ALVORLIG FUNN: Forebyggingen av vold og trusler på norske skoler er ikke god nok, mener direktør i Arbeidstilsynet, Ingvill Kvernmo.
En ansatt i grunnskolen nektet en elev å se på TV. Eleven slo den ansatte tre ganger i ansiktet med knyttet neve, klorte og lugget. To kolleger måtte gripe inn for å dra eleven vekk. Den ansatte ble svimmel og susete, og ble sykmeldt etterpå.
Dette er bare ett eksempel på et varsel som har blitt meldt inn til Arbeidstilsynet fra grunnskolen.
Dette illustrerer hva en lærer kan bli utsatt for i arbeidshverdagen sin, og sier litt om hvorfor Arbeidstilsynet har valgt å gjøre en rekke tilsyn i denne sektoren, sier direktør Ingvill Kvernmo:
– Når ansatte utsettes for vold, trusler og krenkende ytringer, kan det føre til både fysiske og psykiske skader. Det kan slå ut i søvnproblemer, høyt sykefravær og i verste fall uførhet. Men slike episoder er ikke uunngåelige. Dersom skolene jobber godt med forebygging og har et systematisk HMS-arbeid på plass, kan denne typen hendelser forhindres, sier Kvernmo.
Les rapporten:
Tilsyn og veiledning i undervisningssektoren (pdf)
Dette har Arbeidstilsynet undersøkt
I perioden 2023-2025 gjennomførte Arbeidstilsynet i overkant av 1000 tilsyn i grunnskoler, SFO-er og videregående skoler. Tilsynene har vært rettet mot hvordan skolene etterlever lover og forskrifter og arbeider systematisk med HMS for å forebygge arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseplager, særlig knyttet mot vold og trusler.
Som følge av brudd på arbeidsmiljølovens krav, ble det gitt reaksjoner i 73 prosent av tilsynene. Totalt ble det gitt 2139 pålegg, hvorav 156 ble fulgt opp med vedtak om tvangsmulkt. Som følge av alvorlige brudd knyttet til vold og trusler har Arbeidstilsynet vedtatt åtte overtredelsesgebyrer (OTG).
Mangelfull kartlegging av risiko
8 av 10 kontrollerte skoler er ikke gode nok til å kartlegge og vurdere risiko, og de iverksetter ikke gode nok tiltak for å forebygge forhold som kan føre til psykiske plager eller muskel- og skjelettplager.
Når det gjelder forebygging av vold og trusler, ble det avdekket mangler i nær 9 av 10 skoler. Dette omfatter blant annet mangelfull vurdering av hvor og når hendelser kan oppstå, og mangler i arbeidet med å forebygge og følge opp slike hendelser.
– Vi valgte å prioritere tilsyn innen undervisningssektoren fordi vi vet at ansatte i skolen står i krevende arbeidsmiljøutfordringer og har høyt sykefravær. Vi ønsket både å kontrollere om skolene oppfyller kravene i regelverket, og bidra til at de blir bedre i det forebyggende arbeidet. Ingen skal utsettes for vold og trusler på jobb, sier Kvernmo.
Fra rapporten
Det beste eksemplet jeg har er i virksomheter hvor leder er til stede, flink å hjelpe til på gulvet, en bra problemløser og god på å skape en felles situasjonsforståelse, og felles mål.
– Inspektør i Arbeidstilsynet
Over 1200 voldshendelser på jobb varslet til Arbeidstilsynet
Tidligere i år publiserte Arbeidstilsynet en rapport om arbeidstakere som siden år 2000 har blitt drept eller utsatt for alvorlige personskader som følge av vold og trusler på jobb. Rapporten viser at undervisning er blant næringene med høyest andel varsler om vold- og trusselhendelser.
Les rapporten:
Dødsfall og personskader som følge av vold og trusler i norsk landbasert arbeidsliv (pdf)
IKKE EN DEL AV JOBBEN: Arbeidsminister Kjersti Stenseng er tydelig på at vold i skolen er en alvorlig arbeidsmiljøsak, og forventer at arbeidsgiverne tar grep. Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet.
– Det skal være trygt å gå på jobb, enten du jobber i et klasserom, i barnevernet eller i industrien. Hver enkelt arbeidsgiver har ansvaret for sikkerheten og det psykososiale arbeidsmiljøet.
Å bli utsatt for vold på jobb er ikke en del av jobben, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng:
– Jeg forventer at dette blir fulgt opp. Rapporten viser at skolene som lykkes, jobber med arbeidsmiljøet hver dag. Nøkkelen er å jobbe med det over tid, at arbeidsgiveren er aktiv og at de ansatte involveres. For å støtte opp om dette, jobber regjeringen nå med å utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.
Noen skoler får det til – hva gjør de som lykkes?
Erfaringene viser at flere skoler har blitt mer bevisste på systematisk HMS-arbeid, men utviklingen er ujevn.
– Vi ser at noen skoler jobber godt med systematisk HMS-arbeid, men de fleste gjør ikke det i tilstrekkelig grad. Mange hopper rett på tiltak, og da kan tiltakene bli for generelle eller upresise, sier direktør Ingvill Kvernmo.
Skolene som lykkes gjør arbeidsmiljøarbeidet på en strukturert og systematisk måte, og tiltakene følges opp over tid:
– Funnene fra tilsyn viser at skolene som lager risikovurderinger basert på lokale forhold, gir ansatte praktisk trening og opplæring og sørger for at samarbeid og kunnskapsdeling skjer i praksis, er de som lykkes i praksis.
Skolene får det ikke til alene
Funnene fra tilsyn viser at forankring hos ledelsen er avgjørende for varig effekt og best resultat. HMS-arbeidet blir mer systematisk når skoleeier følger opp på kommunalt nivå og sørger for nødvendige ressurser og kompetanse.
Kvernmo sier det er viktig at skoleeier sikrer at rektorer og skoleledere har mulighet til å gjennomføre forebyggende tiltak i praksis:
– Vår erfaring er at tydelig og engasjerende ledelse er en viktig suksessfaktor. Det er avgjørende at alle ledd prioriterer arbeidsmiljøarbeid, følger opp tiltak og involverer ansatte.
Tilsyn og veiledning
Arbeidstilsynets innsats besto ikke bare av tilsyn. En viktig del av arbeidet var også å veilede skolene om hvordan de kunne forebygge arbeidsmiljøutfordringer.
45 kommuner og én fylkeskommune mottok veiledning i form av fysisk seminar. Skoleeier (skolesjef/oppvekstdirektør) hadde ansvar for å samle representanter fra hver skole, inkludert rektor, tillitsvalgte og verneombud.
Erfaringene viser at veiledning kan bidra med nyttig kunnskap, økt bevissthet og støtte til implementering av tiltak når skolene samtidig har ressurser, ledelsesforankring og systematikk på plass.