   Trichophyton rubrum	2	A
   Trichophyton tonsurans	2	A
   Trichophyton spp.1	2

   Prioner (Ukonvensjonelle faktorer knyttet til overførbare spongiforme encefalopatier)	Smitterisikogruppe	Merknad
   Creutzfeldt-Jakobs sykdom	33	D6
   Variant Creutzfeldt-Jakobs sykdom	33	D6
   Bovin spongiform encefalopai (BSE, kugalskap) og andre relaterte spongiforme encefalopatier (TSE-er)	33	D6
   Gerstmann-Sträussler-Scheinker syndromet (GSS)	33	D6
   Kuru	33	D6
   Skrapesyke	2

   Endret ved forskrifter 6 april 2020 nr. 695, 24 mars 2023 nr. 412, 15 mai 2024 nr. 785.

   Vedlegg 3: Ikke-koherent optisk stråling

   De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av området til strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdier for eksponering som er angitt i tabell 3.1. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt optisk strålingskilde.

   Bokstav a) til o) viser til de tilsvarende radene i tabell 3.1.

   a)	\(H_{\text{eff}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}}E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot S(\lambda) \cdot d \lambda \cdot dt\)	(Heff er relevant bare i området 180 til 400 nm)
   b)	\(H_{\text{UVA}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\)	(HUVA er relevant bare i området 315 til 400 nm)
   c), d)	\(L_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\)	(LB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
   e), f)	\(E_{\text{B}} = \int\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot B(\lambda) \cdot d \lambda\)	(EB er relevant bare i området 300 til 700 nm)
   g) – l)	\(L_{\text{R}} = \int\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda}(\lambda) \cdot R(\lambda) \cdot d \lambda\)	(Se tabell 3.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
   m), n)	\(E_{\text{IR}} = \int\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda) \cdot d \lambda\)	(EIR er relevant bare i området 780 til 3000 nm)
   o)	\(H_{\text{skin}} = \int\limits_0^t \int\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda}(\lambda,t) \cdot d \lambda \cdot dt\)	(Hskin er relevant bare i området 380 til 3000 nm)

   I denne forskriften kan formlene ovenfor erstattes med følgende uttrykk, samtidig som de diskrete verdiene fastsatt i nedenstående tabeller benyttes:

   a)	\(E_{\text{eff}} = \sum\limits_{\lambda = 180 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot S(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)	og (Heff = Eeff · Δt)
   b)	\(E_{\text{UVA}} = \sum\limits_{\lambda = 315 \text{ nm}}^{\lambda = 400 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\)	og (HUVA = EUVA · Δt)
   c), d)	\(L_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} L_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
   e), f)	\(E_{\text{B}} = \sum\limits_{\lambda = 300 \text{ nm}}^{\lambda = 700 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot B(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)
   g) – l)	\(L_{\text{R}} = \sum\limits_{\lambda_1}^{\lambda_2} L_{\lambda} \cdot R(\lambda) \cdot \Delta \lambda\)	(Se tabell 3.1 for egnede verdier av λ1 og λ2 )
   m), n)	\(E_{\text{IR}} = \sum\limits_{\lambda = 780 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\)
   o)	\(E_{\text{skin}} = \sum\limits_{\lambda = 380 \text{ nm}}^{\lambda = 3000 \text{ nm}} E_{\lambda} \cdot \Delta \lambda\)	og (Hskin = Eskin · Δt)

