OPPDATERT LOVVERK: Nye lovendringer skal bidra til et tryggere og mer rettferdig arbeidsliv. FOTO: Arbeidstilsynet.
Her er en oversikt over de viktigste endringene.
Endringer som trer i kraft 1. juli 2025
Arbeidstilsynet får nye virkemidler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
Fra 1. juli får Arbeidstilsynet nye verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Endringene i Arbeidsmiljølovens kapittel 18 gir utvidede fullmakter og skal gjøre det lettere å slå ned på alvorlige lovbrudd og kriminelle aktører.
De nye reglene innebærer blant annet:
- lovfestet adgang til å hente inn opplysninger fra tredjepart, som leverandører eller kunder
- mulighet til å sikre bevis under tilsyn med rettens godkjenning
- rett for Arbeidstilsynet til å ta seg inn på arbeidsplasser ved behov, for eksempel ved å klippe hengelåser
- mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr på stedet og også til fysiske personer som i praksis leder virksomheten
- at foreldelsesfristen for overtredelsesgebyr økes fra to til fem år
Endringene gjelder ved tilsyn etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven.
– Vi trenger virkemidler som står i stil med utfordringene. Disse endringene gjør det enklere å stanse grove lovbrudd og beskytte både arbeidstakere og seriøse virksomheter, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
Les nyhetssak: 1 juli får Arbeidstilsynet nye virkemidler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
Ny forskriftshjemmel for innleie av avløsere i jordbruket
Med en ny § 14-13a i arbeidsmiljøloven, åpnes det fra 1. juli for å fastsette egne regler for innleie av avløsere i jordbruket.
Det betyr at vanlige regler om innleie fra bemanningsforetak ikke skal gjelde når en bonde leier inn arbeidskraft gjennom et avløserlag. I stedet vil det komme egne, tilpassede regler for denne typen innleie.
Forskrift med særregler er fastsatt (1. juli), men med ikrafttredelse 1. januar 2026. Fram til forskriften trer i kraft, vil det fortsatt gjelde overgangsregeler for innleie til avløsning i jordbruksforetak.
– Målet er å gi jordbruksnæringen mer fleksibilitet, samtidig som arbeidstakernes rettigheter ivaretas. Når forskriften kommer på plass, vil vi ha et bedre grunnlag for å finne en god balanse, sier Kvernmo.
Allmenngjøringsloven skal gjelde for Svalbard
Gjennom endring i § 2 i allmenngjøringsloven, vil loven fra 1. juli også gjelde for Svalbard. Det betyr at det nå er mulig å fastsette minstelønn i enkelte bransjer på øygruppen, slik man allerede gjør på fastlandet.
Selv om loven nå gjelder, får ikke allmenngjøringsforskriftene automatisk virkning på Svalbard. Det må fattes egne vedtak i Tariffnemnda etter en konkret vurdering av hver bransje.
Bakgrunnen er utviklingen i næringslivet på Svalbard, med mer sesongarbeid og utenlandsk arbeidskraft. Regjeringen vil sikre ryddige lønns- og arbeidsvilkår og motvirke utnytting av utsatte arbeidstakere også her.
– Et godt regelverk må følge utviklingen i arbeidslivet. Når næringslivet på Svalbard endrer seg, må også regelverket kunne bidra til ryddige forhold, og det legger denne lovendringen til rette for på sikt, sier Arbeidstilsynets direktør, Ingvill Kvernmo.
Endringer som trer i kraft 1. januar 2026
Tydeligere krav til psykososialt arbeidsmiljø
Fra 1. januar 2026 endres arbeidsmiljøloven § 4-3 for å gjøre det enklere å forstå hva som kreves for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – også på det psykososiale området.
Loven presiserer at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer ikke utgjør en helserisiko. Samtidig løftes frem konkrete eksempler på forhold arbeidsgivere må være oppmerksomme på, som:
- uklare forventninger
- emosjonelle belastninger
- tidspress
- støtte og hjelp i arbeidet
Endringene gir ikke nye plikter, men tydeliggjør det ansvaret arbeidsgivere allerede har.
– Lovverket er tydelig når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, men har vært mindre konkret på det psykososiale området. Nå blir det enklere å forstå hva som kreves for å sikre også et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, mener Ingvill Kvernmo.
Les nyhetssak: Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir tydeligere fra årsskiftet
Les om psykososialt arbeidsmiljø
Krav om HMS-kort i varebilbransjen
Fra 1. januar 2026 trer en ny forskrift i kraft som pålegger sjåfører og medhjelpere å bære synlig HMS-kort når de frakter andres varer med vare- eller personbil. Kravet gjelder kjøretøy med totalvekt under 3 500 kg, eller under 4 250 kg for elbiler.
Ordningen gjelder ikke ved transport av egne varer, og omfatter kun sjåfører og medhjelpere – ikke kontoransatte.
Formålet er å styrke kontrollen i bransjen og bidra til mer ryddige arbeidsforhold.
– Med synlig HMS-kort blir det enklere å føre tilsyn og ansvarliggjøre aktørene. Det er et viktig grep for å beskytte arbeidstakerne og fremme seriøsitet, sier direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet.
Les nyhetssak: Nå blir det påbudt med HMS-kort i varebilbransjen
