KJENTE UTFORDRINGER: Høyt arbeidspress skal ikke løses ved at den enkelte må tåle mer, skriver direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet. Bildet viser en scene fra sesong 2 av NRK-serien. FOTO: Martin Hognes Solvang/Rubicon/NRK.
Av Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet. Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.
Lørdag 26. september er LIS tilbake på NRK. Petra, Kissy, Samuel og Joakim har fått mer erfaring, og med den følger høyere forventninger og større ansvar.
Denne sesongen møter de en sykehushverdag med trangere økonomi, flere pasienter og mange oppgaver som haster samtidig.
For Arbeidstilsynet skildrer serien viktige arbeidsmiljøspørsmål. Når unge leger står i høyt arbeidspress, uklare prioriteringer og stort ansvar, handler det om mer enn den enkeltes tåleevne. Det handler om arbeidsgivers ansvar for å organisere, lede og følge opp arbeidet på en forsvarlig måte.
En scene fra første sesong sitter fremdeles i. Petra har gått av vakt, men klarer ikke å legge fra seg tanken på én av pasientene. Midt på natta drar hun tilbake for å forsikre seg om at pasienten er fulgt opp og har det bra.
Når mye hviler på den enkelte, kan jobben bli med hjem lenge etter at arbeidsdagen er over.
Leger har et stort ansvar, men de skal ikke stå alene i det. Hovedansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø ligger hos arbeidsgiver. Sykehusledelsen må sørge for at HMS-arbeidet ikke bare finnes i systemene, men fungerer i arbeidshverdagen.
Gjennom tilsyn og veiledning ser vi i Arbeidstilsynet at de overordnede HMS-systemene stort sett er på plass i sykehusene. Utfordringen er å få HMS-arbeidet til å fungere godt ute i avdelingene. Tiltakene er ofte for lite konkrete og det er uklart hvem som skal følge dem opp.
Vi møter også enhetsledere som synes det er vanskelig å prioritere det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet når de samtidig skal få turnuser til å gå opp, håndtere fravær og sikre forsvarlig drift. Skal de lykkes, må sykehusledelsen gi dem tid, handlingsrom og støtte. Det holder ikke bare å be lederne ute i avdelingene om å få dette til.
Fra 1. januar i år ble regelverket om psykososialt arbeidsmiljø tydeligere. Kravene er de samme som før, men regelverket beskriver bedre hva arbeidsgiver må være oppmerksom på. Det trekker blant annet frem arbeidsmengde og tidspress, uklare eller motstridende krav og behovet for støtte og hjelp i arbeidet.
For legene i LIS betyr det helt konkret: Vet du hva du skal prioritere når flere pasienter trenger hjelp samtidig? Har du nok tid til å gjøre oppgavene på en forsvarlig måte? Og får du tak i en leder eller mer erfaren kollega når du er usikker?
Hvordan arbeidet organiseres og følges opp, har betydning for helsa til de ansatte. Én av tre sykehusansatte som har vært sykmeldt, sier at fraværet skyldes jobben. Den som blir syk kjenner konsekvensene best, men fraværet merkes også av kollegene og i pasientbehandlingen.
For legene i LIS vil kravene og ansvaret øke med erfaringen. Men større ansvar betyr ikke at de skal klare seg alene. De må ha støtte når de trenger det og rammer som gjør det mulig å gjøre en god jobb.
Å sørge for disse rammene er sykehusledelsens ansvar. Da kan legene bruke kreftene på det de kan best: Å ta vare på pasientene.
