Forskrift om utførelse av arbeid

1. Første del: Innledende bestemmelser

   Kapittel 1. Innledende bestemmelser

   § 1-1. Formål

   Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse.

   Formålet med forskriftens andre del er å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

   Endret ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1-2. Virkeområde

   Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret. Forskriftens andre del gjelder organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet med hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet.

   Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.

   Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:

   1. a.

      for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver
   2. b.

      for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.

   Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.

   Forskriftens § 4-4, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.

   Forskriften gjelder for Svalbard:

   1. a.

      unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13,
   2. b.

      med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 om kullgruvene på Svalbard.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 15 jan 2022), 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til tredje ledd

   Forskriften omfatter krav om nødvendig utstyr, personale som bistår ved dykket fra båt eller land, kommunikasjon, dokumentasjon med mer.

   Forskriften gjelder ikke for dykking som faller innunder Petroleumstilsynets tilsynsområde i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen og petroleumsrelaterte landanlegg.

   Sjøfart er unntatt fra arbeidsmiljøloven. Spørsmålet om dykking fra skip er sjøfart og underlagt sjøfartslovgivningen, og ikke arbeidsmiljøloven, må avgjøres konkret. Det som er særegent for dykking, er at dykkingen i seg selv ikke er det arbeidet som skal utføres. Dykkingen er den måten en arbeidstaker kan ta seg frem til stedet hvor arbeidet skal utføres, og han eller hun skal kunne oppholde seg der mens arbeidet pågår.

   I Høyesteretts kjennelse av 17. oktober 2007 (Rt. 2007 s. 1458) legges det til grunn at dykking i utgangspunktet faller utenfor begrepet sjøfart selv om dykkingen foregår fra skip. Imidlertid kan det tenkes unntak fra dette utgangspunktet i visse tilfeller. Høyesterett konkluderte med at hvis dykking fra båt skal falle innunder unntaket for sjøfart, må dykkeren ha en slik tilknytning til skipet og skipets virksomhet at det er naturlig at forhold som gjelder arbeidervern og arbeidsmiljø, reguleres av sjøfartslovgivningen og ikke av arbeidsmiljøloven. I den konkrete vurderingen kom Høyesterett frem til at dykkingen i det aktuelle tilfellet ikke var sjøfart, men falt innunder arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter.

   Forskriftens krav om dykkerbevis gjelder ikke for forskere og helsepersonale som skal utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer. Dersom det oppstår en situasjon hvor det er nødvendig å få medisinsk personale inn i trykksatt trykkkammer, må det sikres at personalet er medisinsk klarert for å utsettes for forhøyet trykk, se forskriftens § 26-12 og § 26-42 om gyldig helseerklæring.

   Forskriften gjelder for dykkeinstruktører og for den som skal utøve dykking i vitenskapelig hensikt. Forskriften gjelder også for redningsarbeid under vann.

   § 1-3. Hvem forskriften retter seg mot

   1. 1.

      Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
   2. 2.

      Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av:

      1. a.

         Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
      2. b.

         Familiebruk i landbruket
      3. c.

         Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere

         • -

           som bruker arbeidsutstyr
         • -

           som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet
         • -

           i bygge- og anleggsvirksomhet
         • -

           i landbruket
         • -

           som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk
         • -

           som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse
         • -

           som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
   3. 3.

      Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke:

      1. a.

         vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet
      2. b.

         tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten
      3. c.

         forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det er den enkelte arbeidsgiveren som må sørge for at forskriftens bestemmelser blir gjennomført overfor egne arbeidstakere. Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker er definert i arbeidsmiljøloven § 1-8 og må tolkes i samsvar med lovens bestemmelse. I visse tilfeller vil arbeidsgiveren også ha plikter overfor personer som ikke regnes som arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven § 1-6 første ledd fastslår at lovens regler om helse, miljø og sikkerhet likevel gjelder når de opplistede personene utfører arbeid i virksomhet som går innunder loven. Arbeidsgiveren har også i visse tilfeller plikter overfor andre enn egne arbeidstakere, se arbeidsmiljøloven § 2-2.

   Også andre enn arbeidsgiver kan ha plikter i medhold av forskriften her. Bestemmelsen angir positivt hvilke pliktsubjekter som omfattes, se § 1-3 nr. 2 bokstav a) – c). Når det gjelder verneombud og arbeidsmiljøutvalg, familiebruk i landbruket samt spesielt nevnte virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, er deres plikter begrenset til å gjennomføre de bestemmelsene i forskriften her som er relevante.Ved spørsmålet om forskriftens bestemmelser er relevante, kan det legges vekt på følgende:

   • Om det utføres den type arbeid som bestemmelsene i forskriften her regulerer.
   • Er bestemmelsene av betydning for den aktuelle saken eller fremstår de som vesentlige og viktige for virksomhetene.
   • Om kravene er anvendelige.

   Om bestemmelsene er relevante må bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering.

   I enkelte bestemmelser fremgår det direkte hvem som er pliktsubjekt.

   Forskriften vil også kunne få anvendelse overfor virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Begrepene «virksomhet» og «arbeidstaker» må her forstås i samsvar med henholdsvis arbeidsmiljøloven § 1-2 første ledd og § 1-8 første ledd. Disse virksomhetene vil kunne omfattes av forskriftens bestemmelser i visse situasjoner som er nærmere konkretisert i bestemmelsens strekpunkter. Forskriftens bestemmelser vil kunne få anvendelse for slike virksomheters håndtering av asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet etter kapittel 4. Videre vil virksomheter som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk, blant annet kunne få plikter etter kapittel 26. Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere, er omfattet av forskriftens bestemmelser når de utfører arbeid med biologiske faktorer og kjemikalier. Med begrepet «som i arbeidet kan bli eksponert for» menes enhver befatning med biologiske faktorer eller kjemikalier.

   Med «familiebruk i landbruket» menes både enkeltpersonforetak og virksomhet som bruker driver alene eller sammen med familiemedlemmer som ikke har inngått arbeidsavtale med brukeren.

   Begrepet «i landbruket» må forstås vidt og omfatter i tillegg til tradisjonelt jord- og skogbruk, blant annet også virksomhet som driver husdyrbruk, pelsdyravl, gartneri, bærproduksjon eller hagebruk. Det er ikke nødvendig at bruket drives på heltid, også deltidsbruk omfattes. Bruk der det ikke foregår noen virksomhet, vil falle utenfor forskriftene.

   Begrepet «som ikke sysselsetter arbeidstakere» i virksomheter i landbruket, innebærer at eieren eller brukeren vil være ansvarlig overfor avløsere eller vikarer for at visse krav i forskriften er oppfylt også i de tilfellene det er kommunen eller avløserlaget som anses som arbeidsgiveren for avløseren. Relevante bestemmelser vil for eksempel være krav til nødvendige vernetiltak i driftsbygninger.

   § 1-4. Definisjoner:

   I denne forskriften menes med:

   1. 1.

      arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m.,
   2. 2.

      arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,
   3. 3.

      arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner,
   4. 4.

      asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest,
   5. 5.

      avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning,
   6. 6.

      beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon,
   7. 7.

      bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen,
   8. 8.

      biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator
   9. 9.

      biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.

      Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.

      Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
   10. 10.

       bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold,
   11. 11.

       dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk,
   12. 12.

       dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer,
   13. 13.

       dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass,
   14. 14.

       dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet,
   15. 15.

       elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
   16. 16.

       faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr,
   17. 17.

       farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse;

       • -

         alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften.
       • -

         kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for,
       • -

         øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
   18. 18.

       fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1,
   19. 19.

       forplantningsskade:

       • -

         en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
       • -

         en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
   20. 20.

       forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I.
   21. 21.

       forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
   22. 22.

       forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
   23. 23.

       forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner,
   24. 24.

       gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser,
   25. 25.

       grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides,
   26. 26.

       hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau,
   27. 27.

       hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere,
   28. 28.

       ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
   29. 29.

       inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø,
   30. 30.

       ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
   31. 31.

       kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke,
   32. 32.

       klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer,
   33. 33.

       klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til,
   34. 34.

       kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:

       • -

         fremstilling av auramin,
       • -

         arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
       • -

         arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
       • -

         fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
       • -

         arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,

       Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
   35. 35.

       kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
       Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
       Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
       Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),
   36. 36.

       laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon,
   37. 37.

       laserstråling: optisk stråling fra laser,
   38. 38.

       løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling,
   39. 39.

       løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten,
   40. 40.

       masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster,
   41. 41.

       metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen,
   42. 42.

       mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift,
   43. 43.

       mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning vedlegg I.
   44. 44.

       overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten,
   45. 45.

       personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke:

       • -

         alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse
       • -

         nødhjelp- og redningsutstyr
       • -

         selvforsvarsutstyr
       • -

         transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer
       • -

         personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven,
   46. 46.

       redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv,
   47. 47.

       risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse,
   48. 48.

       selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass,
   49. 49.

       sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier,
   50. 50.

       spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner,
   51. 51.

       smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1,
   52. 52.

       tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum,
   53. 53.

       trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon,
   54. 54.

       varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til 8) biologiske faktorer

   Mikroorganismer kan være virus, bakterier, sopp, sporer og protozoer (encellede dyr)

   Cellekultur kan være resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.

   Endoparasitter kan være parasitter som lever hele eller deler av livet sitt i menneskekroppen. Denne definisjonen er lik definisjonen av biologiske faktorer i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 1-7.

   Til 14) elektromagnetiske felt

   Elektromagnetiske felt kan forårsake både direkte biofysiske effekter og indirekte effekter.

   Med direkte biofysiske effekter menes effekter på kroppen som direkte forårsakes av tilstedeværelse i et elektromagnetisk felt. Dette kan være:

   • termiske effekter, f.eks. oppvarming av vev gjennom energiabsorpsjon i vevet
   • ikke-termiske effekter, f.eks. stimulering av muskler, nerver eller sanseorganer. Disse effektene kan ha negativ innvirkning på arbeidstakeres psykiske eller fysiske helse. Stimulering av sanseorganer kan dessuten føre til forbigående symptomer som svimmelhet eller fosfener. Disse effektene kan skape midlertidig irritasjon, påvirke kognisjon eller andre hjerne- eller muskelfunksjoner og kan dermed påvirke arbeidstakeres evne til å jobbe sikkert
   • induserte strømmer i lemmer

   Ikke-termiske effekter kan oppstå ved frekvenser under 10 MHz. Termiske effekter kan oppstå ved frekvenser over 100 kHz. I frekvensområdet 100 kHz til 10 MHz kan altså både termiske og ikke-termiske effekter oppstå.

   Med indirekte effekter menes effekter som forårsakes av at en gjenstand befinner seg i et elektromagnetisk felt, som kan føre til en sikkerhetsrisiko eller helserisiko. Dette kan være:

   • interferens med elektromedisinsk utstyr og apparater, herunder pacemakere, andre implantater eller medisinsk utstyr som bæres på kroppen
   • prosjektilrisiko ved ferromagnetiske gjenstander i statiske magnetfelt
   • initiering av elektroeksplosive anordninger (detonatorer)
   • brann og eksplosjoner som følge av antenning av brennbare materialer ved gnister forårsaket av induserte felter, kontaktstrømmer eller gnistutladninger
   • kontaktstrømmer.

   Til 20) gravearbeid

   Gravegroper, byggegroper og massetak omfattes. I gravegroper, byggegroper og massetak kan veggene rase ut fra en vegg til en annen vegg. Gravegroper er trange utgravde groper, sjakter og grøfter i jordmasser. Også gravegroper der den ene siden er en bygningskonstruksjon eller der det er ført opp en forskaling eller en ferdig vegg, regnes som en gravegrop.

   Jordmasser kan inneholde ulike typer sand, leire, grus og stein og så videre, eller en kombinasjon av disse.

   Til 28) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser

   For kjemikalier som er anmerket som kreftfremkallende (K), se vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

   Kjemikalier som kan være kreftfremkallende, er

   • maling som inneholder kromater eller steinkulltjære
   • treimpregneringsmidler som inneholder kreosot eller krom og arsen (kromtrioksid og arsenpentoksid sammen med kobber, såkalt CCAimpregnering)
   • formaldehydholdige produkter brukt til for eksempel desinfeksjon
   • bensin (på grunn av benzen)
   • noen fargestoffer (for eksempel blykromat i maling)
   • trikloreten (trikloretylen, tri) som brukes blant annet til avfetting og rensing av metall
   • toluendiisocyanat som brukes blant annet til produksjon av skumplast
   • krystallinsk silika

   Til 34) løfteredskap

   Løfteredskap kan være en kjetting, et løfteskrev eller en løftekrok. En gripeanordning som er inkorporert i løftemaskinen eller på lasten anses ikke som løfteredskap. Se også Europakommisjonens veiledning om definisjonen av «løfteredskap»: «Classification of equipment used for lifting loads with lifting machinery».

   § 1-5. Dispensasjon

   Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2018 nr. 2185 (i kraft 1 jan 2019), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

   Arbeidstilsynets kommentar

   En dispensasjon innebærer at det gis unntak fra forskriftens krav i enkelttilfeller hvor særlige hensyn gjør seg gjeldende.

   Enkelte direktiver inneholder minstekrav til vern av arbeidstakerne. Det kan ikke gis dispensasjon fra disse minstekravene. I slike tilfeller kan det bare gis dispensasjon for den delen av forskriften som stiller strengere krav enn direktivet. Når det er forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens helse og sikkerhet kan det gis dispensasjon fra bestemmelsene om inneslutningstiltak for biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 3, og som normalt ikke smitter gjennom luft.

   Søknad om dispensasjon sendes til Arbeidstilsynet. Søknaden må inneholde opplysninger som gjør det mulig å ta standpunkt til om virksomhetens arbeidsmiljø er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig. For at Arbeidstilsynet kan behandle søknaden, kreves det at uttalelse fra arbeidsmiljøutvalg eller verneombud følger saken.

   Arbeidstilsynet kan fastsette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjoner vil bare bli gitt for begrensede tidsrom.

2. Andre del: Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

   Kapittel 1A. Generelle bestemmelser

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1A-1. Fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres slik at det psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

   Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er blant annet

   1. a.

      uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
   2. b.

      emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
   3. c.

      arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
   4. d.

      støtte og hjelp i arbeidet
   5. e.

      mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten
   6. f.

      trakassering, herunder seksuell trakassering
   7. g.

      vold og trusler
   8. h.

      selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1A-2. Kartlegging og risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten

   Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.

   På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både på kort og lang sikt.

   Risikovurderingen skal omfatte de enkelte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.

   Kartleggingen og risikovurderingen skal

   1. a.

      foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
   2. b.

      tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
   3. c.

      gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
   4. d.

      dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1A-3. Tiltak

   På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1A-4. Informasjon og opplæring

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og deres representanter får nødvendig informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner.

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 1A-5. Arbeidstakerens medvirkningsplikt

   Arbeidstakeren skal medvirke i virksomhetens arbeid for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 2-3.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   Kapittel 2A. Særlige bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 2A-1. Trakassering og annen utilbørlig opptreden

   Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden.

   Med trakassering menes i denne forskrift handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

   Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 2A-2. Kartlegging og vurdering av risiko for å bli utsatt for trakassering

   Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

   På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forholdene som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.

   I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til

   1. a.

      hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
   2. b.

      hvor, når og i hvilke situasjoner trakassering kan skje
   3. c.

      effekten av allerede iverksatte tiltak.

   Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 2A-3. Tiltak mot trakassering

   På grunnlag av risikovurderingen, skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 2A-4. Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for trakassering eller annen utilbørlig opptreden får nødvendig oppfølging med hensyn til belastningen som trakasseringen kan ha medført.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   Kapittel 3A. Særlige bestemmelser om vold og trusler

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-1. Vold og trusler

   Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler kan være av for eksempel fysisk, verbal eller digital karakter.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-2. Kartlegging og vurdering av risiko for vold og trusler

   Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler.

   På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiveren vurdere forhold som kan innebære risiko for at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler. Forholdene skal vurderes både samlet og hver for seg.

   I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til

   1. a.

      hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
   2. b.

      hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet
   3. c.

      hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler
   4. d.

      hvordan arbeidstiden er plassert og organisert
   5. e.

      alenearbeid
   6. f.

      bemanning
   7. g.

      kompetanse
   8. h.

      effekten av allerede iverksatte tiltak.

   Kartleggingen og risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakernes og deres representanter.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-3. Tiltak mot vold og trusler

   På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for, så langt det er mulig, å fjerne eller redusere risikoen for vold og trusler. Dette skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

   Arbeidsgiveren skal vurdere tiltak knyttet til blant annet

   1. a.

      organisering av arbeidet
   2. b.

      utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen
   3. c.

      systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr
   4. d.

      muligheter for å tilkalle hjelp
   5. e.

      bemanning, inkludert bruk av alenearbeid.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-4. Informasjon ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trusler

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får nødvendig informasjon om

   1. a.

      risikofaktorer knyttet til vold og trusler
   2. b.

      iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler
   3. c.

      rutiner for varsling og rapportering av vold og trusler.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-5. Opplæring ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler

   Ved arbeid som innebærer risiko for å bli utsatt for vold og trusler, skal arbeidsgiveren sørge for å gi arbeidstakerne nødvendig opplæring og øvelse i

   1. a.

      forebygging og håndtering av vold og trusler
   2. b.

      bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr.

   Arbeidsgiveren skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas og tilpasses vesentlige endringer i risikovurderingen og ellers når det er nødvendig.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 3A-6. Oppfølging av arbeidstakere som har blitt utsatt for vold eller trusler

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt utsatt for vold og trusler, får nødvendig oppfølging. Oppfølgingen skal omfatte både den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

   Tilføyd ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

3. Tredje del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer

   Kapittel 2. Stoffkartotek

   § 2-1. Krav om stoffkartotek

   Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.

   Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:

   Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften).

   Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:

   1. a.

      navn,
   2. b.

      sammensetning,
   3. c.

      opplysninger om leverandør,
   4. d.

      fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper,
   5. e.

      toksikologiske data,
   6. f.

      risikomomenter,
   7. g.

      forebyggende vernetiltak og
   8. h.

      førstehjelpsbehandling.

   Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:

   1. a.

      navn,
   2. b.

      opplysninger om leverandør,
   3. c.

      helseskadelige egenskaper/toksikologiske data,
   4. d.

      opplysninger om smittefare,
   5. e.

      risikomomenter,
   6. f.

      forebyggende vernetiltak og
   7. g.

      førstehjelpsbehandling.

   Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Kravet om stoffkartotek oppstår som en følge av at arbeidstakere kan bli eksponert for stoffer som kan medføre helsefare. Kravet gjelder derfor ved all håndtering av aktuelle stoffer, inkludert oppbevaring og lagring. Oppbevaring vil nødvendigvis måtte omfatte at produkter legges på lager, tas ut av lager, flyttes internt på lager osv. For mulig eksponering er det derfor av betydning at man kjenner stoffenes egenskaper, og at opplysningene er tilgjengelig i et stoffkartotek.

   Det er et krav at arbeidsgiveren skal foreta risikovurdering av alle helsefarlige stoffer som håndteres eller på annen måte forekommer i virksomheten. Sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarioer der disse er tilgjengelige, utgjør en viktig del av grunnlaget for risikovurderinger. Det er også nødvendig å ta hensyn til annen relevant informasjon, slik som informasjonsblad.

   Arbeidsgiveren må kartlegge hvilke mellomprodukter (intermediater) som kan dannes under forskjellige prosesser i virksomheten, og vurdere helserisikoen ved produktene. Dersom bruk eller forekomst av slike mellomprodukter er av en slik art at det i praksis ikke foreligger helserisiko, er det ikke nødvendig å ta med informasjon om disse helsefarlige stoffene. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 «Gjennomgående krav til risikovurderingen».

   EUs kjemikalieforordning (REACH) innebærer blant annet at de ulike leddene i forsyningskjeden må skaffe oversikt over kjemikalier, registrere og vurdere bruken av dem.

   Opplysningene om kjemikalier (gruppe 1) som omfattes av bestemmelser om sikkerhetsdatablader i REACH, finnes i sikkerhetsdatabladene. I henhold til disse bestemmelsene skal leverandør uoppfordret og gratis forsyne kundene med sikkerhetsdatablad ved førstegangslevering av et kjemikalie og senere ved revisjon av sikkerhetsdatabladet i henhold til REACH-forordningen artikkel 31. Vedlegg til sikkerhetsdatablad kan være eksponeringsscenarioer med relevante opplysninger om kontroll av eksponering. Arbeidsgiveren skal sørge for at de mottatte sikkerhetsdatabladene blir tatt inn i stoffkartoteket. Det kan være nødvendig for arbeidsgiveren å gjøre tilføyelser i sikkerhetsdatabladet dersom sikkerhetsdatabladet ikke i tilstrekkelig grad beskriver den risikoen som virksomhetens bruk av stoffet medfører.

   Arbeidsgiveren må sørge for å kontrollere at opplysningene i sikkerhetsdatabladet fra leverandøren samsvarer med kravene i vedlegg II i REACH, og at opplysningene er dekkende ut fra det formålet som kjemikaliene skal brukes til i virksomhetene. Arbeidsgiveren må eventuelt selv sørge for å skaffe til veie supplerende opplysninger, fortrinnsvis fra leverandør. Det forventes ikke at arbeidsgiveren skal kunne kontrollere faktiske opplysninger som pH, LD50-verdier og liknende på sikkerhetsdatabladet. Arbeidsgiveren plikter å skaffe til veie de opplysningene som kreves om farlige kjemikalier som kommer innunder gruppe 2), og helsefarlig biologisk materialer som kommer innunder gruppe 3).

   Arbeidsgiveren må som oftest innhente opplysningene fra leverandøren, som etter arbeidsmiljøloven § 5-4 er pliktig til å gi slik informasjon om de helsefarlige stoffene. Arbeidsgiveren bør oppgi hvem som er eksterne kilder til informasjonen som legges inn i stoffkartoteket.

   Farlige kjemikalier som faller innunder gruppe 2, kan være medisiner til havbruksnæringen, stoffer som oppstår under forråtnelse av organisk materiale, stoffer som oppstår under varme arbeider (herunder dekomponeringsprodukter og røyk fra sveisearbeid), narkosegasser m.m.

   Helsefarlig biologisk materiale som går innunder gruppe 3, kan være blod og blodprodukter, mikroorganismer og cellekulturer.

   Presisering av hva slags opplysninger som kreves for farlige kjemikalier i gruppe 2 eller helsefarlig biologisk materialer i gruppe 3, er følgende:

   • Tidspunktet for utarbeidelsen av opplysningene bør oppgis.
   • Med «navn» menes kjemikaliets handelsnavn eller annet entydig kjemisk navn.
   • Under «sammensetning» bør det gis flest mulig opplysninger om kjemikaliets omtrentlige sammensetning som dermed gir grunnlag for å gjøre en samlet vurdering av hvor helsefarlig kjemikaliet er. Innholdsstoffer bør oppgis med entydig kjemisk navn. Som oftest vil det ikke være nødvendig å oppgi innholdsstoffer som inngår i kjemikaliet med mindre enn 0,2 prosent for gasser og 1 prosent for øvrige stoff. Det vil normalt ikke være nødvendig å oppgi noen mengdeangivelse for brann- og eksplosjonsfarlige stoffer.
   • Under punktet «opplysninger om leverandør» bør navn, adresse og telefonnummer til leverandøren oppgis.
   • Under punktet «risikomomenter» bør det gis en kort og klar vurdering av den helsefaren eller risikoen som kan oppstå ved håndteringen av kjemikaliet i virksomheten. Det skal gis en beskrivelse av de viktigste skadevirkningene på mennesker og hvilke symptomer som kan oppstå ved normal bruk og ved feilaktig håndtering av kjemikaliet. Også andre relevante opplysninger som grenseverdi og DNEL bør oppgis.
   • Under punktet «forebyggende vernetiltak» må ulike vernetiltak beskrives. Eksempler på vernetiltak kan være bruk av nødvendig verneutstyr og tekniske tiltak som ventilasjon, forholdsregler for å hindre aerosol- og støvdannelse samt tiltak for å forhindre brann.

   Innhenting og kvalitetskontroll av opplysningene som kreves under gruppe 1, 2 og 3, bør legges inn som en rutine i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplysningene skal foreligge før farlige kjemikalier eller helsefarlige biologisk materialer håndteres i virksomheten.

   Se også produsentforskriften § 2-27 for krav om rutiner for samsvar når det gjelder kjemikalier.

   § 2-2. Stoffkartotekets utforming

   Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.

   Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket.

   Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å forebygge helseskader.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det kan være nødvendig å gi opplysningene på et annet språk i tillegg til norsk når de aktuelle arbeidstakerne ikke behersker norsk. I slike tilfeller må denne informasjonen gis på et tilgjengelig språk for arbeidstakerne. Det forventes ikke at arbeidsgiveren skal oversette sikkerhetsdatabladene ordrett, men at de viktigste opplysningene blir nedfelt i skriftlige arbeidsinstrukser på et tilgjengelig språk for de aktuelle arbeidstakerne.

   I henhold til REACH-forordning artikkel 31 om «krav til sikkerhetsdatablader» skal leverandøren ajourføre opplysningene når det foreligger vesentlig ny kunnskap. Den oppdaterte utgaven skal påføres «Revisjon: (dato)» og leveres gratis til alle som har mottatt helsefarlig stoffer i løpet av de foregående tolv månedene. Arbeidsgiveren bør etablere rutiner for regelmessig oppdatering eller ajourføring av stoffkartoteket som en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

   § 2-3. Bruk av opplysningene i stoffkartoteket

   Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten.

   Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Etter arbeidsmiljøloven § 4-5 andre ledd skal kjemikalier som kan innebære helsefare, ikke brukes i virksomheten dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstakerne.

   Ved vurdering av om et kjemikalie skal erstattes med et annet, må både kjemikaliets helseskadelige egenskaper og bruksmåter tas i betraktning. Arbeidsgiveren må samarbeide med virksomhetens verneombud og/eller bedriftshelsetjeneste ved utarbeidelse av risikovurderinger.

   Opplysningene i stoffkartoteket kan være vanskelig å forstå for noen arbeidstakere. Arbeidsgiveren må da bruke de opplysningene som er viktige for å sikre en trygg utførelse av arbeidet, og innarbeide opplysningene i skriftlige arbeidsinstrukser.

   § 2-4. Adgang til stoffkartoteket

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

   Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek som er elektronisk.

   Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Kravet om at arbeidstakerne skal ha lett adgang til stoffkartoteket, gjelder også på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Dette innebærer at arbeidsgiveren må sørge for at arbeidstakeren har tilgang til stoffkartoteket også på disse arbeidsplassene. Arbeidsgiveren kan for eksempel utstyre arbeidstakeren med en perm som inneholder sikkerhetsdatablader og informasjonsblader om de farlige stoffene som blir brukt i, eller som kan oppstå under, arbeidsoperasjonen.

   Det er en forutsetning for bedriftshelsetjenestens arbeid at den har tilgang til virksomhetenes stoffkartotek, og at den holdes orientert om virksomhetenes bruk av farlige kjemikalier, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».

   Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse

   § 3-1. Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier

   Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      kjemikalienes farlige egenskaper,
   2. b.

      leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet,
   3. c.

      forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer,
   4. d.

      mengden og bruksmåten av kjemikalier,
   5. e.

      om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig,
   6. f.

      antall arbeidstakere som antas å bli eksponert,
   7. g.

      eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier,
   8. h.

      grenseverdier,
   9. i.

      effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak,
   10. j.

       konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og
   11. k.

       skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.

   Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes.

   For enhver midlertidig arbeidsplass skal det foretas en ny risikovurdering.

   Endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Arbeidsgiveren må undersøke på forhånd om et arbeid kan medføre fare for eksponering for farlige kjemikalier, inkludert asbeststøv. Det må derfor kartlegges i forkant hva slags materiale det skal arbeides med, for eksempel må arbeidsgiveren innhente opplysninger fra byggets eller installasjonens eier ved utførelse av renoveringsarbeid på bygg. Dersom det er usikkert om man har med asbest eller asbestholdig materiale å gjøre, må det tas forholdsregler som om dette er tilfellet. Forholdsreglene kan bare avsluttes dersom prøvetaking og analysering fastslår at det ikke er asbest i materialet. Risikovurderingen i forbindelse med asbestarbeid må blant annet omfatte saneringsmetode, asbestmaterialets type, tilstand og lokalisering, samt varigheten av arbeidet. Se også kommentarer til § 4-8 Målinger av asbestfibre.

   Risikovurderingen må ta spesielt hensyn til sårbare arbeidstakere, som for eksempel gravide og personer med eksem og allergi eller annen overfølsomhet i luftveiene. Dette gjelder særlig ved endringer i arbeidsforholdene som har betydning for arbeidstakerens eksponering for kjemikalier, og dersom resultatene fra helseundersøkelsen viser at det er nødvendig.

   Til andre ledd bokstav a)

   Ved arbeid som innebærer eksponering for flere farlige kjemikalier, skal risikoen vurderes på grunnlag av den risikoen som de kjemikaliene utgjør til sammen.

   Arbeidsgiveren får, som bruker av kjemikalier, informasjon om kjemikalienes egenskaper på merkeetiketten og i sikkerhetsdatabladet som skal følge produktet fra leverandør.

   Arbeidsgiveren får også informasjon om egenskapene på merkeetiketten. Arbeidsgiveren har en selvstendig plikt til å påse at han eller hun har alle og oppdaterte opplysninger om kjemikaliene som er relevante for den aktuelle bruken.

   I vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier gis det også informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper.

   Til andre ledd bokstav b)

   Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet fremgår av sikkerhetsdatablader, informasjonsblader og merkeetiketter.

   Til andre ledd bokstav c)

   Forhold som påvirker risikovurderingen, er for eksempel utforming av arbeidslokalene, arbeidsstillinger og ventilasjonsforhold. Risikovurderingen må også omfatte særskilte arbeidsoperasjoner som kan medføre vesentlig risiko, selv om tekniske tiltak er gjennomført. Slike arbeidsoperasjoner kan for eksempel være reparasjon, vedlikehold og rengjøring som kan føre til risiko for brann, eksplosjon og utilsiktet eksponering for farlige kjemikalier.

   Til andre ledd bokstav e)

   Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene. Virksomheten skal ved innkjøp av maskiner, utstyr og kjemikalier vurdere hvilke forhold som kan føre til helseskader hos arbeidstaker, og velge løsninger som gir minst mulig risiko.

   Til andre ledd bokstav f)

   Jo flere som er utsatte for farlige kjemikalier på en arbeidsplass, desto større kan risikoen være. Det er derfor viktig å begrense påvirkningen til færrest mulig ansatte og sikre at påvirkningen blir så lav som mulig for så mange som mulig. Se for øvrig forskriftens § 3-8 første ledd bokstav c.

   Til andre ledd bokstav g)

   For at man kan skaffe nødvendig kunnskap om eksponeringsnivå, vil det ofte være behov for målinger i arbeidsatmosfæren.

   Kjemikalier kan også komme inn i kroppen gjennom flere eksponeringsveier, ved innånding, hudkontakt og i noen tilfeller ved svelging (mave- og tarmsystem).

   Til andre ledd bokstav h)

   Kapittel 5 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for påvirkning av kjemiske faktorer.

   Til andre ledd bokstav i)

   Kartlegging av iverksatte tiltak og undersøkelse av virkningene av tiltakene er viktig for å sikre at hensikten med forbedringene oppnås, og for å klarlegge om det er behov for ytterligere tiltak eller ikke.

   Til andre ledd bokstav j)

   På grunn av hensynet til personvernet bør konklusjonene fra gjennomførte helseundersøkelser utformes slik at opplysningene ikke kan knyttes til den enkelte arbeidstaker.

   Til andre ledd bokstav k)

   Arbeidsmiljøloven § 5-1 «Registrering av skader og sykdommer» har bestemmelser om registrering av skader og sykdommer. Virksomheten må ha rutiner for registrering av arbeidsrelaterte skader, sykdommer, ulykker og uønskede hendelser, jf. internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7, og disse registreringene må benyttes i det systematiske forebyggende HMS-arbeidet.

   Mange tilløp til ulykker med kjemikalier kan være en indikasjon på at ulykker kan skje, og det er viktig å kartlegge og vurdere omfang og årsaker til uhellene for å forebygge alvorlige ulykker.

   Til tredje ledd

   Man kan henvende seg til ECHA for å få tilsendt rapporter om risikovurdering av de enkelte stoffene som behandles av disse EØS-reglene. Andre kilder til informasjon er Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og bedriftshelsetjenester. Man kan også henvende seg til yrkes-, arbeids- og miljømedisinske avdelinger ved sykehus.

   Til fjerde ledd

   Risikovurdering må, for eksempel ved fare for påvirkning ved arbeid med asbest og asbestholdig materiale gjøres særskilt for hvert enkelt arbeidssted.

