Bestemmelsen fastslår hvem som skal forestå tilsynet med forskriften. Følgende etater vil være tilsynsmyndighet etter forskriften:
-Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven)
-Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyndigheter (brann- og eksplosjonsvernloven)
-Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/Det lokale eltilsyn (lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven når det gjelder forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og brannmessige egenskaper)
-Miljødirektoratet (forurensningsloven, produktkontrolloven, genteknologiloven; utsetting av genmodifiserte organismer)
-Fylkesmennene (forurensningsloven og produktkontrolloven med tilhørende forskrifter for de bransjer der fylkesmannen er forurensningsmyndighet)
-Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven)
-Helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodifiserte organismer).
-Statens strålevern (strålevernloven, forurensningsloven når det gjelder radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall).
-Luftfartstilsynet (arbeidsmiljøloven og forskrift om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. for sivil luftfart § 9; tilsynsmyndighet med arbeidsmiljøet for flygende personell i sivil luftfart).
Ved å benytte systemrevisjoner og verifikasjoner vurderer tilsynsmyndighetene virksomhetenes helse-, miljø- og sikkerhetstilstand, og legger vekt på det forebyggende arbeidet med HMS. Det er ikke bare de direkte konsekvenser som skader, utslipp og sykefravær som vurderes. Tilsynsmyndighetene vil kunne veilede om forståelsen av forskriftens krav og prinsippene for internkontroll. Veiledningspliktens omfang er regulert i forvaltningsloven. Dersom virksomheten har tilknytning til bransjeorganisasjon eller liknende, er det dessuten mulig å få veiledning derfra bl.a. om hensiktsmessige løsninger i vedkommende bransje.
