En rekke utsatte bransjer har minstelønn. Her finner du en oversikt over disse bransjene og krav til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskriftene: Minstelønn
Hva er informasjons- og påseplikt?
- Informasjonsplikt betyr at den som bestiller oppdrag, skal informere i kontrakten med leverandøren om at arbeidstakerne minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i allmenngjøringsforskriftene.
- Påseplikt betyr at den som bestiller oppdrag, skal undersøke og om nødvendig kontrollere at virksomhetene som utfører oppdraget, følger allmenngjøringsforskriftene.
Reglene om informasjons- og påseplikt gjelder for både offentlige og private virksomheter. Privatpersoner har også enkelte plikter.
Offentlige virksomheter har i tillegg ansvar etter forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Ulike krav for ulike roller
Det er ulike krav til bestiller, hovedleverandør, underleverandør og privatpersoner.
Hva gjelder for deg som bestiller av et oppdrag?
Bestiller er noen som engasjerer entreprenører eller leverandører til å utføre et oppdrag. Dette kan for eksempel være en byggherre, en bestiller av renholdstjenester eller en skipsreder som bestiller et skip.
Regelverket gir virksomhetene en viss frihet til å basere sine tiltak på vurderinger av risiko. Hvis du gjennomfører følgende tiltak er påseplikten oppfylt:
- Lag en rutine for hvordan informasjons- og påseplikten skal ivaretas og ta med hvem som er ansvarlige for å følge opp kontrakten og gjennomføre stikkprøver.
- Ta inn i kontrakten med leverandøren at arbeidstakere minst skal ha lønn og arbeidsvilkår i tråd med reglene i sin bransje.
- Risikovurder den enkelte kontrakt og vurder om er det er sannsynlig med brudd på reglene.
- Ta stikkprøver for å sjekke at leverandøren gir arbeidstakerne lovlige lønns og arbeidsvilkår. Dette gjelder også for innleide arbeidstakere.
Dersom hovedleverandøren bruker en underleverandør til å utføre oppdraget, har ikke bestilleren påseplikt. Da er det hovedleverandøren som har påseplikt for sine underleverandører.
Påseplikten gjelder bare krav til lønns- og arbeidsvilkår i en allmenngjøringsforskrift.
Eksempel: Dersom det ikke står noe om arbeidstid i den aktuelle allmenngjøringsforskriften, gjelder ikke påseplikten for arbeidstid. Det er derfor viktig å sette seg inn i hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den aktuelle bransjen.
«Arbeidet som skal utføres under denne kontrakten dekkes av en allmenngjort tariffavtale etter allmenngjøringsloven. Det betyr at alle arbeidstakere hos leverandøren/entreprenøren minst skal ha lønns- og arbeidsvilkårene som følger av [skriv inn navnet på den relevante allmenngjøringsforskriften]. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at dette etterleves.
Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer utførelse av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende forpliktelser.
Hvis leverandøren ikke etterlever forpliktelsene, har oppdragsgiveren rett til å:
- kreve at leverandøren retter opp i forholdene innen en fastsatt frist
- holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir holdt tilbake kan tilsvare ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren
Leverandøren skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkårene for arbeid som er utført som en del av denne kontrakten. Dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandører.»
I kontrakten må du vise til den konkrete allmenngjøringsforskriften som gjelder for området. Det er ikke nok med en generell henvisning til en tariffavtale, overenskomst eller lignende.
Dersom det er flere allmenngjøringsforskrifter som gjelder i kontrakten, for eksempel både transport og bygg, må dette komme frem av kontrakten.
Husk at informasjonsplikten også gjelder ved innleie av arbeidstakere. For mer informasjon om reglene for innleie av arbeidstakere:
Dersom kontrakten gjelder renhold, er det unntak for kontroll av minstelønn i tilfeller hvor renholdsvirksomheten enten er omfattet av tariffavtale med innstillingsrett eller omfattet av renholdsoverenskomsten og praktiserer ordning om rammetimetall.
Det betyr at oppdragsgiver i slike tilfeller ikke skal kontrollere alle lønns- og arbeidsvilkår, da tariffavtalen skal sikre dette.