   Merknader

   Eλ (λ,t), Eλ	spektral irradians eller spektral innstrålingstetthet: effekten av den innfallende stråling på en flate per arealenhet, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 nm-1 ] ; verdiene for Eλ (λ, t) og Eλ er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
   Eeff	effektiv irradians (UV-området): beregnet irradians i UV-bølgelengdeområdet 180 til 400 nm, spektralt veid med S (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
   H	strålingseksponering: tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
   Heff	effektiv strålingseksponering: strålingseksponering, spektralt veid med S (λ), uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
   EUVA	total irradians (UVA): beregnet irradians i UVA-bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [ Wm-2 ],
   HUVA	strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i bølgelengdeområdet 315 til 400 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
   S (λ)	spektral veiing: det tas hensyn til at UV-strålingens helsevirkninger på øyne og hud avhenger av bølgelengden (tabell 3.2) [dimensjonsløs],
   t, Δt	tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
   λ	bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
   Δ λ	båndbredde: beregnings- eller målingsintervallene, uttrykt i nanometer [nm],
   Lλ (λ), Lλ	kildens spektralradians: uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian per nanometer [Wm-2 sr-1 nm-1 ],
   R (λ)	spektral veiing: det tas hensyn til at den termiske skaden på øyne forårsaket av synlig stråling og IR-A-stråling avhenger av bølgelengden (tabell 3.3) [dimensjonsløs],
   LR	effektiv radians (termisk skade): beregnet radians, spektralt veid med R (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [ Wm-2 sr-1 ] .
   B (λ)	spektral veiing: det tas hensyn til at den fotokjemiske skaden på øyne som skyldes stråling fra blått lys, avhenger av bølgelengden (tabell 3.3) [dimensjonsløs],
   LB	effektiv radians (blått lys): beregnet radians, spektralt veid med B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter per steradian [Wm-2 sr-1 ],
   EB	effektiv irradians (blått lys): beregnet irradians, spektralt meid ved B (λ), uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ] ,
   EIR	total irradians (termisk skade): beregnet irradians i det infrarøde bølgelengdeområdet 780 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
   Eskin	total irradians (synlig, IR-A og IR-B): beregnet irradians i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i watt per kvadratmeter [Wm-2 ],
   Hskin	strålingseksponering: tids- og bølgelengdeintegralet av irradiansen, eller summen, i det synlige og infrarøde bølgelengdeområdet 380 til 3000 nm, uttrykt i joule per kvadratmeter [Jm-2 ],
   α	vinkelmessig utstrekning: den vinkel som dannes av en synlig kilde, sett fra et punkt i rommet, uttrykt i milliradianer (mrad). Med synlig kilde menes den virkelige eller virtuelle gjenstand som danner det minst mulige bildet på netthinnen.

   Tabell 3.1. Grenseverdier for eksponering for ikke-koherent optisk stråling

   For å lese tabell 3.1 se her: (pdf)

