Hva er risikovurdering?
Risikovurdering omfatter
- en systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom
- et systematisk arbeid med å identifisere og vurdere effekten av tiltak som kan redusere risikoen ved disse forholdene
Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, Arbeidsmiljøloven § 3-1 (2) c
Tilpass risikovurderingen til formålet og virksomheten
Risikovurdering kan gjøres på ulike måter. Det finnes ikke én bestemt risikovurderingsmetode som passer til alle typer arbeid, risikoforhold eller virksomheter.
Metodevalget må bygge på
- formålet med risikovurderingen
- hva som skal risikovurderes
- hvor detaljert risikovurderingen skal være
I tillegg må dere tilpasse framgangsmåten, omfanget og innholdet i risikovurderingen til virksomheten deres.
Dere kan for eksempel starte med en overordnet risikovurdering, og deretter gjøre mer detaljerte og spesifikke risikovurderinger av bestemte arbeidsprosesser og -oppgaver, arbeidssteder, arbeidsmiljøområder osv. Hva dere risikovurderer og hvordan dere gjør det, må være basert på krav i regelverk og de behovene dere har.
Dokumenter risikovurderingen
Kartleggingen av farer og problemer, vurdering av risiko, planer og tiltak skal
- være skriftlig og oppdatert
- dokumenteres i form og omfang som er nødvendig på bakgrunn av typen og størrelsen på virksomheten, arbeidsoppgavene og forholdene
- være en del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet
Bedriftshelsetjeneste eller andre fagkyndige har ofte egnede oppsett, maler eller verktøy for dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og handlingsplan. Arbeidstilsynet stiller ikke krav om bruk av en bestemt mal, det er innholdet i dokumentasjonen som er avgjørende.
Ta kontakt med en bedriftshelsetjeneste eller andre fagkyndige dersom dere er i tvil om hva som er godt nok når det gjelder dokumentering av risikovurdering.
Hvem skal delta i arbeidet med risikovurderingen?
I arbeidet med risikovurderingen er det arbeidsgiver som har ansvaret
- for at arbeidstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
- for at alle farer og problemer knyttet til arbeidet kartlegges og risikovurderes
- for at arbeidstakere får medvirket i kartleggingen og risikovurderingen
- for å bruke nødvendig fagkompetanse i risikovurderingen, for eksempel fra en bedriftshelsetjeneste
- for å sette inn tiltak for å redusere risikoen, basert på funn i risikovurderingen, og følge opp effekten av tiltakene
Verneombudet skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor eget verneområde.
Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne, og tillitsvalgte. Samarbeid med arbeidstakerne vil
- bidra til å gi et realistisk bilde av arbeidet og mulige utfordringer i arbeidsmiljøet
- bidra til økt risikoforståelse
- bidra til relevante tiltak
- bidra til å skape eierskap til tiltakene og motivasjon til å gjennomføre endringer hos arbeidstakere
- Arbeidsgiver i enkelte næringer har plikt til å knytte en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) til virksomheten. Plikten gjelder også for virksomheter der forholdene i virksomheten tilsier det.
- Dersom dere har krav om bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsetjenesten bistå med kartlegging og risikovurdering.
- Er dere usikre på hvordan dere skal kartlegge og vurdere risikoen i arbeidet, eller det er faremomenter som er kompliserte? Søk hjelp fra bedriftshelsetjenesten, annen sakkyndig bistand eller kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste for generell veiledning.
Hva skal risikovurderes?
Alle farer og problemer i arbeidsmiljøet som kan medføre skader, helseplager eller sykdom nå eller i framtiden, skal risikovurderes.
Hvordan risikovurderingen skal gjennomføres, og hvor detaljert og inngående risikovurderingen må være, bestemmes blant annet ut fra
- virksomhetenes art og størrelse
- hvilken type arbeid som utføres og forhold i virksomheten
- regelverk som er knyttet til deres arbeidsmiljø
Alle arbeidsmiljøområder skal risikovurderes
Arbeidsmiljøet kan deles inn i seks arbeidsmiljøområder. Flere av områdene
- har lovbestemte tilleggskrav som viser hva som skal risikovurderes
- stiller krav til fagkompetanse for å gjøre en god risikovurdering
Innenfor hvert arbeidsmiljøområde finnes det mange ulike faktorer som kan føre til økt risiko for skader, helseplager eller sykdom.
