Arbeidsbygg skal forebygge sykdom og skade fra stråling, biologisk materiale og kjemikalier

Helsefarlig stråling kan blant annet forekomme i helsetjenesten, tannhelsetjenesten, dyreklinikker, forskningsmiljøer og ved arbeid med strømforsyning og laserstråler.

Les mer om ulike typer stråling på arbeidsplassen

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier for stråling stiller krav til at arbeidsbygg og -lokaler skal ha bygnings- og utstyrsmessige løsninger som reduserer risikoen for stråling:

• Grenseverdier for ioniserende stråling i § 4-1
• Grenseverdier for kunstig optisk stråling (ikke-ioniserende) i § 4-2
• Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetiske felt i § 4-3

Forskriften om tiltaks- og grenseverdier for stråling har også bestemmelser om

• ikke-koherent stråling (vedlegg 3)
• optisk stråling fra laser (koherent) (vedlegg 4)
• nedre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt (vedlegg 5)
• øvre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt (vedlegg 6)

I bygninger med arbeidsrom (rom for varig opphold), skal årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bequerel/m³.

Se TEK 17 § 13-5 (dibk.no), som stiller krav til radonkonsentrasjon, radonforebyggende tiltak og maksimal radonkonsentrasjon.

Mer om radon på arbeidspassen

Helserisiko ved stråling skal fortrinnsvis forebygges gjennom bygnings- og utstyrsmessige løsninger.

Hvilke bygnings- og utstyrsmessige løsninger som er nødvendige, skal baseres på en kartlegging og risikovurdering av helsefare ved stråling. Kartleggingen og risikovurderingen skal kunne dokumenteres dersom Arbeidstilsynet ber om det.

Eventuell gjenstående risiko skal forebygges ved organisatoriske tiltak, bruk av personlig verneutstyr og liknende når lokalene tas i bruk.

Tiltakshaver må planlegge bygnings- og utstyrsmessige løsninger som oppfyller kravene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, og som kan forebygge helseskade.

Eksempler på slike tiltak er

• å bygge inn eller avskjerme strålekilder
• å ha tilstrekkelig ventilasjon
• å ha nødvendig fareskilting
• å begrense adgangen til lokalene slik at uvedkommende arbeidstakere ikke kommer inn i faresonene

Ulike bransjer, arbeidsprosesser og arbeidsmiljø har ulik risiko for helsefarlig stråling. Les mer:

Stråling på arbeidsplassen

Cytostatika er cellegifter som først og fremst virker på kreftceller og andre celler som deler seg hurtig.

Krav til ventilasjon

• Arbeidsplasser som håndterer cellegift, skal ha tilpasset avtrekk og ventilasjon som beskytter arbeidstakerne mot eksponering.
• I rom hvor det arbeides med cytostatika, skal det være arbeidsbenker med avtrekksskap.
• Avtrekksskapet skal ha gjennomsiktig avskjerming.
• Ventilasjonen i slike rom skal være atskilt fra den øvrige ventilasjonen, og avtrekksluften skal føres direkte ut i friluft, etter nødvendig rensing.

Se særlige krav ved arbeid med cytostatica i forskrift om utførelse av arbeid § 9-1.

Krav til at eksponering for stråling skal være fullt forsvarlig: Arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd

Krav til arbeidslokaler ved stråling: Arbeidsplassforskriften § 2-15 med Arbeidstilsynets kommentarer

Krav ved ioniserende stråling: forskrift om utførelse av arbeid kapittel 15

Krav ved kunstig optisk stråling: forskrift om utførelse av arbeid kapittel 16 

Krav ved elektromagnetiske felt: forskrift om utførelse av arbeid kapittel 16A

Resirkulering av luft i ventilasjonsanlegg: arbeidsplassforskriften § 7-2

Utforming av prosessavsug: arbeidsplassforskriften § 7-3

Biologisk materiale og biologiske faktorer defineres som mikroorganismer (bakterier, virus, sopp og mikroskopiske parasitter), cellekulturer, endoparasitter og komponenter fra mikroorganismer som kan forårsake helseskade hos mennesker.

Biologisk helsefare skal fortrinnsvis forebygges gjennom bygnings- og utstyrsmessige løsninger.

Hvilke bygnings- og utstyrsmessige løsninger som er nødvendige, skal være basert på en kartlegging og risikovurdering av helsefaren ved arbeidet som skal gjøres i bygget. Kartleggingen og risikovurderingen skal kunne dokumenteres dersom Arbeidstilsynet ber om det.