   Tabell 3.2. S (λ) [dimensjonsløs], 180 nm til 400 nm

   λ i nm	S (λ)	λ i nm	S (λ)	λ i nm	S (λ)	λ i nm	S (λ)	λ i nm	S (λ)
   180	0,0120	228	0,1737	276	0,9434	324	0,000520	372	0,000086
   181	0,0126	229	0,1819	277	0,9272	325	0,000500	373	0,000083
   182	0,0132	230	0,1900	278	0,9112	326	0,000479	374	0,000080
   183	0,0138	231	0,1995	279	0,8954	327	0,000459	375	0,000077
   184	0,0144	232	0,2089	280	0,8800	328	0,000440	376	0,000074
   185	0,0151	233	0,2188	281	0,8568	329	0,000425	377	0,000072
   186	0,0158	234	0,2292	282	0,8342	330	0,000410	378	0,000069
   187	0,0166	235	0,2400	283	0,8122	331	0,000396	379	0,000066
   188	0,0173	236	0,2510	284	0,7908	332	0,000383	380	0,000064
   189	0,0181	237	0,2624	285	0,7700	333	0,000370	381	0,000062
   190	0,0190	238	0,2744	286	0,7420	334	0,000355	382	0,000059
   191	0,0199	239	0,2869	287	0,7151	335	0,000340	383	0,000057
   192	0,0208	240	0,3000	288	0,6891	336	0,000327	384	0,000055
   193	0,0218	241	0,3111	289	0,6641	337	0,000315	385	0,000053
   194	0,0228	242	0,3227	290	0,6400	338	0,000303	386	0,000051
   195	0,0239	243	0,3347	291	0,6186	339	0,000291	387	0,000049
   196	0,0250	244	0,3471	292	0,5980	340	0,000280	388	0,000047
   197	0,0262	245	0,3600	293	0,5780	341	0,000271	389	0,000046
   198	0,0274	246	0,3730	294	0,5587	342	0,000263	390	0,000044
   199	0,0287	247	0,3865	295	0,5400	343	0,000255	391	0,000042
   200	0,0300	248	0,4005	296	0,4984	344	0,000248	392	0,000041
   201	0,0334	249	0,4150	297	0,4600	345	0,000240	393	0,000039
   202	0,0371	250	0,4300	298	0,3989	346	0,000231	394	0,000037
   203	0,0412	251	0,4465	299	0,3459	347	0,000223	395	0,000036
   204	0,0459	252	0,4637	300	0,3000	348	0,000215	396	0,000035
   205	0,0510	253	0,4815	301	0,2210	349	0,000207	397	0,000033
   206	0,0551	254	0,5000	302	0,1629	350	0,000200	398	0,000032
   207	0,0595	255	0,5200	303	0,1200	351	0,000191	399	0,000031
   208	0,0643	256	0,5437	304	0,0849	352	0,000183	400	0,000030
   209	0,0694	257	0,5685	305	0,0600	353	0,000175
   210	0,0750	258	0,5945	306	0,0454	354	0,000167
   211	0,0786	259	0,6216	307	0,0344	355	0,000160
   212	0,0824	260	0,6500	308	0,0260	356	0,000153
   213	0,0864	261	0,6792	309	0,0197	357	0,000147
   214	0,0906	262	0,7098	310	0,0150	358	0,000141
   215	0,0950	263	0,7417	311	0,0111	359	0,000136
   216	0,0995	264	0,7751	312	0,0081	360	0,000130
   217	0,1043	265	0,8100	313	0,0060	361	0,000126
   218	0,1093	266	0,8449	314	0,0042	362	0,000122
   219	0,1145	267	0,8812	315	0,0030	363	0,000118
   220	0,1200	268	0,9192	316	0,0024	364	0,000114
   221	0,1257	269	0,9587	317	0,0020	365	0,000110
   222	0,1316	270	1,0000	318	0,0016	366	0,000106
   223	0,1378	271	0,9919	319	0,0012	367	0,000103
   224	0,1444	272	0,9838	320	0,0010	368	0,000099
   225	0,1500	273	0,9758	321	0,000819	369	0,000096
   226	0,1583	274	0,9679	322	0,000670	370	0,000093
   227	0,1658	275	0,9600	323	0,000540	371	0,000090

   Tabell 3.3. B (λ), R (λ) [dimensjonsløs], 380 nm til 1400 nm

   λ i nm	B (λ)	R (λ)
   300 ≤ λ < 380	0,01	–
   380	0,01	0,1
   385	0,013	0,13
   390	0,025	0,25
   395	0,05	0,5
   400	0,1	1
   405	0,2	2
   410	0,4	4
   415	0,8	8
   420	0,9	9
   425	0,95	9,5
   430	0,98	9,8
   435	1	10
   440	1	10
   445	0,97	9,7
   450	0,94	9,4
   455	0,9	9
   460	0,8	8
   465	0,7	7
   470	0,62	6,2
   475	0,55	5,5
   480	0,45	4,5
   485	0,32	3,2
   490	0,22	2,2
   495	0,16	1,6
   500	0,1	1
   500 < λ ≤ 600	100,02·(450-λ)	1
   600 < λ ≤ 700	0,001	1
   700 < λ ≤ 1050	–	100,002·(700-λ)
   1050 < λ ≤ 1150	–	0,2
   1150 < λ ≤ 1200	–	0,2 · 100,02·(1150-λ)
   1200 < λ ≤ 1400	–	0,02

   Vedlegg 4: Optisk stråling fra laser

   De biofysisk relevante eksponeringsverdiene for optisk stråling kan bestemmes ved hjelp av nedenstående formler. Formlene som skal benyttes, avhenger av bølgelengden til og varigheten av strålingsemisjonen fra kilden, og resultatene bør sammenlignes med de tilsvarende grenseverdiene for eksponering som er angitt i tabell 4.2 til 4.4. Det kan være relevant med mer enn en eksponeringsverdi og tilsvarende eksponeringsgrense for en gitt kilde for optisk stråling fra laser.