   § 3-2. Måling av forurensning i arbeidsatmosfæren som grunnlag for risikovurdering

   Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger.

   Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren.

   Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

   Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal det måles i regelmessige intervaller i ulike driftsfaser i representative og realistiske situasjoner hvor arbeidstakerne kan utsettes for asbeststøv. Fibertelling skal utføres ved elektronmikroskopi eller etter en annen metode som gir tilsvarende eller mer nøyaktige resultater.

   Endret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Ved måling er kunnskap om målestrategier, målemetoder, målestandarder, feilkilder, anvendelsen av måleutstyr, og måleusikkerhet en forutsetning for å oppnå pålitelige måleresultater. Målingene må være representative, og dette kan sikres ved å benytte kunnskapen om kartlegging og vurdering av eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Se NS-EN 689 «Arbeidsplassluft – Veiledning for vurdering av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding og målestrategi for sammenligning med grenseverdier».

   Arbeidsgiveren må installere kontinuerlig registrerende måleinstrumenter etter behov. Det kan også være nødvendig å montere varselinnretninger i den forbindelse, for om nødvendig å varsle arbeidstakeren når ukontrollerte helsefarer oppstår, se også krav om varsling og kommunikasjonssystemer i arbeidsplassforskriften § 4-1 «Alarm- og varslingsutstyr».

   Ved gjennomføring av målingene og vurdering av måleresultatene skal det særlig tas hensyn til stoffer med grenseverdier fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

   Som en del av risikovurderingen må det være foretatt målinger som angir eksponeringsnivå ved bruk av ulike typer kjemikalier og utstyr, i ulike situasjoner. Dette gjelder også for midlertidige arbeidsplasser. For sammenliknbare arbeidssituasjoner kan tidligere utførte målinger benyttes i vurderingen.

   Ved prøvetaking (måling) av forurensninger i arbeidsatmosfæren må målerapporter, i tillegg til måleresultatene, inneholde en nøye beskrivelse av arbeidsforholdene, arbeidsmateriealer, bruk av arbeidsutstyr og andre forhold som kan ha betydning for bruk av måleresultatene i risikovurderinger.

   Grenseverdien for asbest er på 0,1 fiber/cm3. Verdien er satt på grunnlag av fibertelling med lysmikroskopi med fasekontrast (PCM). Om dere bruker skanning elektronmikroskopi (SEM) for å telle asbestfibre, kan også fibre med en diameter mindre enn 0,2 mikrometer observeres, i motsetning til ved bruk av PCM. Dersom dere bruker SEM, skal derfor bare fibrene med diameter større eller lik 0,2 mikrometer telles og vurderes opp mot grenseverdien.

   I motsetning til PCM kan SEM skille mellom asbestfibre og andre fibre som kan ha vært til stede i arbeidsatmosfæren (for eksempel glassull og gips). I noen tilfeller kan det derfor være en fordel å bruke SEM.

   Den internasjonale standarden for fibertelling med SEM er ISO 14966:2019 Ambient air — Determination of numerical concentration of inorganic fibrous particles — Scanning electron microscopy method.

   Standarden er basert på Guideline VDI 3492: Indoor air measurementes – Ambient air measurements – Measurements of inorganic fibrous particles – Scanning electron microskopy method.

   § 3-3. Måling av vinylkloridmonomer i arbeidsatmosfæren

   Ved lukkede anlegg for polymerisering av det kreftfremkallende stoffet vinylkloridmonomer skal det, i tillegg til alminnelige krav til målinger brukes en kontinuerlig eller permanent periodisk målemetode.

   § 3-4. Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får opplæring om:

   1. a.

      de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene,
   2. b.

      bruk av stoffkartoteket,
   3. c.

      den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne,
   4. d.

      riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes,
   5. e.

      nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og
   6. f.

      håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.

   Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig.

   Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal inneha tilsvarende kunnskap.

   Endret ved forskrift 5 april 2024 nr. 574.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det er viktig at verneombud og arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre, får særskilt opplæring og informasjon om stoffkartoteket.

   Rutiner for opplæring av arbeidstakerne i bruk av stoffkartoteket skal være en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

   § 3-5. Informasjon om risiko i tilknytning til farlige kjemikalier

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om:

   1. a.

      de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene
   2. b.

      den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne
   3. c.

      riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes
   4. d.

      nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet
   5. e.

      håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå
   6. f.

      stoffkartotek.

   Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidstakerne må til enhver tid være informert om risikoen ved bruk av farlige kjemikalier i virksomheten. Se for øvrig kommentarer til forskriftens § 3-4 Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier.

   § 3-6. Informasjon til arbeidstakerne om resultatene av måling av forurensing i arbeidsatmosfæren

   Når det gjennomføres regelmessige målinger av forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren i henhold til § 3-2 og § 3-3, skal berørte arbeidstakere og deres representanter informeres om måleresultatene.

   Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det fremgår av forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 5 hvilke grenseverdier som gjelder.

   § 3-7. Oppbevaring og håndtering av kjemikalier

   Kjemikalier skal håndteres og oppbevares på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader, brann, eksplosjon og andre ulykker unngås.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Oppbevaringen kan gjøre det nødvendig med skriftlige rutiner for lagerarbeid, emballering, samlagring, mengdebegrensninger, avlåsing osv. Håndtering av kjemikalier omfatter også håndtering av kjemisk avfall og transport av kjemikalier. Farer ved samlagring bør vurderes særskilt. Håndtering kan blant annet innebære spesielle behov for personlig verneutstyr, sikkerhetsutstyr og opplæring av personell.

   Det bør ikke oppbevares større mengder kjemikalier i arbeidslokaler enn dagsbehovet.

   Beholdere med farlige kjemikalier bør holdes lukket for å unngå luftforurensning og brannrisiko, og de må ikke plasseres i eller nær rømningsveier. Arbeidsgiveren må vurdere om særlig helsefarlige kjemikalier skal oppbevares innelåst. Sikkerhetsdatabladet gir informasjon om tiltak for sikker oppbevaring. Lagerrom for kjemikalier bør være mekanisk ventilert.

   Kjemikalier bør sikres slik at uvedkommende ikke får tilgang til disse. Kjemiske stoffer eller stoffblandinger klassifisert som farlige etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) bør oppbevares innelåst. Dette innebærer at skap, rom osv. hvor slike kjemikalier oppbevares, bør holdes låst unntatt ved inntak eller uttak av kjemikalier.

   I lageret bør det bare utføres arbeid som har tilknytning til lagerholdet, med mindre risikovurderingen viser at annet arbeid ikke kan medføre helsefare.

   § 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier

   Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å:

   1. a.

      utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
   2. b.

      stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold,
   3. c.

      begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum,
   4. d.

      begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum,
   5. e.

      begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet,
   6. f.

      iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.

   Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge:

   1. a.

      utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer,
   2. b.

      iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon,
   3. c.

      iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd bokstav a

   Se arbeidsplassforskriften § 2-1 «Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler» og kapittel 7 «Kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren».

   Til første ledd bokstav f

   Systematiske hygienetiltak kan i mange tilfeller gi betydelig eksponeringsreduksjon, særlig ved omgang med væske- eller støvformige kjemikalier. Det kan være behov for å etablere særskilte rutiner for rengjøringshyppighet, omfang, metoder og utstyr.

   Arbeidslokaler (gulv, vegger og andre overflater) må rengjøres regelmessig og på en slik måte at støv ikke virvles opp og spres. Beholder for oppsamling av avfall, spill og liknende må være lett tilgjengelig. Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om hvordan spesialavfall skal behandles, se forskrift om farlig avfall.

   Når det gjelder personlig hygiene, kan det for eksempel være aktuelt med områderestriksjoner for spising, drikking og røyking. Det kan være nødvendig med vask eller dusj før måltider samt atskilt oppbevaring av privat tøy og arbeidstøy osv. Arbeidstakerne må ha tilfredsstillende vaskemuligheter, toalett og garderobe, se arbeidsplassforskriften kapittel 3 «Krav til personalrom, rom for renholdsutstyr, førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr». Dette gjelder også skiftende arbeidsplasser. Innsamling av arbeidstøy bør skje på en slik måte at forurensning ikke spres.

   Til andre ledd

   Tiltak må iverksettes slik at frigjøring av farlige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet, hindres eller reduseres til et forsvarlig nivå.

   Slike tiltak må også gjelde arbeidsoperasjoner som håndtering, atskillelse og lagring av uforenlige kjemikalier.

   Tiltakene i bestemmelsen må utføres i prioritert rekkefølge slik at arbeidsplassen er så godt innrettet som mulig. Personlig verneutstyr må stilles til rådighet og benyttes inntil de nødvendige kollektive vernetiltakene er gjennomført på arbeidsplassen eller hvis tilfredsstillende vern ikke kan oppnås på annen måte.

   Til andre ledd bokstav a

   Se også forskriftens kapittel 12 «Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg» .

   Til andre ledd bokstav b

   Kollektive vernetiltak kan være tilrettelegging og organisering av arbeidet. På steder i virksomheten der det brukes kjemikalier på en slik måte at det lett kan oppstå helsefare, bør det skiltes og merkes etter arbeidsplassforskriften kapittel 5 «Skilting og merking»  for å forebygge arbeidsuhell. I tillegg kan det være hensiktsmessig med plakater som inneholder opplysninger som kan være til nytte hvis uhell skjer.

   § 3-9. Tiltak mot helseskadelige kjemikalier ved reparasjon, vedlikehold og renhold

   Hvis det ved reparasjon, vedlikehold og renhold er risiko for eksponering for kjemikalier som kan medføre helseskade, skal det settes i verk tiltak som reduserer eksponeringen til et minimum. Arbeidsgiver skal sørge for at eksponeringen ikke er vedvarende, og at den for hver enkelt arbeidstaker blir så lav som mulig.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det kan være nødvendig å sette i verk spesielle tiltak for å redusere eksponeringen i forbindelse med de særskilte forholdene som reparasjonsarbeid og vedlikehold medfører.

   Bestemmelsen gjelder også for arbeidstakere fra andre bedrifter som utfører vedlikeholds- eller reparasjonsarbeid i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 2-2 Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere.

   § 3-10. Tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier

   I prioritert rekkefølge skal arbeidsgiver sørge for at:

   1. a.

      det ikke forekommer antennbare konsentrasjoner av brannfarlige kjemikalier i arbeidsatmosfæren eller farlige mengder av reaktive kjemikalier på arbeidsplassen, eller at det ikke forekommer tennkilder som kan forårsake brann eller eksplosjon, eller andre forhold som kan medføre at reaktive kjemikalier kan føre til farlige situasjoner.
   2. b.

      arbeidstaker ikke blir skadet dersom brann eller eksplosjon oppstår, eller som følge av andre farlige situasjoner som kan forårsakes av reaktive kjemikalier.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Kjemikalier betraktes som reaktive dersom de med eller uten påvirkning fra andre kjemikalier eller energikilder (lys, varme, luft, vann osv.) kan starte farlige kjemiske reaksjoner.

   Se for øvrig brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er tilsynsmyndighet for.

   § 3-11. Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige Kjemikalier

   Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og prosesser i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.

   Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.

   Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.

   Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier.

   Endret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 806, 5 april 2024 nr. 574.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til tredje ledd

   Tiltak kan være avgrensning og merking slik at personer uten særskilt tillatelse ikke får adgang til områdene.

   Til fjerde ledd

   I arbeidsplassforskriften kapittel 5 «Skilting og merking» fremgår det hvilke krav som stilles til sikkerhetsskilting i virksomheten.

   § 3-12. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med isocyanater

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ved arbeid som frigjør isocyanater til arbeidsatmosfæren bruker egnet åndedrettsvern dersom effektiv ventilasjon ikke er mulig. Arbeidstaker skal også være beskyttet mot hudeksponering ved arbeid med kjemikalier som inneholder isocyanater.

   Arbeidsgiver skal sørge for at det ved sprøyting med kjemikalier som inneholder isocyanater brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Isocyanater kan frigjøres under tørking og herding av polyuretanprodukter som for eksempel skum, lim og lakk.

   Nedbrytning som frigjør isocyanater, kan starte allerede ved oppvarming av ferdig herdet materiale til 150–200 °C. Sliping, sveising og skjærebrenning på overflater med polyuretanholdig lakk, lim eller skum er typiske eksempler på arbeidsoperasjoner med fare for termisk nedbrytning.

   § 3-13. Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier

   Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates.

   Endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Alle kjemikalier som nyttes i virksomheten, skal være merket, jf. arbeidsmiljøloven § 4-5 fjerde ledd. Der presiseres det at arbeidsgiveren har en selvstendig plikt til å merke beholdere og emballasje for kjemiske stoffer. Når et kjemikalie er kommet inn i virksomheten, er det altså arbeidsgiverens ansvar at merkingen er forsvarlig. Arbeidsgiveren bør derfor sørge for kontroll av merking i forbindelse med innkjøpsrutinene. Som et minimum bør det kontrolleres at all emballasje er forsynt med norsk merkeetikett, og at det er samsvar mellom sikkerhetsdatablad og merkeetikett med hensyn til farepiktogram, sammensetningsopplysninger og fare- og sikkerhetssetninger.

   Som oftest vil kjemikalier som omfattes av forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), være tilstrekkelig merket av  leverandøren. Likevel kan det kan være nødvendig med tilleggsmerking dersom kjemikaliets bruksmåte er spesiell. Arbeidsgiveren må sørge for at merkingen følger kjemikaliet dersom det overføres til annen beholder. Dessuten må arbeidsgiveren sørge for å merke kjemikaliene i produksjonsgangen. Der kjemikalier (væsker, gasser, pulver eller liknende) transporteres i røropplegg eller oppbevares i tanker, skal rør og tappestedet mer161 kes på forsvarlig måte. Ikke-emballerte kjemikalier skal merkes med hensiktsmessig oppslag eller liknende. Se arbeidsplassforskriften § 5-13 «Beholdere og rørledninger».

   Merking og advarsel skal være på norsk. I virksomhet hvor utenlandske arbeidstakere sysselsettes, kan det være hensiktsmessig med merking på andre språk i tillegg.

   Faresetninger (H-setninger) angir farene til et farlig stoff eller stoffblanding, mens sikkerhetssetninger (P-setninger) er anbefalte forholdsregler for sikker håndtering av farligs stoffer eller stoffblandinger.

   Merkingen kan begrenses til kjemikaliets navn dersom andre tiltak (som for eksempel opplæring og informasjon) gir sikkerhet for at dette ikke medfører økt risiko. Slik begrenset merking kan for eksempel være tilstrekkelig ved prøvetaking og analyse av mellomprodukter og produkter, under forutsetning av at arbeidstakeren har nødvendig kunnskap og opplæring.

   I brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter er det krav til oppbevaring og merking av beholdere og rør. Se brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er tilsynsmyndighet for.

   Unntaket om at farepiktogram og faresetning i særlige tilfeller kan utelates på beholdere som er i bruk på arbeidsstedet kommer fra direktiv 92/58/EF bilag III punkt 1, og gjelder for beholdere som brukes i kortere perioder, eller beholdere hvor innholdet skiftes ut ofte. Det er en forutsetning for utelatt merking at det treffes tilfredsstillende, alternative tiltak som sikrer samme vernenivå, særlig tiltak i forbindelse med informasjon og/eller opplæring.

   § 3-14. Sand og annet blåsemiddel

   Sand og annet blåsemiddel som skal brukes til sandblåsing skal være i samsvar med kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 3-15. Beredskapsplan for nødssituasjoner ved arbeid med kjemikalier

   På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner.

   Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester.

   Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen.

   Dersom en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr.

   Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

   § 3-16. Håndtering av farlig avfall

   Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig merket.

   Slikt avfall skal destrueres på fullt forsvarlig måte eller leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

   Endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.

   § 3-17. Hygienetiltak ved arbeid med kjemikalier

   Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at det blir satt i verk tiltak for å sikre at:

   1. a.

      arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier,
   2. b.

      arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk,
   3. c.

      arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15,
   4. d.

      privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap,
   5. e.

      arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset,
   6. f.

      beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket,
   7. g.

      arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier, ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem,
   8. h.

      det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.

   Omkostninger i forbindelse med tiltak i denne bestemmelsen skal ikke belastes arbeidstaker.

   Endret ved forskrifter 26 juni 2015 nr. 806, 5 april 2024 nr. 574.

   § 3-18. Krav til vedlikehold og rengjøring av arbeidsutstyr ved håndtering av kjemikalier

   Arbeidsutstyr som benyttes ved håndtering av kjemikalier skal vedlikeholdes og rengjøres slik at det ikke oppstår risiko for helseskade, brann eller eksplosjon.

   Ventilasjonen skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan medføre helsebelastning.

   § 3-19. Forbud mot arbeid med spesielle kjemikalier

   Produksjon, fremstilling eller bruk av følgende kreftfremkallende kjemikalier er forbudt:

   1. a.

      2-naftylamin og salt av 2-naftylamin (CAS-nr. 91-59-8)
   2. b.

      4-aminobifenyl og salt av 4-aminobifenyl (CAS-nr. 92-67-1)
   3. c.

      benzidin og salt av benzidin (CAS-nr. 92-87-5)
   4. d.

      4-nitrobifenyl (CAS-nr. 92-93-3).

   Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom det kjemiske stoffet er tilstede i et stoff eller i en stoffblanding som forurensning eller biprodukt eller som del av avfallsstoff, forutsatt at konsentrasjonen ikke er høyere enn 0,1 vektprosent.

   Forbudet i første ledd gjelder heller ikke dersom kjemikaliene:

   1. a.

      anvendes i vitenskapelig forsknings- og forsøksøyemed, her medregnet analyser
   2. b.

      inngår i arbeidsoperasjoner som har til formål å fjerne kjemikalier som er biprodukter eller avfallsprodukter
   3. c.

      benyttes i produksjon av de forbudte kjemikaliene som er nevnt i første ledd som mellomprodukter og ved slik bruk av dem.

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker ikke blir eksponert for stoffer som nevnt i første ledd ved tiltak som sikrer at produksjonen og bruken av stoffene finner sted i et lukket system der stoffene ikke kan fjernes, med mindre det er nødvendig for å kontrollere prosessen eller vedlikeholde systemet.

   § 3-20. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse hvis arbeidstaker kan utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade.

   Egnet helseundersøkelse skal kunne påvise sykdom eller helseeffekt forårsaket av de aktuelle kjemikaliene og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

   Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

   Arbeidstaker skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 3-21. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse ved eksponering for kjemikalier

   Dersom helseundersøkelsen påviser sykdom eller annen helseeffekt som legen mener kan skyldes eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen, eller dersom den biologiske grenseverdien for bly er overskredet, skal arbeidsgiver:

   1. a.

      revidere risikovurderingen som er utarbeidet i henhold til § 3-1,
   2. b.

      iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid med farlige kjemikalier til et fullt forsvarlig nivå,
   3. c.

      gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på liknende måte.

   § 3-22. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kjemikalier

   Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

   § 3-23. Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker

   Personer som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse som skal omfatte klinisk undersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet.

   Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen foretas regelmessig.

   Arbeidsgiver kan kreve at røyk- eller kjemikaliedykker skal gjennomgå ny helseundersøkelse hvis arbeidsgiveren eller røyk- eller kjemikaliedykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for funksjonsevnen som røyk- eller kjemikaliedykker.

   § 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere

   En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid.

   § 3-25. Helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser

   Arbeidstaker som skal arbeide med bly og blyforbindelser, skal gjennomgå helseundersøkelse før arbeidstakeren settes til slikt arbeid.

   Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk undersøkelse og måling av blyinnholdet i blodet.

   Måling av blyinnholdet i blod skal utføres hver 3. måned.

   Dersom tre etterfølgende kvartalskontroller viser verdier lavere enn 0,5 μmol/l for kvinner i fertil alder, og 1,0 μmol/l for øvrige arbeidstakere, kan kontroll av blyinnholdet i blod foretas en gang pr. år så lenge eksponeringsnivået og arbeidsforholdene er uendrede.

   Hvis arbeidstaker har så høye verdier av bly i blodet at det er nødvendig med omplassering, jf. § 3-22, skal arbeidstakeren undersøkes av lege. Det skal også foretas helseundersøkelse av arbeidstakerne dersom eksponeringen for blykonsentrasjon i luft overstiger grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 samt de biologiske grenseverdier i § 5-2.

   Arbeidstakere som har fått dispensasjon i henhold til § 1-5 skal ha regelmessig helseundersøkelse, minst hvert 3. år, så lenge dispensasjonen varer.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

   § 3-26. Midlertidig omplassering ved arbeid med bly og blyforbindelser

   Arbeidstaker som arbeider med bly eller blyforbindelser, skal omplasseres i minimum 3 måneder dersom følgende grenseverdier overskrides:

   Kvinnelig arbeidstaker i fertil alder som har blyverdier i blodet større enn 0,75 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 0,5–0,75 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 0,5 μmol/l per liter.

   Øvrige arbeidstakere som har verdier større enn 2,0 μmol/l per liter eller 3 påfølgende kvartalskontroller i området 1,5–2,0 μmol/l per liter, skal omplasseres til annet arbeid til verdiene har sunket til under 1,5 μmol/l per liter.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 3-27. Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker

   Arbeidsgiver skal bare nytte personer til røyk- eller kjemikaliedykking som ved helseundersøkelse er funnet helsemessig skikket til arbeidet.

   Kapittel 4. Asbestarbeid

   § 4-1. Forbud mot asbest og asbestholdig materiale

   Ny bruk og gjenbruk av asbest er forbudt.

   Håndtering av eksisterende asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2.

   Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Tabellen nedenfor angir CAS-nummer (CAS = Chemical Abstract Service) og i hvilke mineraler de forskjellige asbesttypene forekommer. 

   Mineral	Asbest	CAS-nr.
   Amfibolgruppen
   Aktinolittasbest	Aktinolitt	77536-66-4
   Antofylittasbest	Antofyllitt	77536-67-5
   Cummingtonitt-Gruneritt	Amositt	12172-73-5
   Riebeckitt	Krokidolitt	12001-28-4
   Tremolittasbest	Tremolitt	77536-68-6
   Serpentingruppen
   Serpentin	Krysotil	12001-29-5

    

   § 4-2. Unntak fra forbud om arbeid med asbest

   Unntatt fra forbudet i § 4-1 andre ledd er

   1. a.

      arbeid som en virksomhet på forhånd har fått tillatelse til å utføre fra Arbeidstilsynet etter § 4-4,
   2. b.

      bryting og bearbeiding av bergarter som inneholder høyst 1 vektprosent asbest,
   3. c.

      prøvetaking og analysering for å fastslå om et bestemt materiale inneholder asbest,
   4. d.

      mottak og håndtering av forsvarlig emballert asbestholdig avfall på godkjente avfallsmottak og deponier,
   5. e.

      håndtering av asbestholdig materiale som ikke innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-3. Kartlegging av bygninger før rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid

   Før oppstart av rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på bygninger som kan inneholde asbestholdige materialer skal arbeidsgiver ta alle nødvendige skritt for å identifisere asbestholdige materialer. Plikten til å identifisere asbestholdige materialer kommer i tillegg til plikten til å kartlegge og vurdere risiko for eksponering for støv med asbestfiber som følger av § 3-1. Arbeidsgiver skal innhente informasjon fra eier av bygningen, andre arbeidsgivere og fra andre kilder, inkludert relevante registre.

   Hvis det etter undersøkelsene er usikkert om bygget inneholder asbest, skal arbeidsgiver sørge for en undersøkelse utført av en kvalifisert fagperson. Arbeidet kan ikke starte før resultatet av undersøkelsen foreligger.

   Arbeidsgiveren skal dele informasjon fra undersøkelsen med andre virksomheter som skal utføre arbeid i bygget.

   Pliktene i denne paragrafen gjelder så langt de passer også ved rivnings-, reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på andre konstruksjoner som kan inneholde asbest.

   Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-4. Tillatelse fra Arbeidstilsynet til arbeid med asbest

   Virksomheter som skal håndtere asbestholdig materiale slik at det innebærer risiko for å bli eksponert for asbeststøv, skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Kravet om tillatelse gjelder også slikt arbeid der det er mistanke om asbestholdig materiale.

   Arbeidstilsynet kan utstede følgende tillatelser:

   1. a.

      Tillatelse begrenset til enklere arbeid med asbest
   2. b.

      Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest
   3. c.

      Tillatelse begrenset til utvendig arbeid med asbest
   4. d.

      Tillatelse til innvendig og utvendig arbeid med asbest.

   Tillatelser kan gis med en varighet på inntil tre år.

   Søknad om slik tillatelse skal inneholde opplysninger om

   1. a.

      hvordan arbeidet vil bli organisert,
   2. b.

      hvilke metoder som skal benyttes,
   3. c.

      hvilke vernetiltak som vil bli iverksatt,
   4. d.

      opplæring av arbeidstakerne, og vedlegges individuelle kursbevis,
   5. e.

      erklæring fra arbeidsgiver som bekrefter at arbeidstakeren er funnet skikket av lege til å arbeide med asbest,
   6. f.

      virksomhetens erfaring med slikt arbeid.

   Instruksen i henhold til § 4-15 skal vedlegges søknaden og være dekkende for den typen arbeid det søkes tillatelse til å utføre.

   Før søknaden sendes til Arbeidstilsynet, skal verneombud, arbeidsmiljøutvalget og bedriftshelsetjenesten ved den virksomheten som skal foreta arbeidet bli forelagt søknaden til uttalelse.

   Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake.

   Arbeidstilsynet skal føre et offentlig register over virksomheter med tillatelse til å arbeide med asbest.

   Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-5. Hovedregel om fjerning av asbest. Vilkår for reparasjon. Forbud mot innbygging

   Ved håndtering av asbest, skal asbestholdig materiale som hovedregel fjernes.

   Reparasjon av asbestholdig materiale er bare tillatt dersom alle følgende vilkår er oppfylt:

   • -

     Fjerning er ikke teknisk mulig.
   • -

     Det gjøres ikke inngrep i det asbestholdige materialet.
   • -

     Reparasjonen skjer ved innkapsling eller forsegling som totalt forhindrer spredning av asbestfibre.

   Innbygging av asbestholdig materiale er ikke tillatt.

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-6. Melding om arbeid med asbest til Arbeidstilsynet

   Arbeidsgiveren som har fått tillatelse til å arbeide med asbest etter § 4-4 skal sende melding til Arbeidstilsynet om arbeid med asbest eller asbestholdig materiale. Meldingen skal sendes i god tid og senest en uke før arbeidet påbegynnes.

   Meldingen skal minst inneholde en kortfattet oversikt over

   1. a.

      arbeidsstedets beliggenhet og, hvis det er relevant, de spesifikke områdene hvor arbeidet skal utføres,
   2. b.

      typer og mengder asbest og asbestholdig materiale som skal håndteres,
   3. c.

      aktiviteter og metoder som inngår i arbeidet, blant annet med hensyn til beskyttelse og rengjøring av arbeidstakere, avfallshåndtering og, der det er relevant, luftutskiftning ved arbeid som foregår innendørs,
   4. d.

      antall berørte arbeidstakere, en liste over hvilke arbeidstakere som trolig vil delta i arbeidet på det angitte stedet, arbeidstakernes individuelle kursbevis og dato for den seneste undersøkelsen av arbeidstakernes helsetilstand i henhold til § 4-21,
   5. e.

      dato for arbeidets igangsettelse og arbeidets varighet,
   6. f.

      tiltak som er iverksatt for å begrense arbeidstakernes eksponering for asbest, inkludert en redegjørelse for utstyret som skal brukes.

   Det skal benyttes skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.

   Arbeidstakerne og deres representanter skal ha tilgang til meldingen.

   Dersom det er sannsynlig at endringer i arbeidsforholdene vil føre til en vesentlig økning i eksponeringen for støv med asbestfibre, skal arbeidsgiveren sende inn en ny melding.

   I akutte situasjoner kan virksomheten gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.

   Godkjente avfallsmottak og deponier som mottar asbestholdig avfall som ikke er forsvarlig emballert kan gjennomføre arbeidet og sende meldingen til Arbeidstilsynet så snart som praktisk mulig.

   Endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-7. Plikt til å sørge for opplæring i arbeid med asbest

   Arbeidsgiver kan kun bruke personer som har gjennomført opplæring i arbeid med asbest og mottatt kursbevis til å arbeide med asbest eller asbestholdig materiale. Kursbeviset skal være lett tilgjengelig på stedet der arbeidet utføres.

   Arbeidstakere som skal utføre enklere arbeid med asbest, må gjennomføre

   1. a.

      grunnopplæring i arbeid med asbest og
   2. b.

      asbestopplæring for enklere arbeid med asbest.

   Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest, må gjennomføre

   1. a.

      grunnopplæring i arbeid med asbest og
   2. b.

      opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest eller opplæring i utvendig arbeid med asbest.

   Arbeidstakere som skal utføre utvendig arbeid med asbest, må gjennomføre

   1. a.

      grunnopplæring i arbeid med asbest og
   2. b.

      opplæring i utvendig arbeid med asbest.

   Arbeidstakere som skal utføre innvendig arbeid med asbest, må gjennomføre

   1. a.

      grunnopplæring i arbeid med asbest,
   2. b.

      opplæring i utvendig arbeid med asbest og
   3. c.

      opplæring i innvendig arbeid med asbest.

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne deltar på oppfriskningskurs i asbestarbeid minst hvert tredje år. I tillegg skal arbeidsgiver sørge for å løpende oppdatere arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest, når dette er nødvendig for å sikre arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

   Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren.

   Opplæringen skal gis av personer med tilstrekkelig kompetanse.

   Arbeidsgiver skal informere verneombud, tillitsvalgte og eventuelle andre representanter for arbeidstakerne om innholdet i opplæringen.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-8. Grunnopplæring i arbeid med asbest

   Grunnopplæring i arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.

   Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelder

   1. a.

      asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering,
   2. b.

      produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest,
   3. c.

      arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen,
   4. d.

      hvorfor det er nødvendig å kontrollmåle luften, og hva grenseverdien for asbeststøv er i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1 og vedlegg I,
   5. e.

      sikker arbeidspraksis og tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser, slik som klargjøring av arbeidsplassen, valg av arbeidsmetoder, planlegging av arbeidsflyten, sikkert arbeidsutstyr, ventilasjon og prosessavsug, prøvetaking, kontrolltiltak og regelmessige pauser,
   6. f.

      sikkert verneutstyr, formålet med åndedrettsvern og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det,
   7. g.

      nødprosedyrer,
   8. h.

      prosedyre for fullstendig rengjøring,
   9. i.

      avfallshåndtering,
   10. j.

       krav om helseundersøkelse etter § 4-21,
   11. k.

       gjeldende regelverk om håndtering av asbest.

   Grunnopplæringen kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.

   Grunnopplæringen skal avsluttes med en kunnskapstest som deltakerne skal gjennomføre individuelt. Testen skal som et minimum sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan de skal beskytte seg selv under arbeidet, og om tiltak for å begrense frigivelse og spredning av asbestfibre under arbeidsprosesser. Testen må bestås for at opplæringen skal være godkjent. For deltakere som skal gjennomføre videre opplæring som nevnt i §§ 4-9 til 4-12, kan testen gjennomføres etter siste opplæringsdag.

   Tilføyd ved forskrift 2 juli 2020 nr. 1490, endret ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-9. Opplæring for enklere arbeid med asbest

   Opplæring i enklere arbeid med asbest skal inneholde minst én time undervisning, og skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres.

   Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte

   1. a.

      at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og
   2. b.

      kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-11), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-8), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-10. Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest

   Opplæring i utvendig arbeid med vann- og avløpsrør som inneholder asbest skal inneholde minst én time undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig sanering av vann- og avløpsrør på en sikker måte.

   Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte

   1. a.

      at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og
   2. b.

      kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.).

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-12), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-9), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-11. Opplæring i utvendig arbeid med asbest

   Opplæring i utvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning.

   Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre utvendig asbestsanering på en sikker måte.

   Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte

   1. a.

      at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,
   2. b.

      kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.) og
   3. c.

      bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-13), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-10), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-12. Opplæring i innvendig arbeid med asbest

   Opplæring i innvendig arbeid med asbest skal inneholde minst seks timer undervisning. Opplæringen skal gi arbeidstakerne tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper til å kunne utføre innvendig asbestsanering på en sikker måte.

   Opplæringen skal inkludere praktiske øvelser. De praktiske øvelsene skal som minimum omfatte

   1. a.

      at den enkelte får iføre seg personlig verneutstyr, inkludert åndedrettsvern,
   2. b.

      kontroll av at åndedrettsvernet gir nødvendig beskyttelse (funksjonstesting mv.),
   3. c.

      bruk av sikre arbeidsmetoder og håndtering av teknisk utstyr som brukes for å begrense frigjøring og spredning av asbestfibre,
   4. d.

      øvelse i å etablere og forsegle saneringsområdet,
   5. e.

      bygging av sluse og
   6. f.

      opprettelse av undertrykk og kontroll av undertrykket.