Bestillere kan be renholdsvirksomheten dokumentere om de er omfattet av tariffavtale med innstillingsrett eller av renholdsoverenskomsten (og praktiserer rammetimetall).
Se informasjon og guide om innkjøp av renholdstjenester:
Omfanget og hyppigheten av kontrollene må vurderes fra sak til sak. Risikomomenter som bør tas med i vurderingen er:
- bransje
- antall kontraktsledd (underleverandører)
- utenlandske leverandører
- oppdragets verdi og varighet
- innleid arbeidskraft
- lave krav til formell kompetanse
- tidligere erfaringer med leverandøren
Hvilken dokumentasjon skal du innhente som bestiller?
Når du velger å hente inn dokumentasjon, bør du minst be leverandøren legge frem:
- kopi av arbeidsavtaler
- lønnsslipper
- timelister
Annen relevant dokumentasjon kan for eksempel være bankutskrifter eller avtaler om kost og losji, diett og arbeidsutstyr. Du må vurdere omfang av dokumentasjon fra sak til sak. Det som er viktig er at du må kunne kontrollere at arbeidstakerne har fått det de har krav på ved å gå gjennom dokumentasjonen.
Du kan typisk kontrollere dette én til to ganger i året og /eller ved behov. Kontrollen kan forhåndsvarsles eller være uanmeldt.
Vi anbefaler å dokumentere gjennomførte kontroller.
Dersom du oppfyller kontrollplikten i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter oppfyller du også påseplikten der disse pliktene overlapper.
For mer informasjon om dette:
Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Hva gjelder for deg som er hovedleverandør?
Hovedleverandør er en entreprenør eller leverandør som har tatt et oppdrag for bestiller, og som har en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget.
Regelverket gir virksomhetene en viss frihet til å basere sine tiltak på vurderinger av risiko. Hvis du gjennomfører følgende tiltak er påseplikten oppfylt:
- Lag en rutine for hvordan informasjons- og påseplikten skal ivaretas og ta med hvem som er ansvarlige for å følge opp kontrakten og gjennomføre stikkprøver.
- Informer i kontrakten med underleverandøren om at arbeidstakere minst skal ha allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår.
- Risikovurder den enkelte kontrakt og vurder om er det er sannsynlig med brudd på reglene.
- Ta stikkprøver for å sjekke at leverandøren gir arbeidstakerne lovlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette gjelder også for innleide arbeidstakere.
Påseplikten gjelder bare kravene til lønns- og arbeidsvilkår i en allmenngjøringsforskrift. Den gjelder ikke lønns- og arbeidsvilkår i annet regelverk.
Eksempel: Dersom det ikke står noe om arbeidstid i den aktuelle allmenngjøringsforskriften, gjelder ikke påseplikten for arbeidstid. Det er derfor viktig å sette seg inn i hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for den aktuelle bransjen.
«Arbeidet som skal utføres under denne kontrakten dekkes av en allmenngjort tariffavtale etter allmenngjøringsloven. Det betyr at alle arbeidstakere hos leverandøren/entreprenøren minst skal ha lønns- og arbeidsvilkårene som følger av [skriv inn navnet på den relevante allmenngjøringsforskriften]. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at dette etterleves.
Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer utførelse av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende forpliktelser.
Hvis leverandøren ikke etterlever forpliktelsene, kan oppdragsgiveren kreve at leverandøren retter opp i forholdene og/eller holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir holdt tilbake kan tilsvare ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren
Leverandøren skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns- og arbeidsvilkårene for arbeid som er utført som en del av denne kontrakten. Dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandører.»
I kontrakten må du vise til den konkrete allmenngjøringsforskriften som gjelder for området. Det er ikke nok med en generell henvisning til en tariffavtale, overenskomst eller lignende.
Dersom det er flere allmenngjøringsforskrifter som gjelder i kontrakten, for eksempel både transport og bygg, må dette komme frem av kontrakten.
Husk at informasjonsplikten også gjelder ved innleie av arbeidstakere. For mer informasjon om reglene for innleie av arbeidstakere:
Dersom kontrakten gjelder renhold, er det unntak for kontroll av minstelønn i tilfeller hvor renholdsvirksomheten enten er omfattet av tariffavtale med innstillingsrett eller omfattet av renholdsoverenskomsten og praktiserer ordning om rammetimetall.