   Koeffisientene som benyttes som beregningsfaktorer i tabell 4.2 til 4.4 er angitt i tabell 4.5, og korrigeringer for gjentatt eksponering er angitt i tabell 4.6.

   $$E = \frac{dP}{dA} [Wm^{-2}]$$

   $$H = \int\limits_0^t E(t) \cdot dt [Jm^{-2}]$$

   Merknader

   dP	effekt, uttrykt i watt [W],
   dA	flate, uttrykt i kvadratmeter [m2 ],
   E(t), E	irradians eller innstrålingstetthet effekten av den strålingen som treffer en flate per arealenhet, vanligvis uttrykt i watt per kvadratmeter (Wm-2 ). Verdiene for E(t) og E er fra målinger eller kan fås fra produsenten av utstyret,
   H	strålingseksponering tidsintegralet av irradiansen, uttrykt i joule per kvadratmeter (Jm-2 ),
   t	tid, eksponeringstid, uttrykt i sekunder [s],
   λ	bølgelengde, uttrykt i nanometer [nm],
   γ	begrensende konusvinkel for målefeltet, uttrykt i milliradianer [mrad],
   γm	målefelt, uttrykt i milliradianer [mrad],
   α	en kildes vinkelmessige utstrekning: uttrykt i milliradianer [mrad] .
   	begrensende blender den sirkelformede flate der gjennomsnittlig irradians og strålingseksponering beregnes,
   G	integrert radians integralet av radiansen over en gitt eksponeringstid, uttrykt som strålingsenergi per arealenhet av en strålingsflate per romvinkelenhet av emisjonen, uttrykt i joule per kvadratmeter per steradian [Jm-2 sr-1 ],

   Tabell 4.1. Strålingsrisikoer

   Bølgelengde nm λ	Strålingsområde	Berørt organ	Risiko	Tabell der grenseverdien for eksponering er angitt
   180 til 400	UV	Øye	fotokjemisk skade og termisk skade	4.2, 4.3
   180 til 400	UV	Hud	rødme av huden	4.4
   400 til 700	synlig	Øye	skade på netthinnen	4.2
   400 til 600	synlig	Øye	fotokjemisk skade	4.3
   400 til 700	synlig	Hud	termisk skade	4.4
   700 til 1400	IR-A	Øye	termisk skade	4.2, 4.3
   700 til 1400	IR-A	Hud	termisk skade	4.4
   1400 til 2600	IR-B	Øye	termisk skade	4.2
   2600 til 106	IR-C	Øye	termisk skade	4.2
   1400 til 106	IR-B, IR-C	Øye	termisk skade	4.3
   1400 til 106	I-RB, IR-C	Hud	termisk skade	4.4

   Tabell 4.2. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Kort eksponeringstid < 10 s

   For å lese tabell 4.2 se her: (pdf)

   Tabell 4.3. Grenseverdier for lasereksponering av øyet – Lang eksponeringstid ≥ 10 s

   For å lese tabell 4.3 se her: (pdf)

   Tabell 4.4. Grenseverdier for lasereksponering av huden

   For å lese tabell 4.4 se her: (pdf)