Se forskrift om utførelse av arbeid § 3-1

Hvis det fortsatt gjenstår risiko for helseskade, skal den forebygges ved blant annet organisatoriske tiltak og bruk av personlig verneutstyr når lokalene tas i bruk.

Arbeidstakere som blir utsatt for biologiske faktorer, må ha tilgang på vask og toalett. Vurder risiko og behov for

• at vannkraner blir utløst av fotocelle eller med foten eller albuen
• tilgang til desinfeksjonsmidler

På mindre anlegg kan det være tilstrekkelig med håndvask med varmt og kaldt vann. Dette gjelder for eksempel på ubemannede avløpsanlegg, der arbeidstakere vanligvis oppholder seg i korte perioder for å gjøre tilsyn og vedlikehold.

Se krav til hygiene og rengjøring i arbeidsplassforskriften § 8-2.

Krav til inneslutningstiltak

Planlegg og innrett lokalene med bygnings- og utstyrsmessige inneslutningstiltak som bidrar til å redusere eksponeringen for biologiske faktorer. 

Bruk oversikten over smitterisikogrupper i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1 og vedlegg 2 som grunnlag. Den plasserer ulike biologiske faktorer i smitterisikogrupper. 

Se aktuelle inneslutningstiltak i arbeidsplassforskriften §§ 8-4 og 8-5.

Særlige krav til inneslutningstiltak i avløpsanlegg

Innendørs bassenger med luftilførsel og andre prosesser som kan avgi forurensinger til arbeidsatmosfæren, skal som hovedregel være tildekket eller innebygget. Dette kan kombineres med punktavsug.

Ved valg av materiale for tildekking må det tas hensyn til det korrosive miljøet i noen typer bassenger, både i og over væskefasen.

Se kravene til inneslutningstiltak i avløpsanlegg i arbeidsplassforskriften § 8-3.

Krav til inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter

Planlegg og innrett laboratorier og isolasjonsenheter med inneslutningstiltak i samsvar med arbeidsplassforskriften § 8-4 hvis

• arbeidstakerne kan bli eksponert for biologiske faktorer
• hvis det håndteres forsøksdyr som er eller kan være smittet med biologiske faktorer

Krav til inneslutningstiltak i industriell virksomhet

Hvis lokalene skal inneholde industrielle prosesser hvor det brukes biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4: iverksett inneslutningstiltak i samsvar med i arbeidsplassforskriften § 8-5.

Planlegg og innrett lokalene for isolasjon

Plasser sentrale funksjoner som vaktrom, utstyrsrom og skyllerom slik at dere kan isolere enheter ved smitteutbrudd og dermed redusere antall ansatte som blir eksponert.

Om arbeid i miljø med biologiske faktorer

Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner

Krav til at bygningsmessige forhold skal være fullt forsvarlige: Arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd

Krav til at arbeidstakere skal sikres mot ulykker, helseskader og ubehag ved håndtering av kjemikalier og biologisk materiale: Arbeidsmiljøloven § 4-5 første ledd

Risikovurdering av fare for å bli utsatt for biologiske faktorer: forskrift om utførelse av arbeid § 6-1

Særlige krav til arbeid i omgivelser som kan føre til at arbeidstakerne kan bli eksponert for biologiske faktorer: 

Arbeidsplassforskriften kapittel 8 med Arbeidstilsynets kommentarer

Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6 med Arbeidstilsynets kommentarer

Hvilke bygnings- og utstyrsmessige løsninger som er nødvendige, skal baseres på en kartlegging og risikovurdering av helsefaren ved arbeidet som skal gjøres i bygget. Kartleggingen og risikovurderingen skal kunne dokumenteres dersom Arbeidstilsynet ber om det.

Se forskrift om utførelse av arbeid § 3-1

Hvis det fortsatt gjenstår risiko for helseskade, skal det forebygges ved blant annet organisatoriske tiltak og bruk av personlig verneutstyr når lokalene tas i bruk.

I første rekke bør kjemiske prosesser innesluttes så langt det er mulig.

Hvis det likevel utføres arbeid som kan innebære fare eller helserisiko på grunn av lukt, sprut eller luftforurensing, skal arbeidsplasser, arbeidsutstyr og prosesser avskjermes mot omgivelsene. Dette skal gjøres gjennom bygnings- og utstyrsmessige løsninger.