Det betyr at oppdragsgiver i slike tilfeller ikke skal kontrollere alle lønns- og arbeidsvilkår, da tariffavtalen skal sikre dette.
Bestillere kan be renholdsvirksomheten dokumentere om de er omfattet av tariffavtale med innstillingsrett eller av renholdsoverenskomsten (og praktiserer rammetimetall).
Se informasjon og guide om innkjøp av renholdstjenester:
Innkjøpers plikter ved kjøp av renholdstjenester
Omfanget og hyppigheten av kontrollene må vurderes fra sak til sak. Risikomomenter som bør tas med i vurderingen, er:
- bransje
- antall kontraktsledd (underleverandører)
- utenlandske leverandører
- oppdragets verdi og varighet
- innleid arbeidskraft
- lave krav til formell kompetanse
- tidligere erfaringer med leverandøren
Hvilken dokumentasjon skal du innhente som hovedleverandør?
Når du velger å hente inn dokumentasjon, bør du minst be underleverandøren legge frem:
- kopi av arbeidsavtaler
- lønnsslipper
- timelister
Annen relevant dokumentasjon kan for eksempel være bankutskrifter eller avtaler om kost og losji, diett og arbeidsutstyr. Du må vurdere omfang av dokumentasjon fra sak til sak. Det som er viktig er at du må kunne kontrollere at arbeidstakerne har fått det de har krav på ved å gå gjennom dokumentasjonen.
Du kan typisk kontrollere dette én til to ganger i året og/eller ved behov. Kontrollen kan forhåndsvarsles eller være uanmeldt.
Vi anbefaler å dokumentere gjennomførte kontroller. Opplysningene som innhentes kan ikke brukes til andre formål enn å sikre etterlevelse av kravene til lønns- og arbeidsvilkår som oppstilles i allmenngjøringsforskrifter. Vi anbefaler å oppbevare innhentet dokumentasjon frem til neste kontroll.
Hva gjelder for deg som er underleverandør?
Underleverandør er en leverandør som utfører en del av oppdraget som er avtalt mellom hovedleverandør og bestiller. Du som underleverandør har plikt til å legge frem dokumentasjon som hovedleverandør krever.
Hva gjelder for deg som er privat forbruker?
Du har informasjonsplikt, men ikke påseplikt. Dersom du som privat forbruker skal bestille tjenester fra en bransje hvor det er minstelønn, har du informasjonsplikt.
I kontrakten med leverandøren skal du informere om at arbeidstakere minst skal ha minstelønn i tråd med satsene for den aktuelle bransjen. Oversikten over hvilke bransjer som har allmenngjort tariffavtale finner du her:
Dette er et eksempel på en kontraktsklausul som dekker informasjonsplikten:
«Arbeidet som skal utføres under denne kontrakten dekkes av en allmenngjort tariffavtale etter allmenngjøringsloven.
Det betyr at alle arbeidstakere hos leverandøren/entreprenøren minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkårene som følger av [skriv inn navnet på den relevante allmenngjøringsforskriften]. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at dette etterleves.»
Hvis du skal bestille renholdstjenester, må du sjekke at renholdsleverandøren er godkjent av Arbeidstilsynet:
Personvern og taushetsplikt ved oppfølging av påseplikten
Opplysninger som du innhenter i forbindelse med oppfølging av påseplikten, kan du bare bruke til å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår.
Opplysningene skal slettes når behovet for opplysningene ikke lenger er til stede eller når opplysningene viser at arbeidstakerne får minst de lønns- og arbeidsvilkårene som følger av allmenngjøringsforskriftene.
Du har taushetsplikt om de opplysningene som du innhenter i forbindelse med oppfølging av påseplikten.
Taushetsplikten gjelder ikke overfor Arbeidstilsynet eller rådgivere som er nødvendige for å få språklig, økonomisk, juridisk eller annen faglig bistand.
Dersom dere oppdager brudd som ikke straks rettes opp, så tips Arbeidstilsynet.