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-14), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-11), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-13. Oppfriskningskurs i asbestarbeid

   Oppfriskningskurs i asbestarbeid skal vare minst tre undervisningstimer. Oppfriskningskurset kan tilsvare grunnopplæringen, eller være et eget kurs som særlig oppdaterer arbeidstakerne om utviklingen innenfor teknologi og arbeidsmetoder knyttet til asbest.

   Oppfriskningskurset kan gis digitalt hvis det tilrettelegges for god muntlig og visuell kommunikasjon i sanntid mellom deltakerne og kursholderen.

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-15), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-12), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-14. Kursbevis etter opplæring

   Den som har deltatt på opplæring, skal motta et kursbevis som viser

   1. a.

      datoen for opplæringen,
   2. b.

      varigheten av opplæringen,
   3. c.

      innholdet i opplæringen,
   4. d.

      hvilket språk opplæringen ble gitt på,
   5. e.

      bekreftelse på at kunnskapstesten er bestått og
   6. f.

      navnet, kvalifikasjonen og kontaktinformasjonen til instruktøren og/eller institusjonen som gir opplæringen.

   Kursbevis for arbeid med asbest kan bare utstedes til den som har bestått en individuell kunnskapstest.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-16), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-13), 15 april 2021 nr. 1163, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-15. Instruks for håndtering av asbestholdig materiale

   Arbeidsgiveren skal utarbeide skriftlig instruks for håndtering av asbestholdig materiale og vern mot støv med asbestfiber, før arbeidet igangsettes. Instruksen skal være tilpasset de konkrete arbeidsoppgavene. Instruksen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og på et språk arbeidstakerne forstår.

   Instruksen skal, i den grad det er relevant, inneholde opplysninger om

   1. a.

      varsling og informasjon til andre arbeidstakere eller andre som kan bli berørt av arbeidet med asbest,
   2. b.

      avsperring og skilting av saneringsstedet,
   3. c.

      etablering og skilting av vaskested og garderobe,
   4. d.

      nødvendig avskjerming og forsegling av ventilasjonsanlegg, ventiler mv. for å hindre spredning av asbeststøv,
   5. e.

      etablering og kontroll av undertrykk ved innvendig sanering,
   6. f.

      type åndedrettsvern, annet personlig verneutstyr samt arbeidsklær som skal benyttes,
   7. g.

      nødvendig kontroll av åndedrettsvern før bruk,
   8. h.

      personlige hygienetiltak, inkludert skifterutiner for arbeidsklær og hvilke krav til dusjing som gjelder,
   9. i.

      saneringsteknikk,
   10. j.

       verktøy som er tillatt brukt, eventuelt verktøy som er forbudt å bruke,
   11. k.

       rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone,
   12. l.

       pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall,
   13. m.

       teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll,
   14. n.

       godkjenning og nedrigging av saneringsområde og
   15. o.

       forbud mot røyking.

   Endret ved forskrifter 24 feb 2014 nr. 207, 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-17), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-14), 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-16. Tiltak for å redusere eksponering for støv med asbestfiber

   Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak:

   1. a.

      Antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig.
   2. b.

      Håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå i et avstengt område atskilt fra øvrig virksomhet.
   3. c.

      Arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale, skal det opprettes undertrykksone med sluseinngang. Opprettet undertrykk skal dokumenteres.
   4. d.

      Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,95 % av respirabelt asbeststøv avskilles. Filter i mobile støvsugere og undertrykksvifter må som minimum oppfylle kravene til Hepafilter klasse H13 i standarden NS-EN 1822-1 eller tilsvarende.
   5. e.

      Alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt.
   6. f.

      Asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter med mer.
   7. g.

      Asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-17. Stans av arbeid

   Arbeidsgiver skal stanse arbeidet umiddelbart dersom

   1. a.

      arbeidstaker blir eksponert for konsentrasjoner av asbestfiber over grenseverdien, eller
   2. b.

      det er grunn til å tro at tidligere uoppdaget asbest har blitt påvirket slik at det er dannet asbeststøv.

   Arbeidet kan ikke gjenopptas før kilden til asbeststøvet er identifisert og det er iverksatt passende tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-18. Sikkerhetsskilt om arbeid med asbest

   Områder hvor det arbeides med asbest eller asbestholdig materiale, skal være tydelig merket med «Asbest – adgang forbudt for uvedkommende».

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-19. Røykeforbud ved arbeid med asbest

   Røyking er ikke tillatt på områder hvor asbest eller asbestholdig materiale håndteres.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-20. Krav til legeerklæring for å kunne arbeide med asbest

   Arbeidsgiveren kan bare sette arbeidstakere som har legeerklæring på at arbeidstakeren er skikket, til å arbeide med asbest.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-21. Helseundersøkelse av arbeidstakere før de utsettes for støv med asbestfiber

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier før arbeidet starter. Legen avgjør om arbeidstakeren kan arbeide med asbest, og skal utstede en erklæring som viser om arbeidstakeren er skikket eller ikke.

   Helseundersøkelsen skal som minimum inneholde en samtale med kompetent lege om yrkes- og sykdomshistorie og en klinisk undersøkelse av lunger og luftveier.

   Personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal normalt ikke anses som skikket til arbeid der de vil kunne bli eksponert for støv med asbestfiber.

   Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet.

   Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakeren ha skriftlig orientering om dette.

   Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-22. Informasjonsplikt og krav til helseundersøkelse av arbeidstakere som har blitt tilfeldig utsatt for støv med asbestfiber

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som har blitt tilfeldig eksponert for støv med asbestfiber får informasjon om hva slags risiko eksponeringen innebærer.

   Hvis eksponeringen har vært av en slik art at den er forbundet med risiko for å utvikle sykdom som skyldes langvarig eksponering for asbest, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeidstakeren gjennomgår en egnet helseundersøkelse. Vurderingen av om det er behov for helseundersøkelse skal gjøres i samråd med lege.

   Legen avgjør omfanget av helseundersøkelsen og om det er behov for oppfølging av den tilfeldig eksponerte.

   Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakere som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-23. Fjerning av asbest før rivningsarbeid

   Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes og det skal utføres etterkontroll i henhold til § 4-26 før annet rivningsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivningsarbeid påbegynnes.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-24. Verneklær og åndedrettsvern

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne bruker tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern. Det skal kontrolleres at åndedrettsvernet er tilpasset den enkelte arbeidstaker.

   Ved bruk av åndedrettsvern skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne gis tilstrekkelige og jevnlige pauser.

   Verneklærne skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer e.l.

   Verneklærne skal tas av før arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem.

   Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra arbeidstøy og andre klær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-18.

   Engangsverneklær skal kastes etter hver arbeidsøkt.

   Verneklær som kan brukes flere ganger, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt.

   Arbeidsgiveren skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær.

   Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket «Forurenset av asbest» før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-25. Vaskested og dusjing ved arbeid med asbest

   Det skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest.

   Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.

   Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden.

   Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-18.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-26. Kontroll etter asbestarbeid

   Etter at arbeidet er utført, og før annen aktivitet kan starte, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll av at støv med asbestfiber er fjernet.

   Etter asbestarbeid i innvendig saneringssone med undertrykk og sluseinngang skal en person med måleteknisk kompetanse ta luftprøver. Prøven skal tas umiddelbart etter at støvet i saneringssonen har blitt virvlet opp. Ved fjerning av porøst asbestholdig materiale, og ved fjerning av mer enn 20 m² ikke-porøst asbestholdig materiale, skal prøven tas av en person som ikke har deltatt i arbeidet med fjerning av asbest. Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,002 fibre per cm³. Fibre tynnere enn 0,2 µm skal ikke telles.

   Resultatet av etterkontrollen skal dokumenteres.

   Kontrollen skal gjennomføres etter fullstendig rengjøring og mens området fortsatt er avstengt fra omgivelsene.

   Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 4-27. Overgangsbestemmelse om godkjenning av tidligere opplæring i arbeid med asbest

   Opplæring i asbest som er fullført i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, gir fortsatt adgang til den typen arbeid som den fullførte opplæringen gjaldt.

   De som har gjennomført opplæring i tråd med regelverket for opplæring som gjaldt før 21. desember 2025, må gjennomføre oppfriskningskurs minst hvert tredje år i tråd med kravet i § 4-7 sjette ledd. Fristen på tre år regnes fra siste fullførte opplæring.

   Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   Kapittel 5. Varmt arbeid

   § 5-1. Risikovurdering ved arbeid hvor det nyttes eller utvikles varme ved utførelse av arbeid (varmt arbeid)

   Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av varmt arbeid og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Arbeidsgiver skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksydasjonshindrende midler og gasser.

   På arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes når det skal benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Påvirkninger som må vurderes, er eksempelvis fysisk belastning, forurensninger, ultrafiolett stråling og varmestråling, støy, vibrasjoner, lysforhold og fare for ulykker. Ulykkesfarer ved varmt arbeid kan være fall, slag osv.

   Risikovurdering av forurensninger (støv og røyk, gasser og damper) i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid må gjøres i samsvar med § 3-1 «Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier».

   Sveiseelektroder klassifiseres normalt i røykklasser avhengig av det yrkeshygieniske luftbehovet. Informasjon fra produsenten som inneholder opplysninger om kjemisk helsefare, må brukes i vurderingene og være tilgjengelig for brukerne på arbeidsplassen.

   Se kommentarer til § 3-12 om termisk nedbryting som kan frigjøre isocyanater ved varmt arbeid.

   § 5-2. Kartlegging av forurensninger i arbeidsatmosfæren ved varmt arbeid

   I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren jf. § 5-1.

   Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til forurensning jf. § 5-5.

   Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Kartleggingen vil ofte innebære målinger av forurensninger i arbeidsatmosfæren. Målingene må omfatte relevante arbeidsoperasjoner på en slik måte at de avspeiler alle arbeidstakernes reelle eksponering. Kartleggingen må omfatte alle arbeidsoppgaver i lokalet og ikke bare varmt arbeid.

   Ved kortidsoppdrag kan det være vanskelig å få gjennomført målinger. Kartleggingen må i slike tilfeller omfatte en vurdering av mulig risiko for helsefare, fortrinnsvis basert på tidligere målinger fra sammenliknbare arbeidssituasjoner.

   Se også forskriftens § 3-2 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-2 «Måling som grunnlag for risikovurdering».

   § 5-3. Opplæring i varmt arbeid

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid, og verneombudet får opplæring i

   1. a.

      arbeidsmetoder
   2. b.

      bruk av arbeidsutstyr
   3. c.

      bruk av personlig verneutstyr.

   Tilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 5-4. Informasjon om risikoen ved varmt arbeid

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid og verneombudet får løpende informasjon om

   1. a.

      helsefarer og ulykkesrisiko
   2. b.

      nødvendige vernetiltak
   3. c.

      resultater fra målinger av arbeidsatmosfæren
   4. d.

      hvilke særskilte tiltak som til enhver tid er satt i verk.

   Tilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 5-5. Planlegging og iverksetting av tiltak ved varmt arbeid

   Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsoperasjoner hvor det nyttes varme (varmt arbeid). Ved planleggingen skal man i størst mulig grad unngå arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.

   Varmt arbeid skal ikke utføres i rom hvor det finnes damper av klorerte løsemidler.

   Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmateriale, rengjøring m.m. skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres.

   Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert som grunnlag for nødvendige tiltak, herunder valg av verneutstyr.

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid er vernet mot skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut mv.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-3).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Tiltak må ivareta både de som utfører varmt arbeid, og andre som kan bli eksponert. Arbeidet må så langt mulig utføres i områder som er spesielt tilrettelagt. Se arbeidsplassforskriften § 2-1 «Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler» og § 7-1 «Ventilasjon og prosessavsug».

   Varmt arbeid i trange rom krever tiltak for å unngå fare på grunn av lavt oksygeninnholdet eller høye konsentrasjoner av helsefarlige stoffer.

   Krav til planlegging og tiltak gjelder også midlertidige og skiftende arbeid.

   Varmt arbeid i rom med damper av klorerte løsemidler kan føre til etsende og giftige forbindelser som kan gi lungeødem. Klorerte løsemidler brukes blant annet til avfetting av metaller.

   Varmt arbeid kan føre til skadelig stråling som ultrafiolett stråling (UV-stråling) og varmestråling (IR-stråling) og kan innebære behov for å beskytte øyene og hud.

   Når arbeid utføres der det er vann eller fuktighet, må det tas særlig hensyn til forhøyet elektrisk fare. Tilstrekkelig jording er viktig, med mindre noe annet er angitt av produsenten.

   § 5-6. Iverksetting av tiltak mot brann- og eksplosjonsfare ved varmt arbeid og iverksettelse av tiltak

   Før det igangsettes varmt arbeid i eller på beholdere, tanker, rørledning eller lignende som inneholder, eller har inneholdt brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer, skal det iverksettes tiltak for å unngå brann eller eksplosjon.

   Alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen skal fjernes eller skjermes med varmeresistent materiale.

   Gassflasker skal alltid være plassert og sikret på forsvarlig måte slik at de ikke utsettes for utilsiktet oppvarming og slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

   Gassflasker skal være plassert slik at de lett kan bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann eller eksplosjon.

   Strømkildens nettspenning skal koples fra og all gass skal stenges av ved avsluttet arbeid.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-4).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Selv små restmengder av brann eller eksplosjonsfarlige stoffer må fjernes før varmt arbeid utføres.

   Kilder til brann og eksplosjonsfarlige gasser kan være brann og eksplosjonsfarlig vare eller gasser som dannes i ulike industrielle prosesser. Det kan også være gasser som oppstår i forbindelse med forråtnelsesprosesser (metan, hydrogensulfid, hydrogen).

   Se også kapittel 29 «Arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom, og lignende» hvor det kan være brannfarlig vare eller helsefarlig stoff.

   Bruk av brannvakt må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Brannslukkingsutstyr må være lett tilgjengelig. Se arbeidsplassforskriften § 4-3 «Brannforebygging, eksplosjonsforebygging og brannslokkingsutstyr».

   Se for øvrig brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er tilsynsmyndighet for.

   § 5-7. Krav til utstyr ved varmt arbeid

   Det skal kun benyttes utstyr som er fullt forsvarlig og egnet for arbeidsoperasjoner ved varmt arbeid. Utstyr som ikke fungerer tilfredsstillende, skal skiftes ut eller repareres omgående.

   Alt utstyr for oksygen skal holdes fritt for olje og fett.

   Sveise-/skjærebrenner, sveise-/sprøytepistol, elektrodeholder og kabler skal plasseres forsvarlig.

   Slanger og armatur skal kontrolleres før bruk for eventuell lekkasje.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-5).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Bruksanvisning og annen informasjon fra produsenten eller leverandøren gir grunnlag for vedlikehold, kontroll og bruk av utstyret.

   Oksygen i kontakt med olje og fett gir risiko for selvantenning og eksplosjon.

   § 5-8. Sikring mot brann og eksplosjon i gassutstyr

   For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr, skal arbeidsgiver påse at det benyttes følgende utstyr ved sveising, termisk skjæring, lodding og termisk sprøyting:

   • -

     brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange
   • -

     regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring
   • -

     regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring
   • -

     gasslanger og slangekoplinger som er spesielt beregnet til formålet
   • -

     materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 % kobber.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-6).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Tilbakeslagssikring skal blant annet forhindre at flammen kommer inn i gassflasken.

   Gasslanger har forskjellig farge avhengig av type gass de er beregnet for.

   Acetylen kan sammen med kobber danne eksplosive forbindelser.

   Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer

   § 6-1. Risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene.

   Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig:

   • -

     hvilke biologiske faktorer som kan forekomme,
   • -

     hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til,
   • -

     hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i,
   • -

     opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art,
   • -

     anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø,
   • -

     sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene,
   • -

     kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid og
   • -

     fare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

   Endret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Eksempler på arbeidsplasser med biologisk helserisiko er

   • næringsmiddelindustri
   • landbruk
   • arbeid i kontakt med dyr og/eller produkter av animalsk opprinnelse
   • helsetjeneste, herunder i isolasjonsenheter og obduksjonsavdelinger
   • kliniske og veterinære laboratorier og diagnoselaboratorier
   • avfallsanlegg
   • renseanlegg

   Kartlegging og påfølgende risikovurdering er en forutsetning for arbeidet med risikoreduserende tiltak.

   Det må undersøkes hvilke aktiviteter og oppgaver arbeidstakeren utfører som kan føre til påvirkning av biologiske faktorer. Videre må det vurderes om påvirkningen kan gi helserisiko.

   Forholdene på arbeidsplassen må blant annet vurderes med hensyn til hygiene, oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling. Se også arbeidsplassforskriften kapittel 8 «Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer».

   Dersom det kan være helserisiko, må påvirkningen undersøkes nærmere med hensyn til type påvirkning, påvirkningsmåte, smitteveier, og smitterisiko. Risiko for uforutsett eksponering for biologiske faktorer ved ulykker og uhell må også vurderes.

   Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 «Gjennomgående krav til risikovurdering».

   Til andre ledd

   Arbeidsgiveren må innhente de opplysningene som er nødvendig for å kunne vurdere helserisiko. For å kunne vurdere risiko kan det i noen tilfeller være behov for målinger for å bestemme hvilke biologiske faktorer som kan forekomme, og hvilke giftige, allergiske eller andre skadelige stoffer de kan gi opphav til. For å sikre pålitelige målinger, se NS-EN 13098 «Arbeidsplassluft – Veiledning for måling av luftbårne mikroorganismer og endotoksiner».

   Virksomhet som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste (BHT), bør bruke BHT i arbeidet med å kartlegge og risikovurdere. Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 «Bedriftshelsetjeneste».

   Til andre ledd første strekpunkt

   Det må tas hensyn til i hvilken form de biologiske faktorene forekommer. Det må også tas hensyn til usikkerheten om hvorvidt pasienter, dyr, prøver eller annet materiale er forurenset med biologisk materiale.

   Til andre ledd tredje strekpunkt

   Dersom en biologisk faktor ikke er oppgitt på listen over klassifiserte biologiske faktorer i vedlegg 2 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier, må det foretas vurdering av hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren skal plasseres i, se § 6-2.

   Til andre ledd fjerde strekpunkt

   Nasjonalt folkehelseinstitutt kan bidra med opplysninger om helse- og smittefare og opplysninger om sykdommer og mulige sykdomsforløp. Helsetilsynet fører tilsyn med smittevern innen sitt myndighetsområde og kan også kontaktes for opplysninger til bruk i smittevernarbeid.

   Til andre ledd femte strekpunkt

   Det vises blant annet til anbefalte inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter og i industriell virksomhet som beskrevet i § 8-4 og § 8-5 i arbeidsplassforskriften. Eksempel på anbefalinger kan også være vurdering av antall og type isolater etter Statens helsetilsyns retningslinjer for bruk av isolering til å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner.

   Til andre ledd sjette strekpunkt

   Det må blant annet vurderes hvilke farer selve aktiviteten fører med seg. Arbeidstakerens helsetilstand har også betydning, spesielt risikoen for gravide og andre følsomme grupper.

   Til andre ledd syvende strekpunkt

   Arbeidsmiljøloven § 5-1 har bestemmelser om registrering av skader og sykdommer. Virksomheten må ha rutiner for å registrere arbeidsrelaterte skader, sykdommer, ulykker og uønskede hendelser, jf. internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7. Disse registreringene må benyttes i det systematiske forebyggende HMS-arbeidet.

   Resultat av helseundersøkelser må brukes i risikovurderinger.

   Sykdom, uhell og tilløp til ulykker kan være en indikasjon på feil i rutiner eller utstyr, og det er viktig å kartlegge og vurdere omfang og årsaker for å forebygge helseskader.

   Til andre ledd åttende strekpunkt

   Det må ved aktiviteter der arbeidstaker håndterer spisse eller skarpe gjenstander vurderes om det foreligger mulighet for smitte eller infeksjon. Smittsomme sykdommer kan overføres via blod eller andre kroppsvæsker hvis man stikker eller skjærer seg på brukt medisinsk utstyr eller annet arbeidsutstyr.

   Stikkskader i virksomheten må rapporteres, og denne rapporteringen må være en del av risikovurderingen.

   § 6-2. Vurdering av biologiske faktorer

   For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift.

   Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe.

   På dette grunnlag skal arbeidsgiver vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Biologiske faktorer klassifiseres etter den infeksjonsfaren de representerer. Biologiske faktorer kan være naturlig forekommende eller genmodifiserte.

   Biologiske faktorer kan være helseskadelige selv om de ikke forårsaker smittsomme sykdommer. Dette kan skyldes blant annet giftvirkning eller allergifremkallende egenskaper.

   Arbeidsgiveren må vurdere om biologiske faktorer skal klassifiseres i en annen smitterisikogruppe når det er gjort endringer av det genetiske materialet.

   Til tredje ledd

   Ved vurdering av tiltak må det også tas hensyn til biologiske faktorer som kan gi forplantningsskade, se forskriftens kapittel 7.

   § 6-3. Melding til Arbeidstilsynet

   Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4.

   Det skal gis ny melding i følgende tilfeller:

   1. a.

      Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for.
   2. b.

      Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4.
   3. c.

      Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 2-1.
   4. d.

      Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet.

   Laboratorier som foretar diagnostisering i forbindelse med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4, skal kun gi melding om sin virksomhet.

   Melding etter denne paragrafen skal inneholde følgende opplysninger:

   1. a.

      navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget,
   2. b.

      navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner,
   3. c.

      navn på verneombud/hovedverneombud,
   4. d.

      resultatene av risikovurderingen i henhold til § 6-1,
   5. e.

      hva slags biologisk faktor det meldes om og
   6. f.

      de planlagte verne- og sikkerhetstiltak.

   Arbeidsgiver og verneombud/hovedverneombud skal undertegne meldingen. Verneombud/hovedverneombud kan avgi egen uttalelse.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Med «bruk av biologiske faktorer» menes aktiv og planlagt bruk av biologiske faktorer.

   Til femte ledd siste setning

   Egen uttalelse fra verneombudet eller hovedverneombudet er særlig aktuelt i tilfeller der det er uenighet mellom arbeidsgiveren og verneombudet eller hovedverneombudet, om risikovurderingen eller tiltakene som er iverksatt som følge av denne. I virksomheter hvor det er gjort avtale om annen ordning enn verneombud eller hovedverneombud, kan en annen representant for arbeidstakerne ivareta ombudenes oppgaver.

   § 6-4. Opplæring i arbeid der arbeidstaker kan utsettes for biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde:

   1. a.

      informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne,
   2. b.

      nødvendige vernetiltak,
   3. c.

      hygienekrav,
   4. d.

      bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy,
   5. e.

      informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

   Endret ved forskrifter 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Opplæringen må gi arbeidstakerne kunnskap om mulig helserisiko ved arbeidet, og må minst omfatte

   • hvilke biologiske faktorer arbeidstakerne kan utsettes for
   • potensiell helsefare ved eksponering
   • smittefare (klassifisering i smitterisikogruppe)
   • arbeidsrutiner og forhåndsregler som skal tas for å unngå eksponering, herunder regler om hygiene
   • hvordan personlig verneutstyr og arbeidstøy skal brukes og håndteres
   • bruk av arbeidsutstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer der dette tas i bruk og håndteres
   • hvilke tiltak som skal settes i verk ved uhell, og tiltak som kan forebygge uhell (beredskapsplaner)

   Opplæringens innhold og omfang må kunne dokumenteres. Opplæringen må også omfatte øvelser for å kunne håndtere kritiske situasjoner.

   Opplæringen må, i tillegg til fast ansatte, inkludere vedlikeholds- og rengjøringspersonale, vikarer og ekstravakter.

   Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1 «Gjennomgående krav til opplæring» og § 3-18 «Opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg».

   § 6-5. Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko

   Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker.

   På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak iverksettes i henhold til arbeidsplassforskriften kapittel 8.

   Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.

   Endret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Fjerning av biologiske faktorer er særlig aktuelt ved utilsiktet eksponering som for eksempel fuktskader som påvirker inneklima.

   Til andre ledd

   Med inneslutningstiltak menes et lukket system hvor det anvendes bygningsmessige, tekniske og organisatoriske tiltak for å begrense biologiske faktorers kontakt med mennesker og miljø. Se arbeidsplassforskriften § 8-3 «Inneslutningstiltak i avløpsanlegg», § 8-4 «Inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter» § 8-5 «Inneslutningstiltak i industriell virksomhet».

   Inneslutningstiltak skal også vurderes på bakgrunn av risikovurderingen ved annet arbeid.

   § 6-6. Tiltak ved uforutsett eksponering av biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødssituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen.

   Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer.

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk.

   Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Det vises til forskrift om tiltaks- og grenseverdier om klassifisering av biologiske faktorer (smitterisikogrupper) § 6-1.

   For genmodifiserte mikroorganismer reguleres dette også i forskrift av 21. desember 2001 nr. 1600 om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.

   § 6-7. Krav om personlig verneutstyr ved arbeid med helsefarlige biologiske faktorer

   Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.

   Arbeidstaker som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam, skal bruke vanntette overtrekksklær, støvler og hansker.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Krav vedrørende personlig verneutstyr er regulert i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15 «Bruk av personlig verneutstyr».

   § 6-8. Kontroll av inneslutningstiltak mot biologiske faktorer

   Når risikovurderingen viser at det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for kontroll, eventuelt med prøvetaking, for å finne ut om de helsefarlige biologiske faktorene har kommet utenfor det innesluttede området.

   § 6-9. Hygiene og rengjøring ved eksponering av biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer.

   Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig.

   Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Hygienerutiner kan inngå i arbeidsinstrukser og/eller arbeidsreglement.

   § 6-10. Oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling

   Arbeidsgiver skal etablere rutiner som er nødvendig for å sikre forsvarlig oppbevaring, håndtering og transport av biologiske faktorer på arbeidsstedet. Det skal etableres spesifikke rutiner for å ta ut, håndtere og undersøke prøver fra mennesker og dyr som kan inneholde helsefarlige biologiske faktorer.

   Arbeidsgiver skal gi instruks om at innsamling, oppbevaring og fjerning av avfall skjer uten at arbeidstakerne utsettes for helsefare. Avfallsbeholderne skal være klart og entydig merket og om nødvendig helt tette. Avfallet skal om nødvendig uskadeliggjøres ved passende forbehandling.

   Arbeidsgiver skal sørge for at sikre avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes.

   Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for stikkskade.

   Endret ved forskrifter 18 juni 2013 nr. 658, 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 6-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for biologiske faktorer

   Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse.

   Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer.

   Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

   Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på lignende måte.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Se kommentarer til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse».

   Til første ledd

   Leddet utdyper arbeidsgivers plikt etter arbeidsmiljøloven § 3-1 nr. 2 bokstav g) til å sørge for en løpende kontroll med arbeidstakernes helse når det er fare for at påvirkninger i arbeidet kan føre til helseskader på kort og lang sikt. Virksomheten må dekke utgiftene til slike undersøkelser. Med «vanlige hygieniske vernetiltak» menes enkle tiltak og rutiner som

   • god håndvask etter kontakt med noe som kan være forurenset med smittsomme biologiske faktorer
   • bruk av hansker når man kan komme til å ta i noe som kan være forurenset, som ved rutinemessig blodprøvetaking og sårskifting
   • bruk av ekstra forkle når man håndterer noe som er forurenset
   • skifte av arbeidstøy som er blitt tilsølt med noe som kan være forurenset med smittsomme biologiske faktorer

   Det må skilles mellom vernetiltak for å beskytte mot å smitte pasienter og tiltak for å beskytte mot at arbeidstakerne blir smittet.

   § 6-12. Vaksinasjon av arbeidstakere som kan bli utsatt for biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.

   Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.

   Arbeidstilsynets kommentar

   På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren tilby vaksinasjon. Ved avløpsanlegg er spesielt stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A de mest aktuelle vaksinene. Den offentlige helsetjenesten og Nasjonalt folkehelseinstitutt har oversikt over tilgjengelige vaksiner.

   Det er frivillig for arbeidstakeren å ta imot tilbudet om vaksinasjon.

   Med sikker vaksine menes at vaksinering ikke medfører vesentlig helserisiko for den ansatte. Med effektiv vaksine menes at vaksinen gir rimelig god beskyttelse.

   Reglene om vaksinering i forskrift til smittevernloven vil også komme i betraktning ved utbrudd av visse sykdommer i Norge.

   Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader

   § 7-1. Risikovurdering av fare for forplantningsskader

   Arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Dersom slik risiko er til stede, skal arbeidsgiver sørge for at de forplantningsskadelige påvirkninger identifiseres. Arbeidsgiver skal vurdere den samlede risiko for forplantningsskader.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Slik forplantningsskade er definert i forskriften her, omfatter begrepet blant annet skader på kjønnsceller og produksjon av kjønnshormoner, skadelige påvirkninger på arvestoffet, spontanabort, for tidlig fødsel eller for lav fødselsvekt, dødfødsel, spedbarnsdød, fysiske og funksjonelle misdannelser hos barn og visse sykdommer hos barn (for eksempel visse former for kreft).

   Skade på forplantningsevnen kan skyldes en rekke forhold. Oftest oppstår en forplantningsskade ved et samspill mellom flere ulike faktorer, både nedarvede faktorer og ervervede faktorer som for eksempel sykdommer eller rester etter tidligere skader, og dessuten påvirkninger fra faktorer i det ytre miljø.

   Både kjemiske, fysiske, biologiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet omfattes av de ytre forholdene som kan gi, eller bidra til, forplantningsskader.

   Det kan være svært vanskelig å sette seg inn i og forstå hvilke forhold som kan gi forplantningsskader. Nedenfor følger en ikke-uttømmende oversikt over risikoforhold som bør vurderes spesielt overfor gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født, og ammende arbeidstakere:

   • Fysiske faktorer som arbeid under trykk, støt, vibrasjoner eller bevegelser, tung manuell håndtering som innebærer risiko, særlig for rygg og hofteparti, støy, ioniserende stråling (røntgenstråling og stråling fra radon), ikke-ioniserende stråling (elektromagnetisk felt), ekstrem kulde og varme, stress, belastninger som fører til mental og fysisk tretthet
   • Biologiske faktorer som toksoplasma, rubellavirus (røde hunder), parvovirus B 19, varicella zoster-virus, HIV-virus, hepatitt B- og C-virus og morbillivirus
   • Kjemikaler som er klassifisert og merket som reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), kvikksølv og kvikksølvderivater, bly og blyderivater, mitosehemmende legemidler, karbonmonoksid, kjemiske faktorer som beviselig er helsefarlige ved absorpsjon gjennom huden
   • Spesielle arbeidsforhold som arbeid under jorden og varmt arbeid (sveising)

   Se også forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 1, hvor stoffer merket M og/eller R kan gi risiko for forplantningsskade.

   Det henvises for øvrig til egne bestemmelser om risikovurderinger av de ulike faktorene, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-3 «Tilleggskrav til risikovurdering».

   § 7-2. Informasjon om risiko for forplantningsskade

   Dersom risikovurdering viser at arbeidstakerne er, eller kan bli, utsatt for forplantningsskade, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om disse forhold, herunder informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot slik risiko. Slik informasjon skal også gis ved ansettelse.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må også sørge for at kunnskapen om risikoforholdene holdes ved like.

   § 7-3. Iverksetting av tiltak ved arbeid med fare for forplantningsskader

   På bakgrunn av risikovurdering skal arbeidsgiver fastslå hvilke verne- og sikkerhetstiltak som skal iverksettes.

   Arbeidsgiver skal, dersom aktiviteten tillater det, primært sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet.

   Hvis det ikke er teknisk eller organisatorisk mulig å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver sørge for at nødvendig verne- og sikkerhetstiltak iverksettes. Herunder hører, om nødvendig, bruk av personlig verneutstyr. Tiltakene som iverksettes skal være basert på den risikovurdering som er nevnt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 og dette kapittel § 7-1.

   Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.

   § 7-4. Omplassering av arbeidstaker ved fare for forplantningsskader

   Arbeidsgiver skal sørge for at gravide og ammende arbeidstakere omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet.

   Arbeidsgiver skal også, dersom det er nødvendig og praktisk mulig, sørge for at det gis tilbud om omplassering til annet arbeid til menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder.

   Arbeidsgiver skal, så langt det er teknisk mulig, sørge for å legge forholdene til rette slik at omplasserte arbeidstakere snarest mulig kan vende tilbake til sitt ordinære arbeid uten å utsettes for risiko for forplantningsskade. Slik tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet kan innebære at det iverksettes nye verne- og sikkerhetstiltak, jf. § 7-3.

   Når omplassering etter første til tredje ledd ovenfor ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Ved fare for ioniserende stråling har arbeidsgiveren plikt til å omplassere gravide kvinner til arbeid hvor de ikke utsettes for yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Overføring til annet arbeid må skje så tidlig som mulig. Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået.

