Solstråling inneholder ultrafiolett (UV) stråling, infrarød (IR) stråling og synlig lys. UV- stråling kan skade huden på flere måter, som solforbrenning og aldring, og forårsaker hudkreft. For å forebygge hudkreft må vi vite hvordan vi kan beskytte oss mot UV-stråling ved utendørs arbeid og fritid.
Risiko ved UV-stråling fra sol
Både UV-stråling over tid (også ved lav intensitet) og episoder med intens UV-stråling øker risikoen for hudkreft. Likeledes kan øyne ta skade av UV-stråling og forårsake snøblindhet og grå stær. Synlig lys og IR-stråling kan også skade både hud og øyne, når strålingen er sterk nok.
På verdensbasis er Norge rangert høyt på statistikken over forekomst og dødsfall fra melanom (føflekkreft). Både melanom og plateepitelkreft er av kreftformene som øker mest i Norge. Dette er i all hovedsak knyttet til for mye UV-stråling fra sol. Alle trenger både dagslys og noe sol, men for mye UV-stråling fra sol kan skade hud og øyne.
Økt risiko for skader fra UV-stråling fra sola
All UV-eksponering samlet og gjentatte solforbrenninger øker risikoen for hudkreft, både ved utendørs arbeid og fritid.
I tillegg til UV-stråling fra sola, finnes også andre kilder som avgir skadelig UV-stråling. Dette kommer fra kunstig optisk stråling, herunder solarium, UV-lamper, lasere, lysbue-sveising som finnes i arbeidsmiljøer som industri, helsevesen og laboratorier o.a.
Risikoen for skader øker med UV-intensiteten (UV-indeks) og er høyest:
sommerhalvåret (mars til oktober)
tidspunkt på dagen, spesielt mellom kl. 12 og kl. 15
sørligere breddegrader i Norge (sør for Dovre) og mot ekvator
med økende høyde over havet (fjellet)
med refleksjoner fra vann, snø, sand o.l.
Risikoen for skader er høyere hos personer med:
Lys hudtype
Rødt/blondt hår og fregner
Enkelte medfødte sykdommer i hud og øyne
Bruk av legemidler og kjemikalier som gjør hud og øyne følsom for UV-stråling
Transplanterte organer
Yrker og bransjer med utendørs arbeid som har høyere risiko for skader fra solas UV-stråling:
Bonde, skogbruker og fisker
Gartner og kirkegårdsarbeider
Postbud
Badevakt
Banemontør
Telemontør
Politi
Fjell- og bergverksarbeid
Bygg- og anlegg
Veiarbeid
Forsvar
Offshorearbeider
Skianlegg
Skoler, barnehager, skolefritidsordninger
Kartlegging, risikovurdering og tiltak i virksomheter med utendørs arbeid
Solsmarte arbeidsplasser er arbeidsplasser der det aktivt jobbes for å beskytte ansatte mot skadelig UV-stråling fra solen, særlig de som jobber mye utendørs. Dette gjøres gjennom en kombinasjon av forebyggende tiltak, opplæring og gode rutiner. Solsmarte arbeidsplasser har HMS-arbeid som
inkluderer kartlegging og risikovurdering for UV-stråling og UV-beskyttelse
gjennomfører risikoanalyser for UV-eksponering
Tiltakene baseres på risikovurderingen og prioriteres av arbeidsgiver i samarbeid med de ansatte.
Eksempler på tiltak for å redusere UV-stråling ved utendørs arbeid
Opprette skygge fra mobile/faste skjermer, telt eller solseil for å beskytte mot direkte sol og refleksjoner fra sand, vann, snø.
Samarbeid med leverandør for å tilby og utvikle arbeidsklær, hodeplagg, vernebriller, solbriller med UV-beskyttelse.
Plassere arbeidsoppgavene i skyggen fra bygninger og trær for å beskytte mot direkte sol og refleksjoner fra sand, vann eller snø.
