Tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet har en oppfordring til alle virksomheter:

– Sett dere grundig inn i regelverket og sørg for at dere har en felles forståelse av hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er på arbeidsplassen. Følg opp med konkrete tiltak som sikrer at det forebyggende arbeidet er i samsvar med regelverket.

Slik endres loven

1. januar fikk arbeidsmiljøloven § 4-3 en ny og tydeligere ordlyd. Bestemmelsen presiserer at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet:

«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

Lovteksten gir også fire nye eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som arbeidsgiver må være oppmerksom på:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Dette kom i tillegg til tidligere gjeldende krav om å ivareta arbeidstakerens integritet og verdighet, mulighet for kontakt om kommunikasjon, og beskyttelse mot trakassering og vold og trusler.

Nye forskriftsbestemmelser

Endringene innebærer også nye forskriftsbestemmelser. En ny del i forskrift om utførelse av arbeid presiserer og utdyper hvordan arbeidsgivere skal jobbe systematisk og forebyggende med det psykososiale arbeidsmiljøet. Delen består av tre kapitler med

• generelle krav til psykososialt arbeidsmiljø
• bestemmelser om trakassering og annen utilbørlig opptreden
• bestemmelser om vold og trusler

Se nyhetssak: Nye forskriftsbestemmelser gjør kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere
Se forskriftsendring på lovdata.no

Hva betyr endringene i praksis?

Endringene innebærer ingen nye plikter, men presiserer arbeidsgivers ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Det betyr at arbeidsgiver må behandle det psykososiale arbeidsmiljøet på samme måte som det fysiske.

– Det er viktig å understreke at endringene ikke handler om å forby faktorer som tidspress eller emosjonelle krav. Dette vil fortsatt være en naturlig del av arbeidet til mange. Men arbeidsgiver må sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og at arbeidstakerne ikke blir syke eller skadet av slike faktorer, forklarer Kvernmo.

Arbeidsgiver skal:

• kartlegge forholdene
• vurdere risikoen
• iverksette tiltak der det er nødvendig,
• og følge opp arbeidet systematisk

Betydning for helse, motivasjon og produktivitet

Det psykososiale arbeidsmiljøet har stor betydning for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

– Et godt og trygt psykososialt arbeidsmiljø kan fremme både helse, trivsel, motivasjon, mening, engasjement og utvikling hos arbeidstakere. For virksomheter kan det bidra til lavere sykefravær, bedre produktivitet og kvalitet, sier Kvernmo.

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan øke risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager, hjerte- og karsykdom og sykefravær. Det kan også gjøre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og øker risikoen for feil og ulykker.

Hva er et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin, og om samspillet mellom mennesker i arbeidet.

Eksempler på et godt psykososialt arbeidsmiljø er når

• det er balanse mellom det som er krevende og belastende, og det som gir motivasjon, støtte, mestring eller utvikling
• det er tydelig hvilke oppgaver, roller og ansvar arbeidstakerne har, og hva som kreves og forventes av dem
• arbeidstakerne har innflytelse over arbeidshverdagen sin
• kollegaer og ledere støtter og hjelper hverandre når det trengs