   Til andre ledd

   Også menn og kvinner som ikke er gravide eller ammende, kan i visse tilfeller ha rett til omplassering. Denne typen problemstillinger kan dukke opp i forbindelse med forplantningsproblemer av typen ufrivillig barnløshet. Det vil være rimelig at arbeidstakeren dokumenterer nødvendigheten av omplassering i slike situasjoner overfor arbeidsgiveren ved å legge frem en begrunnet legeattest fra lege som har særlig kompetanse innen relevant medisinsk spesialitet.

   Til fjerde ledd

   Skriftlig dokumentasjon er viktig for gravide arbeidstakere som må tas ut av arbeidet, og som vanligvis har rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven.

   Kapittel 8. Arbeid ved avløpsanlegg

   § 8-1. Opplæring i arbeid ved avløpsanlegg

   Personer som arbeider ved avløpsanlegg skal ha opplæring i organisering av arbeidet, arbeidsteknikk og valg og bruk av hjelpemidler. Opplæringen skal kunne dokumenteres.

   Tilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Se kommentarer til forskriften her § 6-4.

   § 8-2. Arbeid ved basseng og i vannførende ledning ved avløpsanlegg

   Det skal benyttes livline, løftesele og flytevest ved arbeid i vannførende ledning eller på arbeidssted der det plutselig kan oppstå stor vannføring.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-1).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det vises til forskrift om utførelse av arbeid § 18-5 Krav til utstyr for løfting og flytting av arbeidstakere.

   § 8-3. Tiltak ved lavt oksygeninnhold, helsefarlige og eksplosive gasskonsentrasjoner

   Dersom det ved inspeksjon eller andre kortvarige arbeider ved avløpsanlegg er nødvendig å gå inn i rom som inneholder helsefarlige gasser, som har for lavt oksygeninnhold, eller der det er fare for eksplosjon, skal det ikke utføres arbeid utover det som er strengt nødvendig. Det skal ikke utføres arbeid som kan forårsake brann eller eksplosjon. Verktøy og redskap skal være av ikke gnistdannende materiale.

   Det skal ved slike arbeider brukes åndedrettsvern med frisklufttilførsel, og livline med løftesele. Dersom det ikke er fare for eksplosive gasser eller for lavt oksygeninnhold, kan det benyttes annet åndedrettsvern som gir tilfredsstillende beskyttelse mot de aktuelle helsefarlige gassene.

   Dersom bassenget er tildekket for å hindre forurensing på grunn av lufttilførsel eller annen prosess og det er nødvendig at tildekking åpnes for å utføre arbeid i bassenget, skal lufttilførselen stoppes, og om nødvendig midlertidig rekkverk settes opp.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-2).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til andre ledd

   Fall ut i luftede bassenger er særlig risikabelt på grunn av strømninger og oppdriftsforhold og farlige forurensninger.

   Til tredje ledd

   Det er lufttilførselen til selve bassenget som må stoppes for å redusere mengden av forurensning til lokalet. Mekanisk ventilasjon av lokalet vil kunne redusere faren for ulykker. Dette er særlig viktig ved arbeid utover kortvarig inspeksjon, for eksempel ved rengjøring, for å få rommet gassfritt.

   § 8-4. Tiltak ved arbeid ved avløpsanlegg

   Ved arbeid der det kan være fare for drukning, fall, oksygenmangel i luften, farlig gasskonsentrasjon eller annen fare for liv eller helse, skal minst en person tillegges oppgaver som sikkerhetsvakt.

   Sikkerhetsvakt skal ha nødvendige hjelpemidler og verne- og førstehjelpsutstyr til rådighet.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-3).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Arbeidsgiveren må sørge for sikre arbeidsrutiner og beredskap ved ulykker.

   Til andre ledd

   Eksempel på nødvendige hjelpemidler er løfteutstyr til bruk i trange kummer osv.

   Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15 Bruk av personlig verneutstyr.

   § 8-5. Krav om fjerning av slam og vann ved avløpsanlegg

   Dersom det skal utføres arbeid i kum, basseng e.l., skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 8-4).

   Kapittel 9. Arbeid med cytostatika

   § 9-1. Særlige tiltak ved arbeid med cytostatika

   Håndtering av cytostatika skal foregå i eget rom.

   På arbeidsbenken skal det legges et underlag som hindrer at cytostatika kommer i kontakt med arbeidsbenken. Overflaten skal være dekket av et absorberende materiale. Underlaget skal skiftes etter hver tilberedning, og kastes i merkede spesialavfallsbeholdere.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Cytostatika er cellegifter som først og fremst virker på kreftceller, men også på andre celler som deler seg hurtig.

   Se arbeidsplassforskriften § 2-1 «Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler», § 7-2 «Resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg» og § 7-3 «Utforming av prosessavsug». Se forskriftens kapittel 3 «Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse».

   Dersom cytostatika ikke håndteres daglig, kan arbeidet utføres uten at det innredes spesialrom. Arbeidet skal om mulig foregå på arbeidsbenk og i avtrekkskap.

   Bruk av personlig verneutstyr, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15. Ved tilberedning av cytostatika må det benyttes hansker og beskyttelsesfrakk. Hvis cytostatika tilberedes utenfor avtrekkskap, må også ånde drettsvern og vernebriller benyttes. Åndedrettsvernet kan være maske av filtermateriale («engangsmaske») til bruk mot faste og væskeformige partikler.

   Det vises også til forskriftens § 15-2 «Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling».

   Avfall som har vært i kontakt med cytostatika, må behandles som risikoavfall og kastes i merkede spesialavfallsbeholdere. Dette vil også gjelde for absorberende dekke på arbeidsbenk, dette må skiftes etter hver tilberedning.

4. Fjerde del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer

   Kapittel 10. Krav til bruk av arbeidsutstyr

   § 10-1. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring for arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk

   Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.

   Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Bestemmelsen må sees i sammenheng med § 10-4 «Krav til utstyrsspesifikk opplæring». Se også kommentaren til denne bestemmelsen.

   Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskrift om organisasjon, ledelse og medvirkning §§ 10-1 og 10-3 som regulerer arbeidsgivers plikt til å planlegge og tilrettelegge arbeidet, samt valg av arbeidsutstyr. Dette må gjøres av arbeidsgiveren før arbeidsutstyret kan tas i bruk.

   Følgende liste gir eksempler på arbeidsutstyr som normalt anses for å kreve særlig forsiktighet ved bruk. Listen ikke er uttømmende, og arbeidsutstyr som er nevnt i listen må ikke automatisk anses for å kreve særlig forsiktighet ved bruk. Listen angir et utgangspunkt ved arbeidsgivers risikovurdering av hvorvidt det aktuelle arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk.

   Eksempler på arbeidsutstyr som normalt anses for å kreve særlig forsiktighet ved bruk, i alfabetisk rekkefølge:

   • arbeidsutstyr for hengende last,
   • automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystemer,
   • bakløftere,
   • bergingsvogner med utstyr,
   • betongsager,
   • billøftere,
   • boltpistoler,
   • borerigger for bygg-/anleggs- og bergverksdrift,
   • bærbare kjedesager,
   • båndsager,
   • båter (brukt i havbruk og annen virksomhet som kommer inn under arbeidsmiljøloven),
   • dreiebenker for metall, tre mm.,
   • fresemaskiner,
   • hengestillas,
   • høytrykkspyleutstyr,
   • komprimatorer for avfall (stasjonære og på biler),
   • krokløftere,
   • lekter brukt i bygg- og anleggsvirksomhet,
   • løfte- og stablevogner for gods (trucker) uten permanent førerplass,
   • løfteredskap,
   • mobile maskiner for jord- og skogbruk,
   • mobilt betongpumpeutstyr,
   • motordrevne høvler,
   • peleutstyr,
   • presser, kantpresser og maskinsakser,
   • ryddesager,
   • sirkelsager,
   • spikerpistoler,
   • sveiseutstyr,
   • traktorer med og uten utskiftbart utstyr,
   • vinsj og vinsjutstyr,
   • personløftere og
   • vinkelslipere.

   § 10-2. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr

   Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

   Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.

   Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

   Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

   Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.

   Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Eldre operatørbevis og annen relevant dokumentasjon for opplæring gjelder fortsatt.

   Til andre ledd

   Det er opplæring som er nødvendig for sikker bruk av arbeidsutstyr i arbeid, som skal dokumenteres. Førerkort etter førerkortforskriftene – for eksempel traktor – tilfredsstiller ikke kravet om sikker bruk i arbeidet, men kan være et supplement. Dokumentert opplæring bør være attestert av både arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

   § 10-3. Arbeidsutstyr underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av sertifisert opplæringsvirksomhet

   Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:

   • -

     bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse
   • -

     tårnkraner
   • -

     mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm
   • -

     portalkraner
   • -

     kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
   • -

     løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen
   • -

     masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk)
   • -

     offshorekran.

   Endret ved forskrifter 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 1 april 2022).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Med sertifisert sikkerhetsopplæring menes opplæring gitt av en sertifisert opplæringsvirksomhet, se forskrift om administrative ordninger § 7-1.

   En lasthåndteringsmaskin med utskiftbart utstyr for mange funksjoner, også kalt «flerbruksmaskin», er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring dersom basismaskinen, i henhold til den originale samsvarserklæringen, er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

   Dersom en maskin ikke er bygd i henhold til en harmonisert standard, må det ses hen til hva maskinen kan bli brukt som. Der basismaskinen er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring, skal brukeren ha sertifisert opplæring, i tillegg til dokumentert og maskinspesifikk opplæring på tilleggsutstyret som den aktuelle arbeidstakeren skal bruke.

   Til første strekpunkt

   Arbeidsgiver må foreta en konkret risikovurdering av om bruken av utstyret vil kunne innebære en fare for skade på liv eller helse, og i tilfelle sørge for at arbeidstakerne får slik opplæring.  Arbeidsgiver bør i denne risikovurderingen særlig vurdere:

   • hvordan arbeidsområdet ser ut, herunder om faresonen er åpen eller avstengt for personell, om det lagres miljøfarlige eller eksplosive stoffer på arbeidsområdet, om det er flere kraner innenfor samme arbeidsområde, om arbeidsområdet er innendørs eller utendørs etc.,
   • hva som skal løftes, eksempelvis eksplosiver, farlige kjemikalier, gassbeholdere, smeltede metaller eller annen last som kan skape farlige situasjoner,
   • hva arbeidsoppgavene går ut på, eksempelvis montasjearbeid, personløft, lasting og lossing av gods fra kjøretøy/jernbanevogn, grabbearbeid eller annet presisjonspreget arbeid,
   • om det skal gjøres samløft av last mellom flere kraner, og
   • om krana betjenes ved fjernstyring eller fra en fast operatørplass.

   Risikovurderingen bør dokumenteres skriftlig.

   Til tredje strekpunkt

   Minikraner med kapasitet til og med 2 tm er underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til §§ 10-1 og 10-2. Minikraner med kapasitet mellom 2 tm og 10 tm må minimum ha sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til opplæringsmodul for lastebilkran. Minikraner med større kapasitet enn 10 tm må ha sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til modul for mobilkran.

   Løftekapasiteten beregnes ut fra det høyeste lastmoment (tm) minikranen/mobilkranen har på en arbeidsradius utenfor støttebeinene (veltelinjen). Dette på grunnlag av kranens lastdiagram uten tilleggsutstyr.

   Til sjette strekpunkt

   Nedfellbar plattform for stående fører på løfte- og stablevogn for gods regnes ikke som permanent førerplass.

   Traktorer som utstyres med gafler og liknende for håndtering av paller osv., regnes ikke som løfte- og stablevogner for gods.

   Til syvende strekpunkt

   Med effekt menes motorens nettoeffekt oppgitt i henhold til ISO 9249 (målt etter ISO 15550:2002 metode 2) og ISO 14396:2002 som angitt i Norsk Standard NS-EN 474-1 «Masseforflytningsmaskiner – sikkerhet – Del 1: Generelle krav», punkt 7.3.

   Traktorer med frontlaster og traktor utstyrt med graveaggregat festet til trepunktfeste eller firepunktfeste regnes ikke som masseforflytningsmaskin.

   § 10-4. Krav til utstyrsspesifikk opplæring

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Bestemmelsen pålegger arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret som skal brukes. Opplæringen skal sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Hensikten er å forebygge skader som kan oppstå ved feil betjening, eller når det finnes funksjons- og sikkerhetsmessige forskjeller fra utstyr arbeidstakeren allerede behersker.

   Når kreves utstyrsspesifikk opplæring?

   Når arbeidsgiver anskaffer nytt utstyr, skal arbeidsgiver vurdere om det er endring i risikoforhold som tilsier at det er nødvendig med ny utstyrsspesifikk opplæring. Ny utstyrsspesifikk opplæring er nødvendig når det nye utstyret har andre risikomomenter enn utstyret arbeidstakeren tidligere har fått opplæring på. Dette kan typisk være tilfellet hvis

   • betjeningen, sikkerhetsutstyret, funksjonaliteten eller bruksområdet skiller seg fra det tidligere utstyret, eller
   • det er særskilte vedlikeholds- eller kontrollrutiner som arbeidstaker må kjenne til

   Det er ikke krav om ny opplæring hver gang utstyret byttes til et annet merke eller en ny modell. For arbeidsutstyr med identisk funksjonalitet og betjening, der risikovurderingen viser at tidligere opplæring dekker nødvendig kunnskap, er ny opplæring ikke nødvendig.

   Eksempler

   Utstyr som nesten alltid krever ny opplæring ved bytte:

   • Trucktyper med ulike betjeningsløsninger eller sikkerhetsfunksjoner
   • Personløftere med annen styring eller ulikt stabiliseringssystem
   • Motordrevne sager med forskjellig start- og stoppmekanisme, eller ulike sikkerhetsbrytere

   Utstyr som normalt ikke krever ny opplæring ved bytte:

   • Håndholdte sirkelsager, spikerpistoler eller vinkelslipere av forskjellig merke, men med identisk betjening og funksjonalitet

   Arbeidsgivers ansvar

   Arbeidsgiver skal risikovurdere alt arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk, og vurdere om det er endring i risikoforhold som tilsier at det er nødvendig med ny utstyrsspesifikk opplæring. Vurderingen og eventuell opplæring skal dokumenteres.

   Hvis arbeidsgiver konkluderer med at det ikke er nødvendig med utstyrsspesifikk opplæring, må det skrives ned en kort begrunnelse for dette.

   Hvis det blir gitt utstyrsspesifikk opplæring, skal arbeidsgiver lage dokumentasjon som minst angir:

   • hvilket utstyr opplæringen gjelder
   • hvem som har gitt opplæringen
   • hvem som har mottatt opplæringen

   Det er ikke et krav at det dokumenteres detaljer om innholdet i opplæringen. Det kan likevel være nyttig for arbeidsgiver å for eksempel skrive ned hvilke deler av bruksanvisningen som er gjennomgått, men dette er ikke et krav.

   Omfang og innhold

   Opplæringens omfang skal tilpasses både arbeidsutstyret og arbeidstakerens kompetanse. Opplæringen skal være både teoretisk og praktisk. Bruksanvisningen vil normalt være et naturlig grunnlag for opplæringen.

   Opplæringen skal supplere tidligere opplæring og erfaring for å sikre at arbeidstaker har tilstrekkelig kunnskap om blant annet:

   • betjening, sikkerhetsutstyr og bruksområde
   • montering og justering av utskiftbare deler
   • vedlikehold og kontroll som brukeren skal utføre
   • krav til personlig verneutstyr ved bruk

   Når det gjelder bruksområde, er det viktig å lære både hva utstyret er ment å brukes til, og hva utstyret ikke skal brukes til.

   Hvem kan gi opplæringen?

   Enhver med nødvendig kompetanse kan gi utstyrsspesifikk opplæring, også personer innad i virksomheten. 

   § 10-5. Informasjon til arbeidstakerne om sikker bruk av arbeidsutstyr

   Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.

   Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får løpende informasjon om

   1. a.

      farer de er utsatt for ved å bruke arbeidsutstyret, blant annet farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
   2. b.

      hvilke forholdsregler de erfaringsmessig må ta ved bruk av arbeidsutstyret
   3. c.

      farer som skyldes arbeidsutstyr i nærheten
   4. d.

      farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-4).

   § 10-6. Alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr

   Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle arbeidsutstyret.

   Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19.

   Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i samsvar med helse- og sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning.

   Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.

   Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.

   Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-5).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravene til vedlikehold i forskriften her kapittel 12 Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg. Vurderingen av vedlikehold og oppgradering av utstyr må inngå i arbeidsgivers systematiske HMS-arbeid.

   Det er et generelt krav om nødvendige verneinnretninger i arbeidsmiljøloven som gjelder til enhver tid. § 4-1 bestemmer at arbeidsmiljøet til enhver tid må være fullt forsvarlig og at standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Arbeidsmiljøloven § 4-4 utdyper dette kravet og det fremgår av tredje ledd at maskiner og annet arbeidsutstyr må være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader. At maskiner og annet arbeidsutstyr rent faktisk ikke ble produsert i henhold til gjeldende krav, fritar ikke arbeidsgiver fra sitt ansvar for å oppfylle de helse- og sikkerhetsmessige kravene som gjelder ved bruk av utstyret.

   Maskiner satt i omsetning fra og med 1. januar 1995 skal holdes vedlike slik at de oppfyller de tekniske kravene som gjaldt for utstyret da det ble satt i omsetning eller tatt i bruk innen EØS-området første gang. Dette innebærer ikke at maskinen må fremstå som i god-som-ny-tilstand til enhver tid, men at nødvendig vedlikehold må utføres for å sikre at maskinens opprinnelige sikkerhetsnivå opprettholdes.

   Maskinforskriften vedlegg 1 kommer også til anvendelse på maskiner som endres vesentlig og for maskiner som kommer fra 3. land og som omsettes innenfor EØS-området etter 1. januar 1995, uavhengig av når de er produsert.

   Alle maskiner som omfattes av maskinforskriften vedlegg I, skal være CE-merket.

   Ved vesentlig ombygging av en maskin, eller ved produksjon av maskin til eget bruk, vil maskinforskriften med tilhørende tekniske krav komme til anvendelse.

   § 10-7. Montering og demontering av arbeidsutstyr

   Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt av produsenten overholdes.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-6).

   § 10-8. Betjeningsinnretninger og styresystem

   Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bruken.

   Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket.

   Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at de er plassert innenfor. Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.

   Arbeidsutstyr som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen skal bare betjenes av personer som har fått spesiell instruksjon om hvordan innretningen kan brukes uten fare for skade på liv og helse.

   Feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinnretninger skal ikke kunne medføre fare.

   Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal.

   Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.

   Styresystemene skal være sikre og utformet slik at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

   Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-7).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1 bokstav f for å ivareta ergonomiske prinsipper.

   Betjeningsinnretningene som brukes kontinuerlig, må være plassert slik at statiske belastninger og unødvendige strekk og vridning av kroppen som kan medføre helseskade unngås.

   Til tredje ledd

   Dersom det er nødvendig å plassere betjeningsinnretninger innenfor faresonen, er det spesielt viktig at det etableres rutiner og instrukser for sikker bruk av arbeidsutstyret.

   Til fjerde ledd

   Arbeidstakere som skal bruke arbeidsutstyr, må ha gjennomført opplæring etter forskriftens §§ 10-1 til 10-3.

   Til femte ledd

   Ved feil som har betydning for sikkerheten, se forskriftens § 12-5.

   Til sjette ledd

   For krav til varselsignaler, se arbeidsplassforskriften § 5-4 og §§ 5-8 til 5-10.

   § 10-9. Start og stopp av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det.

   Det samme skal gjelde ved:

   1. a.

      ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen,
   2. b.

      styring av en vesentlig endring i driftsforholdene, f.eks. hastighet, trykk osv., med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere.

   Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjonen.

   Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.

   Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert.

   Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-8).

   Arbeidstilsynets kommentar

   For krav til produsent av arbeidsutstyr ved start og stopp, se maskinforskriften vedlegg I og produsentforskriften kapittel 2 «Krav til arbeidsutstyr m.m.»

   § 10-10. Nødstopp

   Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-9).

   Arbeidstilsynets kommentar

   For krav til produsent av arbeidsutstyr ved nødstopp, se maskinforskriften vedlegg I og produsentforskriften § 2-13 «Nødstopp – og bremseinnretninger».

   § 10-11. Stabilisering av arbeidsutstyr

   Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr være stabilisert ved fastspenning eller lignende.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-10).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsutstyr skal i utgangspunktet være konstruert og bygd slik at de – under de driftsforholdene som er forutsatt – er så stabile at de kan brukes uten fare for at de velter eller faller, eller at det oppstår en uventet bevegelse. Det kan være nødvendig å ta klimatiske forhold i betraktning om arbeidsutstyret må spennes fast.

   For arbeidsutstyr som omfattes av maskinforskriften, må det angis i bruksanvisningen hvordan en maskin eventuelt skal fastspennes, se maskinforskriften vedlegg I. Også for annet arbeidsutstyr bør det følge av bruksanvisningen hvordan arbeidsutstyret eventuelt skal kunne stabiliseres ved fastspenning eller liknende, og når fastspenning vil være nødvendig.

   § 10-12. Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut

   Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern mot den fare det gjelder.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-11).

   § 10-13. Fare for brudd i arbeidsutstyr

   Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, skal arbeidsutstyret være innrettet slik at splinter og løse deler ikke medfører fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-12).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsutstyret skal være innrettet slik at splinter og løse deler ikke medfører fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Maskinforskriften vedlegg I inneholder mer utfyllende bestemmelser når det gjelder fare for brudd eller spenninger, herunder konstruksjonskrav. For arbeidsgiveren vil det være viktig å rette seg etter bruksanvisningen når det gjelder bruk og vedlikehold for øvrig.

   § 10-14. Fare i forbindelse med bevegelige deler

   Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.

   Verneinnretninger skal:

   1. a.

      ha en robust konstruksjon
   2. b.

      ikke forårsake noen ekstra fare
   3. c.

      ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon
   4. d.

      være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
   5. e.

      ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødvendig
   6. f.

      ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold. Atkomsten skal være begrenset til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-13).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Tilsvarende krav til produsent av arbeidsutstyr, se maskinforskriften vedlegg I.

   § 10-15. Farlige temperaturer på arbeidsutstyr

   Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-14).

   § 10-16. Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr

   Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-15).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Krav til produsent av varslingsinnretninger på arbeidsutstyr, se maskinforskriften vedlegg I.

   § 10-17. Utkobling av energikilder på arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-16).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Hver enkelt energikilde må kunne kobles fra og restenergien må kunne ledes bort uten fare. Utkoblingsinnretningene må være tydelig og varig merket. Når arbeidsutstyret vedlikeholdes, er det viktig at utkobling av energitilførsel kan foregå uten risiko for at hele eller deler av ustyret setter seg i bevegelse og utsetter arbeidstakerne for fare.

   Krav til produsent av arbeidsutstyr vedrørende utkobling av energikilder, se maskinforskriften vedlegg I.

   § 10-18. Elektrisk fare ved bruk av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet.

   Der arbeidet medfører at det oppstår statisk elektrisitet, skal denne fjernes ved jording, dersom det er fare for brann eller eksplosjon.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-17).

   § 10-19. Fare for brann og utslipp av stoff ved bruk av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.

   Ved brannfare, skal brannslokkingsutstyr finnes på mobilt arbeidsutstyr, og være lett tilgjengelig ved stasjonært arbeidsutstyr.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-18).

   § 10-20. Fare ved lyn

   Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede tiltak mot virkningene av lynet.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-19).

   § 10-21. Eksplosjonsfare ved bruk av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-20).

   § 10-22. Merking av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-21).

   § 10-23. Krav til datautstyr

   Bruk av datautstyr skal ikke innebære en risiko for arbeidstakerne.

   Tegnene på dataskjerm skal være klart definert og utformet og tilstrekkelig store, og det skal være tilstrekkelig avstand mellom tegn og linjer.

   Skjermbildet skal være rolig, uten flimmer eller andre forstyrrelser.

   Lysstyrken og kontrasten mellom tegnene og bakgrunnen skal lett kunne reguleres og endres av den som bruker skjermterminalen, og like lett kunne tilpasses omgivelsene.

   Skjermen skal uhindret og med letthet kunne reguleres for å tilpasses brukerens behov.

   Skjermen skal ikke gi reflekser eller gjenskinn som kan medføre ubehag for brukeren.

   Konseptholderen skal være stø, regulerbar og plassert slik at ubehagelige bevegelser med hode og øyne unngås i størst mulig grad.

   Tastaturet for datautstyr skal være utformet så lavt som mulig og bør kunne skråstilles. Det skal være atskilt fra skjermen slik at arbeidstakeren kan innta en bekvem stilling som ikke forårsaker tretthet i armer eller hender.

   Det skal være tilstrekkelig plass foran tastaturet slik at brukeren kan støtte underarmer og hender.

   Tastaturet skal ha en matt overflate for å unngå reflekser.

   Plasseringen av tastaturet og utformingen av tastene skal bidra til å lette bruken av det.

   Symbolene på tastene skal være tilstrekkelig fremtredende og leselige sett fra den normale arbeidsstilling.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016, tidligere § 10-22).

   Kapittel 11. Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr

   § 11-1. Plassering, oppstilling og sikring av arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr skal installeres og plasseres på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere.

   Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes og oppstilles slik at det ikke oppstår brannfare ved bruk.

   Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger.

   Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.

   Når forbrenningsmotorer skal brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne eksponeres for helsefarlige gasser.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Det må gjennomføres en fullstendig kartlegging av alle farene som kan oppstå i forbindelse med oppstilling og plassering. Disse farene samt de aktuelle farene som er spesielt nevnt i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-3, må risikovurderes for å sikre at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse.

   Til andre ledd

   For anlegg som behandler brannfarlig vare, gjelder forskrift om brannfarlig vare, fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet.

   § 11-2. Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk

   Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at:

   1. a.

      bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring,
   2. b.

      de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og
   3. c.

      arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må forsikre seg om at farene er fjernet eller redusert så langt det er mulig ved

   • å fjerne farene, eller begrense risiko mest mulig
   • å bruke fysiske tiltak som verneinnretninger mot gjenværende farer
   • å gi nødvendig instruks og informasjon
   • å sørge for at operatøren har tilstrekkelig instruksjon og øvelse for å ta hånd om de gjenværende farene
   • å vurdere behovet for andre forholdsregler

   Tiltakene ovenfor må iverksettes i nevnte rekkefølge.

   Til bokstav a

   Nødvendig opplæring innebærer at arbeidstakerne må få opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende settes til å bruke, se forskriften § 10-4 med kommentarer. 

   For krav til dokumentert sikkerhetsopplæring ved bruk av arbeidsutstyr, se forskriften §§ 10-1, 10-2 og for krav til sertifisert sikkerhetsopplæring se forskriften § 10-3.

   Til bokstav b

   For krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr, se forskriftens § 12-2.

   § 11-3. Valg og bruk av mekanisk og elektrisk utstyr

   Ved valg, installasjon, idriftsetting, drift og vedlikehold av mekanisk og elektrisk utstyr, skal arbeidsgiveren ta hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, liv og helse. Det skal særlig tas hensyn til de spesielle arbeidsforholdene på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyret skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forholdene som det er beregnet for.

   § 11-4. Trafikkregulering og andre tiltak ved bruk av mobilt arbeidsutstyr

   Dersom mobilt arbeidsutstyr benyttes i et arbeidsområde, skal trafikkregler utarbeides og overholdes.

   Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.

   Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til andre ledd

   Andre tiltak kan være

   • informasjon til ansatte om opptreden i og ved trafikkerte soner
   • spesifikke arbeidsinstrukser i forbindelse med reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid i trafikkert sone
   • fysiske sperrer for å skille arbeidsutstyr og mennesker
   • elektroniske sperrer som kan settes inn på styringssystem på fjernstyrt, selvgående utstyr som for eksempel robottrucker i soner hvor arbeid skal foregå
   • elektroniske sperrer som stanser fjernstyrt, selvgående utstyr om det beveger seg utenom de sonene som på forhånd er lagt inn i styringssystemet
   • lyd- eller lyssignal som viser trafikkaktivitet i spesifikke områder
   • skilting og merking for sikker trafikk

   Krav til sikkerhetsskilting og signalgivning følger av forskriftens kapittel 22. Se for øvrig § 19-5 «Farer ved motordrevet arbeidsutstyr».

   Til tredje ledd

   For at arbeidstakere skal kunne fraktes på mobilt arbeidsutstyr, må det være egnet plattform, sete eller liknende beregnet til persontransport. Skal flere enn føreren transporteres, skal det være egen innrettet plass for «passasjer».

   Kapittel 12. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

   § 12-1. Opplæring for kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som skal drive kontroll- og vedlikeholdsarbeid får nødvendig opplæring.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må sørge for at arbeidstakerne som skal utføre vedlikehold av arbeidsutstyr, har den nødvendige kunnskapen om arbeidsutstyrets funksjoner.

   § 12-2. Krav til kompetanse for den som utfører montering, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr

   Montering, kontroll, vedlikehold og reparasjon av arbeidsutstyr skal bare utføres av personer som har fått nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon for dette arbeidet.

   Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår skal kontrollen være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at:

   • -

     arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten,
   • -

     helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og
   • -

     forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Virksomheten kan enten bruke eget kompetent personell eller eksterne fra for eksempel leverandøren eller andre som kan levere de nødvendige tjenestene som etterspørres i henhold til denne bestemmelsen.

   De kvalifiserte personene må kunne

   • bestemme typen av kontroll som må utføres
   • identifisere kritiske deler og komponenter
   • foreta feilsøking
   • avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift, rapportere mangler og skrive rapport.

   Den kvalifiserte personen må få all relevant informasjon, instrukser og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte, og at man unngår farlige situasjoner.

   For visse typer arbeidsutstyr er det krav om sakkyndig kontroll. Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, må arbeidsgiveren sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll, se forskriftens kapittel 13.

   § 12-3. Krav om systematisk kontroll og vedlikehold

   Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.

   Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomhet som foregår.

   Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det utføres kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.

   Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 11 jan 2013 nr. 28.

   § 12-4. Krav om systematisk kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

   Det skal alltid være rutiner for systematisk kontroll og vedlikehold av:

   • -

     nødvendig og egnet sikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid er klart til bruk og i funksjonsdyktig stand,
   • -

     eksisterende anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser. Anlegg skal identifiseres, kontrolleres og merkes tydelig før bygge- eller anleggsplass etableres,
   • -

     mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg ved bergarbeid, samt ved eventuell prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg, herunder ventilasjonsanlegg,
   • -

     ventilasjonsfunksjon. Den skal måles og registreres regelmessig dersom feil kan innebære risiko, for eksempel ved bergarbeid,
   • -

     forbrenningsmotor for bruk under jord ved bergarbeid, jf. § 27-17,
   • -

     høytrykkspyleutstyr,
   • -

     stillas, jf. § 17-8,
   • -

     fangdammer og senkekasser til bruk ved gravearbeid.

   Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det er krav til at produsenter av alle typer arbeidsutstyr må utarbeide bruksanvisning som omfatter vedlikehold, ettersyn og reparasjon. Dette vil normalt dekke kravene i denne bestemmelsen, men det vil alltid være arbeidsgiverens ansvar å iverksette egnede vedlikeholdsrutiner for den aktuelle bruken av arbeidsutstyret. Arbeidsmiljøloven § 5-5 fjerde ledd krever at bruksanvisningen skal være på norsk.

   Ved planlegging av vedlikehold må det tas hensyn til 

   • bruksmåten med hensyn til hyppighet og maksimal ytelse
   • omgivelsene som korrosivt miljø eller bruk utendørs
   • variasjonen i arbeidsoperasjoner (gjøres de samme arbeidsoperasjonene hele tiden, eller veksler de?)
   • faren for skade på liv og helse ved en eventuell feilfunksjon eller svikt

   Arbeidsgiveren må vurdere følgende vedlikeholdsaktiviteter

   • planlagt eller forebyggende vedlikehold som innebærer at komponenter skiftes og justeringer foretas etter forhåndsbestemte intervaller, slik at farer ikke oppstår som resultat av ødeleggelse eller svikt i arbeidsutstyret
   • korrigerende vedlikehold som innebærer at sikkerhetskritiske deler og komponenter overvåkes nøye og vedlikeholdes når det er nødvendig for å unngå hendelser som kan føre til skade på liv og helse
   • ved sammenbrudd, som innebærer at vedlikehold først utføres etter at delene har sviktet. Denne metoden kan bare brukes dersom svikten ikke fører til umiddelbar fare og den kan bli rettet før slik fare oppstår, for eksempel ved hjelp av feilrapporteringsskjema og effektiv oppfølging

   § 12-5. Krav om tiltak ved feil

   Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak slik at helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt hvis det oppstår feil.

   Arbeidsutstyr skal straks tas ut av bruk, hvis det oppdages feil som har betydning for sikkerheten og skal ikke brukes igjen før feilen er rettet opp.