   Tabell 4.5. Anvendte korreksjonsfaktorer og andre beregningsparametrer

   Parameter i henhold til ICNIRP	Gyldig spektralområde (nm)	Verdi
   CA	λ < 700	CA = 1,0
   	700 – 1050	CA = 100,002(λ-700)
   	1050 – 1400	CA = 5,0
   CB	400 – 450	CB = 1,0
   	450 – 700	CA = 100,02(λ-450)
   CC	700 – 1150	CC = 1,0
   	1150 – 1200	CC = 100,018(λ-1150)
   	1200 – 1400	CC = 8,0
   T1	λ < 450	T1 = 10 s
   	450 – 500	T1 = 10 · [100,02((λ-450)] s
   	λ > 500	T1 = 100 s
   Parameter i henhold til ICNIRP	Gyldig for biologisk virkning	Verdi
   αmin	alle varmevirkninger	αmin = 1,5 mrad
   Parameter i henhold til ICNIRP	Gyldig vinkelområde (mrad)	Verdi
   CE	α < αmin	CE = 1,0
   	αmin < α < 100	CE = α/αmin
   	α > 100	CE = α2 /(αmin · αmax ) mrad med αmax = 100 mrad
   T2	α < 1,5	T2 = 10 s
   	1,5 < α < 100	T2 = 10 · [ 10(α-1,5)/98,5] s
   	α > 100	T2 = 100 s
   Γ	t ≤ 100	γ = 11 [mrad]
   	100 < t < 104	γ = 1,1 t0,5 [mrad]
   	t > 104	γ = 110 [mrad]

   Tabell 4.6. Korreksjon for gjentatt eksponering

   Hver av følgende tre generelle regler bør anvendes på alle gjentatte eksponeringer som skyldes gjentatte laserimpulser eller laserskanning:

   1. 1.

      Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i et impulstog skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls av denne impulsvarigheten.
   2. 2.

      Eksponeringen for enhver impulsgruppe (eller undergruppe av impulser i et impulstog) innenfor et tidsrom t skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for tidsrommet t.
   3. 3.

      Eksponeringen for enhver enkeltimpuls i en gruppe impulser skal ikke overskride grenseverdien for eksponering for en enkeltimpuls multiplisert med en korreksjonsfaktor for akkumulert varmevirkning C_p =N^-0,25, der N er antallet impulser. Denne regelen gjelder bare eksponeringsgrenser som skal gi beskyttelse mot termisk skade der alle impulser avgitt i et kortere tidsrom enn T_min anses som en enkeltpuls.

   Parameter	Gyldig spektralområde (nm)	Verdi
   Tmin	315 < λ ≤ 400	Tmin = 10-9 s (= 1 ns)
   	400 < λ ≤ 1050	Tmin = 18· 10-6 s (= 18 μs)
   	1050 < λ ≤ 1400	Tmin = 50· 10-6 s (= 50 μs)
   	1400 < λ ≤ 1500	Tmin = 10-3 s (= 1 ms)
   	1500 < λ ≤ 1800	Tmin = 10 s
   	1800 < λ ≤ 2600	Tmin = 10-3 s (= 1 ms)
   	2600 < λ ≤ 106	Tmin = 10-7 s (= 100 ns)

   Vedlegg 5: Nedre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt

   Tabell 5.1. Nedre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz

   Frekvensområde, f	Nedre tiltaksverdi for elektrisk feltstyrke (E) [Vm-1 ] (RMS)	Nedre tiltaksverdi for effekttetthet (S) [Wm-2 ]
   1 Hz ≤ f < 25 Hz	2,0 x 104	– (Verdi ikke oppgitt i direktivet, men disse kan beregnes basert på E. S=E2 /120π)
   25 Hz ≤ f < 3 kHz	5,0 x 105 /f	–
   3 kHz ≤ f < 3,59 MHz	170	–
   3,59 MHz ≤ f < 10 MHz	6,1 x 108 /f	–
   10 MHz ≤ f < 400 MHz	61	–
   400 MHz ≤ f < 2 GHz	3,0 x 10–3 f1/2	–
   2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz	140	50

   Note 5.1-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 5.1-2: Nedre tiltaksverdier for elektrisk feltstyrke er Root-Mean-Square, RMS-verdier svarende til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).

   Note 5.1-3: Tiltaksverdiene representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.

