Sanering av asbest

Det er særlig viktig å kartlegge og risikovurdere forhold som kan bidra til at det dannes asbeststøv.

Som et minimum må risikovurderingen ta hensyn til

• typen asbestholdig materiale
  • 1. Materialer med lavere risiko for støvdannelse, for eksempel harde asbestsement plater (eternitt, internitt og pernitt) og asbestsementrør.
  • 2. Materialer med høyere risiko for støvdannelse, for eksempel porøse plater (asbestolux), rørisolasjon og sprøyteasbest.
• tilstanden på materialet: Helt, skadet eller i forvitring
• i hvilken grad vil saneringen frigjøre fiber? Kan det asbestholdige materialet tas av helt, eller vil det oppstå brekkasjer? Krever arbeidet sliping?
• varigheten av arbeidet
• mengden av materialer som skal fjernes

Risikovurderingen skal gi et godt grunnlag for relevante vernetiltak som

• hindrer at arbeidstakerne eksponeres
• hindrer at asbeststøv spres til omgivelsene

Vernetiltak skal alltid inkludere personlig verneutstyr.

Risikovurder alle farer ved arbeidet – ikke bare asbestfare

Husk at risikovurderingen må omfatte også andre forhold enn asbestfare. Les mer om risikovurdering.

Risikovurderingen skal oppdateres når dere får nye opplysninger eller det skjer endringer i arbeidet som endrer risikoen. Dere skal alltid gjøre risikovurderingen i samarbeid med arbeidstakerne eller representanter for arbeidstakerne.

På basis av risikovurderingen skal virksomheten planlegge asbestsaneringen. Da er det viktig å tenke på

• hvordan dere får tilgang til vann og strøm
• hvilken arbeidsmetode som gir minst mulig dannelse og spredning av asbeststøv
• hvilket arbeidsutstyr som skal brukes og hvor oppstillingen av utstyret skal skje
• hvor dere skal plassere/etablere dusj og garderobemuligheter
• hvor dere har tilgang til toalett
• hvordan dere skal merke og sperre av området
• hvordan dere skal dele området i rene og urene soner
• hva slags personlig verneutstyr dere må bruke
• andre vernetiltak
• at dere må tette ventiler, ventilasjon og liknende
• at dere for innvendig sanering må
  • planlegge saneringssone slik at avsuget luft ledes ut til friluft
  • bestemme plassering av undertrykksvifter (med tilstrekkelig kapasitet) for effektiv luftutskifting av hele saneringssonen
• hvordan dere skal rengjøre og etterkontrollere etter saneringen
• hvordan dere skal håndtere avfallet
• at dere må ha/lage en instruks tilpasset arbeidet
• at dere må sende melding til Arbeidstilsynet i god tid og senest én uke før oppstart av arbeidet

For hvert arbeidsoppdrag skal instruksen være tilpasset det arbeidet som skal gjøres, og basert på de gjennomførte risikovurderingene og planlagte tiltak.

Skill mellom utvendig og innvendig arbeid

Instruksen som legges ved søknaden om tillatelse til å arbeide med asbest, må som minimum skille mellom utvendig og innvendig arbeid.

Egne instrukser for mer spesialisert arbeid

Dersom det skal gjøres mer spesialisert arbeid, må dere utarbeide instrukser for dette.

Det kan for eksempel være

• posesanering (kuvøsesanering)
• sanering av eternittrør i vann- og avløpsrør
• sanering av vinduskitt

Instruksen skal, i den grad det er relevant, som et minimum inneholde opplysninger om

• avsperring og skilting av saneringsområdet
• avsperring og skilting av vaskested dersom dette er utenfor området der saneringen foregår
• stans av eventuelt ventilasjonsanlegg som gir risiko for spredning av asbeststøv
• avskjerming og forsegling av for eksempel ventiler
• bruk av personlig verneutstyr og arbeidsklær, inkludert kontroll- og skifterutiner
• type åndedrettsvern og nødvendig kontroll av åndedrettsvern før arbeidet
• personlig hygienetiltak og krav til dusj etter hver arbeidsøkt
• saneringsteknikk (kort beskrevet)
• tillatt verktøy (ev. forbudt verktøy)
• rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone
• pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall
• teknikker og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll
• at det ikke er tillatt å røyke i områder der asbestmaterialer håndteres

Ved innvendig sanering av asbest må instruksen også inneholde krav til

• etablering av undertrykksoner, inkludert kontroll og dokumentasjon av undertrykk
• varighet av luftrensing

Når synlig asbest er fjernet, så må luften renses på grunn av at fibre kan holde seg svevende i mange timer. Varigheten av luftrensingen må variere fra oppdrag til oppdrag. Den må tilpasses forurensningsgraden og rensekapasiteten (antall luftvekslinger). Minimumskravet til varighet bør likevel angis i instruksen, og er typisk mellom 12 til 24 timer.

