Register over eksponerte arbeidstakere

Eksponeringsnivå bør angis så nøyaktig som mulig, fortrinnsvis i form av gjennomsnitts- og toppnivå.  Dersom nivåene er vurdert som så lave at det kun er gjort en innledende vurdering bør dette fremgå. Der det er gjort målinger, skal måleresultatene registreres. Måleresultatene gjort på en arbeidstaker i en SEG, er representative for andre arbeidstakere i samme SEG.

Hyppighet bør angis så nøyaktig som mulig og kan registreres som et gjennomsnitt dersom det er hensiktsmessig. Det kan f.eks. registreres hvor mange minutter eller timer en arbeidstaker eksponeres i løpet av en arbeidsdag, arbeidsuke eller i løpet av et år, og innenfor hvilket tidsrom (måneder eller år).

Beskrivelse av hvilken arbeidsoppgave som gjorde at eksponeringen skjedde/kan ha skjedd.

Uforutsett eksponering som følge av uhell eller en uønsket hendelse vil ikke nødvendigvis fanges opp i en utarbeidet risikovurdering. Ved slike hendelser må dere likevel vurdere eksponeringsomfang, og eventuelt eksponerte arbeidstakere må registreres. Hendelsen bør beskrives slik at det gis et mest mulig detaljert bilde av eksponeringen. Dere kan bruke modellering for å få et estimat på eksponeringsnivået. Her finner dere eksempler på metoder og verktøy egnet for modellering av eksponeringsnivå.

Resultater fra gjennomførte kartlegginger og risikovurderinger bør benyttes når dere skal vurdere hvilke arbeidstakere som er, har vært eller kan bli eksponerte.

Slik gjør du: Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen

En innledende vurdering skal gi en oversikt over arbeidsoppgaver der eksponering for ulike faktorer kan forekomme. Videre skal type eksponering, estimert nivå, varighet og hyppighet av eksponeringen anslås.

En forenklet undersøkelse eller detaljert undersøkelse stiller krav til måling av eksponeringsnivå. Da deles arbeidstakerne inn i sammenliknbare eksponerte grupper (SEG) basert på arbeidsoppgaver og eksponeringsbilde. Målinger som gjøres på et medlem i en SEG regnes som betegnende for alle medlemmer i samme SEG. Det er viktig at målingene er representative for arbeidstakernes faktiske eksponering.

Basert på gjennomførte kartlegginger og risikovurderinger skal dere vurdere hvilke arbeidstakergrupper (SEG) som er, kan bli eller har vært eksponert, og dermed skal inkluderes i registeret. Faktorer som hyppighet, varighet og nivå av eksponeringen benyttes for å vurdere om en gruppe skal inkluderes. Husk at eventuell bruk av verneutstyr ikke skal benyttes som et argument for ikke å inkludere en arbeidstakergruppe.

Dagens grenseverdier for kjemisk eksponering ofte er basert på gårsdagens kunnskap, og i tillegg kan det ved fastsettelse av grenseverdiene ha blitt tatt både økonomiske og tekniske hensyn. Overholdelse av grenseverdiene er dermed ingen garanti for at helseskade ikke kan oppstå. Vi anbefaler derfor å ha en konservativ tilnærming til hvem som registreres.

Det er kun dersom man konkluderer med at eksponeringen har så lav varighet, hyppighet eller nivå at risiko for utvikling av sykdom er ubetydelig, at man kan vurdere å ikke føre register. Denne vurderingen må skje i samråd med arbeidsmedisinsk og yrkeshygienisk kompetanse.

Arbeidstakere som i kraft av sin stilling eller sine arbeidsoppgaver kommer i befatning med faktorer som utløser krav til register (f.eks. kreftfremkallende kjemikalier). Dette gjelder selv om arbeidstakeren bruker personlig verneutstyr.

Eksempler på arbeidstakere som tilhører denne kategorien er

• brannfolk
• sveisere
• asbestsanerere 

Arbeidstakere som i kraft av sin stilling eller arbeidsoppgaver kan komme i befatning med faktorer som utløser krav til register (f.eks. kreftfremkallende kjemikalier).

Dette kan for eksempel være

• randsonepersonell
• renholdspersonell
• vedlikeholdspersonell

Arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for faktorer som utløser krav til register (f.eks. kreftfremkallende kjemikalier). Dette kan forekomme hvis dere nylig har blitt oppmerksomme på eksponeringsforholdet, enten ved kartlegging eller ved endring i klassifisering av eksponeringsfaktoren. I slike tilfeller må dere kartlegge i hvor lang tid eksponeringen har pågått. Dette gjelder tidligere eksponering i arbeid for arbeidsgiveren, ikke eksponering som har skjedd på fritiden eller i arbeid for tidligere arbeidsgivere. Eksponering som en konsekvens av en uønsket hendelse eller et uhell skal også registreres.

