A-krimsamarbeidet vrir innsatsen mot de mer komplekse aktørene.
– Kriminaliteten i arbeidslivet er i endring, og vi må også endre måten vi jobber på, sier Erik Nilsen, leder for styringsgruppen i a-krimsamarbeidet.
I 2025 gjennomførte etatene i a-krimsamarbeidet totalt 6 926 kontroller. Samarbeidet består av politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav, som jobber sammen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
– Sakene er mer komplekse og krever både mer forarbeid og mer etterarbeid. Derfor ble det også gjennomført noe færre kontroller i 2025, sier Nilsen.
Målrettet innsats
Innsatsen rettes nå tydeligere mot det etatene omtaler som sentrale trusselaktører.
– Vi prioriterer de aktørene vi vurderer kan gjøre størst skade i arbeidslivet. Dette er virksomheter og personer med både vilje og evne til å bryte regelverket som skal beskytte arbeidstakere, statens inntekter og velferdsordningene, sier Nilsen.
Han peker på at disse aktørene ofte også har høy motivasjon for å skjule virksomheten sin, blant annet gjennom falsk dokumentasjon og struktur, stråmenn og bevisst unndragelse.
I fjor avdekket det tverretatlig a-krimsamarbeidet flere alvorlige saker som har resultert i blant annet 68 politianmeldelser, strenge reaksjoner fra kontrolletatene og økte gebyrer.
– Den tilslørte kriminaliteten er krevende å avdekke. Samarbeid og felles innsats over tid mellom etatene er avgjørende for å redusere handlingsrommet til de kriminelle, sier Nilsen.
Forebygging - en viktig del av arbeidet
A-krimsamarbeidet jobber ikke bare med kontroll og sanksjoner, men også med forebygging.
– I kampen mot arbeidslivskriminaliteten er forebygging viktig. A-krimsamarbeidet jobber forebyggende opp mot både arbeidsgivere, arbeidstakere, oppdragsgivere og forbrukere. Målet er å bidra til økt etterlevelse av regelverket og redusere handlingsrommet for arbeidslivskriminalitet, sier Nilsen.
I 2025 har a-krimsamarbeidet blant annet jobbet målrettet mot følgende bransjer:
- nordlysturisme
- uteliv og servering
- transport
- oppsøkende håndverkere
- dagligvarebransjen
- bilpleie
- bygg- og anlegg
Dette er bransjer med høy andel utenlandsk og ufaglært arbeidskraft, og hvor etatene kjenner til risiko for arbeidslivskriminalitet – som brudd på lønns- og arbeidsvilkår, samt regelverk knyttet til trygd, skatt og avgift.
Behov for videre utvikling
– Det er fortsatt forbedringsområder i a-krimsamarbeidet. Vi har behov for bedre IKT-støtte for å kunne samhandle, dele og sammenstille informasjon mer effektivt, sier Nilsen.
Han peker også på behovet for å holde tritt med kriminalitetsutviklingen, og viser til den nyeste rapporten om profittmotiverte lovbrudd i arbeidslivet fra Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter.
– Vi har gjennom 2025 utarbeidet en felles risikovurdering, nå presentert i 2026. Den skal hjelpe oss å prioritere og samordne innsatsen bedre, slik at vi blir mer treffsikre og bedre rustet til å avdekke og bekjempe kriminelle aktører.
Om a-krimsamarbeidet
- Tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.
- A-krimsenteret skal arbeide med formålet å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.
- Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
- Det fins totalt åtte a-krimsenter på landsbasis. De er etablert i Vestland. Kristiansand, Alta, Bodø, Oslo, Trondheim, Stavanger og Tønsberg. I tillegg er det fire formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Troms, Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.