   Note 5.1-4: Effekttetthet beregnes som middelverdi for 20 cm² eksponert område. Den lokale maksimale effekttetthet, beregnet som middelverdi for 1 cm² , bør ikke være mer enn 20 ganger 50 Wm^-2 . Effekttettheter fra 6 til 10 GHz beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode. Over 10 GHz beregnes effekttettheten som middelverdi over en 68/f^1,05 -minutters-periode (hvor f er frekvensen i GHz) for å kompensere for at inntrengningsdybden blir gradvis mindre ved økende frekvens.

   Tabell 5.2. Nedre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz

   Frekvensområde, f	Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B) [µT] (RMS)	Nedre tiltaksverdier for magnetisk flukstetthet (B) ved eksponering av lemmer i et avgrenset magnetfelt [µT] (RMS)
   1 Hz ≤ f < 8 Hz	2,0 x 105 /f2	9,0 x 105 /f
   8 Hz ≤ f < 25 Hz	2,5 x 104 /f	9,0 x 105 /f
   25 Hz ≤ f < 300 Hz	1000	9,0 x 105 /f
   300 Hz ≤ f < 3 kHz	3,0 x 105 /f	9,0 x 105 /f
   3 kHz ≤ f <100 kHz	100	300
   100 kHz ≤ f < 10 MHz	2,0 x 106 /f	300
   10 MHz ≤ f < 400 MHz	0,2	–
   400 MHz ≤ f < 2 GHz	1,0 x 10-5 f1/2	–
   2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz	0,45	–

   Note 5.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 5.2-2: Nedre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt er Root-Mean-Square, RMS-verdier som svarer til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).

   Note 5.2-3: Tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.

   Tabell 5.3. Nedre tiltaksverdier for eksponering for kontaktstrøm og indusert strøm i lemmer

   Frekvensområde, f	Nedre tiltaksverdi for kontaktstrøm (Ic ) [mA] (RMS)	Nedre tiltaksverdi for indusert strøm i lemmer (Ii ) [mA] (RMS)
   f < 2,5 kHz	1,0
   2,5 kHz ≤ f < 100 kHz	0,4 f
   100 kHz ≤ f < 10 MHz	40
   10 MHz ≤ f ≤ 110 MHz	40	100

   Note 5.3-1: f er frekvens i kilohertz [kHz].

   Note 5.3-2: [Tiltaksverdier for indusert strøm (I_i )]² beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode.

   Tabell 5.4. Nedre tiltaksverdier for eksponering for statiske magnetfelt

   Risiko/fare	Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B0 ) [mT]
   Interferens med aktive implantater, f.eks. pacemaker	0,5
   Risiko for tiltrekning og prosjektil i nærheten av sterke magneter (> 100 mT)	3

   Vedlegg 5 tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1860 (i kraft 1 jan 2017).

   Vedlegg 6: Øvre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt

   Tabell 6.1. Øvre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz

   Frekvensområde, f	Øvre tiltaksverdi for elektrisk feltstyrke (E) [Vm-1 ] (RMS)
   1 Hz ≤ f < 50 Hz	2,0 x 104
   50 Hz ≤ f < 1,64 kHz	1,0 x 106 /f
   1,64 kHz ≤ f < 10 MHz	610
   10 MHz ≤ f < 400 MHz	61
   400 MHz ≤ f < 2 GHz	3,0 x 10–3 x f½
   2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz	140

   Note 6.1-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 6.1-2: Øvre tiltaksverdier for elektrisk feltstyrke er Root-Mean-Square, RMS-verdier svarende til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).

   Note 6.1-3: Tiltaksverdiene representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.

   Tabell 6.2. Øvre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz

   Frekvensområde, f	Øvre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B) [µT] (RMS)
   1 Hz ≤ f < 3 kHz	3,0 x 105 /f
   3 kHz ≤ f < 10 MHz	100
   10 MHz ≤ f < 400 MHz	0,2
   400 MHz ≤ f < 2 GHz	1,0 x 10–5 x f1/2
   2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz	0,45

   Note 6.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 6.2-2: Øvre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt er Root-Mean-Square, RMS-verdier som svarer til peak-verdier dividert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet).