Hvilke faktorer som er relevante, vil variere fra virksomhet til virksomhet.
Organisatorisk arbeidsmiljø handler om hvordan virksomheten har organisert arbeidet, både slik det er formelt beskrevet i virksomheten og hvordan det er i praksis.
Ergonomisk arbeidsmiljø handler om tilpasningen mellom arbeidsmiljø, arbeidsteknikk og menneske.
Psykososialt arbeidsmiljø handler om sosiale og mellommenneskelige forhold på arbeidsplassen, og om formen på og innholdet i dem.
Fysisk arbeidsmiljø handler om blant annet bygnings- og utstyrsmessige forhold, maskiner og annet arbeidsutstyr, innkvartering, inneklima, belysning, støy, vibrasjoner og stråling.
Tilleggskrav til risikovurdering av
Kjemisk arbeidsmiljø handler om forekomst av kjemikalier på arbeidsplassen, enten i form av kjemiske produkter, eller forurensninger som kan utgjøre en fare.
Mer informasjon om kjemikalier på arbeidsplassen
Tilleggskrav til risikovurdering av
Biologisk arbeidsmiljø handler om forekomst av mikroorganismer, stoffer fra disse og andre biologiske faktorer som kan forårsake infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.
Mer informasjon om biologiske faktorer på arbeidsplassen
Tilleggskrav til risikovurdering av
Risikovurderingsprosessen
Kartlegg
Risikovurderingen skal baseres på en kartlegging av farer og problemer som kan oppstå i forbindelse med arbeidet.
Gjennom kartleggingen bør dere blant annet få oversikt over
- hvilke arbeidsprosesser dere har, hva slags arbeidsoppgaver som skal utføres og hvem de skal utføres av
- hvilke ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet
- hvilke problemer og uønskede hendelser eller tilstander farene kan føre til
Målet med kartleggingen er å danne et underlag for resten av risikovurderingsprosessen og at dere skal kjenne til hvilke farer og problemer som kan oppstå i arbeidsmiljøet deres. Bruk også dokumentasjon og erfaringer fra tidligere uønskede hendelser og avvik, vernerunder, arbeidsmiljøundersøkelser og lignende i kartleggingen.
Husk at det ikke bare er akutte hendelser som skal vurderes. Ta også med andre problemer eller uønskede eksponeringer som kan medføre skade, helseplager og sykdom på lengre sikt.
Dette kan være med i kartleggingen
Det kan være ulike utgangspunkt for kartleggingen. Under har vi listet opp forslag til spørsmål dere kan ta utgangspunkt i. Dere kan også bruke oversikten over kjente faktorer nedenfor for å avdekke mulige farer og problemer knyttet til arbeidet hos dere.
Involver personer med fagkompetanse dersom dere er usikre på hvordan dere skal kartlegge og risikovurdere farer og problemer på arbeidsplassen. Dersom dere har krav om bedriftshelsetjeneste, skal bedriftshelsetjenesten bistå med kartlegging og risikovurdering.
- Hvilke arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver har dere i virksomheten?
- Hvor utføres arbeidet? Er arbeidsplassen stasjonær eller mobil?
- Hvem utfører arbeidet? Angi for eksempel yrkesgruppe, ansettelsesform, grad av erfarenhet, spesielt utsatte grupper (gravide, innleide, unge, utenlandske, osv.).
- Hva bruker dere for å utføre arbeidet? Angi for eksempel utstyr, maskiner og kjemikalier. Er det noe som kan være farlig eller innebære helserisiko?
- Finnes det relevant informasjon fra tidligere risikovurderinger eller annen dokumentasjon?