   § 12-6. Krav til utførelsen av vedlikeholdsarbeid av arbeidsutstyr

   Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Vedlikeholdsarbeid med arbeidsutstyr inklusiv renhold, med utstyret i drift, kan utgjøre en stor ulykkesrisiko. Ved vedlikeholdsarbeid m.m. av arbeidsutstyr som står under trykk, eller hvor stoffer strømmer gjennom rør og liknende, vil arbeidet ofte måtte utføres mens innretningen er trykkavlastet, henholdsvis avstengt. I slike tilfeller må avslåtte brytere eller avstengte ventiler ikke kunne påvirkes utilsiktet. Energitilførselen må om nødvendig kunne låses. Se for øvrig forskriftens § 10-17.

   Vedlikehold med utstyr i drift må være et unntak. Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 11-1 for utferdigelse av arbeidsinstruks ved utførelse av arbeid som kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse.

   § 12-7. Kontroll og vedlikehold av anlegg for energidistribusjon

   Anlegg for energidistribusjon på bygge- eller anleggsplasser eller andre midlertidige arbeidsplasser skal kontrolleres og vedlikeholdes regelmessig.

   Før bygge- eller anleggsplass etableres, skal eksisterende anlegg identifiseres, kontrolleres og tydelig merkes.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Vedlikehold og drift av elektriske anlegg reguleres blant annet av forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. For mer info, se Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskaps nettsider (dsb.no) 

   § 12-8. Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold

   Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert. Journal skal alltid føres for utstyr og anlegg ved bergarbeid og for høytrykkspyleutstyr.

   For arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll er krav til dokumentasjon gitt i § 13-4.

   Det skal fremgå tydelig hva som er kontrollert og hvem som har utført kontrollen.

   Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge.

   Journaler for kontroll, prøving og vedlikehold skal oppbevares på en forsvarlig måte og være tilgjengelige for verneombud, arbeidsmiljøutvalg og tilsynsmyndigheter.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Sikkerheten ved bruk vil for de fleste maskiner være avhengig av godt vedlikehold. Arbeidsgiveren bør ut fra en risikovurdering vurdere behovet for dokumentasjon av vedlikehold, uavhengig av om maskinen er utstyrt med journal.

   Journalføring bør omfatte tidspunkt for utskifting, tidspunkt for reparasjon og hva som er skiftet av de enkelte komponentene på anlegget.

   Kapittel 13. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

   § 13-1. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

   Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:

   • -

     arbeidsutstyr for løfting av hengende last,
   • -

     løfteredskap,
   • -

     løfte- og stablevogn for gods,
   • -

     masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk),
   • -

     arbeidsutstyr på bergingsvogner,
   • -

     arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven,
   • -

     hengestillas,
   • -

     klatrestillas for høyder over 3 meter,
   • -

     studio- og scenerigger,
   • -

     byggeplassheiser og
   • -

     trallebaner.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må påse at sakkyndig kontroll blir gjennomført av en sakkyndig virksomhet som er sertifisert for kontroll av det aktuelle arbeidsutstyret, se forskrift om administrative ordninger § 8-6 "Krav til sakkyndig virksomhet som skal kontrollere arbeidsutstyr".

   Som grunnlag for sakkyndig kontroll må sakkyndig virksomhet ha tilgang til nødvendig informasjon om arbeidsutstyret. Dette vil særlig omfatte

   • nødvendig identifikasjon av arbeidsutstyret
   • dokumentasjon som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning, eller utarbeidet instruksjon for kontroll
   • dokumentasjon for utført vedlikehold som har betydning for sikkerheten
   • eventuell attest fra den siste utførte periodiske sakkyndige kontrollen, og
   • eventuell attest fra sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

   En lasthåndteringsmaskin med utskiftbart utstyr for mange funksjoner, også kalt «flerbruksmaskin», er underlagt krav til sakkyndig kontroll dersom basismaskinen, i henhold til den originale samsvarserklæringen, er underlagt krav om sakkyndig kontroll.

   Dersom maskinen ikke er bygd i henhold til en harmonisert standard, må det ses hen til hva maskinen kan bli brukt som. Produsenten må i bruksanvisningen til et tilleggsutstyr skrive hvilke maskiner det kan brukes på. Både basismaskinen og tilleggsutstyret som monteres på den aktuelle maskinen vil være underlagt sakkyndig kontroll. Ved sakkyndig kontroll skal virksomheten av flerbruksmaskin framvise alt tilleggsutstyr og utskiftbart utstyr for kontroll.

   Til første strekpunkt

   Front- eller baklasteapparater på jord- og skogbrukstraktorer og masseforflyttingsmaskiner regnes ikke som arbeidsutstyr for løfting av hengende last.

   Til andre strekpunkt

   Løfteredskap omfatter ikke integrerte anordninger som inngår som konstruksjonsdel på selve lasten, som kan være løfteøye på en transformator, motor, betongkonstruksjon og liknende. Løfteredskap omfatter heller ikke storsekk for engangsbruk, søppelbeholder til bruk på bak- eller sideløft for spesialbil med løftearmer, beholder for krokløft opp på spesialbil, beholder for innsamling av glass, papir, tekstiler.

   Til tredje strekpunkt

   Løfte- og stablevogner for gods omfatter ikke maskiner som jord- og skogbrukstraktorer utstyrt med gafler eller liknende redskap beregnet på løfting og transport.

   Til fjerde strekpunkt

   Masseforflyttingsmaskiner omfatter ikke jord- og skogbrukstraktorer utstyrt med graveaggregat, skuffer eller liknende for masseforflytning.

   Med effekt menes motorens nettoeffekt oppgitt i henhold til ISO 9249 (målt etter ISO 15550:2002 metode 2) og ISO 14396:2002 som angitt i Norsk Standard NS-EN 474-1 «Masseforflytningsmaskiner – sikkerhet – Del 1: Generelle krav», punkt 7.3.

   Til femte strekpunkt

   Arbeidsutstyr på bergingsvogner er kraner, vinsjer, hydrauliske løfteinnretninger.

   Til sjette strekpunkt

   Arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven er en personløfter.

   Til niende strekpunkt

   Studio- og scenerigger er arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider under hengende last, som lysbroer, høyttaleranlegg, kulisser og scenetepper.

   Til tiende strekpunkt

   Byggeplassheis er en midlertidig installert, motordrevet heis for transport av personer og gods eller bare gods til bestemte nivåer eller etasjeplan. Byggeplassheis omfatter også begrepet transportplattform.

   Til ellevte strekpunkt

   Trallebaner er arbeidsutstyr som beveger seg langs stive føringsskinner og liknende, eller som henger på en skinne. Trallebaner benyttes til frakt av gods og/ eller personer, men ikke som offentlig personbefordring, og er drevet med vinsj, tannstangsystem eller tannhjul.

   § 13-2. Tidspunkt for sakkyndig kontroll

   Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres:

   • -

     hver 12. måned,
   • -

     når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen,
   • -

     når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll,
   • -

     når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og
   • -

     etter større reparasjoner eller ombygginger.

   Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiver har ansvar for bruken av utstyret og dermed ansvar for å vurdere når sakkyndig kontroll skal utføres etter denne bestemmelsen. Brukerinformasjonen fra produsenten kan inneholde retningslinjer om kontrolltidspunkter.

   Periodisk sakkyndig kontroll må gjennomføres minimum hver 12. måned, se forskrift om utførelse av arbeid § 13-2 første strekpunkt. Se likevel andre ledd om adgangen til å sette et lengre tidsintervall under visse vilkår. Godkjenningsmåned blir beregnet fra den måneden arbeidsutstyret tas i bruk. Gjelder det utstyr hvor det er krav om førstegangskontroll eller monteringskontroll blir godkjenningsmåned beregnet fra den måneden førstegangskontrollen eller monteringskontrollen ble utført.

   Periodisk sakkyndig kontroll kan gjennomføres inntil to måneder før forfall uten at opprinnelig forfallsmåned endres. Dersom periodisk sakkyndig kontroll er utført tidligere enn to måneder før tidspunktet for den periodisk sakkyndige kontrollen, må neste tidspunkt for den ordinære sakkyndige kontrollen regnes fra det tidspunktet den aktuelle kontrollen faktisk ble utført. Dersom utstyret gjennomgår periodisk sakkyndig kontroll og blir godkjent senere enn den oppgitte kontrollmåneden, blir godkjenningsmåned uansett beregnet fra den måneden da utstyret opprinnelig skulle ha vært kontrollert og godkjent.

   Arbeidsutstyret kan underlegges sakkyndig kontroll på grunn av forhold som nevnt i andre til fjerde strekpunkt uten at opprinnelig forfallsmåned endres.

    Til første ledd andre strekpunkt

   Ved vurderingen av hvorvidt det kan medføre fare for liv eller helse å ta i bruk arbeidsutstyret igjen kan det eksempelvis være nødvendig å legge til grunn hvordan det aktuelle arbeidsutstyret er fulgt opp i perioden det ikke har vært i bruk og hvilket miljø det har stått i, både med tanke på vær og vind, varme, kulde, fuktighet, støv og korrosjon.

   Til første ledd tredje strekpunkt

   Punktet omhandler det fysiske miljøet arbeidsutstyret står i, eksempelvis vær, temperatur, fuktighet og forurensninger som påvirkning fra støv, salt, syre m.m.

    Til første ledd fjerde strekpunkt

   Dersom arbeidsgiver ikke har kompetanse til å vurdere hvorvidt utstyret faktisk er utsatt for betydelig overbelastning må det søkes kompetanse fra annet sted. Dette kan eksempelvis være leverandøren eller en sakkyndig virksomhet som er kvalifisert til dette.

   Produsentens angivelse av maksimal belastning må legges til grunn ved vurdering av om utstyret har vært utsatt for en betydelig overbelastning. Dersom overbelastningen har skjedd innenfor de hastigheter som utstyret er beregnet for vil det være nødvendig med sakkyndig kontroll dersom lasten har oversteget det som produsenten har oppgitt som dynamisk lastfaktor. Dersom det har oppstått rykk eller hastigheter ut over det som utstyret er beregnet for vil det være aktuelt med slik kontroll dersom man vurderer at den dynamiske kraften som har oppstått overstiger det som ligger i utstyrets teoretiske beregninger.

   Til første ledd femte strekpunkt

   Her menes større reparasjoner eller ombygginger som har vesentlig betydning for sikkerheten. Større reparasjoner som utføres i henhold til produsentens anvisninger, herunder bruksanvisning, utløser ikke krav om sakkyndig kontroll.

   Kravet til sakkyndig kontroll etter denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for ombygginger som må anses som «vesentlig endring» etter bestemmelsene i maskinforskriften. I slike tilfeller vil maskinen anses som en ny maskin og den som utfører den vesentlige endringen er ansvarlig for å sikre overholdelse av produsentforpliktelsene i maskinforskriften, se kommentar til maskinforskriften § 2 andre ledd bokstav i.

   For at sakkyndig virksomhet skal kunne bedømme om det aktuelle arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke etter en større reparasjon eller ombygging bør arbeidsgiver gi sakkyndig virksomhet mulighet til å undersøke arbeidsutstyret før reparasjonen eller ombyggingen.

   § 13-3. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

   Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde:

   • -

     fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner,
   • -

     fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip,
   • -

     fundamentering og oppstilling av tårnkraner,
   • -

     oppheng av traverskraner og taljebaner,
   • -

     oppheng av søyle- og veggsvingkraner,
   • -

     oppheng av hengestillas,
   • -

     oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter,
   • -

     oppstilling og montering av byggeplassheiser og
   • -

     påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må påse at sakkyndig kontroll blir gjennomført av en sakkyndig virksomhet som er sertifisert for kontroll av det aktuelle arbeidsutstyret, se forskrift om administrative ordninger § 8-6 «Krav til sakkyndig virksomhet som skal kontrollere arbeidsutstyr».

   Når arbeidsutstyret er kontrollert av produsenten på stedet etter montering og før arbeidsutstyret tas i bruk første gang er det ikke krav til sakkyndig kontroll før det tas i bruk. En slik kontroll kan også utføres av produsentens representant etter skriftlig fullmakt.

   Unntatt fra krav om ny sakkyndig kontroll er innretninger spesielt konstruert for enkel demontering for transport mellom arbeidsplasser og/eller endring av oppstilling i henhold til produsentens spesifikasjoner.

   Sakkyndig virksomhet må ha tilgang til nødvendig informasjon om arbeidsutstyret, herunder

   • nødvendig identifikasjon av arbeidsutstyret
   • dokumentasjon på fundamenter, innfestinger og grunnforhold
   • dokumentasjon som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning, eller utarbeidet instruksjon for kontroll, herunder
   • spesifikke instruksoner for oppstilling/montasje og kontroll
   • elektriske, hydrauliske og pneumatiske diagrammer
   • dynamiske- og statiske prøvelaster
   • dokumentasjon for utført vedlikehold som har betydning for sikkerheten
   • eventuell attest fra den siste utførte periodiske sakkyndige kontrollen, og
   • eventuell attest fra sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling.

   § 13-4. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll

   Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.

   Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.

   Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Sakkyndig virksomhet må dokumentere kontrollen som er gjort, og attestere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, se forskrift om administrative ordninger § 8-7 Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr.

   Dokumenter fra sakkyndig kontroll må være tilgjengelige ved behov, for eksempel når ny maskinfører skal bruke maskinen, ved sakkyndig kontroll og ved tilsyn. Dokumentene kan være i digitalt format, så lenge de er tilgjengelige ved maskinen, for eksempel ved å lese av en QR-kode med en mobiltelefon.

   I tillegg må det foreligge dokumenter fra sakkyndig kontroll for utskiftbart utstyr og løfteredskap, der hvor dette blir brukt sammen med maskiner. 

   Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner

   § 14-1. Risikovurdering av helsefare ved støy og mekaniske vibrasjoner

   Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen.

   Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

   For vibrasjoner skal daglig eksponeringsverdi kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt,
   2. b.

      virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,
   3. c.

      enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,
   4. d.

      støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,
   5. e.

      indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret,
   6. f.

      tiltaksverdiene og grenseverdiene for daglig eksponering av vibrasjoner, jf forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 2 og 3,
   7. g.

      produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret,
   8. h.

      om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering,
   9. i.

      eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,
   10. j.

       relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,
   11. k.

       økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og
   12. l.

       tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Til første ledd

   Bestemmelsen innebærer at både helsefare, ulykkesrisiko og andre farer knyttet til belastingene må vurderes. Typen arbeidsoppgaver, forholdene på arbeidsplassen og individuelle hensyn må tas med i vurderingene. Viktige hensyn er mulighet for å kunne kommunisere, konsentrere seg, hvile og å kunne oppfatte faresignaler og reagere for unngå ulykker på arbeidsplassen.

   Mange virksomheter hvor arbeidstakere utsettes for støy og vibrasjoner, har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå ved risikovurdering, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».

   Til andre ledd

   I de tilfellene måleverdier fra sammenliknbare arbeidssituasjoner benyttes som grunnlag for risikovurdering, må det vurderes om forholdene er så like at dette gir riktig bilde av risikoen. Det forutsetter nøye beskrivelser i målerapportene av arbeidsmåte, verktøy, bygningsmessige forhold (utforming og materialvalg) og andre forhold knyttet til utstyr og drift. Vedlikehold av arbeidsutstyr innvirker på støyen fra arbeidsutstyret og på vibrasjonsintensiteten ved bruk. Målinger fra produsent på ny utrustning kan derfor føre til undervurdering av risikoen.

   Ved vurdering av støybelastning må det tas hensyn til faktorer som påvirker type, nivå og varighet av belastningen.

   I forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 2-1 «Tiltaksverdier» er det angitt tiltaksverdier for støy basert på inndeling i tre grupper, avhengig av hvilken type arbeid arbeidstakeren utfører. 

   Ved vurdering av eksponering må forholdene på arbeidsplassen, blant annet støykildenes plassering, støyskjerming og akustiske forhold i arbeidslokalene, vurderes. Se også § 14-2 «Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering», arbeidsplassforskriften § 2-16 «Støy og vibrasjoner», og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-2 «Måling som grunnlag for risikovurdering».

   Til tredje ledd

   Individuell arbeidsteknikk og arbeidsutførelse kan innvirke på støynivå, på vibrasjonseksponering og på måleresultater for håndholdt verktøy. Kjørehastighet og varierende underlag kan innvirke på helkroppsvibrasjoner i arbeidsmaskiner.

   Til fjerde ledd

   b) Vurderinger av om noen er særlig utsatte, må omfatte kjente skader og helseproblemer, graviditet og samtidig eksponering som kan innebære økt risiko (se bokstav c).
   Gravide bør ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner på grunn av økt risiko for abort. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 7 «Arbeid med fare for forplantningsskader».

   e) Håndtering av tungt og vibrerende arbeidsutstyr kan i seg selv medføre fare for ulykker under bruk av utstyret. Vibrasjoner kan påvirke konstruksjoners stabilitet og gjøre avlesning av instrumenter og håndtering av styre- og reguleringsinnretninger vanskelig.

   g) Produsenters informasjon om støy- og vibrasjonsnivået kan med visse begrensninger benyttes som grunnlag for risikovurdering av vibrasjoner i en brukssituasjon. Se teknisk rapport CEN/TR 15350: «Mekaniske vibrasjoner – Retningslinjer for vurdering av eksponering for hånd–arm overførte vibrasjoner ved bruk av tilgjengelig informasjon inklusive informasjon fra maskinprodusenter».

   j) Det vises til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse» og til forskriftens § 14-11 «Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy» og § 14-12 «Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner». Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».)

   k) Temperatur, fuktighet, tidspress, stress og ergonomiske forhold som arbeidsstilling og nødvendig kraftbruk kan påvirke helse- og ulykkesrisikoen (se også bokstav c).

   l) Se forskriftens § 14-10 «Krav om hørselsvern og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning» kapittel 15 «Gjennomgående krav til bruk av personlig verneutstyr».

   § 14-2. Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering

   Kartlegging og måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurderingen skal gjennomføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes eksponering i henhold til § 14-1.

   Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS-EN-ISO-5349-2. Målingene skal gjøres for hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.

   Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for støy.

   Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

   Endret ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det er gitt en rekke standarder for målinger av støy og vibrasjoner. Kunnskaper om målemetoder, målestandarder, feilkilder, anvendelsen av måleutrustningen og måleusikkerhet er en forutsetning for å oppnå pålitelige måleresultater. Forenklet metode for måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere framgår av NS 4815-1. Det er også helt nødvendig med kunnskap om arbeidsforholdene, verktøybruk, arbeidsmaterialer og forholdene under målingene med mer for å kunne avgjøre om målingene er representative. Målerapporter må i tillegg til måleresultatene gi nøye beskrivelse av forhold som kan ha betydning for bruk av måleresultatene i risikovurderinger.

   § 14-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring om

   1. a.

      trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade
   2. b.

      når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Opplæring må gis før arbeidet påbegynnes og ellers ved behov, for eksempel ved endring av arbeidsutstyr eller arbeidsmetoder. Arbeidsgiveren må løpende vurdere om det er behov for ny opplæring.

   § 14-4. Informasjon om risiko i tilknytning til støy og mekaniske vibrasjoner

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L _EX,8h = 80 dB eller L _pC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner.

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om

   1. a.

      risikovurderingen som er foretatt og tiltakene som er satt i verk
   2. b.

      tiltaks- og grenseverdiene for eksponeringen
   3. c.

      måleresultatene
   4. d.

      risikoen knyttet til støy og vibrasjoner, hvordan tegn på skader kan oppdages og hvordan de skal rapporteres
   5. e.

      under hvilke vilkår de har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
   6. f.

      risikoen for helseskade som bruken av arbeidsutstyret kan medføre.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 14-5. Tiltak mot støy

   Arbeidsgiveren skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal blant annet sørge for at risiko som er forårsaket av støy fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå, ved å:

   1. a.

      vurdere alternative arbeidsmetoder som gir redusert støyeksponering,
   2. b.

      velge hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig støy,
   3. c.

      utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidslokalene for eksempel ved at tekniske innretninger oppstilles og brukes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår,
   4. d.

      foreta teknisk støyreduksjon som demper lydutbredelse gjennom luft, for eksempel ved hjelp av skjermer, innbygging eller lydabsorbenter,
   5. e.

      foreta teknisk støyreduksjon som reduserer strukturlyd og vibrasjoner ved å avbalansere, dempe eller isolere lydkilder,
   6. f.

      ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og støydempingstiltak,
   7. g.

      tilrettelegge arbeidet ved begrensning av eksponeringstid og intensitet, og med tilstrekkelige støyfrie hvileperioder,
   8. h.

      sørge for helseundersøkelser.

   Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Det vises til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2-1 «Arbeidstakernes medvirkning», § 2-2 «Verneombudets oppgaver» og medvirkning samt § 2-3 «Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver».

   Se også arbeidsplassforskriften § 2-16 «Støy og vibrasjoner».

   Ved innføring av støybegrensende tiltak på maskiner og arbeidsutstyr må ergonomi inngå i vurderingen.

   § 14-6. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av tiltaksverdiene

   Støybelastningen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdier i forskrift om tiltaks- og grenseverdier jf. § 2-1.

   Dersom nedre tiltaksverdier eller øvre tiltaksverdi for toppverdi av lydtrykknivå, L_pC,peak , overskrides, skal arbeidsgiveren vurdere tekniske eller administrative tiltak for å redusere støyeksponeringen og utarbeide skriftlige planer for tiltak. Med toppverdi av lydtrykknivå, L_pC,peak , menes høyeste observerte C-veide lydtrykknivå målt i løpet av måletiden med målerinnstilling «peak».

   Arbeidsgiver skal kontrollere effekten av tiltakene som iverksettes.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidsgiveren må kunne redegjøre for hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført eller planlagt for å kunne redusere støyeksponeringen til under tiltaksverdiene.

   § 14-7. Særskilte tiltak mot støy ved overskridelse av grenseverdiene

   Dersom grenseverdiene for støyeksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til under grenseverdiene.

   For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Dersom en risikovurdering avdekker at støygrensen er overskredet, plikter arbeidsgiveren snarest å iverksettes tiltak for å

   • fjerne støykilder så langt det er mulig
   • redusere støyen ved kilden
   • redusere arbeidstakeres eksponering ved å tilrettelegge arbeidet og organisere arbeidsplassen, blant annet ved skilting, avskjerme og begrense adgang til områder med hørselsskadelig støy, jobbrotasjon
   • anskaffe og påby bruk av hørselsvern med tilstrekkelig dempning
   • informere og gi arbeidstakeren nødvendig opplæring om risikoer, støydempende tiltak og rett bruk av hørselsvern
   • overvåke risiko, kontrollere at de forebyggende tiltakene fungerer
   • gjennomføre regelmessige helseundersøkelser

   § 14-8. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av tiltaksverdiene

   Dersom tiltaksverdiene for mekaniske vibrasjoner overskrides, skal arbeidsgiveren iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoene som fremkommer av risikovurderingen, ved å:

   1. a.

      vurdere alternative arbeidsmetoder som medfører mindre eksponering for vibrasjoner,
   2. b.

      velge passende arbeidsutstyr med god ergonomisk utforming med hensyn til arbeidet som utføres, slik at vibrasjonseksponeringen reduseres,
   3. c.

      utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
   4. d.

      sørge for at arbeidstakere har tilgang til tilleggsutstyr eller hjelpemiddel som reduserer risikoen for skade som skyldes vibrasjoner,
   5. e.

      ha systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr og arbeidsplassen,
   6. f.

      begrense eksponeringstiden og -intensiteten,
   7. g.

      ha hensiktsmessige arbeidsplaner med tilstrekkelige hvilepauser,
   8. h.

      sørge for arbeidsklær til arbeidstakere som utsettes for fuktighet og kulde.

   Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Vibrasjonseksponeringen må reduseres så langt som mulig under tiltaksverdiene. Unødig eksponering må alltid unngås. Individuelle forhold, samtidig eksponering for andre faktorer eller tidligere skader, kan medføre til helseskader ved lavere eksponering enn tiltaksverdiene.

   Arbeidsgiveren må kunne redegjøre for hvilke vurderinger og tiltak som er utført eller planlagt for å kunne redusere vibrasjonseksponeringen til under tiltaksverdiene. Det vises til forskrift om organisering ledelse og medvirkning § 7-1 «Gjennomgående krav til risikovurdering».

   Se forskrift om tiltaks – og grenseverdier § 3-1 «Tiltaksverdier».

   § 14-9. Tiltak mot mekaniske vibrasjoner ved overskridelse av grenseverdiene

   Dersom grenseverdiene for daglig eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak for å redusere eksponeringen til verdier under grenseverdiene.

   For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Et av strakstiltakene kan være å redusere tiden med slikt arbeide som gir helseskadelig vibrasjon ved å variere arbeidsoppgavene eller å ta hvilepauser. Man må også vurdere om arbeidet utføres på en hensiktsmessig måte, og om det er gitt tilstrekkelig opplæring i bruk av utstyret.

   Det tillates ikke eksponering over grenseverdiene i påvente av nytt arbeidsutstyr, vedlikehold eller andre langsiktige tiltak.

   Se forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 3-2 «Grenseverdier».

   § 14-10. Krav om hørselsvern

   Arbeidsgiveren skal stille hørselsvern til rådighet for arbeidstakerne når L _EX,8h = 80 dB overskrides eller når arbeidstakeren opplever lydnivået sjenerende.

   Dersom tiltaksverdiene ikke kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak og arbeidstakerne kan bli utsatt for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakerne benytter hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse.

   Hørselsvern skal velges i samråd med arbeidstakerne slik at risiko og belastning ved bruk reduseres til lavest mulig nivå.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Arbeidstakeren må gis mulighet til å beskytte seg mot støy som oppfattes som sjenerende, dersom det ikke går ut over sikkerheten. Arbeidsgiverens plikt til å stille hørselsvern til rådighet er derfor ikke bare knyttet til hørselsskadelig støy.

   Hørselsvern aksepteres normalt ikke som en permanent løsning på støyproblemene, men godtas som overgangsløsning mens man gjennomfører mer permanente tiltak.

   Noen arbeidssituasjoner vil være så spesielle at man verken ved tekniske eller administrative tiltak kan sikre arbeidstakerne mot en for høy støybelastning på annen måte. Da må hørselsvern brukes inntil andre løsninger blir tilgjengelig.

   I spesielle situasjoner, som for eksempel ved midlertidig opphold i sterkt støyende områder som ikke er beregnet som fast arbeidsplass (for eksempel ved inspeksjon eller reparasjon), vil hørselsvern bli godtatt som løsning.

   I situasjoner hvor hørselsvern må påbys, skal arbeidsrutinene så langt som mulig legges opp slik at sammenhengende bruk over lang tid unngås.

   Hørselsvern må anskaffes i samråd med arbeidstakerne. God tilpasning og en utforming som oppleves minst mulig belastende er viktig, spesielt når hørselsvern er påbudt.

   Arbeidstakerne må gis opplæring i riktig bruk av hørselsvernet. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-4 «Krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr» og § 15-3 «Krav til personlig verneutstyr».

   I henhold til arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) a) har arbeidstakeren medvirkningsplikt til å bruke påbudt verneutstyr.

   § 14-11. Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll, når risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider L _EX,8h = 80 dB eller L _pC,peak = 130 dB gjennomgår helseundersøkelse som omfatter hørselskontroll.

   Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av støy og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

   Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Se kommentarer til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse».

   Krav til risikovurderinger følger av § 14-1, se særlig fjerde ledd bokstav c) om samvirkning mellom støy og kjemisk stoffer, og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet. Hørselskontroll er viktig for å fastslå begynnende hørselsskade.

   Hørselsskaden kan oppdages før arbeidstakeren selv merker redusert hørsel. Førstegangs hørselskontroll bør derfor utføres så snart som mulig etter ansettelse og helst innen seks måneder.

   Kontrollen gir grunnlag for individuell informasjon og veiledning, og det kan settes igang tiltak før det oppstår hørselsskade av betydning.

   Kravet om helseundersøkelse med hørselskontroll omfatter arbeidstakere som utsettes for støy ut over grensene i bestemmelsen her, selv om en bruker hørselvern med tilstrekkelig dempingseffekt.

   § 14-12. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå.

   Helseundersøkelsen skal kunne påvise enhver negativ helseeffekt forårsaket av vibrasjoner og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller andre tiltak som kan redusere arbeidstakerens risiko for helseskade.

   Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

   Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Se kommentarer til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse».

   De fleste arbeidsplasser med vibrasjonseksponering har krav om å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). BHT skal kunne foreta helseundersøkelser som er egnet til å påvise negative helseeffekter av vibrasjonseksponering. Arbeidsgiveren skal påse at BHT har den nødvendige kompetansen til å gjøre dette. Hensikten med helseundersøkelsen er å gi arbeidsgivere grunnlag for å forebygge helseskade som følge av eksponering for vibrasjoner.

   Helsepersonale må informere arbeidsgiveren om helseskadelige forhold på arbeidsplassen, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten» og § 14-5 «Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelsene» hvor taushetsplikt for helsepersonale belyses i kommentarene.

   Helseundersøkelser vil først og fremst bestå i å kartlegge symptomer som kan være forårsaket av vibrasjoner. Det må også vurderes om andre forhold knyttet til enkeltpersoners helse og eksponering i og utenfor arbeidet kan øke risikoen for skader på grunn av vibrasjoner. Arbeidsgiveren har plikt til å ta hensyn til slike forhold ved risikovurderingen, se § 14-1 fjerde ledd bokstav b) og k).

   Arbeidstakere som eksponeres for vibrasjoner i arbeidet, bør informeres om vanlige symptomer på vibrasjonsskade og spørres om de har vedvarende symptomer eller har hatt symptomer etter vibrerende arbeid.

   § 14-13. Arbeidsgiverens oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

   Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt som skyldes mekaniske vibrasjoner eller støy på arbeidsplassen eller støy i samvirkning med andre faktorer, skal arbeidsgiver:

   1. a.

      vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
   2. b.

      revidere og oppdatere risikovurderingen,
   3. c.

      ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
   4. d.

      iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for støy eller mekaniske vibrasjoner,
   5. e.

      gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

   § 14-14. Omplassering av arbeidstaker utsatt for støy eller mekaniske vibrasjoner

   Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra støy eller mekaniske vibrasjoner, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

   Arbeidstilsynets kommentar

   Omplassering kan også være aktuelt for gravide, se nærmere under kommentarene til forskriften her § 7-1 «Arbeid med fare for forplantningsskader».

   Arbeidsgiveren må benytte bedriftshelsetjenesten ved vurderingen, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».

   Kapittel 15. Ioniserende stråling

   § 15-1. Forebygging av eksponering for ioniserende stråling

   Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig.

   § 15-2. Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling

   Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli utsatt for stråling og cytostatika.

   § 15-3. Persondosimetri

   Arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering.

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne informeres om doseavlesningene og plikter å oppbevare persondoserapportene.

   Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

   Endret ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 15-4. Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

   Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

   Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes.

   Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.

   Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen.

   Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   Kapittel 16. Kunstig optisk stråling

   § 16-1. Risikovurdering av helsefare ved kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for kunstig optisk stråling og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med kunstig optisk stråling. Vurdering, beregning og måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med kunstig optisk stråling,
   2. b.

      grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2,
   3. c.

      informasjon fra produsenter av kunstig optiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
   4. d.

      virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
   5. e.

      virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger på arbeidsplassen mellom kunstig optisk stråling og kjemiske stoffer som påvirker lysfølsomheten,
   6. f.

      indirekte virkninger, som for eksempel blending og forbigående synsforstyrrelser, eksplosjon eller brann,
   7. g.

      tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for kunstig optisk stråling,
   8. h.

      relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig informasjon,
   9. i.

      eksponering for kunstig optisk stråling fra flere kilder og,
   10. j.

       klassifiseringen av laserutstyr definert i samsvar med den relevante IEC-standarden, og kunstige optiske strålingskilder som kan forårsake skader lignende dem som forårsakes av laser i klasse 3B eller 4, risikoklassifisering av ikke-koherente optiske kilder eller annen tilsvarende klassifisering.

   § 16-2. Vurdering, beregning og måling av kunstig optisk stråling som grunnlag for risikovurderingen

   Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles.

   Vurderingen, beregningen og/eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger og/eller målinger utføres.

   Ved måling av kunstig optisk stråling skal den metoden som velges være i henhold til standarder fra:

   1. 1.

      IECs (International Electrotechnical Commision) for laserstråling og
   2. 2.

      CIEs (International Commision on Illumination) og CENs (European Committee for Standardization) anbefalinger for kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling.

   Eksponeringssituasjoner som ikke omfattes av disse standardene og anbefalingene, skal vurderes, beregnes eller måles i henhold til vitenskapelig baserte internasjonale eller nasjonale retningslinjer.

   Dataene som produsentene av utstyr har oppgitt kan tas hensyn til i vurderingen dersom utstyret omfattes av relevante EU-direktiv.

   Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 16-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for kunstig optisk stråling, og verneombudet får opplæring om

   1. a.

      sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
   2. b.

      riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 16-4. Informasjon om risiko i tilknytning til kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om

   1. a.

      risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
   2. b.

      grenseverdiene for eksponering
   3. c.

      vurdering, beregning og måling etter § 16-2
   4. d.

      hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
   5. e.

      under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
   6. f.

      mulig helsefare som kunstig optisk stråling kan medføre.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 16-5. Tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiveren skal sørge for at risiko som er forårsaket av kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.

