Ny CLP-oppdatering: flere kjemikalier mistenkes å være kreftfremkallende

NYE FAREKLASSER: Fristen for å overholde de nye reglene er 1. februar 2027, men de kan frivillig tas i bruk nå. 

Endringen i CLP (23.ATP til CLP) innebærer ny klassifisering av 22 stoffer som ikke har vært klassifisert tidligere, og endret, strengere eller mer utfyllende, klassifisering, av 10 stoffer.

Målet er å forbedre farekommunikasjonen og sikre at klassifisering og merking er i tråd med nyeste vitenskapelige kunnskap, slik at folkehelsen og miljøet ivaretas.

Hva betyr endringene?

Leverandører må for eksempel oppdatere sine fareklasser, fareetiketter, sikkerhetsdatablader og deklareringer til Produktregisteret når det skjer slike endringer. 

Slike endringer i fareklasser og merking kan for eksempel medføre endringer i stoffkartoteket, risikovurderinger, informasjon og opplæring, hvem som kan arbeide med stoffene, oppbevaringsrutiner, tiltak, substitusjonsplikt og registerplikt. 

Arbeidsgivere og arbeidstakere skal til enhver tid forholde seg til gjeldende regelverk. 

Les hele CLP-endringen (forordning (EU) 2025/1222) på Lovdata.

Bedre merking gir bedre beskyttelse

Fareklassifisering og merking er et viktig risikoreduserende verktøy som bidrar til at kjemikalier kan brukes og håndteres på en forsvarlig måte. Nye og endrede klassifiseringer gjør at arbeidstakere får bedre og mer presis informasjon om stoffene de bruker, og kan bidra til at arbeidsgivere iverksetter nødvendige tiltak for å ivareta helse og arbeidsmiljø.

Endringene har også positive virkninger for helse og miljø fordi de over tid fremmer erstatning av de farligste stoffene med mindre skadelige alternativer.

De harmoniserte fareklassene er juridisk bindende, og sikrer at alle som bruker stoffene får samme informasjon om farer og sikker bruk. Dette styrker beskyttelsen for sluttbrukerne.

At stadig flere stoffer får myndighetsbestemt og felles klassifisering i EU/EØS, betyr at verken bedrifter eller myndigheter trenger å bruke ressurser på egne vurderinger. Det bidrar også til likere konkurransevilkår mellom leverandører.

Dinitrogenoksid (lystgass) brukes blant annet til anestesi og i næringsmiddelproduksjon.

Ozon brukes i stor skala til desinfeksjon og rensing, blant annet i havbruksnæringen, vannverk og renholdsbransjen. Det har nå fått strengere klassifisering som «mistenkt kreftfremkallende» og «mistenkt å forårsake genetiske skader». Disse langsiktige helsefarene kommer i tillegg til de akutte farene ved innånding som allerede er godt kjent.

Arbeidstilsynet forventer at bransjer som benytter disse stoffene, som havbruk, næringsmiddelindustrien, kommunal vannrensing og renhold, går foran for å sikre at ny kunnskap omsettes til tryggere arbeidsplasser. Virksomhetene må sørge for at tiltak som ventilasjon, innkapsling og gassvarslingssystemer er tilstrekkelige for å hindre eksponering, og at rutiner etterleves.