- Hvilke farer og problemer kan arbeidstakerne bli utsatt for i arbeidet sitt? Kan arbeidstakerne bli utsatt for farer og problemer ved renhold eller vedlikehold av utstyr?
- Hva er mulige årsaker til farer og problemer hos dere?
- Kan noen bli syke eller skadet i arbeidet – akutt eller over tid?
- Hvilke tiltak eller barrierer er allerede på plass for å forebygge skader, helseplager og sykdom som følge av arbeidet?
Organisatoriske faktorer:
- alenearbeid
- nattarbeid og skiftarbeid
- nedbemanning
- monotont arbeid
- manglende eller lite hensiktsmessig
- planlegging og organisering av arbeidet
- tilrettelegging
- arbeidstidsordning
- kontroll og overvåkning
- styrings- og planleggingssystemer
- rutiner og retningslinjer
- medvirkning fra ansatte
- informasjon og opplæring
- verneutstyr
- samarbeid med bedriftshelsetjeneste
Ergonomiske faktorer:
- arbeid med hodet bøyd framover
- arbeid i framoverbøyd stilling
- arbeid på huk eller knær
- stående arbeid
- arbeid med hendene over skulderhøyde
- gjentatte og ensformige hånd- eller armbevegelser
- tungt fysisk arbeid
- løft i ubekvemme stillinger
- tunge løft
- vibrasjoner
Psykososiale faktorer:
- høye jobbkrav, for eksempel høyt arbeidstempo og stor arbeidsmengde
- lite selvbestemmelse
- emosjonelle krav
- lite anerkjennelse for den innsatsen man legger ned
- rollekonflikt
- lite sosial støtte
- jobbusikkerhet
- vold og trusler
- uønsket seksuell oppmerksomhet
- mobbing og trakassering
- konflikter
Fysiske faktorer:
- uhensiktsmessige eller farlige forhold ved arbeidslokale, bygning, utstyr, materialer osv.
- bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er i dårlig teknisk tilstand, har slitasje, er lite funksjonelt, ikke er tilpasset arbeidet eller arbeidsplassen osv.
- uforsvarlig innkvartering
- dårlig inneklima
- mangelfull belysning
- støy
- vibrasjoner
- ioniserende og ikke-ioniserende stråling
- natur- og værforhold
- arbeid i (ekstrem) varme og arbeid i kulde
Kjemiske faktorer:
- Innånding av
- gass eller damp
- organisk støv
- mineralstøv
- metallstøv, sveiserøyk
- brannrøyk og annen røyk
- dieseleksos og eksos fra andre forbrenningsprosesser
- kjemikalier eller kjemiske produkt
- Hudkontakt med
- rengjørings- og desinfeksjonsmidler
- avfettings- og løsemidler
- vann (vått arbeid)
Biologiske faktorer:
- Kontakt med biologiske materialer som
- kroppsvæsker og vev
- kloakk, kompost og avfall
- levende og døde dyr
- smittsomme biologiske faktorer
- mugg og sopp
Dette kan dokumentasjonen av kartleggingen inneholde:
Dokumentasjonen kan for eksempel inkludere disse delene:
- Hvem risikovurderingen gjelder for:
- Avdeling, enhet eller virksomhet
- Ansvarlig leder
- Dato for kartleggingen
- Type og beskrivelse av arbeidsprosesser, inkludert
- arbeidsoppgaver som inngår i arbeidsprosessen
- hvor arbeidet utføres
- hvem som utfører arbeidet (roller), for eksempel stillings- eller yrkestittel eller type ansatte, for eksempel vikarer, deltidsansatte, lærlinger osv.
- hvilket utstyr og/eller maskiner brukes i forbindelse med arbeidet
- annen viktig informasjon relevant for risikovurderingen
- Faktorer og farer som kan knyttes til arbeidet, arbeidsstedet, hvem som utfører arbeidet, utstyr og/eller maskiner osv. Se eksempler på typiske faktorer innen arbeidsmiljøområdene.