Dette kan for eksempel være

• eksponering for brannrøyk
• lekkasjer og søl av kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier 

En ansatt i hjemmetjenesten utfører arbeid i private hjem hvor beboerne røyker sigaretter. Innånding av tobakksrøyk kan være irriterende for slimhinnene i luftveiene og økt risiko for hjerte- og karsykdom og kreft. Flere av stoffene som finnes i røyken er klassifisert slik at det er krav til register, f.eks. arsen, benzen, benzo[a]pyren, kadmium, krom og formaldehyd. Ved passiv røyking blir arbeidstakeren utsatt for de samme helseskadelige stoffene som ved aktiv røyking, om enn i lavere grad.

Arbeidstakeren blir eksponert for dette flere ganger i uka, men i varierende grad. Arbeidsgiveren har etter kartlegging og risikovurdering vurdert at det er nødvendig med tiltak. Tiltaket som er gjort er å informere brukerne av hjemmetjenesten om å ikke røyke i 2 timer før besøket, samt å lufte godt like før arbeidstakeren kommer. Det er ikke alltid dette følges opp.

Arbeidsgiver vurderer derfor at arbeidstakerne som utfører denne type arbeid kan bli eksponert for kreftfremkallende stoffer, og dermed skal registreres.

Eksempel på hvordan dette kan registreres:

• Navn og fødselsnummer: for alle arbeidstakere som utsettes for tilnærmet lik eksponering
• Stilling og arbeidssted: sykepleier i hjemmetjenesten i "bydel", "kommune", eller lignende
• Farlig stoff: tobakksrøyk
• Hvordan eksponeringen forekommer: passiv røyking ved besøk i private hjem
• Hvilke konsentrasjoner: varierende konsentrasjoner, men tydelig lukt
• Tidspunkt og varighet: i gjennomsnitt 3 besøk per uke, á 30 minutter, i det tidsrommet som arbeidsforholdet varer (angi dato).

Som budbilsjåfør må arbeidstakeren fylle bensin flere ganger i uka. Fylling av bensin er forbundet med potensiell risiko for eksponering for benzen. Benzen er kreftfremkallende (Carc 1A) og grenseverdien for benzen er redusert betydelig de siste årene. I  2028 vil grenseverdien være redusert til 0,1 ppm.

Hver fylling av bensin tar om lag 5 minutter og gjennomføres 2 til 4 ganger i uka. Under fylling er det ikke utført eksponeringsmålinger, men en eksponeringsberegning gjennomført av BHT tilsier at eksponeringsnivået er 1–1,5 ppm under fylling. Eksponeringstiden er kort, men er betydelig over grenseverdi og forekommer flere ganger ukentlig. Arbeidsgiveren har ikke innført noen krav til bruk av verneutstyr eller andre risikoreduserende tiltak. På bakgrunn av dette skal arbeidstakeren inkluderes i registeret.

Eksempel på hvordan dette kan registreres:

• Navn og fødselsnummer: for alle arbeidstakere som arbeider som budbilsjåfører i selskapet
• Stilling og arbeidssted: budbilsjåfør
• Farlig stoff: Benzen - Carc 1A
• Hvordan eksponeringen forekommer: fylling av bensin på budbil
• Hvilke konsentrasjoner: ikke målt, men anslått av BHT til 1,25 ppm, med toppeksponering på 2,1 ppm
• Tidspunkt og varighet: i gjennomsnitt 3 ganger i uka, hver på 5 minutter, i det tidsrommet som arbeidsforholdet varer (angi dato)

Alle arbeidsgivere må føre register over arbeidstakere som ble covid-19-syke som følge av smitte som sannsynligvis skjedde under utførelse av arbeid.

Arbeidsgiverne kan for eksempel informere at det bare er sannsynlig smitte som har skjedd på arbeidsplassen og i arbeidstiden, som skal meldes til ledelsen.

Dersom arbeidstakeren mener at smitten har skjedd på arbeidsplassen og i arbeidstiden, bør arbeidsgivere få klarhet i hvilken arbeidsoppgave arbeidstakeren gjorde, på hvilket sted og så videre. Dersom det ikke er sannsynlig at smitten skjedde på arbeidsplassen, er det ikke krav om å registrere.

Arbeidsgiverne må gjøre skjønnsmessige vurderinger.

I helsesektoren er det flere arbeidstakere som behandler personer som er syke med covid-19. Disse arbeidstakerne regnes som eksponerte for SARS-CoV-2. Arbeidsgiver skal alltid føre inn disse arbeidstakerne i eksponeringsregisteret. Dette gjelder uavhengig av de har blitt smittet, og om de har blitt covid-19-syke eller ikke.

Eksempler på arbeidstakere som alltid skal føres i eksponeringsregisteret er:

• arbeidstakere ved sykehus som er i tett kontakt med covid-19-syke pasienter, for eksempel alle ved en intensivavdeling
• arbeidstakere på sykehjem der det er covid-19-syke pasienter, for eksempel alle som jobber i avdelinger med smitte.

Arbeidsgiver skal oppbevare oppføringen i registeret i minst 10 år, på grunn av mulige langtidsvirkninger av gjennomgått covid-19-sykdom. Det er foreløpig ikke grunnlag for å oppbevare registeret i inntil 40 år.