Planlegg arbeidsdagen for å minimere UV-eksponering:
Hovedregel: Utendørs arbeid bør utføres når UV-indeksen er lavere enn 3, legg det til tidspunkter med lavest UV-stråling (før kl. 12 eller etter kl. 15)
Turnus for arbeid i solen for å begrense eksponeringen på hver enkelt arbeidstaker.
Langarmede skjorter og bukser i lett, pustende UV-tett materiale
Hodeplagg med bred brem foran og bak, caps med nakkeskygge
Vernebriller med UV-filter
Solbriller med UV-filter som beskytter mot stråling også fra sidene
Solkrem med beskyttelsesfaktor 30 eller høyere bør tilbys gratis på alle arbeidsplasser med utendørs arbeid
Dispensere med solkrem lett tilgjengelig ved inn- og utganger i brakker, pauserom, på byggeplasser, i arbeidskjøretøy, parkeringsområder o.l.
Inkludere solbeskyttelse som en naturlig del av sikkerhetsinstrukser og vernerunder
Ledere og verneombud oppfordrer utsatte ansatte til bruk av solbeskyttelse
Sørge for jevnlig informasjon og påminnelser om solbeskyttelse, f.eks. via plakater, intranettvarslinger eller morgenmøter
UV- varsel henges opp på arbeidsplassen for å bevisstgjøre om når beskyttelse er ekstra viktig
Ledere og verneombud oppfordrer ansatte til å sjekke UV-varslet daglig via YR.no eller andre tjenester nevnt over
Opplæring gis om faresignaler for hudkreft og viktigheten av tidlig oppdagelse
Bruk godkjent bedriftshelsetjeneste
De fleste av yrkene og bransjene nevnt ovenfor er omfattet av BHT-plikten og kan få bistand av BHT. Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-1 plikt til å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det.
For virksomheter med betydelig utendørs arbeid og risiko for eksponering for UV-stråling (herunder overnevnte yrker og bransjer), vil dette som hovedregel være aktuelt. De vil gjennom bedriftshelsetjenesten kunne få god bistand til arbeidet med vern mot UV-stråling.
Oppfølging og evaluering
Gjennomføre årlige evalueringer av solbeskyttelsestiltakene
Innhente tilbakemeldinger fra ansatte om behov og forbedringspunkter
Vurdere om tiltakene har ført til økt bruk av solbeskyttelse og færre solbrente ansatte
UV-indeks, -varsel og -måling
UV-indeksen måler styrken på UV-strålingen, som graderes på en skala fra 1 til 11+. Jo høyere UV-indeks, jo sterkere er strålingen og risikoen for å få solskader. UV-indeks hjelper oss med å vite når vi må beskytte oss mot sola og gir råd om grad av solbeskyttelse for ulike kategorier av indeksen.
Ved UV-indeks på lav styrke er det kanskje ikke nødvendig med beskyttelse. Vurder beskyttelse også da, om du har lys hud og ved langvarig eksponering. Det er nødvendig å beskytte seg mot sola når UV-indeks er 3 eller høyere.
SunSmart Global UV (app fra Verdens helseorganisasjon - WHO)
UV-indeksen midt på en solfylt sommerdag
blir sjelden over «moderat styrke» i Nord-Norge
kan nå kategorien «sterk styrke» eller «svært sterk styrke» i Sør-Norge (områder med snø)
er vanligvis «svært sterk styrke» til «ekstrem styrke» ved Middelhavet
UV-strålingen er sterkest midt på dagen vår og sommer, og øker nærmere ekvator. Når det er overskyet reduseres UV-strålingen, men blokkeres ikke helt. Spredte skyer på himmelen kan forsterke strålingen fordi stråling kan reflekteres fra skyene og spres i vår retning.
UV-strålingen blir høyere på dager med tynnere ozonlag. Refleksjon og spredning fra snø, lys sand og sjø gir sterkere UV-stråling. På et åpent område mottar vi mer UV-stråling enn i trange bygater, fordi vi både får direkte stråling fra sola og spredt og reflektert stråling fra omgivelsene.
