De fleste mennesker kan oppleve muskel- og skjelettplager. Slike plager er den vanligste årsaken til sykefravær og frafall fra arbeidet. Å forebygge muskel- og skjelettplager er derfor viktig både for arbeidstakerens helse, for virksomheten og for samfunnet.
Hva er arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager?
Når arbeidet fører til fysiske eller psykiske belastninger som er større enn det kroppen tåler, kan det føre til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Ulike forhold i arbeidsmiljøet kan være en direkte årsak til plagene, eller de kan bidra til å forverre eksisterende plager.
Visste du at muskel- og skjelettplager kan ha mange ulike årsaker?
Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær og frafall fra arbeidet. Plagene kan ha flere ulike årsaker. For å forebygge muskel- og skjelettplager må dere kartlegge og ta tak i risikofaktorer på arbeidsplassen så tidlig som mulig. Bruk gjerne filmen som grunnlag for en slik gjennomgang.
Årsaker: ergonomiske forhold
Dårlig ergonomi kan utsette arbeidstakerne for feilbelastninger og overbelastning som gir muskel- og skjelettplager. Ulike fysiske belastninger kan påvirke kroppen når vi arbeider.
Ofte er det ikke bare én årsak til muskel- og skjelettplager. Derfor må vi se årsakene i sammenheng når en arbeidstaker får helseplager.
Nakke- og skulderplager kan skyldes høye arbeidskrav, liten mulighet for selvbestemmelse, mangel på støtte fra leder, rollekonflikter, arbeid med armene løftet eller arbeid med hodet bøyd framover.
Ryggplager kan skyldes stående arbeid, liten mulighet for selvbestemmelse, arbeid på huk eller på knærne, høye jobbkrav, ubekvemme løft eller rollekonflikter.
Stressreaksjoner, muskelspenninger og smerter kan skyldes rollekonflikter og lite forutsigbarhet i jobben.
Hvordan forebygge?
Arbeidsgiver bør jobbe systematisk for å avdekke forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til muskel- og skjelettplager. For å jobbe helhetlig med det forebyggende arbeidet er det også viktig å forebygge arbeidsrelaterte psykiske plager.
Arbeidsgiver skal kartlegge og risikovurdere ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen. Gjennomfør risikovurderingen i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte.
Noen ganger må dere gjøre en mer spesifikk risikovurdering, slik som ved arbeid med vibrasjoner og tunge løft. Ta kontakt med bedriftshelsetjenesten for å få hjelp til arbeidet. De kan også hjelpe til med å vurdere den totale belastningen. Ulike arbeidsoppgaver som ikke er tunge hver for seg, kan til sammen føre til høy belastning over tid.
En grundig kartlegging gir et godt grunnlag for å vurdere om du kan fjerne eller redusere risiko for muskel- og skjelettplager.
Ansatte, tillitsvalgte og verneombud kjenner den daglige driften og utfordringer på arbeidsplassen. De kan bidra i kartleggingen og komme med forslag til forbedringer. Slik sikrer du at medarbeiderne dine medvirker i arbeidet. Det kan gjøre det lettere å sette inn treffsikre tiltak tidlig.
Ta med kartleggingen og forslag til forbedringer inn i for eksempel arbeidsmiljøutvalget eller andre HMS-møter dere har.
Finn ut hvordan dere best kan organisere, planlegge og gjennomføre arbeidet med minst mulig risiko for muskel- og skjelettplager.
Forslag til tiltak kan være å
vurdere hvordan dere best kan organisere arbeidstid og pauser
legge planer for å unngå tidspress
variere og rullere på arbeidsoppgavene
ta i bruk utstyr og hjelpemidler
ta i bruk nye arbeidsmåter og metoder
Velg tiltak som er lagt til rette for den enkelte arbeidstakers fysiske og psykiske helse og den arbeidssituasjonen personen er i. Tenk helhet og den totale arbeidsbelastningen.
Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne opplæring, blant annet
informasjon om god arbeidsteknikk
hvordan ansatte kan bruke hjelpemidler for å lette arbeidet
hvilken risiko arbeidet innebærer
En godkjent bedriftshelsetjeneste har kompetanse til å jobbe forebyggende med arbeidsmiljø. De kan blant annet bistå med å
kartlegge og risikovurdere arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
gi opplæring i mulige årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager
gjennomføre arbeidsplassvurdering eller ergonomisk observasjon på arbeidsplassen
gi veiledning om hvordan arbeidstakerne skal bruke kroppen på en hensiktsmessig måte i arbeidet
gi råd om tilpasninger og mulige hjelpemidler
gi veiledning og oppfølging av både arbeidstakerne, arbeidsgiveren og verneombudet
gi bistand ved vernerunde
Helsesituasjon, kjønn og alder er eksempler på forhold som kan ha betydning for om noen utvikler muskel- og skjelettplager som kan skyldes forhold på arbeidsplassen. Alle arbeidstakere er forskjellige og har ulike behov. De kan for eksempel oppleve smerter som skyldes muskel- og skjelettplager på ulike måter.
Fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge muskel- og skjelettplager. Arbeidsgiver skal vurdere muligheten for trening i arbeidstiden.
Det er viktig å jobbe med det vi vet har betydning på den enkelte arbeidsplass og for den enkelte bransje.
si fra så tidlig som mulig om sykdom og plager som kan skyldes forhold på arbeidsplassen
være med og vurdere tiltak som gjør det mulig å være helt eller delvis i arbeid
Ta med arbeidstakerne på råd og vær åpen for ulike løsninger.
Gi støtte og trygghet.
Sørg for at arbeidstakerne kan variere arbeidsoppgavene og arbeidsstillingene.
Vurder tilrettelegging som gjør at arbeidstakerne kan være helt eller delvis i arbeid.
Bruk bedriftshelsetjenesten som en støttespiller i oppfølgingen av arbeidstakerne.
Vær positiv til at arbeidstakeren er tilbake i jobb.
La arbeidstakeren komme gradvis tilbake i arbeid dersom det er behov for det.
Samarbeid om løsninger. Arbeidstakeren kan være en god kilde til kunnskap og løsninger. Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan være viktig for å jobbe treffsikkert og forebyggende.
Hvor stort er problemet?
Mange har muskel- og skjelettplager. Det er også vanlig at plagene helt eller delvis kan settes i sammenheng med ulike forhold på arbeidsplassen. Muskel- og skjelettplager finnes i alle yrkesgrupper, men noen grupper er særlig utsatte:
