Kriterier for kompetent røyk- og kjemikaliedykkerlege – veiledende fagplan

• Norsk autorisasjon og har gjennomført LIS1 (Lege i spesialisering del 1)
• Kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk muntlig og skriftlig
• Gjennomført e-kurs «Sakkyndig arbeid» (legeforeningen.no)

Etter å ha gjennomført e-kurset «Sakkyndig arbeid» (fra Den norske legeforening) og et selvstudium i samsvar med denne fagplanen, skal legen ha kunnskap om:

• Ansvaret og beslutningsmyndigheten til en kompetent røykdykkerlege ved helsesertifisering av røyk- og kjemikaliedykkere
• Forskjellen på helsesertifisering av røyk- og kjemikaliedykkere knyttet til rollen som sakkyndig (ref. e-kurset om sakkyndig arbeid) og lovpålagt arbeidshelseundersøkelse knyttet til rollen som bedriftslege (ref. arbeidsmiljøforskriftene)
• Røyk- og kjemikaliedykkeres utdanning, arbeidsoppgaver, arbeidsmetoder og utstyr
• Generell bransjekunnskap og oppgaver tilhørende virksomheter som har ansatte som utfører røyk- og kjemikaliedykking i brannvesen og i industrivern
• Risikoforhold ved røyk- og kjemikaliedykking
• Normale fysiologiske reaksjoner under opphold med komplett verneutstyr i varme og under røyk og redningsaksjoner
• Hvordan sykdom og skade hos røyk- og kjemikaliedykkere kan påvirke egen og andres sikkerhet, og bruke denne kunnskapen i risikovurdering av helsemessig skikkethet for røyk- og kjemikaliedykking
• Forebygging av redusert fysisk kapasitet og sykdom, og formidlingen om dette til røyk- og kjemikaliedykkere
• Relevante faglige veiledninger og myndighetskrav (lover og forskrifter) som regulerer røyk- og kjemikaliedykking:
  • Arbeidstilsynets informasjon om røyk- og kjemikaliedykking og krav til fysisk kapasitet og helse
  • Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) §15 (lovdata.no)
  • Arbeidsmiljøloven:
    • Formålsparagrafen § 1-1
    • Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid§ 3-1 (1) og (2)
    • Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten § 3-2 (1)
    • Bedriftshelsetjeneste § 3-3 
    • Vurdering av tiltak for fysisk aktivitet § 3-4
    • Generelle krav til arbeidsmiljøet § 4-1 (1) og (2)
    • Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne § 4-6
    • Leges meldeplikt § 5-3
    • Arbeidstidsordninger § 10-2 (1)
  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning:
    • Formålsparagrafen § 1-1
    • Kap. 7 Risikovurdering
    • Kap. 8 Opplæring
    • Kap. 9 Informasjon til arbeidstakerne
    • Planlegging og tilrettelegging av arbeidet § 10-1 a), b) og c)
    • Kap. 13 Bedriftshelsetjeneste
    • Krav til helseovervåkning § 14-1
    • Registrering og varsling av arbeidsulykke og yrkessykdom § 14-2
    • Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelsene § 14-5
    • Krav til leges kompetanse § 14-6
  • Forskrift om utførelse av arbeid:
    • Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker § 3-23
    • Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere § 3-24
    • Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker § 3-27
    • Kap. 7 Arbeid med fare for forplantningsskader
    • Kap. 31 Register over eksponerte arbeidstakere
  • Brann- og eksplosjonsvernloven (lovdata.no)
  • Brann- og redningsvesenforskriften (lovdata.no)
  • Veileder til brann- og redningsvesenforskriften (dsb.no)
  • DSBs veiledning om røyk- og kjemikaliedykking (dsb.no)

• Gjennomføre spesialundersøkelsene som skal utføres på røyk- og kjemikaliedykkere (spirometri, audiometri, hvile-EKG), inkludert tolkning av resultatene og rutine om drøfting med annen kompetent lege av resultater ved behov.
• Observere gjennomføring av virksomhetens anvendte tester av fysisk kapasitet (hele testbatteriet) av to til fem røyk- og kjemikaliedykkere (helst innen 6 måneder etter legens oppstart med helsesertifiseringene).
• Gjennomføre ett øvelsesdykk i røykkammer med fullt røykdykkerutstyr (helst senest innen 6 måneder etter legens oppstart med helsesertifiseringene. Unntak for leger med redusert helse der gjennomføringen av et slikt treningsdykk ikke er tilrådelig. De må observere gjennomføringen av slike dykk fra utsiden og intervjue de som nettopp har utført slike prøvedykk).

Etter gjennomført selvstudium og praksis i samsvar med denne fagplanen, bør røykdykkerlegen være i stand til å:

• gjennomføre medisinsk undersøkelse av og vurdere røyk- og kjemikaliedykkere i samsvar med gjeldende regelverk, god forvaltningsskikk og anerkjente faglige standarder
• utøve sakkyndigrollen som røykdykkerlege med klar ivaretakelse av grensene mot andre legeroller
• gjennomføre en risikovurdering knyttet til arbeidstakers helse
• formulere bestilling av spesialistundersøkelser og tilleggsundersøkelser for å få relevant vurdering av den medisinske tilstanden
• veilede søkeren og bidra i den videre prosessen når helsekravene ikke er oppfylt
  • Konferere med erfaren kollega ved behov og stå ved den selvstendige avgjørelsen
  • Være forberedt på motstand fra søker som ønsker en godkjent helseattest
  • Være forberedt på motstand fra brann- og redningsvesenet for å få godkjent røykdykkere for å fylle brannmannskapslagene etter forskriften
  • Veilede søkeren og brann- og redningsvesenet og bidra i den videre prosessen

Gjennomført selvstudium av kunnskap og praksis i samsvar med denne fagplanen bør dokumenteres.

Legen skal avklare med arbeidsgiver for røyk- og kjemikaliedykkere om:

• hyppigheten på legens deltakelse i AMU/HMS-forum
• test av fysisk kapasitet
• Testleder skal måle blodtrykk i hvile på testdeltakere før test av fysisk kapasitet. Målingen skal skje enten samme dag som testen gjennomføres, eller inntil 2 uker før. Alternativt kan en legeerklæring, som ikke er eldre enn ett år, erstatte blodtrykksmåling før test.
• Grenseverdien for blodtrykk i hvile før test av fysisk kapasitet er 160/100 mmHg. Dersom blodtrykket er høyere enn dette, skal testdeltakeren få ny blodtrykksmåling en annen dag. Ved fortsatt forhøyet blodtrykk skal testdeltakeren henvises til lege for vurdering.
• For å unngå forvirring for arbeidsgiver, forklar ved behov at blodtrykk i hvile kan midlertidig øke som følge av blant annet stress. Slikt midlertidig forhøyet blodtrykk må ikke forveksles med permanent forhøyet blodtrykk (hypertensjon), som er en diagnose som settes av lege.
• Testleder for test av fysisk kapasitet skal regelmessig få teoretisk og praktisk opplæring i blodtrykksmåling av helsepersonell. Arbeidstilsynet anbefaler opplæring årlig de første to årene, deretter hvert 2. år. Den arbeidsmedisinske veiledningen Blodtrykksmåling - for leges medhjelper (legehandboka.no) fra NEL (Norsk elektronisk legehåndbok) benyttes både som utgangspunkt for opplæringen, og som kilde til veiledning i valg av elektroniske blodtrykksapparater for brannvesen og industrivern.
• Avklar hvordan arbeidsgiver gjør resultatene av test av fysisk kapasitet kjent for legen. Dette bør helst gjøres før oppstart av helseundersøkelsen, og senest før konklusjonen av legeerklæringen.
• øvelser for røyk og kjemikaliedykkere
• Øvelser skal blant annet inneholde arbeid med full vernebekledning, i sterk varme over tid, i trange rom, i større høyder og under stress.
• Avklar hvordan resultatene av øvelser som ikke er bestått, skal kommuniseres fra leder for øvelsene til legen.
• legeerklæringene
• Avklar hvordan utstedte legeerklæringer skal overrekkes arbeidsgiver.
• Ved ikke godkjent legeerklæring, avklar hvordan kommunikasjonen med leder skal være (eksempelvis som standard rutine å innkalle til eget møte med røyk- og kjemikaliedykkeren, leder og legen, eller kun ved behov).
• informasjonsdeling fra arbeidsgiver til legen om hva som tilbys av arbeidsoppgaver ved omplassering ved ikke godkjent legeerklæring, planlegging av graviditet, og for gravide og ammende (dette kan være av betydning for fremtidig kommunikasjon i konsultasjon med de det gjelder).