Her er eksempler på instruks for tre ulike typer asbestsanering:

Eksempel på instruks for innvendig sanering

Eksempel på instruks for utvendig sanering

Eksempel på instruks ved sanering av asbestholdige vann- og avløpsrør

Krav til instruks er gitt i forskrift om utførelse av arbeid § 4-6.

Ved utvendig sanering anbefaler Arbeidstilsynet at virksomheten bruker en asbestbrakke (hygienebrakke) med tilsvarende inndeling i renhetssoner som ved innvendig sanering.

Asbestbrakken må være

• merket med advarselsskilt
• utformet slik at det ikke spres asbestfiber fra uren til ren sone

Luftstrømmen i ventilasjonen må derfor gå fra ren sone via dusj til uren sone. Mekanisk avtrekksvifte plasseres i uren sone. Den må ha kapasitet nok til å trekke lufta fra ren til uren sone i tilstrekkelig høy hastighet, slik at det ikke skjer tilbakeslag av forurenset luft når sanereren går fra uren til ren sone. Ventilene må utformes slik at de hindrer tilbakeslag av forurenset luft ved strømstans.

Hvis avtrekkslufta må filtreres for å hindre at arbeidstakere blir eksponert, skal det benyttes HEPA-filter eller absoluttfilter og grovfilter.

Brakken må jevnlig rengjøres både for å holde konsentrasjonen av asbestfiber på et minimum og å holde god nok renholdsstandard.

Asbestbrakken bør ha

• selvlukkende dører som skiller sonene (ren, dusj og uren)
• ytterdører i ren og uren sone som åpnes utover
• glatte og vannbestandige innervegger
• låsbar dør
• avløp og strømledninger som kan identifiseres
• varmekilder som kan holdes rene
• varmtvannsbereder eller tilkopling til varmt vann
• stikkontakter, brytere og lignende som er lette å holde rene
• elektrisk anlegg med jording og jordfeilbryter
• tilkopling til vann med fleksible ledninger som er beskyttet mot frost
• egnet beholder for oppsamling av avløpsvann fra dusj, slik at dette senere kan tømmes i avløp
• toalett (ren sone)
• ventilasjonsanlegg som sikrer 30 luftskifter i timen i uren sone
• ventiler som minst er 45 cm², og helst med lameller som reagerer på trykk og tyngdekraft. Best effekt får ventilene ved å plassere dem på hver side av innvendige vegger, og veksle mellom høy og lav plassering.
  • Avtrekkspunktet bør være nede på veggen i uren sone, men slik at det kan rengjøres på undersida.
• ventilasjonssystem som om mulig er utstyrt med alarmfunksjon i tilfelle feil
• tilstrekkelig plass til avfalls- og lagringssekker i uren sone
• håndvask enten i uren sone eller i dusjsonen
• oppheng for batteripakker og liknende til åndedrettsvern i dusjen
• dusj som er utstyrt med hjelpemidler som termostat, såpedispenser, neglebørste og så videre
• kroker til klær og låsbare garderobeskap, tilgang til batteriladere, speil og fastmonterte sitteplasser i ren sone

For innvendig sanering anbefaler Arbeidstilsynet treroms sluse inn til saneringssonen, som vist i figuren under.

Figuren viser en saneringssone med inngang gjennom sluse med tre soner/rom. Undertrykksvifte er plassert lengst mulig fra slusen og 90 grader i forhold til denne. Luftstrømmen går fra rent område mot mer forurenset område, før den renses og slippes ut til friluft.  I ren sone skifter sanerer til rene klær etter dusj i midterste rom. De sorte strekene indikerer plastgardiner i åpningene mellom hver sone. Det er viktig at disse er på siden inn mot saneringssonen slik at det er fri luftstrøm inn mot saneringssonen. Ved strømstans vil gardinene falle ned og hindre tilbakeslag av forurenset luft fra saneringssonen. Ved sluseinngangen kan man også ha en plastgardin (opprullet) til bruk om det skulle være behov for å tette slusen. Illustrasjon: Arbeidstilsynet

Instruksen for innvendig sanering gir en detaljert beskrivelse av rutiner for rengjøring og hygiene gjennom sluserommene (se punkt 8).