Der det foregår prosesser eller arbeid med kjemikalier, kan det være nødvendig med prosesstilpasset ventilasjon i tillegg til allmennventilasjon. 

På arbeidssteder der det håndteres helsefarlige stoffer og stoffblandinger, og det er fare for sprut og søl, skal det være:

Mulighet for spyling

Det skal finnes mulighet for å spyle med rikelige mengder rent vann, jf. arbeidsplassforskriften § 7-4.

Nøddusjer

Det skal finnes nøddusjer som utløses automatisk når man stiller seg under dem. Vannet bør helst være temperert, så dusjingen/spylingen om nødvendig kan foregå lenge.

Øyedusjer

Det skal være mulig å spyle øynene i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet. Vi anbefaler fastmonterte øyedusjer i nærheten av områder hvor det brukes etsende kjemikalier.

Vaskemulighet nært arbeidstedet

Det skal være vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet hvis arbeidstakerne kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.

Planlegg og innrett lokalene med egnede rom for oppbevaring av kjemikalier og kjemikalieavfall.

• Rommene skal ha egen ventilasjon/utlufting hvis det er fare for at kjemikaliene kan komme ut i arbeidsatmosfæren.
• Rommene bør være dimensjonert for den mengden kjemikalier som virksomheten har bruk for til enhver tid.

Trygg oppbevaring om bruk av kjemikalier på arbeidsplassen

Ventilasjon ved forurensninger og bruk av kjemikalier på arbeidsplassen

Krav til at bygningsmessige forhold skal være fullt forsvarlige: arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd

Krav til at arbeidstakere skal sikres mot ulykker, helseskader og ubehag ved håndtering av kjemikalier og biologisk materiale: arbeidsmiljøloven § 4-5 første ledd

Arbeidstakere skal skjermes mot kjemisk sprut og luftforurensning: arbeidsplassforskriften § 2-1 femte ledd med Arbeidstilsynets kommentarer

Ventilasjon og prosessavsug ved kjemikalier i arbeidsatmosfæren: arbeidsplassforskriften § 7-1 med Arbeidstilsynets kommentarer

Mulighet for skyll og dusj ved arbeid med kjemikalier: arbeidsplassforskriften § 7-4 med Arbeidstilsynets kommentarer

Sikker oppbevaring av kjemikalier: Forskrift om utførelse av arbeid § 3-7

I noen virksomheter kan det være nødvendig å skille mellom rent og urent område. Dette gjelder for eksempel

• ambulansestasjoner
• sykehus
• avfalls- og gjenvinningsanlegg
• avløpsanlegg
• begravelsesbyråer
• kirkegårdsarbeid
• politistasjoner
• brannstasjoner

For brannstasjoner gjelder det i tillegg særlige krav til fysisk skille mellom rent og urent område.

Også virksomheter som driver med saneringsarbeid behøver skille mellom rent og urent område. Dette kan for eksempel gjelde virksomheter som utfører arbeid etter brann, eller arbeid med å sanere bygninger der det er fare for at arbeidstakerne blir utsatt for asbest eller tilsølt av biologisk materiale som blod og kroppsvæsker.

Ulike avdelinger kan ha ulike behov

Store virksomheter i store bygg kan ha avdelinger med svært ulike arbeidsmiljø og med helt forskjellig eksponering for helsefarlige stoffer, medisiner og biologisk materiale. Dette kan for eksempel gjelde for sykehus og andre helseinstitusjoner.  

I slike tilfeller erstatter ikke smittevernrutiner behovet for bygningsmessige løsninger som skiller mellom rent og urent område.

Kartlegg og risikovurder

I slike store virksomheter må skillet mellom rent og urent område ta utgangspunkt i arbeidsoppgavene og eksponeringen ved de ulike avdelingene. Denne vurderingen må være basert på en kartlegging av arbeidet og vurdering av risikoen. 

Garderober

Garderober må være delt inn i ren sone og uren sone som skal være fysisk atskilt fra hverandre. En strek på gulvet for å skille mellom sonene er ikke tilstrekkelig.

I garderobens rene sone skal det være skap for rent arbeidstøy og privat tøy.

I garderobens urene sone må det normalt være skap for urent arbeidstøy.

Dusjer

Det skal være tilgang til vaskested med varm og kaldt vann og dusj(er) i tilknytning til den urene sonen i garderoben. Hvor mange vaskesteder og dusjer dere skal ha, må vurderes ut fra dagens og framtidige behov.