- Beskrivelse av mulige problemer, uønskede hendelser eller tilstander som skal risikovurderes.
Vurder sannsynlighet, konsekvens og risiko
Når dere skal vurdere risikoen på bakgrunn av farene og problemene dere har kartlagt kan det være hensiktsmessig
- å vurdere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen/tilstanden inntreffer på arbeidsplassen
- å beskrive og vurdere konsekvensen den uønskede hendelsen/tilstanden kan ha for arbeidstakernes helse (helseplager, sykdommer eller skader)
- å se sannsynlighet og konsekvens i sammenheng, samt å ta høyde for usikkerhet eller svakheter ved kartleggingen
Før dere vurderer sannsynlighet, konsekvens og risiko, bør dere definere hva som er akseptabel og uakseptabel risiko for dere.
Se det gjerne i sammenheng med virksomhetens fastsatte mål for helse, miljø og sikkerhet.
Enkelte typer eksponeringer, som for eksempel støy, vibrasjoner, stråling og kjemikalier, har konkrete tiltaks- og grenseverdier i forskrift.
Vurder sannsynlighet
Vurder sannsynligheten for at problemet eller den uønskede hendelsen inntreffer. Én måte å gjøre dette på er å anslå hvor ofte hendelsen kan inntreffe, altså en forventet hyppighet eller frekvens.
Sannsynlighet, eller hvor ofte et problem eller uønsket hendelse kan skje, kan beskrives kvalitativt eller kategoriseres på ulike måter. Dere bør definere kategorier som passer for deres virksomhet og arbeidsplass.
Kategorier dere kan benytte i vurderingen er
- sjelden
- av og til
- ofte
- svært ofte
Definer hva dere legger i de ulike kategoriene, for eksempel om et problem eller uønsket hendelse kan oppstå daglig, månedlig eller årlig.
Når dere vurderer sannsynlighet og konsekvens er det lurt å tenke på hvilke systemer, prosedyrer/rutiner, fysiske barrierer og andre tiltak dere allerede har på plass. Dette vil både bidra til å skape bevissthet rundt tiltakets funksjon, skape en diskusjon om hvor godt tiltaket fungerer i praksis og avdekke eventuelle svakheter eller sårbarheter ved tiltaket.
Husk også å spørre dere selv om det kan oppstå situasjoner der rutinen ikke følges eller barrieren ikke er der. Inkluder disse scenarioene i risikovurderingen.
Beskriv og vurder konsekvensene
Beskriv og vurder konsekvensene av de uønskede hendelsene dere har identifisert.
I denne sammenhengen mener vi kun konsekvenser som påvirker arbeidstakernes helse og sikkerhet, det vil si helseplager, sykdommer eller skader.
En hendelse kan ha ulike typer konsekvenser og utfall med varierende alvorlighetsgrad. Hvor alvorlig konsekvensen er, handler om hvor stort utslaget er på helse eller sikkerhet. Når dere vurderer konsekvensen av de uønskede hendelsene dere har kartlagt, er sentrale spørsmål:
- Hvilke skader, plager og sykdommer kan inntreffe?
- Hvor alvorlig er utfallet? Kan skaden, plagen eller sykdommen medføre død, varig skade, uførhet eller en annen form for irreversibel tilstand, eller vil arbeidstakeren kunne bli helt frisk igjen?
Noen ganger bør man innhente informasjon fra andre kilder eller fagkyndige for å kunne si noe om utfallet eller konsekvensen av en hendelse. For eksempel: Hva kan skje dersom en person puster inn en gass, og hvor stor mengde skal til for å gi alvorlig skade? Hva slags plager kan man få av å jobbe i ubekvemme arbeidsstillinger eller av å utsettes for vibrasjon?
Konsekvens kan kategoriseres på ulike måter og dere bør definere kategorier som passer for dere.
En mulig rangering av konsekvens er
- ubetydelig
- mindre alvorlig
- alvorlig
- svært alvorlig
Dere bør definere hva dere legger i de ulike kategoriene, og for eksempel knytte det opp mot alvorlighetsgrad.