Alternativer for dusj

I tilfeller der det er svært upraktisk å etablere dusj inne i slusen, kan vaskested med dusj utenfor slusen være et alternativ. Dette forutsetter at vaskestedet er lett tilgjengelig og at risikovurderingen viser at dette er en fullt forsvarlig løsning. I stedet for dusj i midtre sluserom må det da være tilgang til vann, for eksempel i en kanne, for vask av hender, ansikt og åndedrettsvernet.

I ren sone tas ny engangsdress (transportdress) og rene sko på før dere går til garderobe og dusj i bygget eller ut av bygget til medbrakt asbestbrakke. Garderoben, dusjen og traseen dit fra slusen må være tydelig merket og utilgjengelig for andre.

Krav til undertrykk

Plasser undertrykksvifter strategisk for effektiv luftutskiftning av alle deler av arbeidssonen der det gjøres asbestsanering (lengst mulig fra slusen og helst 90 grader fra slusen). Antall luftvekslinger bør være minst 10 per time. Kapasiteten på undertrykksviften(e) må da være minst 10 x romvolumet. Sikre at renset avsugsluft leder ut i friluft. Bruk om nødvendig plaststrømper fra undertrykksvifte(ne) ut til friluft. Kontroller at ønsket undertrykk oppnås. Dette bør være 10–14 Pa, og minimum 5 Pa

Dere skal ha rutiner for å måle og dokumentere undertrykket. Noter manometertrykk før oppstart, etter hver arbeidsøkt, ved arbeidsdagens slutt, ved spesielle hendelser og før dere tar sonen ned. Dette kan dere enten gjøre ved å koble en undertrykksmåler til en skriver, eller dere kan skrive ned avleste manometerverdier.

Arbeidstakerne må bruke tettsluttende verneklær med hette i et støvavstøtende materiale og uten lommer. I praksis er det vanlig å bruke engangsdresser beregnet på asbestsanering. Disse har strikk i ermer og ben for å tette godt.

Er det risiko for en glippe mellom drakt og hanske eller drakt og sko, kan det tapes rundt ermene og bena. Arbeidstilsynet anbefaler hansker med lange ermer og i et slitesterkt materiale. Kast engangsdressene som asbestavfall etter hver arbeidsøkt, og bytt til ny dress før hver arbeidsøkt. Sko og hansker (som ikke er av engangstypen) må vaskes før de bringes ut i ren sone.

Benytt sko med glatt overflate som er lette å rengjøre. Gummistøvler er godt egnet. Etter en arbeidsøkt og før man går inn i ren sone, må man bytte sko for ikke å spre asbeststøv.

Les mer om personlig verneutstyr.

Arbeid med asbest innebærer risiko for å bli eksponert for asbestfiber, og åndedrettsvern skal alltid brukes. Det ikke er mulig å sikre arbeidstakerne på annen måte.

Korrekt bruk av åndedrettsvern er arbeidsgivers ansvar

Arbeidsgiver må sikre at arbeidstakere som skal arbeide med asbest, har tilstrekkelig opplæring i riktig bruk av åndedrettsvern. Det inkluderer formålet med åndedrettsvern, riktig valg av type, åndedrettsvernets begrensninger og riktig bruk.

Arbeidsgiver har også plikt til å sikre at åndedrettsvernet gir fullt forsvarlig vern og skal særlig påse at åndedrettsvernet er tilpasset arbeidstakeren og de aktuelle arbeidsforholdene.

Åndedrettsvernet skal være tilpasset arbeidstakeren

Det at en maske er CE-godkjent, betyr at filteret eller enheten skal oppfylle gjeldende tekniske krav og spesifikasjoner. Det betyr likevel ikke at masken passer den enkelte arbeidstakerens ansikt. Maskene er laget ut fra gitte standarder, og er ikke nødvendigvis tilpasset alle ansiktsfasonger. En maske som ikke er tett eller brukes feil, gir en falsk trygghet.

For å sikre at åndedrettsvernet er tilpasset den enkeltes ansiktsform, er det i de fleste tilfellene nødvendig med objektiv tetthetstesting (se avsnitt "Hvorfor er det viktig med tetthetstesting av maske?") av åndedrettsvernet, noe både leverandør og enkelte bedriftshelsetjenester kan bistå med.