   For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og/ eller organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:

   1. a.

      alternative arbeidsmetoder,
   2. b.

      valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig kunstig optisk stråling,
   3. c.

      tekniske innretninger som reduserer kunstig optisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller liknende,
   4. d.

      systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
   5. e.

      utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
   6. f.

      begrensning av eksponeringstid og nivå,
   7. g.

      tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
   8. h.

      bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
   9. i.

      spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper og,
   10. j.

       gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16-7.

   Arbeidsgiveren skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

   § 16-6. Særskilte tiltak mot eksponering for kunstig optisk stråling ved overskridelse av grenseverdiene

   Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiveren straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene, skal arbeidsgiveren kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

   § 16-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:

   1. a.

      eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-2, eller
   2. b.

      arbeidstakere har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller
   3. c.

      risikovurderingen viser at det foreligger helserisiko.

   Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.

   Helseundersøkelsen skal kunne påvise negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten.

   Legen avgjør ut fra arbeidstakerens helsetilstand og eksponeringens type, nivå og varighet, innholdet i undersøkelsen og hvor hyppig arbeidstakeren skal undersøkes.

   Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen. Dersom det er behov for helseundersøkelser etter at eksponeringen er avsluttet, skal arbeidstakeren informeres om dette.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 16-8. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

   Dersom helseundersøkelsen påviser helseskade eller annen negativ helseeffekt forårsaket av kunstig optisk stråling, skal arbeidsgiver:

   1. a.

      vurdere årsaker til at helseskade har oppstått,
   2. b.

      revidere og oppdatere risikovurderingen,
   3. c.

      iverksette tiltak som er nødvendige for å fjerne eller redusere risikoen ved arbeid som utsetter arbeidstakere for kunstig optisk stråling, herunder ta hensyn til råd fra kompetent helsepersonale eller fra offentlig myndighet,
   4. d.

      omplassere arbeidstakere og
   5. e.

      gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som har vært utsatt for liknende eksponering.

   § 16-9. Omplassering av arbeidstaker utsatt for kunstig optisk stråling

   Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kunstig optisk stråling, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

   Kapittel 16 A. Elektromagnetisk felt

   Kapittel 16 A tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-1. Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt

   Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      nivå, frekvensområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,
   2. b.

      tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3,
   3. c.

      informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
   4. d.

      virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
   5. e.

      enhver direkte biofysisk effekt,
   6. f.

      indirekte virkninger,
   7. g.

      tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk felt,
   8. h.

      relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon,
   9. i.

      eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og,
   10. j.

       sameksponering for felter med flere frekvenser.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), endret ved forskrift 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

   § 16 A-2. Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen

   Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som arbeidstakerne kan utsettes for.

   Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får opplæring om:

   1. a.

      sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
   2. b.

      riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-4. Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om:

   1. a.

      risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
   2. b.

      tiltaks- og grenseverdiene for eksponering
   3. c.

      vurdering, beregning og måling etter § 16 A-2
   4. d.

      hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
   5. e.

      under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
   6. f.

      mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre
   7. g.

      muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet
   8. h.

      arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-5. Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt

   Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå.

   For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:

   1. a.

      alternative arbeidsmetoder,
   2. b.

      valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling,
   3. c.

      tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller lignende,
   4. d.

      systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
   5. e.

      utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
   6. f.

      begrensning av eksponeringstid,
   7. g.

      tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
   8. h.

      bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
   9. i.

      passende avgrensnings- og adgangstiltak,
   10. j.

       prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av arbeidstakere,
   11. k.

       spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og
   12. l.

       gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A-7.

   Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-6. Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene

   Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   § 16 A-7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:

   1. a.

      eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4-3, eller
   2. b.

      arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.

   Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.

   Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.

   Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

   Kapittel 17. Arbeid i høyden

   Hele kapittelet endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-1. Risikovurdering av arbeid i høyden

   Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned
   2. b.

      forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m.
   3. c.

      belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform
   4. d.

      ergonomiske forhold
   5. e.

      atkomst og muligheter for evakuering
   6. f.

      trafikale forhold
   7. g.

      værforhold og
   8. h.

      andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

   § 17-2. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to meter og inntil fem meter

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

   Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.

   Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:

   1. a.

      forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
   2. b.

      sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
   3. c.

      tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
   4. d.

      vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker,
   5. e.

      sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
   6. f.

      tillatte belastninger,
   7. g.

      kontroll av stillas og
   8. h.

      all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.

   For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

   Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.

   Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

   § 17-3. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

   Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter og inntil ni meter.

   Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h.

   For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

   Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter.

   Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-4. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni meter, samt for stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.

   Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:

   1. a.

      helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
   2. b.

      forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og
   3. c.

      øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.

   For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

   Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.

   Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

   § 17-5. Krav til opplæring av bruker av stillas

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og demontering, jf. § 17-8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet igangsettes.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-6. Krav til arbeid i høyden

   Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at:

   1. a.

      kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr
   2. b.

      arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger
   3. c.

      stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført
   4. d.

      arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate
   5. e.

      atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde
   6. f.

      atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon
   7. g.

      forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall
   8. h.

      det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og
   9. i.

      utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.

   Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.

   På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

   § 17-7. Dimensjonering av stillaser og rekkverk

   Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-8. Montering, bruk og demontering av stillaser

   Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.

   En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte.

   Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.

   Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17.

   Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.

   Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.

   Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-9. Kontroll av stillas

   Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.

   Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17-2, § 17-3 og § 17-4.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-10. Rapport for kontroll av stillas

   Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde følgende:

   1. a.

      opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver,
   2. b.

      eier av stillaset,
   3. c.

      opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting,
   4. d.

      tekniske opplysninger og
   5. e.

      signatur av utførende kontrollør.

   Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset.

   Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal bruke stillaset og Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-11. Skilting av stillas

   Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om:

   1. a.

      stillasets eier,
   2. b.

      stillasbygger,
   3. c.

      tillatte laster og
   4. d.

      kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.

   Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17-9.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-12. Atkomst og sikker bruk av stillas

   Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter.

   Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.

   Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-13. Vedlikehold av stillas

   Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes.

   Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres.

   Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens monterings- og bruksveiledning.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-14. Stillasgulv

   Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk.

   Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6-5. Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og sikkerhet.

   Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-15. Tekniske krav til stillas og stillasmateriell

   Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.

   Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.

   Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.

   Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking.

   Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-16. Tekniske krav til utkragende og hengende stillas

   Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.

   Oppheng for hengestillas skal bestå av ikke-brennbart materiale.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

   § 17-17. Bruk av rullestillas

   Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes og brukes.

   Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse.

   Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes.

   Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes. Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.

   Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-18. Forankring av stillaser

   Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller utknekking.

   Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.

   Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene.

   Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig.

   Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.

   Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.

   Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-19. Stillasavslutning mot tak

   Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende gjenstander.

   Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-20. Brannfare

   Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-21. Bruk av stiger

   Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk.

   Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.

   Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.

   Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.

   Anliggende stige skal sikres før bruk.

   Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.

   Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.

   Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-22. Begrensning i bruk av stige

   Stiger skal kun brukes som atkomst.

   Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og

   1. a.

      bruken av stigen er kortvarig, eller
   2. b.

      forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.

   Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-23. Atkomst fra stige

   Stige som benyttes til atkomst til tak, avsats eller lignende skal rage minst 1 meter over atkomstnivået, med mindre det er iverksatt andre tiltak slik at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Når stige benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

   § 17-24. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning

   Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomst og for å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.

   Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau:

   1. a.

      tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst, nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne,
   2. b.

      arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet,
   3. c.

      arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle,
   4. d.

      sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser,
   5. e.

      verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte,
   6. f.

      arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og
   7. g.

      arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.

   Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

   § 17-25. Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau

   Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-26. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-27. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-28. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-29. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-30. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-31. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-32. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-33. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   § 17-34. (Opphevet)

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

   Kapittel 18. Arbeid med løfteutstyr

   Hele kapittelet endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 18-1. Styrke og stabilitet

   Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 18-2. Merking av arbeidsutstyr til løfting av last

   Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

   Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.

   Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 18-3. Fare når last løftes

   Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være montert slik at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 18-4. Mobilt eller flyttbart arbeidsutstyr som løfter last

   Arbeidsutstyr som er beregnet til å løfte last, og som er mobilt eller kan demonteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret under alle forhold utstyret kan tenkes brukt til. Det skal tas hensyn til underlagets art.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 18-5. Bruk av arbeidsutstyr til å løfte fritt hengende last

   Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen.

   Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig.

   Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare.

   Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.

   Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.

   Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.

   Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 18-6. Tiltak ved løfteoperasjoner

   Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.

   Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.

   Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 18-7. Krav til utstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere

   Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:

   1. a.

      egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned
   2. b.

      arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
   3. c.

      arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes
   4. d.

      arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.

   Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

   § 18-8. Tiltak når en person løftes

   Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.

   Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Unntaksvise løft forutsettes å innebære liten fare, være av kortvarig karakter, og gjelde ukompliserte arbeidsoppgaver. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2023 nr. 1957 (i kraft 1 jan 2024).

   Kapittel 19. Arbeid med mobilt arbeidsutstyr

   § 19-1. Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr

   Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret. Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

   § 19-2. Blokkering av drivenheter

   Fare på grunn av blokkering eller fastkiling i arbeidsutstyret eller kraftoverføringen skal unngås med innretning som bryter eller begrenser kraftoverføringen.

   Dersom dette ikke er mulig skal andre tiltak iverksettes for å sikre arbeidstakere ved blokkering eller fastkiling.

   § 19-3. Kraftoverføringer

   Mobilt arbeidsutstyr skal ha oppheng for kraftoverføringsakselen, dersom deler av kraftoverføringsakselen mellom forskjellige enheter av arbeidsutstyret kan tilsøles eller skades under sleping på bakken.

   § 19-4. Farer ved velting

   Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha:

   1. a.

      enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
   2. b.

      en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
   3. c.

      en annen innretning med tilsvarende virkning.

   Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.

   Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.

   Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.

   Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:

   1. a.

      en konstruksjon som hindrer velt, eller
   2. b.

      et veltesikkert vern, eller
   3. c.

      en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
   4. d.

      en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.

   Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

   § 19-5. Farer ved motordrevet arbeidsutstyr

   Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:

   1. a.

      Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
   2. b.

      Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane.
   3. c.

      Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen.
   4. d.

      Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
   5. e.

      Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres.
   6. f.

      Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
   7. g.

      Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
   8. h.

      Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.

   Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke utsettes for skade på liv eller helse.

   § 19-6. Kjøring på islagt vann

   Der arbeidet gjør det nødvendig å kjøre på islagt vann med mobilt arbeidsutstyr, skal det benyttes arbeidsutstyr hvor rømningsvei fra førerhytta ikke kan bli blokkert.

   Kapittel 20. Høytrykkspyling

   § 20-1. Instruks om høytrykkspyling

   Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr.

   Instruksen skal minst omfatte at:

   1. a.

      strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk,
   2. b.

      det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N,
   3. c.

      stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N,
   4. d.

      avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte,
   5. e.

      innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske,
   6. f.

      etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.

   § 20-2. Høytrykkspyling med hjelpeoperatør

   Når forholdene tilsier at operatøren har redusert tilsyn med pumpeaggregatet eller arbeidsoperasjonen ellers krever det, skal en annen hjelpeoperatør ha tilsyn med aggregatet.

   Operatøren som har tilsyn med og betjener pumpeaggregatet, skal ha muligheter for kommunikasjon med eller helst ha visuell kontakt med operatøren som betjener stråleinnretningen.

   Operatøren som betjener stråleinnretningen skal fungere som gruppens leder, og kommunisere med hjelpeoperatøren etter avtalte signaler.

   § 20-3. Bruk av tilsetningsstoffer

   Det skal bare brukes tilsetningsstoffer som er tilpasset anlegget og i samsvar med bruksanvisningen.

   Ved bruk av tilsetningsstoffer skal arbeidsoperasjonen tilrettelegges og utføres på en slik måte at dråpe- eller dampdannelsen begrenses.

   § 20-4. Bruk av slipemidler

   Ved tilsetning av slipemidler skal det tas særlige forholdsregler, fordi dette gir væskestrålen vesentlig større gjennomslagskraft.

   § 20-5. Sikkerhetsventiler ved høytrykkspyleanlegg

   Sikkerhetsventiler skal aldri innstilles til høyere trykk enn angitt på ventilen eller i leverandørens instruksjoner for anlegget.

   § 20-6. Rekylkraft og kroppsstøtte ved høytrykkspyling

   Flere håndbetjente stråleinnretninger skal ikke koples til samme pumpe, hvis det kan oppstå farlige rekylforandringer når en av utløserventilene stenges eller åpnes.

   Ved bruk av håndbetjent stråleinnretning skal det tas hensyn til rekylkraftens virkning for operatøren.

   Rekylkraften fra stråleinnretningen skal ved hjelp av kroppsstøtten helt eller delvis tas opp gjennom kroppen.

   Standplassen skal være tilstrekkelig sklisikker for arbeid med stråleinnretning, hvor operatøren under bruk skal kunne motstå rekylkraftendringer i stråleinnretningen.

   Ved arbeid med stråleinnretning der det kan være fare for fall skal det sikres med nødvendig rekkverk, slik at operatøren kan arbeide sikkert til tross for den horisontale rekylkraften.

   § 20-7. Utløserventil for høytrykks stråleinnretning

   Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned.

   Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

   § 20-8. Høytrykkspyling av rør

   Ved bruk av slange med direkte påmontert spyledyse skal væsketrykket ikke økes til arbeidstrykk før spyleinnretning er plassert inne i røret, eller operatørene er tilstrekkelig beskyttet med avskjerming.

   § 20-9. Vedlikehold, daglig og periodisk ettersyn av høytrykkspyleutstyr

   Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.

   Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert.

   Reparasjon, regulering og plombering skal bare foretas av leverandør eller andre med nødvendig kompetanse for dette.

   Før utstyret tas i bruk skal slanger og slangeforbindelser kontrolleres.

   Slanger eller forbindelser som viser tegn til lekkasje, betydelig slitasje eller annen skade skal straks skiftes ut.

   Stråleinnretning skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen.

   Alle tilgjengelige elektriske komponenter skal etterses for mulig slitasje og skader.

   Utløserventil skal kontrolleres regelmessig om den stenger slik den skal når avtrekker eller pedal slippes.

   Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig.

   Det skal påses at arbeidstrykk for slangene er riktig tilpasset maksimalt arbeidstrykk for pumpeaggregatet.

   Stråleinnretning skal prøves og kontrolleres minimum hver 12. måned av person med nødvendig kunnskap om og erfaring med slike anlegg.

   § 20-10. Rengjøring og reparasjon av høytrykkspyleanlegg

   Tetting av lekkasjer i rør- og slangekoplinger skal bare utføres på trykkavlastet anlegg.

   Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.

   Ved rengjøring av stråleinnretning, bytting av dyser og liknende skal pumpen stoppes og væsketrykket i alle deler av anlegget slippes ut.

   Når trykkreduksjonsventil er montert skal reguleringsskruen for innstilling av arbeidstrykk avlastes helt.

   Ved sentralanlegg skal stråleinnretning og tilhørende slange trykkavlastes.

   Det samme skal gjøres så langt det er mulig når den som betjener stråleinnretning forlater arbeidsplassen.

   § 20-11. Tilsyn med høytrykkspyleanlegg

   Arbeidsgiver skal utpeke en person med god kunnskap om og erfaring med høytrykkspyleanlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

   Kapittel 21. Gravearbeid

   Kapittel endret i sin helhet ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-1. Risikovurdering ved gravearbeid

   Før gravearbeidet startes skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forhold som kan innebære risiko for arbeidstakernes sikkerhet. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiver gjennomføre en risikovurdering.

   Det skal gjennomføres ny risikovurdering ved endringer i forhold som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet.

   Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

   1. a.

      grunnforhold og terreng
   2. b.

      gravegropens dybde
   3. c.

      værforhold
   4. d.

      belastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignende
   5. e.

      plassering av gravemasser
   6. f.

      trafikale forhold i graveområdet
   7. g.

      plassering og bruk av arbeidsutstyr og materialer
   8. h.

      behov for avstivning
   9. i.

      installasjoner i grunnen
   10. j.

       kjemisk og biologisk helsefare
   11. k.

       fallende gjenstander
   12. l.

       fallfare
   13. m.

       ergonomiske forhold
   14. n.

       behov for evakuering og rømningsveier.

   Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-2. Krav til opplæring i graving og arbeid i gravegroper

   Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring i gravearbeid til graving dypere enn 1,25 meter.

   Arbeidstakere som utfører arbeid i gravegroper skal ha gjennomgått opplæring for å kunne ivareta helse og sikkerhet.

   Opplæringen skal gis av kompetente personer. Opplæringen skal gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om risiko og sikkerhetstiltak ved gravearbeider.

   Opplæringen skal dokumenteres.

   Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-3. Informasjon til arbeidstakerne om risiko ved gravearbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får nødvendig informasjon om:

   1. a.

      risikovurderingene som er gjort av det aktuelle gravearbeidet
   2. b.

      hvilke vernetiltak som er nødvendige for sikker utførelse av arbeidet
   3. c.

      hvordan særlige risikoforhold som kan oppstå, skal håndteres.

   Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-4. Kompetansekrav

   Kun arbeidstakere som har nødvendig kompetanse kan bygge eller endre avstivinger i gravegrop.

   Dersom gravegropen er dypere enn 2 meter, skal avstivningen dimensjoneres av en faglig kvalifisert person. Beregningene skal dokumenteres.

   Før det graves under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner, eller der bakken påføres ekstra belastning, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.

   Før det graves grøft langs en skråningsfot, eller langs skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal gravingen vurderes av en person med nødvendige geotekniske kunnskaper før gravingen starter.

   Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse, skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.

   Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-5. Plan for arbeidet

   Før det graves dypere enn 1,25 meter skal arbeidsgiver sørge for å utarbeide en plan for gravingen. Risikovurderingene som er gjennomført i henhold til § 21-1 skal ligge til grunn for planen.

   Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares så lenge det er nødvendig for arbeidstakernes sikkerhet. Dersom det oppstår endringer som kan få betydning for arbeidstakernes sikkerhet, skal planen oppdateres.

   Planen skal:

   1. a.

      vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen.
   2. b.

      vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen.
   3. c.

      vise plassering av gravemasser.
   4. d.

      inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte.

   Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.

   Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-6. Kontroll av gravegrop

   Arbeidsgiver skal sørge for at det gjennomføres nødvendige kontroller av gravegropen før og under gravearbeidet.

   Gravegroper skal kontrolleres av kompetent person før arbeidstakere starter arbeid i gropen.

   Kontrollene skal utføres på en på egnet og faglig forsvarlig måte. Kontrollene skal dokumenteres.

   Mens det pågår arbeid i en gravegrop, skal gropen kontrolleres med intervaller som er tilpasset risikoforholdene. Etter uvær, tørkeperioder, store nedbørsmengder eller andre forhold som kan påvirke stabiliteten, skal gravegropen alltid kontrolleres før den tas i bruk igjen. Gravegroper som det ikke har vært utført arbeid i på én uke eller mer, skal også kontrolleres før arbeid i gravgropen startes igjen.

   Hellingsvinkler, avstivninger, utgravde områder, forstøtninger, fangdammer og senkekasser skal kontrolleres regelmessig for å sikre at nødvendig stabilitet og styrke opprettholdes.

   Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-7. Generelle forholdsregler ved gravearbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for fare på liv eller helse ved gravearbeid.

   Gravegroper skal ha sikker adkomst.

   Ved gravesider som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling.

   I frossen jord kan det graves med loddrette sider når gravegropen skal fylles igjen før det er fare for opptining. Er det gravd dypere enn telen, skal sidene under telen avstives, når det er fare for utrasing som kan skade person.

   Opphold i gravegropen under riving av avstivning, er kun tillatt i den grad det er nødvendig.

   Dersom grunnen i umiddelbar nærhet av gravegropen har ekstra belastning, for eksempel bygning eller andre konstruksjoner, lagerplass, eller lignende, skal det tas spesielle forholdsregler.

   I gravegroper dypere enn 1 meter skal det alltid være en eller flere rømningsveier. Rømningsveier skal tilfredsstille relevante krav i arbeidsplassforskriften § 2-21.

   Endret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 11 mars 2022 nr. 374.

   § 21-8. Plassering av gravemasser

   Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, og slik at de ikke er til hinder for ferdsel i området.

   Det skal være minimum 1 meter fri avstand mellom massens fyllingsfot og gravekanten.

   Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-9. Gravegroper som skal avstives

   Arbeidsgiver skal sørge for at gravegroper dypere enn 2 meter avstives, eller gis forsvarlig helling. Beregningene for avstivning skal kunne dokumenteres.

   Avstivninger skal stikke minimum 0,10 meter over gravekanten.

   Dersom det brukes prefabrikkerte avstivninger eller annet fysisk vern i gravegropen, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Dersom det foreligger slik bruksveiledning, gjelder ikke kravet om at dokumenterte beregninger må være tilgjengelig på arbeidsplassen. Spunt regnes ikke som prefabrikkert avstivning.

   Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 som endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3848 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-10. Forstøtning og stabilisering av grunnen etter gravearbeid

   Arbeidsgiver skal sikre at det settes opp forstøtning så snart som mulig etter grunnarbeidet når stabiliteten i grunnen gjør det nødvendig for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet.

   Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   § 21-11. Fangdammer ved gravearbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for at forskalinger, midlertidige støtter og avstivninger er konstruert, beregnet, installert og vedlikeholdt slik at de kan motstå de påkjenninger de kan bli utsatt for.

   Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

   Kapittel 22. Sikkerhetsskilting, signalgivning og kommunikasjon

   Overskrift endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 22-1. Opplæring og instruksjon om sikkerhetsskilting og signalgivning

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis opplæring og instruksjon om sikkerhetsskiltingen og signalgivningen på arbeidsplassen.

   Opplæringen skal omfatte at det er særskilt krav om sikkerhetsskilting, spesielt skilting som inneholder ord, og signalgivning på arbeidsplassen. Opplæringen skal omfatte skiltingens og signalenes betydning og hvilken atferd som forventes.

   § 22-2. Informasjon om sikkerhetsskilting

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres verneombud gis informasjon om tiltak som treffes i forbindelse med sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Informasjonen skal også gis til bedriftshelsetjenesten, der dette finnes.

   § 22-3. Krav om situasjonsbetinget signalgivning

   Når situasjonen krever det skal lyssignaler, lydsignaler eller muntlige anvisninger, brukes for å varsle fare, oppfordre personer til en bestemt handling og for nødevakuering av personer.

   Når situasjonen krever det skal hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger brukes for å veilede personer som utfører arbeidsoperasjoner som innebærer fare eller risiko.

   § 22-4. Krav til muntlig kommunikasjon

   Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne har gode kunnskaper i det språk som brukes, slik at de er i stand til å uttale og forstå den talte beskjeden på en korrekt måte og dermed forholde seg på en måte som er hensiktsmessig for å forebygge situasjoner som kan føre til fare for skade på liv eller helse.

   Arbeidsgiver kan bare benytte arbeidstakere som kan forstå de anvisninger som blir gitt, når sikker utførelse av arbeidet krever muntlige anvisninger.

   Muntlige anvisninger, herunder forhåndsavtalte, skal skje i form av korte tekster, setninger, grupper av ord og/eller enkeltord og være klart forståelige.

   Muntlige anvisninger kan gis direkte med bruk av den menneskelige stemme eller indirekte med bruk av en menneskelig eller kunstig stemme som formidles gjennom et medium.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 22-5. Krav til hånd- og armsignaler

   Hånd- og armsignaler skal være nøyaktige, enkle, med store bevegelser, lette å utføre og forstå og klart atskilt fra andre lignende signaler.

   Dersom begge armer brukes samtidig, må de beveges symmetrisk og bare angi ett signal.

   § 22-6. Særlige regler ved bruk av signaler

   Arbeidsgiveren skal sørge for at:

   1. a.

      personen som gir signalene, heretter kalt signalpersonen, bruker arm- og håndbevegelser for å gi manøvreringsinstrukser til personen som mottar signalene, heretter kalt operatøren,
   2. b.

      signalpersonen kan overvåke alle manøvrer med øynene uten at vedkommende dermed kommer i fare,
   3. c.

      dersom vilkårene beskrevet i bokstav b) ovenfor ikke kan oppfylles settes det inn ytterligere en eller flere signalpersoner,
   4. d.

      signalpersonens oppgaver utelukkende består i å gi instrukser i forbindelse med manøvreringen, samt å passe på sikkerheten til arbeidstakere i nærheten,
   5. e.

      operatøren avbryter den manøveren som er under utførelse og ber om nye instrukser, dersom det viser seg umulig å utføre de mottatte ordrene med den nødvendige grad av sikkerhet.

   § 22-7. Utstyr til bruk ved signalgivning

   Arbeidsgiveren skal utstyre signalpersonen slik at:

   1. a.

      operatøren kan gjenkjenne signalpersonen uten vanskelighet,
   2. b.

      signalpersonen er iført en eller flere egnede, lett gjenkjennelige effekter, f.eks. jakke, hjelm, mansjetter eller armbånd, eller bruker en markeringspinne,
   3. c.

      de lett gjenkjennelige effektene er i sterke farger, fortrinnsvis alle i samme farge og skal brukes utelukkende av signalpersoner.

5. Femte del: Krav til annet risikoutsatt arbeid

   Kapittel 23. Risikovurderinger, opplæring og informasjon ved manuelt arbeid

   § 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid

   I forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker.

   Ved vurdering av arbeid som skal utføres manuelt, skal arbeidsgiver særlig ta hensyn til:

   1. a.Objektets art

      Manuell håndtering kan særlig føre til helseskade dersom objektet:

      • -

        er for tungt eller for stort,
      • -

        er uhåndterlig eller gir dårlig tak,
      • -

        er ustøtt eller har et innhold som kan forskyve seg,
      • -

        har en slik plassering at det må holdes på avstand fra kroppen eller ved å bøye eller vri kroppen eller
      • -

        på grunn av sin ytre form eller konsistens kan påføre arbeidstaker skader, særlig ved sammenstøt.
   2. b.Fysiske anstrengelser

      En fysisk anstrengelse kan særlig føre til helseskade dersom den:

      • -

        er for stor,
      • -

        må medføre vridning av kroppen,
      • -

        kan sette tunge gjenstander i brå bevegelser eller
      • -

        utføres med kroppen i en ustø stilling.
   3. c.Arbeidsmiljøets utforming

      Arbeidsmiljøets utforming kan føre til økt risiko for helseskade dersom:

      • -

        det ikke er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven,
      • -

        gulvet er ujevnt og kan forårsake snubling, eller er glatt for arbeidstakers fottøy,
      • -

        gulvet eller arbeidsunderlaget har nivåforskjeller som innebærer at objektet må håndteres i ulike høyder,
      • -

        gulvet eller støttepunktet er ustøtt,
      • -

        arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet ikke gir arbeidstaker mulighet til å håndtere objektet manuelt i en forsvarlig høyde eller i en hensiktsmessig arbeidsstilling, eller
      • -

        temperaturen, fuktighetsgraden eller ventilasjonen ikke er hensiktsmessig.
   4. d.Arbeidsoppgaven

      Arbeidsoppgaven kan særlig føre til helseskader dersom den innebærer ett eller flere av følgende forhold:

      • -

        for hyppige, ensformige og langvarige arbeidsoperasjoner som særlig belaster muskel- skjelettsystemet. Statisk arbeid skal reduseres i størst mulig grad,
      • -

        løfting, senking eller bæring over for store avstander,
      • -

        utilstrekkelig tid for nødvendig hvile eller restitusjon eller
      • -

        et arbeidstempo som bestemmes av en prosess som arbeidstaker ikke kan regulere.

   § 23-2. Opplæring om ergonomisk belastende arbeid

   Ved ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid eller arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakerne gis opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær og bruk av hjelpemidler.

   § 23-3. Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om ergonomiske risikofaktorer knyttet til tungt eller ensformig arbeid og arbeid ved dataskjerm som kan medføre helseskade, og hvordan helseskade kan unngås.

   Når det er mulig skal arbeidstakerne informeres om vekt og stabilitet for gjenstander det arbeides med.

   Arbeidstakerne skal informeres om de helsemessige konsekvenser av ikke å utføre arbeidet eller ikke å bruke dataskjermarbeidsplassen i samsvar med opplæring og veiledning.

   Kapittel 23A (Opphevet)

   Kapittel tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 23A-1. (Opphevet)

   Tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 23A-2. (Opphevet)

   Tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 23A-3. (Opphevet)

   Tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 23A-4. (Opphevet)

   Tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   § 23A-5. (Opphevet)

   Tilføyd ved forskrift 17 nov 2016 nr. 1339 (i kraft 1 jan 2017), opphevet ved forskrift 16 des 2025 nr. 2615 (i kraft 1 jan 2026).

   Kapittel 24. Arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking

   Overskrift endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 24-1. Opplæring og øvelse i arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking

   Arbeidsgiver skal sørge for nødvendig opplæring før arbeidstakerne settes til selvstendig arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking. Opplæringen skal sette arbeidstakerne i stand til å utføre de faste arbeidsoppgavene de er satt til og for å mestre situasjoner som kan oppstå ved kritiske driftsforstyrrelser.

   Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring når det foretas endringer i anlegg, prosedyrer osv.

   Det skal også gis regelmessig øvelse for å håndtere farlige situasjoner som kan oppstå.

   Innhold og omfang av opplæringen skal dokumenteres.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 24-2. Planlegging av driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom)

   Ved planlegging av arbeid med styring av automatiske anlegg skal tilretteleggingen bygge på analyser av prosessen, systemet og arbeidsoppgavene. Analysene skal kunne dokumenteres.

   Informasjonssystemet, styringssystemet og tilretteleggingen av arbeidet forøvrig skal være utformet i samsvar med arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.

   § 24-3. Krav til kontrollrom

   Kontrollrom skal utformes og plasseres slik at driftssikkerheten for systemet og sikkerheten for arbeidstakerne er best mulig med hensyn til fare for ulykker. Det skal særlig tas hensyn til fare for brann, eksplosjoner og utslipp av helsefarlige stoffer og biologisk materiale.

   § 24-4. Krav til systemsikkerhet

   Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidet tilrettelegges slik at det oppnås høyest mulig grad av systemsikkerhet.

   Ved vurderingen skal arbeidsgiver ta hensyn til:

   • -

     systemets egensikkerhet
   • -

     muligheter for feilbetjening ved drift og vedlikehold
   • -

     muligheter for effektivt å kunne håndtere avviks- og feilsituasjoner
   • -

     arbeidstakernes arbeidsbelastning
   • -

     arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper
   • -

     arbeidstakernes fysiske og psykiske forutsetninger.

   Det skal utarbeides analyser som tar hensyn til de kontrollromsoperasjoner som skal utføres ved:

   • -

     oppstart av anlegget
   • -

     normal drift
   • -

     omstilling av driftsforhold
   • -

     driftsforstyrrelser
   • -

     kritiske driftsforhold
   • -

     nedkjøring og stopp
   • -

     vedlikehold.

   Dersom systemene omfatter datasystemer, skal analysene omfatte både utstyr og programvare.

   § 24-5. Utforming av informasjonssystemer og betjeningsinnretninger

   Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidet og plassere utstyret i samsvar med resultatene av analysene beskrevet i § 24-2 og § 24-4 og under hensyn til ergonomiske forhold.

   Informasjon skal være lett forståelig og med entydig bruk av symboler og fargekoder. Informasjonssystemet skal være slik at brukeren til enhver tid kan få fram den nødvendige informasjon for de arbeidsoppgavene som ulike driftssituasjoner krever.

   Informasjonssystemer skal være dimensjonert både for normale og kritiske situasjoner.

   Utforming og valg av informasjonssystemet, herunder betjeningsinnretninger og informasjonsgivere, skal skje ut fra behovet for effektiv betjening og for å redusere faren for feilbetjening.

   Betjeningsinnretninger og informasjonsgivere skal være utformet og plassert i logisk sammenheng for å redusere faren for feilbetjening. Arbeidstakeren skal alltid ha god oversikt og uten unødig tidsbruk kunne utføre nødvendige arbeidsoperasjoner.

   § 24-6. Merking av betjeningsinnretninger med mer

   Tekst som er påsatt utstyret og som er av betydning for bruken, skal være på norsk.

   Det instruksjonsmateriale som er nødvendig for sikker betjening og bruk av utstyret skal være på norsk. Dette gjelder også informasjon om reaksjonsmåter ved varsel om feilfunksjoner.

   Betjeningsinnretningene skal være klart og tydelig merket på norsk.

   § 24-7. Instrukser og plan for arbeidet

   Det skal foreligge en plan som omfatter oversikt over oppgavefordeling, bemanning og skiftplaner basert på analyser nevnt i § 24-2.