Skjema for egenerklæring:

• Bokmål: Egenerklæringen - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkere (PDF)
• Nynorsk: Eigenerklæringa - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkarar (PDF)

Skjema for helseundersøkelse:

• Bokmål: Helseundersøkelsen - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkere (PDF)
• Nynorsk: Helseundersøkinga - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkarar (PDF)

Skjema for legeerklæring:

• Bokmål: Legeerklæringen - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkere (PDF)
• Nynorsk: Legeerklæringa - helsesertifisering røyk-/kjemikaliedykkarar (PDF)

Tilsvarende skjema for helsesertifisering av røyk- og kjemikaliedykking utarbeidet av legens arbeidssted kan benyttes. Skjema tilhørende andre typer helsesertifiseringer skal ikke benyttes.

Legen avklarer internt hvilke medisinske undersøkelser som skal overlates til kompetent medhjelper, hvis det er forsvarlig ut ifra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis (ref. Helsepersonelloven § 5 (helsedirektoratet.no)).

Medisinske undersøkelser som skal utføres er:

• blodtrykksmåling
• blodprøve for måling av
• kolesterol første gang, deretter vurderes det etter behov
• blodsukker (HbA1c)
• spirometri (lungefunksjonstest)
• audiometri (hørselstest) med audiometer som er kalibrert i løpet av de siste 12 måneder. Det skal benyttes støydempet audiometriboks, når det ikke er åpenbart at audiometriresultatene er innenfor kravene i veiledningen
• hvile-EKG
• andre spesialundersøkelser som bestemmes av legen

Resultatene av de medisinske undersøkelsene skal tolkes av legen.

Legen skal ved starten av legetimen informere om

• sakkyndigrollen (sakkyndig er en nøytral medisinsk fagekspert som skal belyse medisinske forhold som gir grunnlag for legeerklæringen (vedtaket))
• at god fysisk utholdenhet og god væskebalanse er avgjørende for å klare varmebelastningen best mulig, samt nytteverdien av å stadig utsette seg for varme på øvelser og ved innsats, grunnet akklimatiseringseffekten
• potensiell risiko for forplantningsskade, og behov for å informere arbeidsgiver dersom graviditet er konstatert, eller om graviditet planlegges, slik at midlertidig omplassering til annen type arbeid kan iverksettes

Egenerklæring

Egenerklæringen skal av røyk- og kjemikaliedykkeren være utfylt og skrevet ut på papir. Egenerklæringen skal signeres under påsyn av legen og gjennomgås av legen sammen med vedkommende.

Utdyp relevante forhold i skjemaet. Spør særlig om røyking/snusing, misbruk av rusmidler, avhengighetsskapende stoffer, anabole steroider og lignende, og hvilke medikamenter som brukes.

Yrkeshistorie

Yrkeshistorien skal kartlegges, særlig om arbeidstakerne har vært utsatt for forhold som kan virke inn på evnen til å utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid.

Kartlegg spesielt episoder med

• spesiell eksponering for brannrøyk, forurenset arbeidsluft, kjemikalier, asbest og annet støv som kan skade luftveier og lunger
• Risikoen avhenger blant annet av hyppigheten av, og type, røyk- og kjemikaliedykk, og det er derfor viktig å kontrollere lungefunksjonen.
• spesielle brannobjekter (type bygninger, anlegg, virksomheter og industri) som gir spesiell belastning
• utfordring med bruk av full vernebekledning, inkludert åndedrettsvern
• psykisk belastning etter opplevde traumatiske situasjoner
• opplevelser med høydeskrekk og klaustrofobi
• opplevelser med varmeintoleranse
• Det er mulighet for stor varmebelastning i svært varme omgivelser. Bruk av beskyttelsesbekledning som hindrer svetteavdamping gir risiko for overoppheting og heteslag. Det er individuelle forskjeller for hvor mye varme vi tåler.

Hvis røyk- og kjemikaliedykkeren tidligere har hatt utfordringer ved innsats eller øvelser, skal forholdet vurderes og eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten ved behov. Øvelser skal blant annet teste toleranse for bruk av full vernebekledning, varme, trange rom, høyde og press. Når slike øvelser ikke blir godkjent, skal leder for øvelse sende dokumentasjon på dette til lege.

Sykehistorie

Sykehistorien skal kartlegge alle relevante helseforhold, særlig tilstander som kan virke inn på evnen til å utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. Inkludert i sykehistorien er utdypningen av oversikt over tilleggsfaktorer som kan påvirke risiko for kardiovaskulær hendelse, som førstegradsslektninger med kjent prematur hjerte-karsykdom.

Innhent utredninger fra fastlege eller spesialist ved behov.

Generell klinisk legeundersøkelse skal gjennomføres:

• synsundersøkelse (visjon, sidesyn, pupille sidelikhet, reaksjon og størrelse)
• nevrologisk orienterende undersøkelse
• hjerte- og karotisauskultasjon
• lunge perkusjon og auskultasjon
• andre kliniske legeundersøkelser vurderes etter funn fra anamnese, medisinske undersøkelser og generell klinisk undersøkelse

Noen sykdommer og helsetilstander gir så stor risiko for alvorlig skade eller død i arbeidet, at det utelukker fra videre arbeid som røyk- og kjemikaliedykker. Eksempler på slike tilstander er gitt i oversikten nedenfor. Listen er ikke uttømmende. Legens kliniske skjønn skal legges til grunn.

Se oversikt over sykdommer og helsetilstander (PDF)

Den norske risikovurderingsmodellen for kardiovaskulære hendelser (NORRISK) er spesifikt utviklet for den norske befolkningen og baserer seg på norske helsedata. Publisert i 2009, oppdatert til NORRISK 2 i 2017. NORRISK beregner 10-års risiko for fatalt og ikke-fatalt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

NORRISK 2-kalkulator for hjerterisiko (helsedirektoratet.no) skal brukes sammen med nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (helsedirektoratet.no).

Røyk- og kjemikaliedykkere får belastet hjertet mye kraftigere i arbeidet enn andre arbeidstakere, og det er derfor valgt strenge krav.

For røyk- og kjemikaliedykkere under 45 år

Individuell vurdering av tiltaksgrensen er nødvendig, og er basert på NORRISK 1.

Grensen for behov for videre utredning og undersøkelse av hjerteforholdene er satt til lav risiko: mer enn 2 % sannsynlighet for en kardiovaskulær hendelse i løpet av de neste 10 årene.

For røykdykkere eldre enn 45 år

Grensene for behov for videre utredning og undersøkelse av hjerteforholdene er satt til lav risiko:

• 45–54 års alder: grense på 4 %
• 55–64 års alder: grense på 8 %
• 65–74 års alder: grense på 12 %

Tilleggsfaktorer i NORRISK 2

Sørasiatisk etnisitet og revmatoid artritt inngår ikke i risikomodellen. De foreslåtte multiplikasjonsfaktorene antyder risikoøkningen assosiert med følgende faktorer:

• sørasiatisk etnisitet: x 1,5
• revmatoid artritt: x 1,4
• abdominal fedme:
• menn: > 100 cm
• kvinner: > 88 cm
• psykososial belastning og stress

Legen skal vurdere henvisning til videre utredning ved:

• risikovurdering etter NORRISK 1 for < 45 års alder over 2 %-grensen

• risikovurdering etter NORRISK 2 for:
  • 45–54 års alder over 4 %-grensen
  • 55–64 års alder over 8 %-grensen
  • 65–74 års alder over 12 %-grensen

• totalkolesterol ≥ 7,0 mmol/l (unntatt hos kvinner over 50 år)
• systolisk blodtrykk ≥ 160 mmHg
• diabetes (se retningslinje), påvist endeorganskade som asymptomatisk aterosklerose, venstre ventrikkelhypertrofi eller nyreskade

• patologiske funn ved medisinske og klinisk undersøkelser

Ved behov for arbeids-EKG, er det bare kvalifiserte leger (som spesialister i indremedisin eller kardiologi) som skal utføre dette.

Hvis røyk- og kjemikaliedykkeren har vært til utredning hos spesialist, og spesialisten har godkjent vedkommende til røyk- og kjemikaliedykking, er dette kun spesialistens vurdering av sin spesialitet. Den endelige samlede konklusjonen av legeerklæringen gjøre av den kompetente røyk- og kjemikaliedykkerlegen.

Resultatet av test av fysisk kapasitet inngår som del av legens samlede vurdering av helsen til røyk- og kjemikaliedykkeren. Testresultat skal gjøres kjent for legen og lagres i ansattjournalen.

Hvis test av fysisk kapasitet vurderes å utgjøre en helsemessig risiko, henviser legen røyk- og kjemikaliedykkeren til relevant spesialist for utredning.

Det er legen som konkluderer legeerklæringen. Den baseres på samlet kunnskap om røyk- og kjemikaliedykkeren, resultatet av test av fysisk kapasitet, konsekvensene av den medisinske tilstanden og behandlingen sett opp imot røyk- og kjemikaliedykkerarbeidets belastninger og risikoforhold.

• For røyk- og kjemikaliedykkere skal legeerklæringen baseres på både konklusjon fra helseundersøkelsen og resultatet av test av fysisk kapasitet.
• For søkere til studie ved Brann- og redningskolen og tilsvarende utdanning, utstedes legeerklæringen kun basert på konklusjon fra helseundersøkelsen, da test av fysisk kapasitet er del av opptaket til studiet. Kompetent lege trenger ikke å ha dialog med studiested eller potensiell arbeidsgiver i forbindelse med disse legeerklæringene.

Arbeidsgiver har kun rett til å vite om konklusjonen av legeerklæringen. Formidling av taushetsbelagte opplysninger om helse og annet, krever informert samtykke fra den ansatte. 

Ved tvil om røyk- og kjemikaliedykkeren består helsekravene, bør en annen kompetent lege konfereres. Legeerklæringen kan tidsbegrenses til kortere intervaller enn det som er regelen, dersom den kompetente legen vurderer at helsen til røyk- og kjemikaliedykkeren tilsier det. Unntaksvis kan det bes om ny vurdering hos annen kompetent lege (second opinion).

Det finnes ingen formell klageinstans ved manglende godkjenning i dagens regelverk.

Når legeerklæringen ikke godkjennes, bør beslutningen informeres til vedkommende i en konsultasjon. Vurder behov for ekstra konsultasjon i tillegg til eget oppfølgingsmøte med pasient, leder og lege.  Vær oppmerksom på å få samtykke fra pasienten ved behov for å diskutere taushetsbelagt informasjon med leder.

Legeerklæringen signeres av legen og kopi skannes i ansattjournalen. Originalen overrekkes den ansatte eller arbeidsgiver avhengig av hva slags avtale som er gjort med arbeidsgiver. Studenter mottar original legeerklæring til videre søknadsprosess.

Følgende skal lagres i ansattjournalen på legekontoret:

• egenerklæringen (signert og scannet)
• helseundersøkelsen
• resultatet fra den fysiske testen
• eventuelt resultat fra ikke godkjente øvelser
• legeerklæringen (signert og scannet)