Brukes det åndedrettsvern er det viktig at maskekroppen tetter godt mot ansiktet. Brukeren må derfor være glattbarbert, da skjegg og skjeggstubber vil føre til lekkasje. Ved utvendig arbeid med hardsementplater (eternitt) eller takbelegg kan personlig halvmaske med P3-filter være godt nok.

Bruk av motorassisterte åndedrettsvern

Ved kortvarig innvendig sanering av harde sementplater kan helmaske med P3-filter være godt nok. Ved annen type innvendig asbestsaneringsarbeid anbefaler Arbeidstilsynet å bruke motorassistert (vifteassistert) helmaske med P3-filter, eventuelt luftforsynt åndedrettsvern (åndedrettsvern med frisklufttilførsel).

Hvis arbeidet er planlagt å overstige 1 time, bør det allerede fra starten av, både ved utvendig og innvendig sanering, brukes motorassistert åndedrettsvern, da det er tungt ved egen kraft å puste gjennom vanlig filtrerende åndedrettsvern over lengre tid.

Les mer om åndedrettsvern.

De som skal sanere, må

1. kle på seg fullt verneutstyr
2. ved innvendig sanering: kontrollere undertrykket i saneringssonen før arbeidet begynner
3. dekke flater som kan være vanskelige å rengjøre (betong, teglstein og behandlet treverk) i plast før rivearbeidet settes i gang. Alternativt må slike flater støvbindes med egnet overflatebehandling etter rengjøringen og før saneringssonen åpnes.
4. fjerne asbestmaterialene på en rolig og systematisk måte, slik at det dannes minst mulig asbeststøv. Ved innvendig sanering skal det jobbes i retning fra inngangen til slusen og mot undertrykksviften(e).
5. fortløpende pakke inn asbestavfallet og merke avfallet på korrekt måte
6. dusje etter hver arbeidsøkt og etter endt arbeidsdag
7. ved innvendig sanering: kontrollere og notere undertrykket i saneringssonen
8. rengjøre området når alt synlig asbestmateriale er fjernet:
• Etter utvendig sanering er det ofte tilstrekkelig å støvsuge etter at alle synlige asbestbiter er fjernet.
• Etter innvendig sanering må det gjøres en grundigere rengjøring. Se anbefalt prosedyre under.

Etter hver arbeidsøkt må arbeidstakerne gjennomføre nødvendige personlige hygienetiltak (støvsuging av dress, vask rundt maske og så videre) og dusje med åndedrettsvern på, før de tar av masken og rengjør den. I spesielle tilfeller kan dusj etter hver arbeidsøkt utelates dersom risikovurderingen viser at dette er fullt forsvarlig og risikoen for spredning av asbeststøv er minimal.

Ved rengjøring brukes støvsuger med filter som holder tilbake minst 99,99 % av asbeststøvet, og kapasitet på mer enn 3500 liter/minutt.

Undertrykksvifter (luftrensere) har som regel to filter: Forfilter (grovfilter) og «asbestfilter» som ofte er et hepafilter som filtrerer vekk 99,99 % av asbeststøvet. Forfilter bør skiftes minst én gang per dag når utstyret er i bruk.

Det er anbefalt at dere

• fjerner biter og rengjør med støvsuger (grovrengjøring)
• støvsuger grundigere (finrengjøring)
• bløtlegger overflater som tåler det med såpe og vann (ikke elektriske installasjoner)
• tørker av overflatene med våt mopp
• lar luftrensing pågå i 12-24 timer (med minst 10 luftvekslinger per time)
  • Tiden avhenger av sonens størrelse, luftrensernes kapasitet, type asbest og hvor forurenset lokalet antas å være.
  • Undertrykket i sonen må opprettholdes under luftrensingen.

Dersom det fortsatt kan observeres støv i lokalet, må samme prosedyre gjentas en gang til.

Innpakket asbest og brukt utstyr må rengjøres ved støvsuging og støvtørking med fuktig klut før uttak fra saneringssonen. Alternativt, eller i tillegg, dekkes asbestavfallet med ny plast eller plastsekk utenpå før avfallet tas ut fra sonen eller før sonen åpnes.