   Arbeidsoppgaver skal være klart definert og beskrevet og tilrettelagt slik at det ikke oppstår helsefare blant annet på grunn av:

   • -

     for mange eller for belastende arbeidsoppgaver
   • -

     monotoni som følge av for få eller for ensidige arbeidsoppgaver
   • -

     uklar oppgavefordeling mellom arbeidstakere eller mellom arbeidstakere og overordnede
   • -

     uklare stedfortrederfunksjoner.

   Planen skal også omfatte instrukser og prosedyrer for betjeningen av anlegget fra kontrollrommet. Oppstart av anlegget, normal drift, omstilling av driftsforhold, driftsforstyrrelser, nedkjøring og stopp og vedlikehold skal beskrives.

   Det skal også foreligge instrukser for hvorledes arbeidstakerne raskt skal kunne få nødvendig assistanse for å håndtere de farlige situasjoner som kan oppstå.

   Det skal også foreligge instruks for de spesielle oppgaver som skal utføres når ulykker oppstår.

   § 24-8. Registrering og dokumentasjon av arbeidet

   Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres systematisk registrering av:

   • -

     betydelige driftsforstyrrelser
   • -

     ulykkestilløp og ulykker som skjer ved anlegget
   • -

     endringer som foretas ved anlegget.

   Registreringen og dokumentasjonen skal legges til grunn ved vurdering av endringer, oppdateringer og tilrettelegging av arbeidet med driftskontroll og sikkerhetsovervåking.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Kapittel 25. Krav om kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern

   Hele kapittelet endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-1. Kontroll og prøving

   Virksomheter som kontrollerer, prøver, merker og fyller pusteluft skal utføre arbeid med trykkluftflasker og flaskekraner til dykking og åndedrettsvern etter anerkjente standarder.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-2. Periodisk kontroll

   Arbeidsgiveren skal sørge for at trykkluftflasker og flaskeventiler til pusteluft som brukes under vann, kontrolleres og vanntrykkprøves minst hvert andre år, og andre trykkluftflasker for pusteluft minst hvert femte år.

   Den første kontrollen og vanntrykksprøven kan tas tre år etter fabrikasjonsmerkingen.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-3. Godkjenning av kontrollør

   Kontroll av trykkluftflasker og flaskeventiler skal utføres av en Arbeidstilsynet har godkjent som kontrollør.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-4. Krav til sakkyndig person

   En sakkyndig person som skal utføre kontroll, skal være fylt 18 år og ha gjennomgått kurs med opplæring i

   1. a.

      forskriftskrav til kontroll og fylling
   2. b.

      preparering og tilrettelegging før kontroll
   3. c.

      mekaniske skader
   4. d.

      korrosjonsteori for stål og aluminium
   5. e.

      rengjøring og kontroll av ventiler
   6. f.

      trykkprøving – virkemåte og krav
   7. g.

      praktisk trykkprøving
   8. h.

      hjelpemidler til kontrollen
   9. i.

      kassasjonsbestemmelser
   10. j.

       merking og registrering.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-5. Utstyr og kvalifikasjoner

   Virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal sørge for at den sakkyndige personen har kvalifikasjoner og nødvendig utstyr til å foreta en fullt forsvarlig kontroll.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-6. Fortegnelse over kontrollert utstyr

   Kontrolløren skal føre en fortegnelse over det kontrollerte utstyret som skal inneholde

   1. a.

      eierens navn
   2. b.

      produsentens navn
   3. c.

      serienummer
   4. d.

      innvendig volum i liter
   5. e.

      kontrolltrykk i bar
   6. f.

      måneden og året kontrollen ble utført
   7. g.

      resultatet av kontrollen og trykkprøvingen
   8. h.

      eventuelle modifikasjoner som er utført på flasker eller kraner
   9. i.

      den sakkyndiges underskrift.

   Fortegnelsen skal oppbevares i minst ti år etter at den siste kontrollen ble ført inn.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-7. Stempling og merking

   Trykkluftflasker som godkjennes av en sakkyndig for videre bruk, skal slagstemples med måneden og året kontrollen ble utført og et kontrollstempel. Kontrollstemplet skal slås inn like bak måned og år. Merkingen slås inn i flaskens skulder, fortrinnsvis bak tidligere kontrolldata.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-8. Underkjennelse av trykkluftflasker

   Trykkluftflasker som ikke godkjennes for å brukes videre, skal slagstemples med X over kontrollørens stempel, fyllingstrykk, prøvetrykk og fyllingsgass.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-9. Kontrollbevis

   Hvis det er umulig eller utilrådelig å merke trykkluftflasken, for eksempel fordi flasken er svært liten, skal den sakkyndige utstede et kontrollbevis som eieren skal oppbevare og forevise når flasken fylles. Kontrollbeviset skal inneholde

   1. a.

      eierens navn
   2. b.

      produsentens navn
   3. c.

      serienummer
   4. d.

      måneden og året kontrollen ble utført og kontrollnummer
   5. e.

      den sakkyndiges underskrift.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-10. Krav til fyllingsanlegg

   Et trykkluftanlegg til å fylle pusteluft skal ha

   1. a.

      nødvendige filtre og utstyr
   2. b.

      manometer for kontroll av fyllingstrykket
   3. c.

      sikkerhetsventil
   4. d.

      trykkbegrenser (trykkregulator) for hvert uttak med forskjellige fyllingstrykk, hvis ikke sikkerhetsventilen har denne funksjonen.

   Kompressorens sikkerhetsventil kan være sikkerhetsventil for høyeste fyllingstrykk dersom ventilen er innstilt for dette trykket.

   Fyllingspanel med utstyr skal være oversiktlig og slik at feilbetjening unngås.

   Fyllingsmanometer skal være gradert maksimalt 100 prosent over høyeste fyllingstrykk.

   Sikkerhetsventilen for fyllingsuttaket skal være justert og plombert for maksimalt 15 prosent over fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

   Trykkbegrenser skal stilles inn slik at trykket på flaskene ved 15 °C ikke blir høyere enn fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-11. Skriftlig instruks for drift og vedlikehold

   Det skal foreligge skriftlig instruks for drift og vedlikehold av trykkluft- og fyllingsanlegg.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-12. Journal

   Det skal føres en journal over driftstimene til trykkluftanleggets kompressor. Endringer, reparasjoner og utskiftninger på trykkluftanlegget og resultatet av luftkontrollen skal føres inn i journalen.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-13. Kontroll av pusteluften

   Pusteluften fra fyllingsanlegget skal regelmessig kontrolleres for CO-, CO₂ –, olje- og vanninnhold av en person som har den nødvendige kunnskapen om dette.

   Kontrollen skal tilpasses kompressorens konstruksjon og driftsforhold.

   Resultatene fra kontrollen skal føres i kompressorjournalen, som underskrives av den som har utført kontrollen.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-14. Kontroll av fyllingsmanometer og sikkerhetsventiler

   Fyllingsmanometeret og sikkerhetsventilene på fyllingsuttaket og kompressorens siste trinn skal kontrolleres hvert år. Arbeidsgiveren skal utpeke en person til å kontrollere, eventuelt regulere og plombere sikkerhetsventilene.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-15. Krav til trykkluftflasker som skal fylles

   Før en flaske fylles, skal det kontrolleres at prøvefristen ikke er utløpt, kontrollstemplet er gyldig og flasken og ventilen er uskadd.

   Hvis prøvefristen er utløpt eller flasken ikke har gyldig kontrollstempel, skal den ikke fylles før den er kontrollert og prøvd.

   Hvis en flaske eller ventil er skadd, eller det er mistanke om skader, skal flasken ikke fylles før den er kontrollert av en godkjent kontrollør i det omfang den sakkyndige finner nødvendig.

   Flasker skal fylles slik at det indre overtrykket ved 15 °C ikke overstiger fyllingstrykket som er stemplet på flasken.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 25-16. Krav til den som skal fylle trykkluftflasker

   Trykkluftflasker skal bare fylles av personer som

   1. a.

      har fylt 18 år
   2. b.

      har fått nødvendig opplæring om trykkluftflasker
   3. c.

      er gjort kjent med farene som er forbundet med arbeidet.

   Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   Kapittel 26. Om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk

   Kapittel endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-1. Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner

   Før dykkeoperasjoner igangsettes skal arbeidsgiver foreta en kartlegging av de farer og problemer dykkeren kan utsettes for. Dykkeoperasjoner skal deretter risikovurderes, planlegges, og tiltak iverksettes slik at dykkeoperasjonen kan utføres sikkert med hensyn til hvilke farer som oppdraget kan medføre for dykkeren og andre involverte arbeidstakere.

   Ved risikovurderingen skal det legges vekt på alle omkringliggende forhold som kan ha betydning for dykkeoperasjonen.

   Dykking med selvforsynt svømmedykkerutstyr skal ikke planlegges med dekompresjonsstopp.

   Dykking dypere enn 50 meter kan bare foretas som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs.

   Ved planlegging av dykkeoperasjoner skal godkjent dykkerlege konsulteres ved behov.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-2. Sikkerhetsprosedyrer

   Arbeidsgiver skal på bakgrunn av en risikovurdering utarbeide sikkerhetsprosedyrer for sikker dykking, jf. § 26-1. Prosedyrene skal vise til de dykketabeller og behandlingstabeller som benyttes.

   Arbeidsgiver skal sørge for at de arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner har god kjennskap til de prosedyrer som skal nyttes ved dykkingen.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-3. Beredskap

   Arbeidsgiver skal utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte bemanning, utstyr og nødprosedyrer samt tiltak som følger av eller kommer i tillegg til nødprosedyrene, herunder bruk av overflatetrykkammer.

   Nødprosedyrerfor dykkeoperasjoner skal omfatte de tilfellene hvor det kan oppstå fare eller ulykkessituasjoner, herunder situasjoner som kan oppfattes som kritiske. Nødprosedyrene må omfatte en beskrivelse av den enkeltes oppgaver og plikter i en nødssituasjon.

   Arbeidsgiver skal gi opplæring og øvelse i beredskapsplaner og de oppgaver som den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon. Beredskapsøvelser med alle som deltar i dykkeaktiviteter skal gjennomføres ved endring av operasjonsmønster, nytt mannskap, nytt utstyr o.l., og minst hver sjette måned.

   Beredskapsplanen og nødprosedyrene skal gjennomgås regelmessig og holdes oppdatert.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-4. Arbeidsinstruks

   Det skal utarbeides skriftlig arbeidsinstruks for det enkelte arbeidsoppdrag og de forhold dykkeoperasjonen skal utføres under. Instruksen skal blant annet beskrive arbeidsoppdraget, fremgangsmåten for sikker gjennomføring, de spesielle forhold som kan påvirke den aktuelle dykkeoperasjonen, hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes og omfatte de kvalifikasjoner som dykkeren må ha for sikker gjennomføring av oppdraget.

   Arbeidsinstrukser skal gjøres kjent for de berørte arbeidstakerne og overleveres i god tid før arbeidet igangsettes.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-5. Dykkerlegens medvirkning

   Arbeidsgiver skal sørge for at dykkerlege medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, særlig med hensyn til fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-6. Krav om utstyr for forsvarlig dykking

   Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.

   Tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig kan det likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved redningsdykking og trening i dette, ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding, samt ved dykking ned til 18 meters dybde når det etter § 26-11 er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A forutsatt at det er fri vei til overflaten.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-7. Melding om dekompresjonsdykk

   Dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp skal skriftlig meldes til Arbeidstilsynet i god tid før dykkeoperasjonen igangsettes. Om det ikke er mulig å melde fra på forhånd, skal slik melding sendes så snart som mulig.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-8. Krav til meldingen

   Meldingen skal inneholde:

   1. a.

      angivelse av virksomhetens navn og forretningsadresse
   2. b.

      kontaktperson, med telefonnummer og e-postadresse
   3. c.

      oppstartstidspunkt, sted og varighet for dykkeoperasjonen
   4. d.

      en beskrivelse av oppdragets art
   5. e.

      en bekreftelse om at det vil være trykkammer på dykkestedet.

   Når det ikke kan meldes på forhånd, skal dette begrunnes.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-9. Krav til innhenting av samtykke ved forsøksdykking

   Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking, har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-10. Innhold i søknad om samtykke ved forsøksdykking

   Søknaden skal inneholde:

   1. a.

      angivelse av formålet med dykkeoperasjonen
   2. b.

      opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført
   3. c.

      angivelse av sted for dykkeoperasjonen
   4. d.

      angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres
   5. e.

      kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene
   6. f.

      en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter
   7. g.

      en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planlegges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen
   8. h.

      dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk
   9. i.

      erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse
   10. j.

       dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen
   11. k.

       uttalelse om søknaden fra verneombudet eller, hvis virksomheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne
   12. l.

       erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjengelig
   13. m.

       erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeoperasjonen er kontrollert innen dykkeoperasjonen. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig
   14. n.

       beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner
   15. o.

       en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen
   16. p.

       godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-11. Krav om dykkerbevis og helseerklæring

   Den som arbeidsgiver setter til å utføre arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal ha dykkerbevis etter denne forskrift som dekker den dykkeaktiviteten som skal utføres og ha gyldig helseerklæring.

   Dykkerbevis klasse A gir anledning til å utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meters dyp, men ikke arbeid som omhandlet i tredje ledd. For at arbeidet skal anses for enkelt og lett skal det ikke brukes arbeidsutstyr som kan endre dykkerens oppdrift vesentlig. Ved vurderingen av hva som er enkelt og lett arbeid skal det også tas hensyn til værforhold, bølgehøyde, strømforhold, lysforhold, sikt i vannet, og annet som påvirker kompleksiteten i oppgavene som skal utføres.

   For arbeidsdykking ned til 50 meters dyp kreves det dykkerbevis klasse B. Dette gjelder også for dykking på fartøysskrog, i nærhet av fjernstyrt undervannsfarkost, i eller ved merder, dykking nærmere enn 10 meter ifra pilarer, kaier, rørledninger, konstruksjoner, anlegg, og ellers der det kan være fare for å sette seg fast. Dykkerbevis klasse B kreves også ved bruk av fangstnett med vekt i vann over 2 kg, og ved arbeid med hydraulisk, pneumatisk eller på annet vis kraftkrevende arbeidsutstyr slik som slamsuger, spyleutstyr, ejektorpumpe, kran, taljer, vinsj, løfteutstyr, løfteballong eller liknende.

   Ved dykking med vitenskapelig formål i regi av universiteter, forsknings- og forvaltningsinstitusjoner kan det gjøres lettere arbeid på bunnen slik som undersøkelser, prøvetaking, registrering og fotografering, i nærheten av pilarer og kaier mv. som nevnt i tredje ledd, uten hensyn til begrensningene som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i nærheten av slike konstruksjoner mv. i annet ledd. Unntaket gjelder ikke ved arbeid på eller i direkte tilknytning til nevnte konstruksjoner o.l., eller nær fjernstyrt undervannsfarkost. Arbeidsgiver må på forhånd utarbeide en skriftlig forsvarlighetsvurdering.

   For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis etter § 26-20. Ved redningsdykking og trening i dette kan det benyttes arbeidsutstyr og dykkes på steder uten hensyn til begrensningen som er satt for dykking med dykkerbevis klasse A i annet ledd. Dette gjelder også ved søk etter antatt omkommet og når politiet i akutte situasjoner ber dykkere som har opplæring etter § 26-20 om bistand til annet enn redningsdykking, når formålet er å beskytte person, materielle verdier, fellesgoder eller miljø, samt ved etterforskning av kriminelle handlinger. Ved trening i redningsdykking skal forsvarlighetsvurderingen være skriftlig.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-12. Grunnleggende kvalifikasjonskrav

   Arbeidsgiver skal sørge for at alle som deltar i en dykkeoperasjon har nødvendig:

   1. a.

      opplæring, øvelse og instruksjon for å beherske de farer som dykkeoperasjonen kan medføre
   2. b.

      opplæring i riktig bruk og vedlikehold av dykkeutstyret
   3. c.

      opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr, inkludert oksygenbehandlingsutstyr
   4. d.

      helsemessig skikkethet for det aktuelle arbeidet vedkommende skal utføre.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-13. Kvalifikasjonskrav til dykkeleder

   Dykkeleder skal:

   1. a.

      ha gjennomført dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 26-23,
   2. b.

      ha dykkerbevis etter denne forskrift,
   3. c.

      kunne lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
   4. d.

      kunne sørge for at dykkerens sikkerhet er ivaretatt,
   5. e.

      ha relevant erfaring som dykker, og
   6. f.

      være øvet i bruk av kommunikasjonssystemer.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

   § 26-14. Kvalifikasjonskrav til dykker

   Dykkeren skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon og inneha de kunnskaper som er nødvendige for de aktuelle arbeidsoppgavene.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013). 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-15. Kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker

   Beredskapsdykker skal ha dykkerbevis etter denne forskrift for den aktuelle dybde og arbeidsoperasjon som utføres.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-16. Kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen

   Den som skal utføre lineholderfunksjonen skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen. Lineholderen må kjenne kravene i forskriften her og sikkerhetsprosedyrene. Lineholder skal kjenne linesignalene og kunne anvende dem.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-17. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør

   Dykkerinstruktør som driver praktisk opplæring skal minst:

   1. a.

      ha samme type dykkerbevis som opplæringen tar sikte på
   2. b.

      ha minst ett års erfaring fra den aktuelle type dykking
   3. c.

      være skikket til å utøve instruksjonsarbeid
   4. d.

      ha grunnleggende kjennskap til gjeldende regelverk
   5. e.

      ha kunnskap om nødprosedyrer og beredskapstiltak.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-18. Kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking

   Dykkerinstruktører som driver praktisk opplæring ved virksomheter som driver opplæring av fritidsdykkere, skal enten ha dykkerbevis klasse A, eller sikkerhetsopplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.

   Sikkerhetsopplæringen skal kunne dokumenteres.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 26-19. Fagkompetanse

   Arbeidsgiver skal sørge for at den som skal utføre arbeid under vann er kvalifisert for arbeidet. Arbeidsgiver skal påse at dykkere har den nødvendige og spesifikke fagkompetanse som skal til for å utføre arbeid under vann på en sikker måte.

   Kravet til fagkompetanse kommer i tillegg til kravet om dykkerbevis etter denne forskrift. Fagkompetansen må kunne dokumenteres skriftlig.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-20. Redningsdykking og søk etter antatt omkommet

   For å utføre redningsdykking og søk etter antatt omkommet kreves det dykkerbevis klasse A og fagopplæring på minst 2 uker.

   Tilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-21. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse A

   Opplæringen til dykkerbevis klasse A skal gi grunnleggende teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne oppholde seg og bevege seg trygt under vann. Opplæringen skal gi grunnlag for å kunne utføre enkelt og lett arbeid under vann ned til 30 meter.

   Opplæringen skal omfatte kunnskaper i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt relevante lover og forskrifter. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:

   1. a.

      dykketeori
   2. b.

      dykkefysiologi
   3. c.

      førstehjelp
   4. d.

      dekompresjonstabeller
   5. e.

      kommunikasjonssystemer
   6. f.

      undervannsfarer
   7. g.

      risikovurdering
   8. h.

      innføring i bruk av trykkammer
   9. i.

      praktisk dykking
   10. j.

       bruk av dykkerutstyr
   11. k.

       bruk av vanlig og enkelt arbeidsutstyr
   12. l.

       vedlikehold og reparasjoner
   13. m.

       overflateprosedyrer
   14. n.

       grunnleggende dykkeledelse
   15. o.

       merking av dykkested.

   Opplæringen skal omfatte selvforsynt og overflateforsynt dykking med luft som pustegass.

   Opplæringens varighet skal være minst 7 uker.

   Den som har dykkersertifikat klasse S gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking kan få utstedt dykkerbevis klasse A etter gjennomført opplæring etter første til tredje ledd, med varighet på minst 4 uker.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-20), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-22. Dokumentert sikkerhetsopplæring – dykkerbevis klasse B

   Opplæringen i dykkerbevis klasse B skal bygge på klasse A. Den skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne dykke og arbeide ned til 50 meter på en trygg og sikker måte. Det skal gis sikkerhetsopplæring i:

   1. a.

      de farer som dykking ned til 50 meter kan medføre
   2. b.

      fysiske og medisinske forutsetninger
   3. c.

      overflateforsynt dykking
   4. d.

      progresjonsdykking til 50 meter
   5. e.

      komplikasjoner ved dykkingen
   6. f.

      bruk av trykkammer
   7. g.

      bruk av våtklokke
   8. h.

      bruk av varmtvannsdrakt
   9. i.

      operasjonelle forhold
   10. j.

       dykkerutstyr
   11. k.

       vanlige typer arbeidsutstyr
   12. l.

       vanlige typer pustegass
   13. m.

       dykkeledelse.

   Opplæringens varighet skal være minst 9 uker.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-21).

   § 26-23. Dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeleder

   Opplæring i dykkeledelse innebærer et dykkelederkurs og gjennomføring av et oppdateringskurs hvert femte år.

   Dykkelederkurset skal ha en varighet på minst to uker, fordelt tilnærmet likt mellom teoretisk og praktisk undervisning. I teoridelen skal det gis sikkerhetsopplæring i:

   1. a.

      organisering og ledelse,
   2. b.

      kartlegging, vurdering av risiko, planlegging og iverksetting av tiltak
   3. c.

      beredskap,
   4. d.

      dykkemedisin og livreddende førstehjelp
   5. e.

      erfaringer fra evaluering av tidligere ulykker,
   6. f.

      kommunikasjon,
   7. g.

      skadestedsledelse,
   8. h.

      adferd i stressituasjoner, inkludert emosjonell førstehjelp, og
   9. i.

      god operasjonell praksis.

   I den praktiske undervisningen skal hver kursdeltaker minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder, og øvelsen skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke, inkludert skadestedsledelse, brief og debrief.

   Oppdateringskurset skal ha en varighet på minst tre dager. Kurset skal bygge på den dokumenterte sikkerhetsopplæringen for dykkerbevis etter denne forskrift og på opplæringen i dykkelederkurset. Kurset skal inneholde evaluering av tidligere ulykker og legge til rette for erfaringsdeling fra hendelser. Hver kursdeltaker skal minst en gang delta i en praktisk øvelse i rollen som dykkeleder og denne skal inneholde planlegging, risikovurdering og ledelse av dykkeoperasjon, håndtering av dykkerulykke inkludert skadestedsledelse, brief og debrief. Opplæringen skal inkludere en teoretisk prøve i regelverket for dykking, grunnleggende dykkemedisin, bruk av dykketabeller, og journalføring.

   Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding er det tilstrekkelig at dykkeleder har fått opplæring i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av dykkeledere.

   Tilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 26-24. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge

   Borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid under vann, skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:

   • -

     bevis for nasjonalitet
   • -

     kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i annet EØS-land eller Sveits.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-22).

   § 26-25. Krav til borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal arbeide midlertidig i Norge

   For borger fra annet EØS-land eller Sveits som er lovlig etablert i annet EØS-land eller Sveits og som skal arbeide midlertidig i Norge med arbeid under vann gjelder forskrift om administrative ordninger § 9-3 med de særregler som følger av forskrift om administrative ordninger § 9-4.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-23).

   § 26-26. Krav til borger fra land utenfor EØS-området og Sveits

   Borger fra land utenfor EØS-området og Sveits skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet for å utøve yrke som dykker og funksjonen som dykkerleder eller beredskapsdykker, jf. forskrift om administrative ordninger kapittel 9.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-24).

   § 26-27. Forsvarlig bemanning

   Bemanningen må stå i forhold til de arbeidsoppgaver som skal utføres, de farer som dykkerne kan utsettes for og nødsituasjoner som kan oppstå. Vurderingen av hva som er forsvarlig bemanning skal dokumenteres.

   Dykkeoperasjonen skal utføres av minimum en dykkeleder, en dykker, en beredskapsdykker og en lineholder.

   Ved flere dykkere i vannet skal antallet lineholdere økes tilsvarende.

   Unntatt fra kravet i annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, Ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding skal det være minst to instruktører eller guider til stede. Når to eller flere instruktører eller guider er i vannet samtidig, skal én pekes ut som dykkeleder.

   Unntatt fra kravet i annet ledd er dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter. I slike tilfeller skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykker og en beredskapsdykker.

   Unntatt fra kravet i annet ledd er redningsdykking. Ved redningsdykking og trening i redningsdykking skal dykkeoperasjonen utføres av minimum en dykkeleder, en dykker og en beredskapsdykker. Ved redningsdykking fra helikopter kan bemanningen være to redningsdykkere når det er forsvarlig og nødvendig på grunn av plassforholdene i helikopteret. En av redningsdykkerne skal være dykkeleder. Lineholderfunksjonen skal ivaretas av kompetent personell på helikopteret.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-25), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-28. Dykkeleders, beredskapsdykkers og lineholders oppgaver

   Arbeidsgiver skal påse at dykkeleder og øvrige deltakere i dykkeoperasjonen er skikket til de oppgaver de settes til.

   Dykkeleder skal:

   1. a.

      lede dykkeoperasjonen,
   2. b.

      påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen,
   3. c.

      sørge for kommunikasjon med dykkeren,
   4. d.

      til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann,
   5. e.

      sørge for loggføring av dykkeoperasjonen,
   6. f.

      lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege,
   7. g.

      avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, og
   8. h.

      sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr.

   Beredskapsdykker skal:

   1. a.

      delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, og
   2. b.

      være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten.
   3. c.

      beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker.

   Lineholder skal:

   1. a.

      ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon,
   2. b.

      ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler,
   3. c.

      ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker,
   4. d.

      så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, og
   5. e.

      ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-26).

   § 26-29. Overvåking av dykkeoperasjoner

   Alle forhold og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner skal være underlagt overvåking når dykking pågår. Det skal særlig legges vekt på kontinuerlig overvåking av dykkere under vann.

   Når det foregår dykkeoperasjoner skal dykkerstedet markeres.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-27).

   § 26-30. Bruk av dykke- og behandlingstabeller

   Dykking og opphold i dykkingen skal tilrettelegges og gjennomføres i henhold til anerkjente dykke- og behandlingstabeller for sikker dykking.

   Dykking skal gjennomføres innenfor bunntidsbegrensningene som beskrevet i tabell:

   Begrensninger i bunntid for dykking med overflatedekompresjon (OD-O₂ ) og dekompresjon i vann, samt for TUP-dekompresjon (Transfer under pressure)

   Dybde (meter)	0–12	15	18	21	24	27	30	33	36	39	42	45	48	51
   OD-O2 og i vann (min)	240	180	120	90	70	60	50	40	35	30	30	25	25	20
   TUP (min)	240	240	180	180	180	130	110	95	85	75	65	60	55	50

   Dykkecomputer kan kun benyttes som ekstra sikkerhetsverktøy, og under forutsetning av at dykkeleder kontrollerer dykkerens tid og dybde samt sørger for at oppstigningen og eventuelle dekompresjonsstopp er innenfor oppsatte retningslinjer i dykketabell.

   Det skal ikke dykkes etter flernivåtabell uten at arbeidsgiver har sikret:

   1. a.

      at det som kvalitetssikring samtidig benyttes dykkecomputer (RGBM-, Bühlmann- eller Thalmann-algoritme) der dykkingen avbrytes dersom ikke flernivåtabell og dykkecomputer til enhver tid tillater direkteoppstigning til overflaten,
   2. b.

      kontinuerlig digital dybdemonitorering på overflaten,
   3. c.

      digital loggføring av trykk-tid profil og
   4. d.

      digital loggføring av gjenværende tid før dekompresjonsdykk.

   Ved opplæring av fritidsdykkere og fritidsdykkerguiding kan det benyttes dykketabeller eller dykkecomputer i samsvar med anerkjente europeiske standarder for opplæring av fritidsdykkere.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-28).

   § 26-31. Trykkammer

   Det skal være trykkammer på dykkestedet klar til bruk ved dykking med dekompresjonsstopp.

   Når risikovurderingen tilsier det, skal trykkammer være tilgjengelig innen rimelig tid ved dykking uten dekompresjonsstopp.

   Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og omfang.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-29).

   § 26-32. Kommunikasjon, kommunikasjonssystemer og livline

   Ved dykkeoperasjoner skal det være talekommunikasjon mellom dykker og dykkeleder på et språk begge behersker.

   I tillegg til talekommunikasjon skal det benyttes livline. Det skal være avtalt linesignaler. Det skal gis opplæring og øvelse i anvendelse av linesignalene.

   I de tilfeller talekommunikasjonen svikter, skal dykket avbrytes med mindre dykket må fortsette for å redde liv.

   Ved bruk av helikopter med to redningsdykkere, jf. § 26-27 syvende ledd skal det være talekommunikasjon og livline mellom dykker og lineholder.

   Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører), virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding, samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at talekommunikasjon og/eller livline er nødvendig.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-30).

   § 26-33. Reservepustegass og oppstigningsvest

   For alle typer pusteutstyr som benyttes ved dykking, skal hver dykker ha tilstrekkelig med reservepustegass slik at dykkeren kommer seg til en sikker plass. Mengden reservepustegass skal være nok til minimum 10 minutter pusting på maksimalt planlagt arbeidsdybde beregnet utfra et respiratorisk minuttvolum på 62,5 l/min. Krav til mengde reservepustegass overstiger uansett ikke 2800 liter.

   Ved selvforsynt dykking skal det brukes oppstigningsvest eller utstyr med tilsvarende funksjon som kan bringe dykkeren til overflaten.

   Unntatt fra kravet i første ledd annet punktum er redningsdykking og trening i dette, samt fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-31), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-34. Loggføring av dykkeoperasjoner

   Ved dykkeoperasjoner skal følgende loggføres for hvert enkelt dykk, og attesteres av dykkeleder:

   1. a.

      dato,
   2. b.

      dykkested,
   3. c.

      arbeidsoppdragets art og omfang,
   4. d.

      navn på deltakere og oppgavefordelingen,
   5. e.

      dybde og trykk-tid profil for hver dykker,
   6. f.

      gassblanding (hvis annet enn luft), og
   7. g.

      eventuelle uønskete hendelser/avvik.

   Loggføringen skal gjøres digitalt, og opplysningene skal oppbevares i 10 år. Opplysningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, og den enkelte dykker.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-32), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020).

   § 26-35. Dokumentasjon

   Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal utarbeide og gjøre tilgjengelig en samlet dokumentasjon som skal inneholde:

   1. a.

      organisasjonsplan for virksomheten som viser hvordan dykkevirksomheten er organisert
   2. b.

      den enkeltes plikter knyttet til dykkeaktiviteten
   3. c.

      sikkerhetsprosedyrer
   4. d.

      beredskapsplaner, inkludert nødprosedyrer
   5. e.

      arbeidsinstrukser
   6. f.

      prosedyrer for rapportering av ulykker
   7. g.

      de dykketabeller og behandlingstabeller som nyttes
   8. h.

      loggføring av dykkeoperasjonen
   9. i.

      vedlikeholdsrutiner for dykkerutstyret og føring av kontrollbok.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-33).

   § 26-36. Krav til dykkerutstyret

   Arbeidsgiver skal påse at dykkerutstyr som skal brukes er konstruert og innrettet med tilstrekkelig holdbarhet og funksjonalitet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av utstyret, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan medføre helseskade på kort eller lang sikt.

   Alt utstyr som bæres av dykkeren skal være i henhold til eksisterende internasjonale, europeiske eller nasjonale standarder dersom slike finnes.

   Arbeidsgiver skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at dykkerutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne, egner seg for dykkeoperasjonen og er tilpasset formålet.

   Dykkerutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører dykkeoperasjonen.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-34).

   § 26-37. Krav til dykkeslange og livline

   Livline og innfestinger skal tåle de belastninger som den kan bli utsatt for og ha tilstrekkelig styrke til at dykkeren kan løftes opp av vannet. Det samme gjelder dykkeslangen dersom den benyttes som livline.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-35).

   § 26-38. Krav til dykkepanel

   Ved overflateforsynte dykkeoperasjoner skal det være utstyr (dykkepanel) for å forsyne dykkeren med pustegass i alle forutsigbare situasjoner. Dykkepanelet skal ha en utforming som gir god oversikt og hindrer feiloperering.

   Pustegassen skal ha korrekt sammensetning, temperatur og gjennomstrømningens hastighet og mengde.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-36).

   § 26-39. Krav til kommunikasjonsutstyr

   Kommunikasjonsutstyr skal være utformet slik at det virker under alle forhold og sikrer stabil og kontinuerlig kommunikasjon mellom dykker og overflatepersonell. Den som overvåker dykkingen må tydelig kunne høre at dykker puster og snakker. Det skal i alle dykkeoperasjoner benyttes kablet kommunikasjonsutstyr.

   Talekommunikasjonen skal være avskjermet mot støy og andre forstyrrelser.

   Unntatt fra kravet i første og annet ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører) og virksomhet som utfører fritidsdykkerguiding samt ved dykking i basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter, med mindre risikovurderingen viser at kablet kommunikasjon er nødvendig.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-37).