Konsekvensen av én bestemt hendelse kan være forskjellig for ulike personer.
Tenk på om det er bestemte grupper arbeidstakere eller andre som kan bli utsatt for en hendelse, og beskriv og vurder konsekvensen for hver enkelt gruppe.
Eksempler på sårbare eller andre utsatte grupper er
- unge eller uerfarne arbeidstakere
- gravide arbeidstakere
- utenlandske arbeidstakere
- arbeidstakere fra andre virksomheter, for eksempel innleid personell og underkontraktører
- besøkende og forbipasserende
- arbeidstakere som ikke er til stede når hendelsen inntreffer, men kan bli berørt senere
Se kartlegging, sannsynlighet og konsekvens i sammenheng og vurder risikoen
Risiko kan ses på som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens. Det vil si en kombinasjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen dette har for arbeidstakernes liv og helse.
Ta også hensyn til eventuelle svakheter eller usikkerheter i kartleggingen.
Mulige kategorier for risiko kan være
- høy
- middels
- lav
Dere bør vurdere hvor mange kategorier som er hensiktsmessig for dere, og hva dere legger i kategoriene.
Dette kan dokumentasjonen av sannsynlighet, konsekvens og risiko inneholde:
Her er forslag til innhold i dokumentasjonen:
- Hvem risikovurderingen gjelder for:
- Avdeling, enhet eller virksomhet
- Ansvarlig leder
- Dato for risikovurderingen
- Utfyllende beskrivelse av problem, uønsket hendelse eller uønsket tilstand basert på kartleggingen
- Direkte og/eller bakenforliggende årsaker til problemet
- Eksisterende tiltak eller barrierer som allerede er på plass for å begrense sannsynlighet eller konsekvens
- Beskrivelse av mulige konsekvenser og mulige utfall av hendelsen som konsekvenskategorien bestemmes ut fra
- Sannsynlighet: Kategori (f.eks. sjelden, av og til, ofte, svært ofte) eller tallverdi
- Konsekvens: Kategori (f.eks. ubetydelig, mindre alvorlig, alvorlig, svært alvorlig) eller tallverdi
- Usikkerhet: Beskrivelse av usikkerhet eller kategori (f.eks. høy, middels, lav)
- Risiko: Kategori (f.eks. høy, middels, lav) eller tallverdi
- Forslag til tiltak for å forhindre hendelse og redusere konsekvens, disse tas med videre i handlingsplanen
Planlegg og iverksett tiltak
Planlegg og iverksett tiltak for å redusere risiko.
Formålet med tiltakene skal være å forebygge helseplager, skader og sykdommer.
Når dere skal foreslå, vurdere og iverksette tiltak, kan dere stille dere følgende spørsmål:
- Er det mulig å fjerne risikoen fullstendig?
- Hva kan vi gjøre for å hindre at hendelsen eller problemet inntreffer (sannsynlighetsreduserende tiltak)?
- Hva kan vi gjøre for å forhindre eller redusere konsekvensen dersom hendelsen eller problemet likevel skulle oppstå (konsekvensreduserende tiltak)?
- Har vi gjort alt som er pålagt gjennom lover og forskrifter? Det finnes blant annet en rekke krav til tiltak ved bestemte typer arbeid, blant annet i forskrift om utførelse av arbeid.
- Har vi gjort alt i samsvar med anerkjente industrinormer, standarder og god praksis?
- Hvordan sørger vi for at tiltakene fungerer over tid?
- organisatoriske endringer
- tekniske tiltak eller barrierer
- nytt eller oppgradert utstyr, materialer eller maskiner
- opplæring
- nye eller reviderte arbeidsmetoder, prosedyrer eller rutiner
- informasjon
- tilrettelegging
- personlig verneutstyr eller hjelpemidler
Tiltakene kan rettes mot hele organisasjonen, ledelse, en avgrenset gruppe eller være på individnivå.