Når personlig hygiene er viktig, bør utformingen av garderobene være slik at det er ren og uren garderobe med vaskested og dusj(er) imellom. Dette kan for eksempel gjelde ved avløpsanlegg eller i næringsmiddelindustrien. Vurderingen av om dette er nødvendig, skal baseres på arbeidsgivers kartlegging og risikovurdering. Bedriftshelsetjenesten skal bistå i denne vurderingen. 

Toaletter

Det kan være nødvendig med egne toaletter som er forbeholdt kontaminerte arbeidstakere, det vi si arbeidstakere, klær og utstyr som har blitt forurenset i arbeidet.

Krav til kjønnsdelt løsning for vask og skifte

Hovedregelen er separate garderober, toaletter, vaskesteder og dusjer for kvinner og menn. Kjønnssammensetningen på søknadstidspunktet har ingen betydning for kravet.

Vaskerom – grovrengjøring

Et eventuelt vaskerom for grovrengjøring og oppbevaring av skittent arbeidstøy, skittent verneutstyr og liknende, bør ligge i tilknytning til uren sone. 

Vaskehall

En eventuell vaskehall for rengjøring av kjøretøy, utstyr og likende skal ikke ha direkte tilgang til rene områder i lokalene mens rengjøringen pågår, og inntil forurenset luft er skiftet ut i hallen.

Krav til at bygningsmessige forhold skal være fullt forsvarlige: Arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd

Krav til at arbeidstakere skal sikres mot ulykker, helseskader og ubehag ved håndtering av kjemikalier og biologisk materiale: Arbeidsmiljøloven § 4-5 første ledd

Krav til særlige hensyn hvis arbeidstakere kan bli eksponert for biologiske faktorer: Arbeidsplassforskriften kapittel 8 med Arbeidstilsynets kommentarer

Særskilte krav til skille mellom rent og urent område: Arbeidsplassforskriften §§ 3-4, 3-5 og 3-6 med Arbeidstilsynets kommentarer

• Rent og urent område skal som hovedregel være fysisk atskilt med dusjrom imellom.
• Fra uren garderobe skal det som hovedregel være direkte tilgang til dusjrom.
• Dusjrommet skal som hovedregel ha direkte tilgang til ren garderobe.

Andre løsninger må bygge på risikovurdering

Hvis løsningene skal avvike fra disse hovedreglene, må alternativet bygge på en skriftlig risikovurdering. Risikovurderingen må

• være gjort av en arbeidsmedisiner i en godkjent bedriftshelsetjeneste
• sannsynliggjøre at den alternative løsningen er fullt forsvarlig

Arbeidstilsynet kan overprøve risikovurderingen.

Urent område skal ha

• uren garderobe, som skal brukes til å ta av brukt eller tilsølt arbeidstøy og legge det til vask
• eventuelt vaskerom for grovrengjøring og oppbevaring av skittent arbeidstøy
• plass til mottak av urent arbeidstøy og urent arbeids- og verneutstyr
• eventuelt rom for renhold av urent arbeidsutstyr og verneutstyr, for eksempel en vaskehall

Normalt er det krav om atskilte (kjønnsdelte) garderober og toaletter for kvinner og menn.

I rent område skal det være

• ren garderobe
• rom for oppbevaring av rent arbeidstøy og rengjort arbeids- og verneutstyr, for eksempel i en vognhall
• tilgang til spiserom
• tilgang til de øvrige arbeidsrommene, for eksempel kontorer

Normalt er det krav om atskilte (kjønnsdelte) rene garderober, toaletter og handikap-toalett for kvinner og menn.

Krav til fysisk arbeidsmiljø i brannstasjoner

Krav til at bygningsmessige forhold skal være fullt forsvarlige: Arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd

Krav til at arbeidstakere skal sikres mot ulykker, helseskader og ubehag ved håndtering av kjemikalier og biologisk materiale: Arbeidsmiljøloven § 4-5 første ledd

Krav til særlige hensyn hvis arbeidstakere kan bli eksponert for biologiske faktorer: Arbeidsplassforskriften kapittel 8 med Arbeidstilsynets kommentarer

Særskilte krav til skille mellom rent og urent område: Arbeidsplassforskriften §§ 3-4, 3-5 og 3-6 med Arbeidstilsynets kommentarer