   Note 6.2-3: Tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt representerer maksimale beregnede eller målte verdier ved arbeidstakers kroppsposisjon.

   Vedlegg 6 tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrifter 22 des 2016 nr. 1860 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2353 (i kraft 1 jan 2018).

   Vedlegg 7: Grenseverdier for elektromagnetisk felt

   Tabell 7.1. Grenseverdier for eksponering for ekstern magnetisk flukstetthet (B0 ) fra 0 til 1 Hz

   	Grenseverdier for sensoriske virkninger [T]
   Normale arbeidsbetingelser	2
   Lokal eksponering av lemmer	8
   	Grenseverdier for helsemessige virkninger [T]
   Kontrollerte arbeidsbetingelser	8

   Tabell 7.2. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 Hz til 10 MHz

   Frekvensområde, f	Grenseverdier for helsemessige virkninger [Vm-1 ]
   1 Hz ≤ f < 3 kHz	1,1
   3 kHz ≤ f ≤ 10 MHz	3,8 x 10-4 f

   Note 7.2-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 7.2-2: Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke er lokale peak-verdier i den eksponerte individs kropp.

   Note 7.2-3: Grenseverdier for helsemessige virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.

   Tabell 7.3. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 til 400 Hz

   Frekvensområde, f	Grenseverdier for sensoriske virkninger [Vm-1 ]
   1 Hz ≤ f < 10 Hz	0,7/f
   10 Hz ≤ f < 25 Hz	0,07
   25 Hz ≤ f ≤ 400 Hz	0,0028 f

   Note 7.3-1: f er frekvens i hertz [Hz].

   Note 7.3-2: Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke er lokale peak-verdier i den eksponerte individs hode.

   Note 7.3-3: Grenseverdier for sensoriske virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.

   Tabell 7.4. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 100 kHz til 6 GHz

   Helsemessige virkninger	Spesifikk energiabsorpsjonsrate (SAR) over en seksminutters-periode [W/kg-1 ]
   Grenseverdi relatert til helkropps oppvarmingsbelastning	0,4
   Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i hode og kropp	10
   Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i lemmer	20

   Note 7.4-1: Helsemessige virkninger er uttrykt som gjennomsnittlig SAR i kroppen.

   Note 7.4-2: Lokal SAR beregnes som middelverdi i en masse av 10 g sammenhengende kroppsvev med nesten homogene elektriske egenskaper. Ved å presisere at det skal være sammenhengende kroppsmasse, betyr det at dette kan anvendes innenfor elektronisk dosimetri, men kan være problematisk i forbindelse med direkte fysiske målinger. En enkel form som f.eks. kubisk eller sfærisk kroppsvevsmasse kan benyttes.

   Tabell 7.5. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 0,3 GHz til 6 GHz

   Frekvensområde, f	Lokal spesifikk energiabsorpsjon (SA) [mJ/kg-1 ]
   0,3 ≤ f ≤ 6 GHz	10

   Note 7.5-1: Lokal SA beregnes som gjennomsnittlig masse for 10 g kroppsvev.

   Tabell 7.6. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 6 GHz til 300 GHz

   Frekvensområde, f	Grenseverdier for helsemessige virkninger relatert til strålingstetthet [Wm-2 ]
   6 ≤ f ≤ 300 GHz	50

   Note 7.6-1: Effekttetthet beregnes som middelverdi for 20 cm² eksponert område. Den lokale maksimale effekttetthet, beregnet som middelverdi for 1 cm² , bør ikke være mer enn 20 ganger 50 Wm^-2 . Effekttettheter fra 6 til 10 GHz beregnes som middelverdi for en seksminutters-periode. Over 10 GHz beregnes effekttettheten som middelverdi over en 68/f^1,05 -minutters-periode (hvor f er frekvensen i GHz) for å kompensere for at inntrengningsdybden blir gradvis mindre ved økende frekvens.

   Vedlegg 7 tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 760 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1860 (i kraft 1 jan 2017).