Dere kan finne viktig informasjon om relevante tiltak i arbeidsmiljøforskriftene
Velg tiltakene etter følgende prinsipper:
- Vurder om det er mulig å fjerne faren eller kilden til eksponering helt, for eksempel ved å gjøre arbeidet på en annen måte, bruke andre kjemikalier, annet utstyr osv.
- Innfør kollektive tiltak, det vil si tiltak som enten isolerer (kilden til) faren, eller som skjermer/beskytter mange mot faren.
- Endre organiseringen av arbeidet, for eksempel gjennom opplæring, prosedyrer eller bemanning.
- Dersom punkt 1 til 3 ikke er tilstrekkelig eller mulig å gjennomføre, bør dere vurdere tiltak som gir personlig beskyttelse, for eksempel personlig verneutstyr (PVU).
Lag en handlingsplan med tiltak
Tiltakene dere har identifisert skal dokumenteres, f.eks. i en handlingsplan. Dette er viktig for å få oversikt og hjelp til å følge opp tiltakene. Det å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen er avgjørende for det systematiske HMS-arbeidet.
Et viktig moment i handlingsplanen er å prioritere de ulike tiltakene. Prioriter tiltak som kan
- forhindre og begrense problemer eller hendelser med høy risiko
- forhindre at hendelsen eller problemet oppstår (sannsynlighetsreduserende tiltak)
Dette kan handlingsplanen inneholde:
Lag en handlingsplan som dokumenterer tiltakene dere har kommet fram til for å redusere risikoen. Handlingsplanen kan inneholde følgende informasjon:
- Hvem handlingsplanen gjelder for:
- Avdeling, enhet eller virksomhet
- Ansvarlig leder
- Dato for siste revisjon
- Beskrivelse av faren eller problemet - hva tiltaket skal rettes mot eller forbedre
- Beskrivelse av tiltaket
- Prioritering av tiltakene
- Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket
- Frist for å gjennomføre tiltaket
- Status på tiltaket, for eksempel "ikke påbegynt", "påbegynt" eller "iverksatt"
Handlingsplanen skal være et levende dokument som bør endres ved behov.
Evaluer tiltakene og gjenta prosessen
Husk at risikovurderingen er en kontinuerlig prosess som ikke er gjort én gang for alle.
Det kan være flere grunner til å gå gjennom prosessen på nytt og oppdatere hele eller deler av risikovurderingen:
Etter at dere har iverksatt tiltak for å redusere risiko, følges tiltakene opp: evaluer tiltakene som er foreslått og iverksatt, vurder hvordan tiltakene har påvirket sannsynlighet og konsekvens i praksis, og oppdater risikovurderingen.
Følgende spørsmål kan hjelpe dere å vurdere om tiltakene i handlingsplanen har hatt ønsket effekt:
- Har dere utført alle tiltakene dere bestemte dere for?
- Hvilken effekt har tiltakene hatt?
- Hva har fungert?
- Hva har ikke fungert, og hvorfor?
- Er tiltakene tilstrekkelige, eller må dere gjøre noe mer eller noe annet for å redusere risiko?
- Har tiltakene ført til nye farer eller problemer?
Arbeidslivet er i stadig endring. Dermed kan det skje endringer på arbeidsplassen som påvirker forutsetningene for risikovurderingen som er gjort.
Gå gjennom kartleggingen og risikovurderingen og sjekk om det har vært noen endringer siden forrige gjennomgang. Det han handle om:
- nye eller endrede arbeidsprosesser eller -oppgaver
- nye verktøy eller maskiner
- samhandling med andre virksomheter
- nyansettelser
- omorganisering/nedbemanning
- nytt regelverk eller nye retningslinjer
Dersom endringer på arbeidsplassen har betydning for risiko eller nye farer oppdages, bør dere oppdatere risikovurderingen og handlingsplanen.
Ta fram risikovurderingen med jevne mellomrom for å sjekke at alt fortsatt er gyldig. Oppdater den dersom det er nødvendig.