Prøvetaking av sveiserøyk og forurensinger ved sliping
Det er viktig at man bruker prøvetakere som samler opp den støvfraksjonen som man ønsker å måle (respirabel eller inhalerbar fraksjon). Kartlegg derfor om arbeidet består av kun sveising eller om det også utføres en del sliping.
Måleresultatene skal vurderes opp mot grenseverdien for sveiserøyk (uspesifisert). I tillegg må det gjøres en grunnstoffanalyse for å vurdere om grenseverdiene for de enkelte stoffene i sveiserøyken overholdes.
Hvis det skal gjøres målinger av sveiserøyk, er det ikke behov for å bruke prøvetaker (filterholder) for respirabel fraksjon, da man vet at det uansett er denne fraksjonen man samler opp. Forurensninger i form av røyk, vil alltid være innenfor respirabel fraksjon (partikler med aerodynamisk diameter < ca. 10 µm).
Det enkleste er å bruke en tredelt plastkassett (tidligere kalt «totalstøvkassett») som også lett får plass bak sveisevisiret.
Målingene skal tas under sveisevisiret og utenfor åndedrettsvernet.
Det utføres ofte sliping i tilknytning til sveising. Sliping genererer vesentlig grovere partikler enn sveising. Partiklene kan ved sliping ha en aerodynamisk diameter i området 50-100 µm. Det vil si innenfor området som regnes som en inhalerbar fraksjon, men disse partiklene vil deponeres høyere opp i luftveiene enn den respirable fraksjonen (partikler med aerodynamisk diameter < ca. 10 µm).
Metaller som mangan og nikkel har grenseverdier for både respirabel og inhalerbar fraksjon. Valg av prøvetakingsstrategi er derfor viktig.
Måling ved sveising og noe sliping
Dersom det hovedsakelig er sveising som utføres, og kun litt sliping, kan man starte med å bruke den tredelte plastkassetten.
Vurder resultatene opp mot grenseverdien for sveiserøyk (uspesifisert) og opp mot grenseverdiene for de aktuelle metallene i sveiserøyken. For de stoffene som har mer enn én grenseverdi (for eksempel Ni, Mn, Cu) skal resultatene vurderes mot den laveste grenseverdien. Dersom man kan konkludere med at resultatene er lavere enn disse grenseverdiene vil det ikke være nødvendig å gjøre ytterligere målinger. I motsatt fall må man følge framgangsmåten for måling ved sveising og en større andel sliping.
Måling ved sveising og en større andel sliping
Hvis arbeidet som utføres medfører en større andel sliping, vil det bety et større innslag av grovere partikler. Arbeidstakere blir eksponert for en blanding av finpartikler (respirabel fraksjon) og grovere partikler. Resultatene fra den tredelte plastkassetten kan fremdeles sammenliknes med den angitte grenseverdien for de stoffene som ikke har grenseverdi knyttet til respirabel eller inhalerbar fraksjon.
For å vurdere eksponeringen mot grenseverdiene for sveiserøyk (uspesifisert) og metallene i sveiserøyken, må det brukes en filterholder som samler opp den respirable fraksjonen.
For å vurdere eksponeringen mot stoffer med grenseverdi for inhalerbar fraksjon (som Ni og Mn), må det brukes egen filterholder som samler opp den inhalerbare fraksjonen. Resultatene fra den tredelte plastkassetten kan ikke vurderes opp mot grenseverdier for inhalerbar fraksjon, fordi den tredelte plastkassetten har lavere oppsamlingseffektivitet og vil underestimere sammenliknet med en prøvetaker beregnet for inhalerbar fraksjon (partikler med aerodynamisk diameter ≤ ca. 100 µm)
For å skille mellom respirabel og inhalerbar fraksjon må man bruke prøvetakere som er beregnet for den aktuelle fraksjonen:
- syklon for respirabel fraksjon
- inhalerbar prøvetaker for inhalerbar fraksjon
Ved sveising på rustfritt og syrefast stål, vil innholdet av krom i sveiserøyken kunne bli relativt høyt, uavhengig av sveisemetode.
Ved plasmasveising og sveising med MIG, MAG eller TIG, vil hovedandelen av krom være treverdig (Cr III). Ved sveising med dekkede elektroder (MMA) vil derimot hovedandelen av krom kunne være seksverdig (Cr VI). I motsetning til treverdig krom er seksverdig krom klassifisert som kreftfremkallende.
For å kunne måle seksverdig krom må man foreta egne prøver, da hele prøven går med til å analysere Cr VI som er en ustabil tilstand som vil reduseres til treverdig krom. Dersom det imidlertid forventes at nivåene av seksverdig krom er lave, kan man avvente denne typen prøver til man har sammenliknet med resultater for totalkrom.
Dersom resultatene viser at nivået for totalkrom er lavere enn grenseverdien for seksverdig krom, er det ikke nødvendig å gjøre tilleggsmålinger med egne prøvetakere for seksverdig krom.
Hvis nivået for totalkrom er høyere enn grenseverdien for seksverdig krom må man gjøre egne målinger og analyser spesifikt for seksverdig krom.
I tillegg til målinger av sveiserøyk må man vurdere om det kan være aktuelt å måle ulike helsefarlige gasser som kan dannes under sveising. Se informasjon om helsefarlige gasser og damper ved varmt arbeid.
Ozon (O3) og nitrøse gasser (NO og NO2) kan dannes ved flere sveisemetoder. I mange tilfeller er nivået godt under grenseverdiene, men man må gjøre en kvalifisert vurdering i hvert konkrete tilfelle utfra kunnskap om sveisemetoden og sveiseparametrene.
Dersom det er tvil om grenseverdien for disse gassene overskrides må man vurdere å gjøre tiltak og/eller foreta målinger. Det kan være utfordrende å måle disse gassene da de kan reagere videre til andre forbindelser. Arbeidstilsynet anbefaler derfor å ta kontakt med et analyselaboratorium for veiledning om målemetoder.