   § 26-40. Krav til trykkammer

   Arbeidsgiver skal påse at trykkammer, trykkammerpanel og røropplegg er konstruert slik at kammeret gir fullt forsvarlig vern av arbeidstakerne ved dekompresjon eller behandling av trykkfallssyke. Trykkammeret skal være utformet og innredet for formålet.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-38).

   § 26-41. Krav til regelmessig vedlikehold, kontroll og renhold

   Arbeids- og dykkerutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og årlig kontroll.

   Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres regelmessig renhold av dykkesystemet og det personlige dykkerutstyret.

   Arbeidsgiver skal sørge for at produsentens bruksanvisninger følges ved vedlikehold, kontroll og renhold av arbeids- og dykkerutstyret.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-39 og § 26-40).

   § 26-42. Krav om å følge bruksanvisninger

   Arbeidsgiver skal ved gjennomføringen av dykkeoperasjoner rette seg etter de bruksanvisninger som produsenter eller andre har utarbeidet for bruk av utstyr, forholdene de kan brukes under og begrensninger i bruken.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-41).

   § 26-43. Helsekrav

   Helseerklæring skal utstedes av godkjent dykkerlege. Slik helseerklæring er gyldig i ett år.

   Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller helsefarer ved dykkeoperasjoner, skal ikke benyttes til slikt arbeid.

   Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for dykkerens helse eller evnen til å ivareta egen og andres sikkerhet

   Legens avgjørelse kan påklages. Klage behandles av samme klagenemnd som for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs, jf. forskrift 20. desember 2010 nr. 1780 § 18 og § 19.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-42), 6 april 2020 nr. 696, 6 april 2020 nr. 696 (i kraft 1 sep 2020).

   § 26-44. Behandling av trykkfallsyke

   Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren kan bli undergitt trykkeksponering i en eventuell nødssituasjon. Behandling av trykkfallsyke i et trykkammer skal begynne så snart som mulig.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-43).

   § 26-45. Krav om førstehjelpsutstyr

   Arbeidsgiver skal sørge for at det er førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.

   I tillegg skal oksygenbehandlingsutstyr være tilgjengelig på dykkestedet. Arbeidsgiver skal sikre at en skadet dykker kan behandles med oksygen kontinuerlig inntil behandling i trykkammer kan starte. Som et minimum skal oksygenbehandlingsutstyret ha kapasitet til å kunne behandle en dykker i 30 minutter beregnet ut fra en minuttventilasjon på 15 l/min.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-44).

   § 26-46. Hovedbedrift

   Hvis flere dykkevirksomheter skal utføre et dykkeoppdrag i fellesskap, skal de utpeke én hovedbedrift som skal samordne de plikter og tiltak som følger av denne forskrift. Det skal dokumenteres skriftlig hvilken hovedbedrift som er utpekt.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019, tidligere § 26-45).

   § 26-47. Meldeplikt

   Virksomhet som utfører dykkeoperasjoner skal sende melding til Arbeidstilsynet med følgende opplysninger:

   1. a.

      foretaksnavn,
   2. b.

      organisasjonsnummer,
   3. c.

      kontaktinformasjon,
   4. d.

      hvilken type dykkearbeid som utføres,
   5. e.

      navn og kontaktinformasjon til dykkerlege som medvirker ved utarbeidelse og vedlikehold av virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og beredskapsplaner, og
   6. f.

      navn og registreringsnummer på eventuelle dykkefartøy.

   Virksomheten plikter å sende ny melding innen fem år ved fortsatt drift. Ved endring av opplysninger i første ledd plikter virksomheten å melde fra om dette.

   Tilføyd ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   Kapittel 27. Bergarbeid

   § 27-1. Forundersøkelse ved bergarbeid

   Før arbeidet påbegynnes, skal geologiske, bergtekniske og andre forhold undersøkes i det omfang som er nødvendig for at arbeidet kan utføres på en sikker måte.

   § 27-2. Risikovurdering og HMS-plan for bergarbeid

   Det skal utarbeides en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (HMS-plan). HMS-planen skal utarbeides på grunnlag av en risikovurdering. Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen og oppbevares så lenge sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. HMS-planen skal ajourføres regelmessig og være utformet på en slik måte at den er forståelig for den enkelte arbeidstaker.

   HMS-planen skal være utarbeidet før arbeidet starter, og skal revideres dersom arbeidsplassen gjennomgår betydelige endringer, utvidelser eller ombygninger.

   Av HMS-planen skal det fremgå at farene som arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassene, er kartlagt og vurdert, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å forebygge skader og ulykker. Det skal særlig fremgå av planen at utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsplass og utstyr er sikkerhetsvurdert.

   HMS-planen skal der det er aktuelt omfatte tiltak for

   • -

     sikker persontransport,
   • -

     forstøtning,
   • -

     stabilisering av grunnen,
   • -

     sikkerhet ved mulighet for blokkfall eller blokkutglidning,
   • -

     kontroll av arbeidsplassen,
   • -

     registrering og oppbevaring av målinger.

   Dersom det er arbeidstakere fra flere virksomheter til stede på samme arbeidsplass, skal HMS-planen angi målet, tiltakene og fremgangsmåten for hovedbedriftens samordning av HMS-tiltakene.

   For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. HMS-planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveiene, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødssituasjoner på eller nær arbeidsplassen. HMS-planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon.

   HMS-planen skal inneholde oversikter over bergrom i en målestokk som gir en forståelig fremstilling. I tillegg til tunneler og brytningsområder skal oversiktene vise kjente elementer som kan påvirke driften og sikkerheten.

   HMS-planen skal inneholde opplysninger om de sentrale forhold ved ventilasjonsanlegget og skal også beskrive det utstyret og de tiltakene som er påkrevd for forebygging av eksplosjoner.

   Dersom det er eller kan være skadelig gass i luften, skal HMS-planen beskrive hva slags verneutstyr som er tilgjengelig og hvilke forebyggende tiltak som er truffet.

   I HMS-planen skal det gis en nærmere beskrivelse av de tiltakene som skal treffes for å hindre, oppdage og bekjempe utbrudd og spredning av brann.

   § 27-3. Organisering av bergarbeid

   Arbeidsplassene skal konstrueres, oppføres, utstyres, settes i drift, brukes, og vedlikeholdes slik at arbeidstakerne kan utføre sine arbeidsoppgaver uten å sette egen eller andre arbeidstakeres sikkerhet eller helse i fare.

   Arbeidsplassene skal holdes i god stand, og farlige stoffer eller avleiringer skal fjernes eller kontrolleres så de ikke setter arbeidstakernes sikkerhet og helse i fare.

   Arbeidsplassene skal konstrueres og oppføres i samsvar med ergonomiske prinsipper, samtidig som det tas hensyn til arbeidstakerens behov for å følge de arbeidsoperasjonene som foregår på arbeidsplassen.

   På alle arbeidsplasser skal arbeidsgiveren eller en person utpekt av arbeidsgiveren ha tilsyn med virksomheten. Denne personen skal ha den kompetansen som er nødvendig for å utøve tilsynsfunksjonen.

   På alle arbeidsplasser skal det være et tilstrekkelig antall arbeidstakere som har ferdigheter, erfaring og opplæring som er påkrevd for å utføre de oppgavene de er tildelt.

   Arbeidsplasser for bergarbeid under jord skal være anlagt, drevet, utstyrt og vedlikeholdt på en slik måte at arbeidstakerne kan arbeide og ferdes der med minimal risiko.

   Gruveganger skal være skiltet på en slik måte at arbeidstakerne lett kan finne fram.

   Særlig risikofylt arbeid, og arbeid som i kombinasjon med annen virksomhet kan skape alvorlig risiko, skal bare utføres av arbeidstakere som har fått særskilt tillatelse fra arbeidsgiveren og som har særlig kyndighet på området. Tillatelsen skal spesifisere de vilkår som skal oppfylles og de forholdsreglene som skal treffes før, under og etter arbeidet.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 27-4. Varslingsplikt

   Arbeidsgiveren skal så raskt som mulig varsle Arbeidstilsynet om alvorlige faresituasjoner som har oppstått på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren skal bekrefte varslet skriftlig innen rimelig tid, og verneombudet skal ha kopi av denne bekreftelsen.

   § 27-5. Instruks for kontroll- og sikringsarbeid

   Arbeidsgiver skal utarbeide instrukser som sikrer at:

   • -

     det foretas fortløpende kontroll av berget og det sikringsarbeidet som er blitt utført tidligere
   • -

     at løst berg som kan medføre fare snarest mulig fjernes eller sikres på en betryggende måte
   • -

     at rensk utføres fra et trygt sted av arbeidstaker med erfaring og innsikt i renskearbeid
   • -

     at det ved rensk med håndverktøy er tilfredsstillende sikt, lys- og lydforhold på arbeidsplassen
   • -

     at særlige forhold med betydning for sikringsarbeidet varsles til neste skift og registreres skriftlig og at dokumentasjonen oppbevares på arbeidsplassen så lenge arbeidet pågår
   • -

     at områder hvor det kan være fare for ukontrollert steinfall eller ras snarest mulig sperres av og at avsperring ikke fjernes før kontroll og nødvendig rensk eller sikring er foretatt.

   § 27-6. Overvåkning og kommunikasjon

   For å verne arbeidstakerne fra fare under utføringen av arbeidsoppgavene, skal arbeidsgiveren eller personer som arbeidsgiveren utpeker, overvåke arbeidsplassene. Overvåkningen kan bare foretas av personer som har de ferdigheter og den kompetanse som er nødvendig.

   Når HMS-planen krever det, skal en kontrollør besøke bemannede arbeidsplasser minst en gang på hvert skift.

   Arbeidsgiveren skal treffe de nødvendige tiltak for å sørge for alarmsystemer og andre kommunikasjonsmidler som er nødvendige for å iverksette øyeblikkelige hjelpe-, rømnings- og redningsoperasjoner dersom behovet oppstår.

   Når en arbeidsplass er bemannet med en enkelt arbeidstaker, skal vedkommende sikres mulighet til å holde kontakten ved hjelp av telekommunikasjon. I de tilfellene der det ikke er tilstrekkelig med kommunikasjonsmidler for å ivareta arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal bemannede arbeidsplasser kontrolleres minst hver annen time.

   Det skal finnes et system som gjør det mulig å vite hvilke arbeidstakere som til enhver tid oppholder seg under jord og hvor de sannsynligvis oppholder seg.

   § 27-7. Blokkfall og blokkutglidning over jord

   Arbeidet skal planlegges under hensyn til de delene av HMS-planen som gjelder risikoen for blokkfall eller blokkutglidning. Som et forebyggende tiltak bør derfor høyden og hellingen på overdeknings- og brytningsfronter tilpasses underlagets art, bergets beskaffenhet og driftsmetodene.

   Før arbeidet begynner eller gjenopptas, skal overdeknings- og brytningsfronter over anleggssteder eller ferdselsveier undersøkes for løs masse eller løse steiner. Dersom det er nødvendig, skal det foretas rensking av veggene.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

   § 27-8. Fyllplasser for gravingsmasse og andre lagre

   Fyllplasser for gravingsmasse, avfallshauger, slagghauger og andre lagre samt avslammingsbassenger skal være konstruert, anlagt, drevet og vedlikeholdt slik at de er stabile og slik at arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø sikres.

   § 27-9. Tiltak mot luftforurensning

   Arbeidsgiver skal sørge for tilfredsstillende tiltak der det kan oppstå helse- eller sikkerhetsrisiko ved at stoffer avgis til luften. Tiltakene skal:

   1. a.

      fjerne eller samle opp forurensninger ved kilden, eller
   2. b.

      fortynne forurensningen til et nivå som ikke innebærer risiko for arbeidstakerne.

   Ventilasjonssystemer skal utformes og fungere slik at områder for arbeid eller opphold har tilfredsstillende luftkvalitet. Ventilasjonsparameterne skal måles og registreres regelmessig.

   På steder hvor det foregår arbeid med forberedelse av driften, ved rivningsarbeid eller under særskilte driftsforhold hvor det ikke er mulig å etablere tilfredsstillende permanente ventilasjonsinstallasjoner, skal det iverksettes særskilte tiltak for å sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse, for eksempel midlertidig ventilasjon.

   Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring om tiltak for å unngå eksponering for luftforurensning.

   Vedlikehold skal omfatte fjerning av belegg og urenheter i ventilasjonsinstallasjoner som kan innebære fare.

   § 27-10. Transport under jord

   Transportanlegg under jord skal være installert, drevet og vedlikeholdt på en slik måte at sikkerheten og helsen til de arbeidstakerne som betjener, bruker eller oppholder seg i nærheten av dem, er sikret.

   § 27-11. Krav til personlig lykt ved bergarbeid

   Når det ikke er mulig å utstyre arbeidsplassen med nødbelysning, skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt.

   Ved arbeid under jord skal arbeidstakerne være utstyrt med en personlig lykt tilpasset bruken.

   § 27-12. Sprengstoff og tennmidler til bruk i bergarbeid

   Oppbevaring, transport og bruk av sprengstoffer og tennmidler skal foretas av kompetente personer med behørig tillatelse. Oppgavene skal organiseres og utføres på en slik måte at arbeidstakerne ikke utsettes for noen risiko.

   § 27-13. Varsel om lyn ved bergarbeid

   Ved bruk av elektriske tennere skal det ved fare for tordenvær kunne gis varsel om lyn på en rask og sikker måte.

   § 27-14. Krav til vern mot udetonert sprengstoff og nedfall av stein

   Operatørplasser på arbeidsutstyr ved bergarbeid, f.eks. ved boring, rensking, bruk av hydrauliske hammere, knusing og lasting, skal være utstyrt med vern som beskytter fører mot skade på grunn av udetonert sprengstoff eller nedfall av stein, der det foreligger fare for det.

   Tilføyd ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

   § 27-15. Krav til utstyr og anlegg ved bergarbeid

   Dersom mekanisk og elektrisk utstyr er plassert i et område der det er eller kan være brann- og eksplosjonsfare som følge av at det antennes gass, damp eller flyktige væsker, skal det være tilpasset bruk i et slikt område.

   Utstyret skal om nødvendig utstyres med egnede verneinnretninger og sikkerhetsinnretninger i tilfelle svikt.

   Mekanisk utstyr og anlegg skal ha tilstrekkelig styrke, være fri for synlige feil og i samsvar med den bruken de er beregnet til.

   Elektrisk utstyr og elektriske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet og styrke for den bruk de er beregnet til.

   Mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg skal være installert og beskyttet på en slik måte at all fare unngås.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-14).

   § 27-16. Vedlikehold av utstyr og anlegg ved bergarbeid

   Det skal utarbeides et hensiktsmessig program for systematisk kontroll, vedlikehold og eventuelt prøving av mekanisk og elektrisk utstyr og anlegg.

   Vedlikehold, kontroll og prøving av alle deler av anlegg eller utstyr skal foretas av en kompetent person. Vedlikeholdet skal utføres under behørig hensyn til den virksomheten som foregår. Journaler for kontroll og prøvinger skal føres og oppbevares på en forsvarlig måte.

   Dersom det benyttes ventilasjonsanlegg, skal det holdes i funksjonsdyktig stand.

   Egnet sikkerhetsutstyr skal til enhver tid være klart til bruk og i funksjonsdyktig stand.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-15).

   § 27-17. Boring med bergborerigg

   Arbeidsgiver skal sørge for at ingen oppholder seg i faresonen under boring med bergborerigg for ort- og tunneldriving, og operatøren skal være tilstrekkelig vernet mot steinsprut.

   Ved alle bergboreoperasjoner skal helseskadelig steinstøv fjernes så langt det er mulig.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-16).

   § 27-18. Bruk av forbrenningsmotor i bergarbeid

   Forbrenningsmotorer som brukes under jord, skal kontrolleres regelmessig og justeres ved behov. Det skal føres journal over kontroller og justeringer.

   Bensin eller gass skal ikke brukes som drivstoff til forbrenningsmotor under jord. Dette forbudet gjelder ikke for utrykningskjøretøy.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-17).

   § 27-19. Helsefarlige og eksplosive stoffer ved bergarbeid

   Det skal treffes tiltak for å vurdere mengden og konsentrasjonen av helsefarlige og mulige eksplosive stoffer i luften.

   Når det er sørget for tiltak som trer i funksjon automatisk, skal de målte verdiene registreres og oppbevares som fastsatt i HMS-planen.

   Det er forbudt å røyke i områder som er utsatt for særlig brann- eller eksplosjonsfare. Det er også forbudt å bruke åpen ild, samt foreta arbeid som kan medføre fare for antenning, med mindre det er truffet tilfredsstillende forholdsregler for å hindre utbrudd av brann eller eksplosjon. Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv er det også forbudt å være i besittelse av røyketobakk, samt enhver gjenstand som kan lage ild.

   Ved arbeid under jord i gassfarlige gruver eller steinbrudd eller i gruver med eksplosjonsfarlig støv, kan skjærebrenning, sveising og liknende arbeider bare utføres i unntakstilfeller. Disse arbeidene skal da være underlagt særskilte tiltak for vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-18).

   § 27-20. Gassfarlige gruver eller steinbrudd

   Gruver eller steinbrudd under jord skal anses som gassfarlige når det kan utvikles gruvegass der i en slik mengde at risikoen for at det kan dannes en eksplosiv atmosfære ikke kan utelukkes.

   Det skal treffes tiltak for å identifisere risikoområder, beskytte arbeidstakere på produksjonssteder som utvides i retning av eller inn i slike områder, og bringe risikoen under kontroll.

   Under arbeidet skal det tas hensyn til at gruvegass kan avgis. Det skal treffes tiltak for så langt som mulig å fjerne de risikoer som er forbundet med gruvegass.

   Ventilasjonsmålingene nevnt i § 27-9 skal suppleres med målinger av gruvegass.

   Gruvegassnivået skal overvåkes kontinuerlig i utgående luftstrømmer fra steder der bygningen og tapningen er mekanisert, og i brytningsfronter der man er avhengig av mekanisk ventilasjon.

   Det kan bare benyttes sprengstoffer og tennmidler som er beregnet til bruk i gassfarlige gruver.

   I områder der det kan forekomme plutselig utstrømming av gass med eller uten løsriving av mineraler eller stein, steinsprang eller innstrømming av vann, skal arbeidstakerne sikres.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-19).

   § 27-21. Beskyttelse mot eksplosjonsfare ved bergarbeid

   Alle nødvendige tiltak skal treffes for å bekjempe forekomst og forebygge dannelse av eksplosiv atmosfære.

   I områder der det er eksplosjonsfare skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at eksplosiv luft antennes.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-20).

   § 27-22. Gruver eller steinbrudd med eksplosjonsfarlig støv

   Kullgruver skal anses som utsatt for eksplosjonsfarlig støv, med mindre HMS-planen viser at ingen av de kull-lag som brytes inneholder støv som kan forårsake spredning av en eksplosjon.

   I gruver som er utsatt for eksplosjonsfarlig støv, skal det bare benyttes sprengstoff og tennmidler som er beregnet for slike gruver.

   Det skal treffes tiltak for å redusere mengden av eksplosjonsfarlig støv som avsettes, og for å fjerne, nøytralisere eller binde det.

   Spredning av eksplosjoner som skyldes eksplosjonsfarlig støv eller gruvegass, som kan utløse nytt eksplosjonsfarlig støv, skal begrenses ved hjelp av et system av eksplosjonsbarrierer. Plasseringen av slike eksplosjonsbarrierer skal være angitt i et dokument som skal ajourføres regelmessig og være tilgjengelig på arbeidsplassen.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-21).

   § 27-23. Beskyttelse mot brannfare ved bergarbeid

   Overalt der arbeidsplasser konstrueres, oppføres, utstyres, tas i bruk, drives eller vedlikeholdes, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å hindre utbrudd eller spredning av brann. Det skal treffes tiltak for å stanse ethvert brannutbrudd raskt og effektivt.

   Mengden av brennbare materialer under jord skal begrenses til det strengt nødvendige.

   Når det er nødvendig å bruke hydrauliske væsker, skal det så vidt mulig benyttes væsker som ikke er lett antennelige for å unngå risiko for brann og spredning av brann. De hydrauliske væskene skal være i samsvar med spesifikasjoner og prøvevilkår for motstandsdyktighet mot brann og med hygienekriterier.

   Dersom det benyttes hydrauliske væsker som ikke er i samsvar med spesifikasjonene, vilkårene og kriteriene, skal det treffes ytterligere forholdsregler for å unngå økt risiko for brann og spredning av brann.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-22).

   § 27-24. Rømnings- og redningsutstyr ved bergarbeid

   Arbeidsgiveren skal sørge for at det finnes hensiktsmessig rømnings- og redningsutstyr og at dette vedlikeholdes.

   Arbeidstakerne skal ha til rådighet åndedrettsvern som alltid skal være innen rekkevidde, slik at arbeidstakerne kan trekke seg ut i sikkerhet.

   Arbeidstakerne skal ha opplæring i de tiltak som er hensiktsmessige å treffe i nødssituasjoner.

   Utstyret skal vedlikeholdes og til enhver tid være klart til bruk.

   Hensiktsmessig og tilstrekkelig puste- og gjenopplivingsutstyr skal være tilgjengelig i områder der arbeidstakerne kan bli utsatt for helsefarlig luft. Utstyret skal oppbevares og vedlikeholdes på en forsvarlig måte.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-23).

   § 27-25. Opplæring i bruk av førstehjelpsutstyr og gjenopplivingsutstyr ved bergarbeid

   Et tilstrekkelig antall arbeidstakere skal opplæres i bruken av det førstehjelpsutstyret som finnes, og være tilstede på arbeidsplassen.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-24).

   § 27-26. Redningsorganisasjon ved bergarbeid

   Det skal opprettes en egnet redningsorganisasjon slik at det raskt og effektivt kan treffes hensiktsmessige tiltak ved enhver alvorlig ulykke.

   For å kunne yte hjelp alle steder under jord, skal redningsorganisasjonen ha til rådighet et tilstrekkelig antall øvede redningsarbeidere og egnet redningsutstyr.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-25).

   § 27-27. Sikkerhetsøvelser ved bergarbeid

   På alle arbeidsplasser som vanligvis er bemannet, skal det holdes regelmessige sikkerhetsøvelser.

   Øvelsene har særlig til hensikt å oppøve og kontrollere ferdighetene til arbeidstakere som i nødssituasjoner er tildelt bestemte oppgaver knyttet til bruk, håndtering eller betjening av nødutstyr.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-26).

   § 27-28. Helseundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid

   Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne eksponeres for gass eller støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom eller andre helseskadelige forhold, skal arbeidstakerne gjennomgå helseundersøkelse tilpasset den risiko som vedkommende er utsatt for.

   Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne begynner med arbeid der eksponering kan finne sted. Deretter skal undersøkelsen foretas regelmessig, og minimum hvert femte år. Innholdet og hyppigheten av undersøkelsen skal avgjøres av legen, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet.

   Ved arbeidsforholdets opphør avgjør legen om det er behov for helseundersøkelse. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

   Endret ved forskrifter 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-27).

   § 27-29. Røntgenundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid

   Arbeidstakere som eksponeres for støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom, skal gjennomgå røntgenundersøkelse av lungene før arbeidet starter. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakerne har gjennomgått en slik undersøkelse i løpet av de fem siste årene.

   Det skal også foretas røntgenundersøkelse av lungene når det anses nødvendig. Legen avgjør om dette anses nødvendig og hvor hyppig slik undersøkelse skal skje, på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens art, grad og varighet.

   Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 27-28).

   Kapittel 28. Arbeid ved CO2-anlegg for brannslukking

   § 28-1. Krav om instruks for montering og prøving av CO2-anlegg

   Arbeidsgiver skal sørge for at det ved instrukser for montering og prøving oppnås sikkerhet mot utilsiktet utløsning av anleggene. Arbeidsgiver skal sørge for at de nødvendige sikringstiltak blir gjennomført.

   § 28-2. Alternative tiltak når CO2-anlegg er ute av drift

   Når CO₂-brannslokkingsanlegg må settes ut av drift på grunn av reparasjon, skal alternative tiltak med hensyn til brannvernberedskap vurderes.

   § 28-3. CO2-anlegg i bruk etter reparasjon eller kontroll

   Før CO₂ beskyttet rom tas i normal bruk etter reparasjon eller kontroll, må det påses at CO₂-anlegg er satt i funksjonsdyktig stand.

   § 28-4. Rømningsveier

   Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er nødvendig å etablere ekstra rømningsvei fra CO₂-rom eller CO₂-beskyttet rom som ikke har direkte utgang til fri luft eller to uavhengige rømningsveier.

   § 28-5. Forholdsregler ved montering av CO2-anlegg

   Ved montering av CO₂-anlegg skal nødvendige tiltak iverksettes for at monteringen skal kunne skje fullt forsvarlig.

   Før arbeidet med utløsermekanismen og tilkobling mellom rørmanifold og de enkelte flasker påbegynnes, skal:

   1. a.

      flaskene være plassert og ferdig festet. Kun én beskyttelseskapsel over flaskeventiler skal være fjernet om gangen, dersom dette er nødvendig for tilpassing,
   2. b.

      CO₂-røropplegget være ferdig installert,
   3. c.

      andre arbeider i CO₂-rommet være avsluttet,
   4. d.

      utløserskapet med ventiler og låsemuligheter være ferdig oppsatt,
   5. e.

      dør til CO₂-rommet skal ha lås,
   6. f.

      markering av åpen og lukket stilling på hovedventiler være kontrollert av vedkommende arbeidsformann,
   7. g.

      hovedventilene være i lukket stilling og avlåst.

   Beskyttelseskapslene over flaskeventilene skal være på plass på flaskene inntil arbeid jf. første og andre ledd er fullført og tilpassing av snortrekk mv. og tilkopling mellom flasker og manifold skal påbegynnes.

   Før tilkoplingen av startflasker og utløsermekanismer skal røropplegget mellom hovedventil og flasker være tetthetsprøvet.

   Ved tilpassing av utløsermekanismen har kun de som arbeider med dette adgang til CO₂-rommet. Når CO₂-rommet forlates, skal døren alltid låses.

   § 28-6. Forholdsregler under prøving av CO2-anlegg

   Dersom det under prøving av CO₂-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som beskyttes av CO₂ .

   § 28-7. Avlåsing av CO2-anlegget

   Etter at anlegget er ferdig montert holdes CO₂-rommet og utløserskapet avlåst. Det skal kontrolleres at hovedventilene er stengt før avlåsing.

   § 28-8. Forholdsregler ved reparasjon og kontroll av CO2-anlegg

   Før reparasjons- og kontrollarbeid settes i gang i rom som er dekket av CO₂-brannslokkingsanlegg, skal:

   1. a.

      utløsningsanordningen til disse rom være så effektivt sikret at panikkutløsning ikke skal kunne foretas,
   2. b.

      anlegget avstenges ved at hovedventiler, eventuelt også distribusjonsventiler, blir avlåst i lukket stilling,
   3. c.

      på anlegg hvor hovedventiler ikke kan låses i lukket stilling, anlegget sikres ved at det i høytrykksrør foran hovedventiler eller umiddelbart etter disse monteres brilleflens som settes i lukket stilling.

   § 28-9. Reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO2-anlegg

   Ved reparasjon, kontroll eller utskiftning av CO₂-anlegg skal reglene for installasjon av nytt CO₂-anlegg følges så langt disse passer.

   Dersom det under reparasjon, vedlikehold eller kontroll av CO₂-anlegget blir aktuelt å betjene hovedventiler, skal det ikke befinne seg folk i de rom som er beskyttet av CO₂ .

   Kapittel 29. Arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom o. l. hvor det kan være brannfarlig vare eller helsefarlig stoff

   § 29-1. Arbeid hvor det kan være fare for brann eller eksplosjon

   Når virksomhet skal utføre arbeid i eller på tanker, rom, rørledning eller liknende hvor det er eller kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff, skal virksomheten iverksette nødvendige tiltak for at arbeidet kan utføres uten risiko for liv eller helse.

   Før arbeidet tar til skal virksomheten sørge for at det blir foretatt kontroll og nødvendige målinger for å forsikre seg om at arbeidsatmosfæren er farefri. Kontrollen skal foretas av en kompetent person som er gitt spesiell opplæring til oppgaven. Når arbeidsatmosfæren anses farefri skal kontrolløren skrive ut et arbeidssertifikat som gir tillatelse til arbeidet.

   Virksomheten skal melde fra til Arbeidstilsynet om hvem som til enhver tid har oppgaven som kontrollør.

   Kapittel 30. Snøskredfare ved oppholds- og anleggssteder

   § 30-1. Risikovurdering av skredfare ved anleggsarbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for en forsvarlig befaring og få utarbeidet en rapport som grunnlag for en risikovurdering av skredfare. Dersom det er fare for skredulykker ved arbeidssteder, atkomstveger, bolig- og oppholdssteder, skal skredsakkyndige ved befaring vurdere hvilke sikrings- og beredskapstiltak det kan være nødvendig å gjennomføre. Det skal samtidig fastsettes hvilke forholdsregler som må følges i skredfarlige situasjoner.

   § 30-2. Krav om beredskap ved snøskredfare på anlegg

   Ved anlegg der det er påvist snøskredfare, skal det organiseres beredskap som dimensjoneres og utstyres i samråd med sakkyndig og offentlige redningstjeneste på stedet. Det skal stilles personlig utstyr til rådighet for mannskapet og anskaffes rednings- og førstehjelpsutstyr i nødvendig omfang.

   Det skal holdes regelmessige øvelser.

   § 30-3. Ledelse og samordning av beredskap

   Ved anleggsvirksomhet med flere arbeidsgivere, skal hovedbedriften lede og samordne beredskapen.

   § 30-4. Instrukser og informasjon om snøskredfare

   Ansatte som ferdes i området med snøskredfare skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte instrueres om farlige forhold med plikt til å følge de sikkerhetsmessige anvisninger som er gitt. Alle atkomstveger hvor snøskred kan true skal tydelig markeres.

6. Sjette del: Register over eksponerte arbeidstakere

   Kapittel 31. Register over eksponerte arbeidstakere

   § 31-1. Register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly

   Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:

   1. a.

      arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier klassifisert som Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A Muta. 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
   2. b.

      arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:

      • -

        arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
      • -

        arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
      • -

        arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
      • -

        arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
      • -

        arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter, samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene.
   3. c.

      arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.

   Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

   Opplysninger om den enkelte arbeidstaker eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Opplysninger om arbeidstakere eksponert for forplantningsskadelige kjemikalier skal oppbevares i minst fem år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 24 feb 2014 nr. 207, 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.

   § 31-2. Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber

   Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som skal gjennomgå helseundersøkelse etter §§ 4-21 og 4-22.

   Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for. Registeret skal videre inneholde opplysninger om dato for helseundersøkelse og navn på legen som gjennomførte undersøkelsen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

   Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820, 18 jan 2024 nr. 84, 18 des 2025 nr. 2685 (i kraft 21 des 2025).

   § 31-3. Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer

   Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 og biologiske faktorer som har anmerkningen D, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1. Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell.

   Register skal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt.

   I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon:

   1. a.

      med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner,
   2. b.

      som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere,
   3. c.

      som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut,
   4. d.

      som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling eller
   5. e.

      som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt.

   Register over eksponerte arbeidstakere skal stilles til rådighet for Arbeidstilsynet i tilfelle virksomheten innstilles.

   Endret ved forskrifter 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

   § 31-4. Register over arbeidstakere eksponert for ioniserende stråling

   Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-5), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820.

   § 31-5. Register over arbeidstakere eksponert for helsefarlige stoffer ved bergarbeid

   Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over de arbeidstakere som er utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid.

   Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og eksponeringens art, grad og varighet. Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig karakter.

   Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponering er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-6), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 10 mai 2022 nr. 820.

   § 31-6. Tilgang til opplysninger i registre

   Arbeidstaker som er oppført i register regulert i dette kapittel, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person.

   Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

   Registeret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-7).

   § 31-7. Overføring av register til Arbeidstilsynet

   Dersom virksomhet med register over eksponerte arbeidstakere opphører, skal registeret overføres til Arbeidstilsynet.

   Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 31-8).

7. Sjuende del: Avsluttende bestemmelser

   Kapittel 32. Avsluttende bestemmelser

   § 32-1. Straff

   Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

   § 32-2. Overtredelsesgebyr

   Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18-10.

   Tilføyd ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

   § 32-3. Overgangsbestemmelse

   De dykkersertifikater som er gitt i medhold av forskrift 30. november 1990 nr. 944 om dykking gir fortsatt adgang til den dykking som sertifikatet er utstedt for.

   Adgangen til dykking med dykkersertifikat klasse S opphører fra 1. januar 2021.

   Tilføyd ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 32-2), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

   § 32-4. Ikrafttredelse

   Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

   Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 32-2), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 32-3).

   Arbeidstilsynets kommentar

   Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 16-3 «Ikrafttredelse»  gir en oversikt over hvilke arbeidsmiljøforskrifter som er opphevet.