Etter rengjøringen skal dere foreta en visuell inspeksjon. Det skal ikke være synlig støv i arbeidsområdet.  Etter innvendig sanering kan støv på overflater påvises ved å bruke en lykt i skrå vinkel og stryke en finger over flaten. Vanskelig tilgjengelige områder, for eksempel bak rør og kjeler, gjennomføring av rør i tak og vegger, kabelbroer, skruehull med mer, er viktige sjekkpunkter. Bruk eventuelt speil.

Dersom dere finner støv, er det nødvendig med ytterligere rengjøring.

Etterkontrollen må utføres mens området fortsatt er avsperret, og ved innvendig sanering, før undertrykket i saneringssonen oppheves.

Arbeidstilsynet anbefaler sterkt en uavhengig kontroll etter innvendig sanering, da det kan være uheldig at den som utfører jobben, også kontrollerer og godkjenner seg selv. Oppdragsgiver bør sikre at det er et annet, uavhengig og kompetent firma som utfører siste kontroll.

I etterkontrollen etter innvendig sanering vil det som oftest være nødvendig med luftmålinger i tillegg til visuell inspeksjon. Luftmålingen skal kontrollere at det ikke er mer enn 0,01 fibre per cm³ i luften etter rengjøringen. Målingene bør tidligst settes i gang 12 timer etter siste vasking i lokalene, fordi de minste fibrene ellers vil kunne fanges på de våte flatene og dermed unnslippe målingen. Luftprøvene må tas av en person med nødvendig kompetanse.

Ta prøven(e) under aggressive forhold: Umiddelbart før prøvetakingen starter, blåses alle flater med trykkluft, for eksempel med en elektrisk løvblåser med minimumseffekt på 1 hk.

Avklar på forhånd med laboratoriet som skal utføre analysen, hvilken prøvetakingsmetode som bør brukes.

Vanligvis bestemmes antall asbestfibre i luften ved å telle asbestfibre på et filter etter pumping av et bestemt luftvolum gjennom filteret. Både lysmikroskopi med fasekontrast (PCM) og elektronmikroskopi kan brukes.

Lysmikroskopi med fasekontrast (PCM)

Fibertelling med PCM er en rask og rimelig analysemetode. Deteksjonsgrensen for lysmikroskopi er i praksis nær 0,01 fiber/cm³ som er godt nok etter en sanering. Svakheten med lysmikroskopi er at metoden ikke skiller mellom asbest og andre fibre. Dersom det finnes andre fibre i luften, vil bruk av PCM kunne gi for høye fiberverdier. Luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres ved hjelp av lysmikroskopi, må være minst 480 liter. Benytt celluloseesterfiltre med rutenettoverflate og poreåpning på 0,8–1,2 mikrometer.

Elektronmikroskopi (EM)

Elektronmikroskopi kan skille mellom asbestfibre og andre fibre og kan påvise tynnere fibre enn ved PCM. Luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres med elektronmikroskopi, bør være cirka 1000 liter. Benytt polykarbonat-filtre (Nuclepore) med 0,8 mikrometer porestørrelse.

Hvis det ikke er praktisk å oppnå så stort luftvolum som er anbefalt (cirka 1000 liter) gjennom ett filter, kan man slå sammen to eller flere parallelle prøver og beregne middelverdien. 

Luftstrømmen gjennom filtrene kan være 1–16 liter per minutt. Høyere luftstrømmer vil redusere prøvetakingstiden, men kan lett føre til en uønsket støvsugereffekt.

Antall prøvepunkter er avhengig av saneringsområdets volum. Tabellen nedenfor angir antall prøvepunkter som anbefales i forhold til saneringsområdets størrelse.

Prøvetakingskassettene settes sentralt i rommet, unna dører, hjørner og utspring som kan skape turbulens, og i god avstand fra midlertidige plastvegger som er satt opp under saneringen. Kassettene plasseres cirka 1–2 meter over golvet med åpningen skrått nedover. De kan også vendes oppover dersom det ikke er fare for at større partikler kan falle ned fra eksempelvis taket.

Skal analysene utføres med elektronmikroskopi, bør det også tas en filterprøve utenfor saneringssonen. Prøven må tas før saneringen starter. Dette for å forsikre seg om at luften som dras inn i saneringssonen fra omgivelsene, ikke allerede er forurenset av asbest som saneringsfirmaet blir stående ansvarlig for når luftkvaliteten i rengjort sone skal sjekkes.

Prøver utenfor saneringssonen har imidlertid ingen hensikt om det er lysmikroskopi som benyttes for telling av fiber, da det er en metode som ikke skiller mellom asbestfibre og andre fibre.